Euroen faller til seks ukers bunnen i Iran-krigen

Euroen falt i den europeiske handelen mandag til sitt laveste nivå på seks uker mot amerikanske dollar, ettersom investorer fokuserte på å kjøpe dollaren som den foretrukne trygge havn-aktivumet midt i økende globale geopolitiske spenninger og intensivert militær konfrontasjon mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre.

Den felles valutaen står også overfor press fra bekymringer om stigende globale energipriser knyttet til den iranske konflikten, noe som kan komplisere EUs innsats for å fylle opp drivstofflagre ettersom lagrene forblir på rekordlave nivåer.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen falt mot dollaren med 0,7 % til 1,1737 dollar, det laveste nivået siden 23. januar, ned fra fredagens sluttkurs på 1,1817 dollar, mens den registrerte en intradagshøyde på 1,1796 dollar.

• Euroen avsluttet fredagens handel med en oppgang på omtrent 0,2 % mot dollaren, som er den andre oppgangen på tre dager som en del av en gjenoppretting fra lavere nivåer.

• I løpet av februar falt euroen med 0,3 % mot dollaren, noe som markerte den første månedlige nedgangen siden oktober, midt i fornyede forventninger om minst ett europeisk rentekutt i år.

Den amerikanske dollaren

Dollarindeksen steg med 0,6 % mandag og nådde en seksukers topp på 98,22 poeng. Dette gjenspeiler en bred styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.

Denne økningen kom samtidig som investorer økte kjøpene av dollar som et foretrukket alternativ investering etter at USA og Israel utførte angrep på Iran, som angivelig resulterte i dødsfallet til den øverste lederen ayatolla Ali Khamenei, noe som økte risikoen for en langvarig militærkonflikt i Midtøsten.

Den iranske konflikten

Den nåværende krigen startet med overraskende militære angrep rettet mot sensitive steder i Iran, i det som har blitt beskrevet som den mest alvorlige eskaleringen på flere år. USA og Israel iverksatte koordinerte angrep på strategiske iranske mål som de sa var knyttet til militære og sikkerhetsmessige evner, i et trekk som ble sett på som et stort skifte i den pågående konfrontasjonen.

Teheran reagerte raskt med å skyte opp bølger av missiler rettet mot amerikanske eiendeler og baser i flere land i Gulfen, noe som utvidet omfanget av konfrontasjonen og økte den regionale risikoen.

I en svært sensitiv utvikling ble Irans øverste leder Ali Khamenei angivelig drept den første dagen av angrepene, en utvikling som utløste et stort politisk og sikkerhetsmessig sjokk både i og utenfor Iran og tilførte konflikten en enestående dimensjon.

Iran erklærte maksimal beredskap og lovet en bred og smertefull respons, mens amerikanske og israelske styrker økte beredskapsnivået i påvente av ytterligere eskalering.

I løpet av de første timene etter angrepene ble delvise luftromsstengninger annonsert i flere land i regionen, ledsaget av intensiverte militære bevegelser og frykt for en større regional krig.

Militæroperasjonene ble ledsaget av sterke politiske budskap, der begge sider forsøkte å etablere nye avskrekkingsdynamikker, mens det internasjonale samfunnet nøye overvåker utviklingen som kan omforme maktbalansen i Midtøsten.

Virkningen av den iranske konflikten

Analytikere hos Wells Fargo sa i et notat at euroen står overfor en vanskelig situasjon. Europas påfyllingssesong for naturgasslagre er i ferd med å begynne, mens EU går inn i en periode med rekordlave lagernivåer, noe som betyr at det kan være nødvendig å kjøpe store mengder energi på et tidspunkt hvor prisene kan stige kraftig.

Europeiske renter

• Pengemarkedene priser sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i mars til rundt 25 %.

• Tradere har justert forventningene fra å holde renten uendret gjennom hele året til å forvente minst ett rentekutt på 25 basispunkter.

• For å revurdere disse forventningene vil investorene senere i dag følge nøye med på kommentarene fra presidenten for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde.