Den japanske yenen falt i asiatisk handel tirsdag mot en kurv av store og små valutaer. Den gjenopptok tapene som ble midlertidig stoppet i går mot amerikanske dollar, og nærmet seg sine laveste nivåer på tre uker, drevet av fornyet etterspørsel etter amerikanske dollar som en trygg havn, spesielt etter at USA iverksatte defensive angrep på båter og missilanlegg i Iran.

Kilder bekreftet at disse bruddene ikke ville påvirke forløpet av de avanserte fredsforhandlingene mellom Washington og Teheran, ettersom intensive diplomatiske anstrengelser fortsetter for å nå en omfattende avtale som vil sikre deeskalering og stabilitet i Midtøsten.

Prisoversikt

• Japansk yen-kurs i dag: Dollaren steg mot yenen med 0,1 % til ¥159,00, fra dagens åpningsnivå på ¥158,88, og registrerte et bunnnivå på ¥158,81.

• Yenen avsluttet mandagens handel med en oppgang på 0,2 % mot dollaren, som er den første oppgangen på de tre siste handelsdagene, som en del av en gjenoppretting fra et tre ukers lavpunkt på ¥159,34.

• Bortsett fra å kjøpe opp aktivitet fra lavere nivåer, hentet yenen seg inn igjen midt i optimismen om at USA og Iran nærmer seg en fredsavtale for å avslutte krigen i Midtøsten.

Amerikanske dollar

Dollarindeksen steg med 0,1 % tirsdag, og gjenopptok dermed oppgangen som hadde stoppet opp i forrige økt, og beveget seg igjen mot sitt høyeste nivå på seks uker, noe som gjenspeiler oppgangen til den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Etterspørselen etter dollar som et trygt tilfluktssted gjenopptok seg etter at nye amerikanske angrep på Iran økte tvilen om muligheten for å oppnå en avtale om å gjenåpne det viktige Hormuzstredet og avslutte den tre måneder lange iranske krigen.

Globale oljepriser

De globale oljeprisene steg med mer enn 2 % tirsdag, og begynte å hente seg inn igjen fra fem ukers laveste nivåer, midt i fornyet frykt for at Hormuzstredet kan forbli stengt for oljetankere, spesielt etter at det amerikanske militæret angrep iranske båter og missiloppskytningssteder.

Siste utvikling i Iran-krigen

• USA iverksatte defensive angrep mot båter og missilanlegg i Iran.

• Den amerikanske sentralkommandoen (CENTCOM) kunngjorde at angrepene kom etter å ha overvåket iranske bevegelser for å utplassere båter som er ment å plante nye marineminer i Hormuzstredet for å true skipsfarten, samt missilområder som kunne målrette amerikanske krigsfly.

• Iranske nyhetsbyråer bekreftet å ha hørt kraftige eksplosjoner i Bandar Abbas og kystområdene.

• Iranske myndigheter bekreftet at «situasjonen er full under kontroll», noe som signaliserer at de er forpliktet til våpenhvilen til tross for USAs brudd.

• Talsmannen for det iranske utenriksdepartementet sa at en avtale mellom USA og Iran ikke er nært forestående.

• En iransk delegasjon ledet av sjefsforhandler Mohammad Bagher Ghalibaf og utenriksminister Abbas Araghchi besøker Doha for videre samtaler angående den potensielle fredsavtalen med USA.

Ekstra japansk budsjett

Statsminister Sanae Takaichi kunngjorde mandag at Japan vil øke budsjettet med 19 milliarder dollar for å støtte drivstoffprisene og motvirke økende levekostnader knyttet til konsekvensene av Iran-krigen.

Takaichi bekreftet at tilleggsbudsjettet ville bli finansiert gjennom underskuddsdekkende obligasjoner, men la til at hun mener tiltaket kan implementeres «uten å påvirke markedet for statsobligasjoner».

Japanske renter

• Markedsprisingen for sannsynligheten for at Bank of Japan hever renten med et kvart prosentpoeng på neste møte i juni er for tiden stabil rundt 60 %.

• Investorer venter på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsnivåer i Japan for å kunne revurdere disse sannsynlighetene.

Iran og USA bagatelliserte mandag sjansene for et nært forestående gjennombrudd i den tre måneder lange krigen, da USAs utenriksminister Marco Rubio sa at Washington enten ville komme til en god avtale med Iran eller håndtere det «på en annen måte».

Rubio fortalte journalister i New Delhi at USA ville gi diplomatiet enhver mulig sjanse til å lykkes før de vendte seg til «alternativer», etter at USAs president Donald Trump søndag sa at han hadde instruert sine representanter om ikke å forhaste seg med noen avtale med Iran.

Rubio la til at det ligger et «svært seriøst tilbud på bordet» angående Irans evne til å gjenåpne sundet og inngå reelle, meningsfulle og tidsbestemte forhandlinger om atomspørsmålet, og uttrykte håp om at en avtale kan oppnås.

I mellomtiden sa talsmann for det iranske utenriksdepartementet, Esmail Baghaei, mandag at Iran forhandler om å avslutte krigen, men at de for øyeblikket ikke diskuterer atomspørsmål.

Baghaei la til at et generelt rammeverk var nådd, men ingen kunne si at en avtale mellom USA og Iran var nært forestående. Han forklarte at det potensielle intensjonsavtalen ikke inneholder spesifikke detaljer angående forvaltningen av Hormuzstredet, som faller under myndighetene til landene som har tilsyn over det.

Trump skrev på sin plattform Truth Social søndag at den amerikanske blokaden som er pålagt iranske fartøy i Hormuzstredet, ville forbli «fullstendig i kraft inntil en avtale er nådd, godkjent og signert».

Han la til: «Begge sider bør ta seg tid til å komme til den rette avtalen.»

Oljeprisene falt med 5 % til det laveste nivået på to uker mandag, ettersom optimismen økte om at USA og Iran kan være nær en fredsavtale.

Uenighetspunkter

Trump økte forventningene lørdag da han sa at Washington og Teheran «i stor grad hadde forhandlet frem» en intensjonsavtale om en fredsavtale som ville gjenåpne Hormuzstredet.

Talsmannen for det iranske utenriksdepartementet sa mandag at Iran ikke ville innføre transittavgifter gjennom den viktige vannveien, men la til at «det er naturlig at det vil være kostnader for tjenestene som tilbys».

Før konflikten brøt ut, passerte en femtedel av verdens olje- og flytende naturgasstransporter gjennom sundet.

Det er fortsatt uenigheter mellom de to sidene om flere komplekse spørsmål, inkludert Irans atomambisjoner, Israels krig i Libanon mot den Iran-støttede Hizbollah-militsen, samt Teherans krav om sanksjonslette og frigjøring av titalls milliarder dollar i iranske oljeinntekter som er frosset i utenlandske banker.

En høytstående tjenestemann i Trump-administrasjonen, som snakket på betingelse av anonymitet, avslørte de store konturene av sakene som forhandles.

Tjenestemannen sa at Iran «i prinsippet» hadde gått med på å gjenåpne Hormuzstredet mot at USA opphever marineblokaden og at Iran kvitter seg med sitt lager av høyanriket uran.

Han la til at USA mener at Irans øverste leder ayatolla Mojtaba Khamenei har godkjent avtalens generelle rammeverk.

Tjenestemannen avviste påstander om at Iran ikke hadde gått med på å kvitte seg med sitt lager av høyanriket uran, og sa: «Spørsmålet handler om hvordan det skal implementeres.»

En annen høytstående amerikansk tjenestemann sa søndag at det foreslåtte rammeverket gir forhandlerne en frist på 60 dager til å komme til en endelig avtale.

Iranske kilder hadde tidligere fortalt Reuters at «gjennomførbare formler» kunne finnes i de kommende stadiene for å løse tvisten om det høyanrikede uranlageret, inkludert å redusere anrikningsnivåene under tilsyn av FNs internasjonale atomenergibyrå.

Skjør våpenhvile

Iran har lenge benektet amerikanske og israelske anklager om at de ønsker å skaffe seg atomvåpen, og insisterer på at de har rett til å anrike uran til sivile formål, selv om anrikningsnivåene de har nådd langt overstiger det som kreves for kraftproduksjon.

Trumps popularitet har blitt skadet av krigens innvirkning på energiprisene i USA, samtidig som han også har møtt press fra Kongressen for å begrense sin krigsmakt. Som et resultat har han gjentatte ganger snakket om muligheten for å komme til enighet for å avslutte konflikten som startet da USA og Israel iverksatte angrep 28. februar.

En skjør våpenhvile har vart siden begynnelsen av april.

Som svar på kritikken av hans håndtering av forhandlingene og hans vilje til å gjøre innrømmelser til Iran, sa Trump: «Hvis jeg inngår en avtale med Iran, vil det være en god og skikkelig avtale ... så ikke hør på taperne som kritiserer noe de ikke vet noe om.»

Enhver avtale som styrker den nåværende skjøre våpenhvilen vil gi noe lettelse til markedene, men den vil ikke umiddelbart få slutt på den globale energikrisen som har drevet opp drivstoff-, gjødsel- og matprisene.

Den amerikansk-israelske bombekampanjen mot Iran drepte tusenvis av mennesker inne i Iran før den ble stanset tidlig i april. Israel drepte også tusenvis flere og fordrev hundretusenvis fra hjemmene sine i Libanon under kampanjen mot Hizbollah. I mellomtiden resulterte iranske angrep på Israel og nabolandene i Gulfstatene i dusinvis av dødsfall.

Gullprisene steg med over 1 % mandag ettersom optimismen økte rundt muligheten for et gjennombrudd i fredsforhandlingene mellom USA og Iran, noe som førte til en svakere dollar og lavere oljepriser, noe som igjen dempet inflasjonsbekymringene.

Spotgull klatret 1,1 % til 4 559,07 dollar per unse innen 07:36 GMT, mens amerikanske gullfutures for juni steg 0,8 % til 4 559,80 dollar.

Selv om USAs president Donald Trump advarte om at han ikke hadde det travelt med å ferdigstille en avtale med Iran, virket investorene mer fokuserte på uttalelsene hans lørdag, da han sa at Washington og Teheran «i stor grad hadde fullført» en intensjonsavtale om en fredsavtale som kan føre til gjenåpning av Hormuzstredet.

Tim Waterer, sjefsanalytiker i KCM Trade, sa: «Trump økte markedets håp om en form for avtale med Iran som kunne føre til gjenåpning av Hormuzstredet. Denne muligheten presset oljeprisene og ga gull kjærkommen støtte fra et inflasjonsperspektiv.»

I mellomtiden sa USAs utenriksminister Marco Rubio mandag at USA enten ville komme til en «god avtale» med Iran eller håndtere saken «på en annen måte».

Dollaren falt nær sitt laveste nivå på en uke, noe som gjorde gull priset i amerikanske dollar billigere for innehavere av andre valutaer.

Oljeprisene falt også til det laveste nivået på to uker, noe som reduserte inflasjonsforventningene.

Høyere oljepriser gir vanligvis næring til inflasjon og holder rentene høye over lengre perioder. Selv om gull anses som en sikring mot inflasjon, setter høyere renter vanligvis press på det gule metallet fordi det ikke genererer avkastning.

I en relatert utvikling ble Kevin Warsh innsatt som styreleder i den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) fredag, på et sensitivt tidspunkt for den amerikanske økonomien, ettersom kraftige økninger i drivstoffpriser knyttet til krigen med Iran fortsetter å drive inflasjonen opp og svekke forbrukertilliten.

Når det gjelder andre edle metaller:

Spotprisen på sølv steg med 3,1 % til 77,79 dollar per unse.

Platina steg med 2,3 % til 1 966,59 dollar.

mens palladium klatret 2,7 % til 1 384,70 dollar per unse.

Oljeprisene falt med rundt 5 % mandag etter at USAs president Donald Trump signaliserte fremgang i samtalene med Iran om gjenåpning av Hormuzstredet, selv om han understreket at USA ikke ville forhaste seg med å ferdigstille en avtale.

Amerikanske West Texas Intermediate råoljefutures falt med omtrent 5,8 % til 90,95 dollar per fat innen 07:35 østlig tid, mens globale referansekontrakter for Brent-råolje falt med nesten samme prosentandel til 97,60 dollar per fat.

Trump skrev i et innlegg på sosiale medier søndag: «Forhandlingene går på en organisert og konstruktiv måte, og jeg har instruert våre representanter om ikke å forhaste seg med en avtale fordi tiden er på vår side.»

Den amerikanske presidenten sa lørdag at en avtale med Iran om gjenåpning av Hormuzstredet og andre saker var «i stor grad forhandlet frem» og ville bli kunngjort snart.

Trump hadde tidligere antydet at konflikten med Iran var nær ved å bli løst før spenningene eskalerte igjen og oljeprisene steg kraftig.

Amerikansk råolje falt med over 8 % forrige uke, mens Brent-råolje falt med over 5 %, etter at Trump sa at han hadde avlyst forestående luftangrep mot Iran for å gi mer tid til forhandlinger.

Til tross for de siste nedgangene, er prisene fortsatt mer enn 30 % høyere siden USA og Israel angrep Iran 28. februar.

Iran har innført en effektiv blokade av skipstrafikken gjennom Hormuzstredet siden tidlig i mars, og fartøy må nå innhente tillatelse fra Teheran for å passere, ellers risikerer de å bli mål for angrep.

Blokaden ble innført etter amerikanske og israelske angrep som drepte Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei sammen med flere høytstående iranske tjenestemenn.

Hormuzstredet regnes som et av de mest kritiske knutepunktene i det globale oljemarkedet, med rundt 20 % av globale forsyninger som passerte gjennom det før krigens utbrudd.

Den iranske blokaden har redusert oljeeksporten fra Midtøsten kraftig, noe som har utløst den største forsyningsforstyrrelsen i historien.

USA svarte med å innføre en blokade av iranske havner og fartøy. Trump sa søndag at den amerikanske blokaden ville forbli «fullstendig i kraft inntil en avtale er nådd, ratifisert og signert».