Hvorfor faller bensinprisene?

Ifølge en fersk rapport fra et NBC-tilknyttet selskap i Montana med tittelen «Drill, Baby, Drill», kan amerikanske bensinpriser falle under 3 dollar per gallon innen utgangen av 2025. Rapporten knytter den nylige nedgangen i bensinpriser til president Trumps energivennlige politikk.

Artikkelen begynner: «Olje- og gassproduksjonen har nylig sett en kraftig økning takket være president Donald Trumps energivennlige politikk.»

Før vi vurderer de siste produksjonstrender, er det verdt å gjennomgå de viktigste hendelsene som har formet den amerikanske oljeproduksjonen de siste 24 årene.

Under George W. Bushs presidentskap fortsatte oljeproduksjonen den gradvise nedgangen som hadde begynt tidlig på 1970-tallet. Men produsentene perfeksjonerte kombinasjonen av horisontal boring og hydraulisk frakturering, noe som snart førte til «skiferboomen». Oljeprisene steg jevnt og trutt og nådde 100 dollar per fat i februar 2008, noe som skapte et sterkt insentiv for fracking.

Barack Obamas presidentskap opplevde den største utvidelsen av olje- og gassproduksjon i USAs historie. Til tross for at de ble sett på som fiendtlig innstilt til fossilt brensel, drev teknologi og markedskrefter produksjonen kraftig opp. Et unntak kom sent i 2014, da Saudi-Arabia ledet OPEC i å øke tilbudet til tross for fallende priser for å underby amerikanske skiferprodusenter, noe som utløste et fall fra over 100 dollar til under 30 dollar per fat i 2015–16. Skiferprodusentene tilpasset seg, kuttet kostnader og overlevde. Sent i 2016 endret OPEC kurs og dannet den historiske OPEC+-alliansen med Russland og andre for å kutte produksjonen og gjenopprette prisene, noe som bidro til at USAs produksjon kom seg opp igjen.

Da Donald Trump tiltrådte i januar 2017, økte den amerikanske oljeproduksjonen igjen og overgikk den månedlige produksjonsrekorden fra 1970 i oktober i sitt første år. Trump innførte oljevennlige tiltak, men OPEC+-kuttene som løftet prisene var den dominerende faktoren bak fornyet vekst. Det blir ofte oversett at høyere oljepriser betydde at gjennomsnittlige amerikanske bensinpriser faktisk steg i løpet av Trumps tre første år i embetet – frem til COVID-19-pandemien.

Pandemien førte kortvarig til negative oljepriser og reduserte den amerikanske produksjonen med 3 millioner fat per dag i april–mai 2020. Det var den eneste gangen i løpet av Trumps første periode at bensinprisen falt under 2 dollar per gallon.

Da Joe Biden tiltrådte i januar 2021, hadde oljeproduksjonen tatt seg opp til 11,2 millioner fat per dag, fortsatt 1,8 millioner under høyden før pandemien. Veksten tok seg opp igjen i Bidens andre år, med rekordhøy olje- og gassproduksjon i de to siste årene. Russlands invasjon av Ukraina presset prisene opp og oppmuntret til ytterligere amerikansk produksjon, noe som understreket viktigheten av globale krefter fremfor innenrikspolitikk.

I løpet av de siste 24 årene har makrofaktorer – som fracking, OPEC+-beslutninger, værsjokk og etterspørselssykluser – veid tyngre enn presidentens politikk når det gjelder å forme produksjon og priser.

Trumps andre periode og trender i 2025

Sammenlignet med Bidens år i de første sju månedene av Trumps andre periode, viser dataene ingen plutselig økning. Produksjonen i februar 2025 tok seg opp igjen etter en værrelatert nedgang, i likhet med tidligere oppganger under Biden. Månedlige høydepunkter i 2023 og 2024 under Biden overgikk Trumps rekorder før pandemien, og 2025 er på vei mot nok en årlig rekord, selv om veksten avtar. Antall rigger har gått ned i år, noe som motsier påstander om en boreboom.

Naturgass viser en lignende langsiktig oppadgående trend, uten noen plutselig akselerasjon i 2025.

Hvorfor faller bensinprisene?

Bensinprisene er nede i år, hovedsakelig fordi de globale oljeprisene har falt. Tilbudet øker: OPEC+ vil helt avvikle sine frivillige kutt på 2,2 millioner fat per dag innen september 2025, et år tidligere enn planlagt. I mellomtiden øker USA, Brasil og Guyana alle produksjonen. Det globale tilbudet forventes å øke med 2,5 millioner fat per dag i 2025, noe som overgår etterspørselen.

På etterspørselssiden har forbruket skuffet i Kina, India og Brasil, mens etterspørselen i OECD er flat. Japan har nådd det laveste nivået på flere tiår, og BNP-veksten i USA har avtatt til bare 1,4 %.

Lagrene har steget i fem måneder på rad og nådd en 46-måneders topp på 7,8 milliarder fat over hele verden – et klassisk bevis på overforsyning, som ofte går forut for prisnedgang.

Konklusjon

Fallende bensinpriser i dag er ikke et produkt av handlinger fra én enkelt politiker, men av en global økning i tilbudet som kolliderer med svak etterspørsel. Historisk sett var lavere oljepriser en klar seier for USA da de var verdens største importør. Men i dag, som nettoeksportør, står USA overfor en blandet innvirkning: billigere bensin for forbrukerne, men svakere inntekter for en nøkkelindustri og større handelsunderskudd.

Kort sagt, bensinprisene formes av globale tilbud, etterspørsel og investeringstrender, ikke slagord fra Det hvite hus. Politiske påstander forenkler; den virkelige historien er større, global og langt mer kompleks.