Den australske dollaren steg bredt i asiatisk handel torsdag mot en kurv av globale valutaer, og fortsatte oppgangen for fjerde dag på rad mot amerikanske dollar og nådde sitt høyeste nivå på 15 måneder, støttet av publiseringen av sterke australske arbeidsmarkedstall.

Dataene peker på stadig strammere forhold i Australias arbeidsmarked, noe som legger ytterligere inflasjonspress på beslutningstakere i Reserve Bank of Australia. Dette har ført til en kraftig nedgang i sannsynligheten for et australsk rentekutt i februar og styrket forventningene om at sentralbanken kan bevege seg mot en strammere pengepolitikk tidligere enn tidligere antatt.

Prisoversikt

• Australsk dollar i dag: Den australske dollaren steg med 0,75 % mot sin amerikanske motpart til 0,6811, det høyeste nivået siden oktober 2024, fra et åpningsnivå på 0,6761. Den registrerte et handelsbunnnivå på 0,6754.

• Den australske dollaren avsluttet tirsdagens handel med en økning på rundt 0,4 % mot den amerikanske dollaren. Dette markerte den tredje daglige oppgangen på rad. Dette skjedde etter en oppgang i amerikanske aksjer på Wall Street og ettersom bekymringene rundt økende geopolitiske spenninger knyttet til Grønland ble mindre.

det australske arbeidsmarkedet

Tall offentliggjort av det australske statistikbyrået torsdag viste at netto sysselsettingen økte med 65,2 tusen i desember, den raskeste takten siden april 2025, og overgikk dermed markedets forventninger om en økning på 28,3 tusen. Sysselsettingen i november ble revidert ned, fra et tap på 21,3 tusen til et tap på 28,7 tusen.

De offisielle dataene viste også at arbeidsledigheten falt til 4,1 %, det laveste nivået siden mai 2025, sammenlignet med markedsforventningene på 4,4 %, etter å ha registrert 4,3 % i november.

Dataene ovenfor indikerer at de stramme forholdene i det australske arbeidsmarkedet fortsetter å intensiveres, noe som understreker behovet for at Reserve Bank of Australia opprettholder en restriktiv pengepolitikk så lenge som mulig i 2026.

Australske renter

• Etter dataene falt markedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra Reserve Bank of Australia i februar kraftig fra 33 % til 5 %.

• For å revurdere disse forventningene, venter investorene på ytterligere data om inflasjon og lønnsvekst i Australia.

Synspunkter og analyser

Tony Sycamore, markedsanalytiker hos IG, sa at den sterke jobbrapporten økte sannsynligheten for en renteheving fra Reserve Bank of Australia betydelig.

Sycamore la til at selv om månedlige arbeidsstyrketall kan være volatile og gjenstand for støy, er desemberrapporten i samsvar med Reserve Bank of Australias vurdering om at arbeidsmarkedsforholdene fortsatt er sterke.

Tidslinjen for konflikten mellom USA og Venezuela peker mot en langsiktig strategi sentrert rundt å sikre forsyninger av tung råolje til amerikanske raffinerier langs Gulfkysten. Disse raffineriene er konfigurert til å behandle tungolje med høyt svovelinnhold og dra nytte av Venezuelas evne til å levere olje innen korte tidsrammer. Et slikt skifte ville redusere USAs avhengighet av fyringsolje med høyt svovelinnhold fra Midtøsten. Venezuelas oljeeksport forventes gradvis å ta seg opp igjen mot USA, Europa og India, noe som setter Kina i en ulempe, mens OPEC+-alliansen forblir på defensiven.

Amerikanske raffinerier langs Gulfkysten behandler omtrent 1,45 millioner fat importert råolje per dag, av en gjennomsnittlig gjennomstrømning på rundt 9 millioner fat per dag. Med en anslått økning på 400 000 til 500 000 fat venezuelansk olje per dag, spesielt Merey-råolje, kan nesten 5 % av West Texas Intermediate-råmaterialet erstattes med venezuelansk Merey. Lineære programmeringsmodeller fra AVEVA ble brukt på flere raffinerier langs Gulfkysten utstyrt med koks-, fluidkatalytisk krakking- og hydrokrakkingsenheter for å estimere endringer i produktutbytte og utnyttelsesgrad for tungoljeenheter. Resultatene peker på en gjennomsnittlig økning på 2 % i dieselproduksjonen, hovedsakelig drevet av høyere utnyttelse på bunnen av fatet, ettersom driftshastighetene for tungoljekonverteringsenheter øker med omtrent 2 % til 3 %.

På lengre sikt, ettersom den venezuelanske råoljeproduksjonen overstiger 900 000 fat per dag i 2025, og etter hvert som amerikansk kapitaltilstrømning og tilhørende etterspørsel materialiserer seg, forventer Rystad Energy at Venezuelas raffineringssektor, som har en nominell kapasitet på 1,2 millioner fat per dag, vil begynne å øke utnyttelsesgraden over en periode på 18 til 24 måneder. Nåværende driftsrater er begrenset av gjentatte strømbrudd, uplanlagte nedstengninger og dårlig vedlikehold. Vi anslår at en effektiv utnyttelsesgrad på rundt 60 % kan oppnås innen midten av neste år.

Kina er fortsatt den største taperen i denne skiftende strukturen. Å miste tilgangen til sterkt rabattert venezuelansk olje undergraver økonomien til uavhengige «tekanne»-raffinerier og setter nesten 12 milliarder dollar i oljesikrede lån i fare. Mens noe fyringsolje med høyt svovelinnhold og tung råolje fra Midtøsten kan bli omdirigert mot Asia, vil kinesiske raffinerier møte høyere råvarekostnader, lengre fraktavstander og større geopolitisk risiko sammenlignet med den venezuelanske råoljen de tidligere importerte. I motsetning til dette fremstår India som en strukturell vinner, gitt sine komplekse raffinerier som er egnet til å behandle tung råolje med høyt svovelinnhold og en fornyet mulighet til å absorbere venezuelansk olje etter hvert som sanksjonene lettes.

Venezuelansk olje har stått for omtrent 500 000 fat per dag av Kinas totale raffineriproduksjon på rundt 15 millioner fat per dag siden rundt 2019, året da USAs motstand mot Venezuelas energisektor intensiverte seg. Kinesiske raffinerier som behandler tung råolje er vanligvis integrerte anlegg med avanserte bunn-av-fatet-enheter. Som et resultat er det usannsynlig at tapet av venezuelansk tung råolje vil ha en vesentlig innvirkning på den totale produktutbyttet i Kina, gitt en total gjennomstrømning på rundt 15 millioner fat per dag. Selv om noen individuelle raffinerier som var avhengige av denne råoljen vil måtte justere sine råoljepriser, forventes det ikke at disse endringene vil påvirke Kinas samlede produktutbytte vesentlig.

Kobberprisspreadene i London falt kraftig etter tirsdagens oppgang, ettersom analytikere sa at nye leveranser av metallet snart kunne komme inn i børsenes lagre, noe som letter på forsyningsbegrensningene.

Kontrakter som utløper i morgen stengte med en premie på 2 dollar per tonn i forhold til de som utløper dagen etter, etter at det nøye overvåkede daglige spreadet kort hoppet til en uvanlig stor premie på 100 dollar per tonn på tirsdag og forble høyt gjennom store deler av onsdag morgen.

Premier på nærliggende kontrakter – kjent som backwardation – signaliserer at etterspørselen etter metall innenfor London Metal Exchanges lagersystem overstiger tilgjengelig tilbud. Tilbakegangen i det såkalte tom/next-spreadet og fremveksten av rabatter lenger ned på kurven tyder imidlertid på at stramheten kan være kortvarig.

Bakoverdrift kan påføre tradere store tap ved å rulle shortposisjoner fremover, samtidig som det skapes insentiver til å levere metall til LME-lagernettverket. Børsdata viser betydelige privateide varelager som relativt enkelt kan overføres til lager i Asia, USA og Europa.

Analytikere sa at avviklingen av spreadene tyder på at slike strømmer materialiserer seg. Kobberlagrene som spores av London Metal Exchange økte med 3,8 % til 112 575 tonn onsdag, noe som markerer en sjette daglig økning på rad.

Al Munro, leder for strategi for basismetaller hos Marex, sa på telefon: «Vi har allerede sett noen leveranser, og i realiteten er det sannsynligvis mer lager som vil bli levert for å dra nytte av backwardation.» Han la til: «Noen tror at det er enkelt å flytte lager mellom børser, men det kan være tungvint, og shortselgere opplever noen ganger forsinkelser i levering av metall mot posisjonene sine.»

Forstyrrelser i LME-spreadene har hatt liten innvirkning på de rene kobberprisene. Tremåneders referansekontrakten steg med så mye som 1,6 % onsdag og nærmet seg 13 000 dollar per tonn, ettersom de globale aksjemarkedene stabiliserte seg etter tirsdagens utsalg. Samtidig sa Goldman Sachs at de forventer at kobberstrømmene til USA vil fortsette – en viktig drivkraft bak den nylige prisøkningen.

Industrimetallet har hatt en rekke rekordhøye priser siden slutten av fjoråret, midt i forstyrrelser i gruveforsyningen og økende forsendelser til USA i forkant av potensielle tollsatser, noe som strammer inn tilgjengeligheten andre steder. Investorer ser også at etterspørselen vil styrke seg kraftig ettersom den raskt voksende sektoren for kunstig intelligens ekspanderer.

Strømmer inn i USA

En sjelden handelsmulighet – frakt av rekordstore mengder kobber til USA – har drevet prisøkninger der. Selv om den siste oppgangen på LME har presset nærliggende amerikanske kontrakter ned i rabatt, forventer Goldman Sachs at strømmene vil vedvare, ettersom arbitrasjemulighetene fortsatt er åpne lenger ut på kurven.

«Vår nåværende oppfatning er at lageroppbyggingen vil fortsette, selv med dagens prisforskjeller mellom COMEX og LME», sa analytiker Eoin Dinsmore under en briefing onsdag.

Goldman Sachs spår at de amerikanske kobberlagrene vil øke med rundt 600 000 tonn i år, inkludert 200 000 tonn i første kvartal. Tempoet forventes å avta i andre og tredje kvartal før det akselererer igjen mot slutten av året.

Andre industrimetaller steg også sammen med gull – som klatret til nye rekorder – midt i krisen på Grønland og uroen i det japanske statsobligasjonsmarkedet, noe som økte etterspørselen etter trygge havner. Hektiske investeringsstrømmer i flere metaller har støttet opp om gevinster de siste ukene, mens såkalte «debasement trades», ettersom investorer beveger seg bort fra tradisjonelle finansielle aktiva, har gitt ytterligere støtte.

Kobber var sist opp 1,3 % til 12 920 dollar per tonn på London Metal Exchange klokken 13:57 lokal tid. Aluminium steg 0,6 % til 3 126 dollar per tonn, mens tinn steg med hele 6,9 % til 52 810 dollar per tonn.

Bitcoin falt under viktige nivåer onsdag ettersom geopolitiske bekymringer som følge av konflikten mellom USA og Grønland intensiverte seg, sammen med økende bekymringer over Japans finanspolitiske utsikter, noe som tynget investorenes appetitt på høyrisikoaktiva.

Verdens største kryptovaluta falt med 1,2 % til 89 801,1 dollar innen klokken 01:10 amerikansk østkysttid (06:10 GMT), og lå dermed nær årets laveste nivåer.

Bitcoin har hatt en treg start på 2026, og har ikke klart å holde på noen betydelige gevinster midt i en bred global nedgang i risikoappetitt. Momentumet ble også dempet av forsinkelsen av et større amerikansk lovforslag som tar sikte på å regulere kryptovalutasektoren.

Andre kryptovalutaer falt generelt, og fulgte Bitcoins tap i løpet av onsdagens handel.

Bitcoin presset av spenninger på Grønland og finanspolitiske risikoer

Svakheten i Bitcoin og det bredere kryptomarkedet ble først og fremst drevet av økende bekymring over krav fra USAs president Donald Trump angående Grønland.

Trump har truet med å innføre tollsatser på åtte europeiske land inntil en avtale er nådd, og har også sagt at han ikke vil utelukke bruk av militærmakt for å ta kontroll over dansk territorium.

Trump skal etter planen delta på Verdens økonomiske forum i Davos onsdag, hvor han sa at han ville snakke med «forskjellige parter» om Grønland.

Samtidig har økende bekymringer rundt finanspolitisk sårbarhet i utviklede økonomier tynget risikosentimentet. Globale obligasjonsrenter steg denne uken, anført av Japan, hvor investorer er stadig mer urolige over landets offentlige gjeldsbyrde – den største blant utviklede økonomier.

Frykten for Japans finanspolitiske situasjon intensiverte seg etter at statsminister Sanae Takaichi utlyste nyvalg tidlig i februar. Investorer har stilt spørsmål ved hvordan Tokyo vil finansiere Takaichis planer, som inkluderer store stimuleringspakker og ytterligere skattekutt.

Disse geopolitiske og finanspolitiske bekymringene har drevet til en bred risikoavvisning i markedene, noe som presser investorer bort fra spekulative aktiva som kryptovalutaer og mot trygge havner, særlig gull, som har registrert en rekke nye rekordhøyder denne uken.

Strategi kjøper Bitcoin verdt 2,1 milliarder dollar

Bitcoin-prisene fikk liten støtte fra en kunngjøring fra Strategy Inc (Nasdaq: MSTR), den største institusjonelle innehaveren av Bitcoin, som avslørte kjøp av rundt 22 305 bitcoins mellom 12. januar og 19. januar for totalt 2,13 milliarder dollar.

Etter kjøpet økte Strategys totale Bitcoin-beholdning til 709 715 mynter, noe som styrket posisjonen som verdens største bedriftseier av Bitcoin.

Selskapets aksjer falt imidlertid med 7 % etter kunngjøringen, mens Bitcoin selv så liten umiddelbar fordel.

Investorer har i stor grad mistet tilliten til selskapets Bitcoin-sentriske treasury-strategi det siste året, midt i langvarig svakhet i kryptomarkedene som har resultert i betydelige papirtap.

Tidligere i januar rapporterte Strategy et urealisert tap på 17,44 milliarder dollar på sine digitale eiendeler i fjerde kvartal, noe som vekker ytterligere bekymring hos investorer om den langsiktige levedyktigheten til deres aggressive Bitcoin-oppkjøpsstrategi, som i stor grad er finansiert gjennom gjeld og aksjeutstedelse.

Strategys aksjer falt med nesten 50 % i løpet av 2025.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins følger Bitcoin nedover

Andre kryptovalutaer falt generelt. Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, falt med 4,8 % til 2 984,21 dollar, det laveste nivået siden slutten av desember.

XRP og BNB falt med henholdsvis 1,5 % og 3,8 %, mens Solana og Cardano falt med omtrent 2 %.