Bitcoin falt under viktige nivåer onsdag ettersom geopolitiske bekymringer som følge av konflikten mellom USA og Grønland intensiverte seg, sammen med økende bekymringer over Japans finanspolitiske utsikter, noe som tynget investorenes appetitt på høyrisikoaktiva.

Verdens største kryptovaluta falt med 1,2 % til 89 801,1 dollar innen klokken 01:10 amerikansk østkysttid (06:10 GMT), og lå dermed nær årets laveste nivåer.

Bitcoin har hatt en treg start på 2026, og har ikke klart å holde på noen betydelige gevinster midt i en bred global nedgang i risikoappetitt. Momentumet ble også dempet av forsinkelsen av et større amerikansk lovforslag som tar sikte på å regulere kryptovalutasektoren.

Andre kryptovalutaer falt generelt, og fulgte Bitcoins tap i løpet av onsdagens handel.

Bitcoin presset av spenninger på Grønland og finanspolitiske risikoer

Svakheten i Bitcoin og det bredere kryptomarkedet ble først og fremst drevet av økende bekymring over krav fra USAs president Donald Trump angående Grønland.

Trump har truet med å innføre tollsatser på åtte europeiske land inntil en avtale er nådd, og har også sagt at han ikke vil utelukke bruk av militærmakt for å ta kontroll over dansk territorium.

Trump skal etter planen delta på Verdens økonomiske forum i Davos onsdag, hvor han sa at han ville snakke med «forskjellige parter» om Grønland.

Samtidig har økende bekymringer rundt finanspolitisk sårbarhet i utviklede økonomier tynget risikosentimentet. Globale obligasjonsrenter steg denne uken, anført av Japan, hvor investorer er stadig mer urolige over landets offentlige gjeldsbyrde – den største blant utviklede økonomier.

Frykten for Japans finanspolitiske situasjon intensiverte seg etter at statsminister Sanae Takaichi utlyste nyvalg tidlig i februar. Investorer har stilt spørsmål ved hvordan Tokyo vil finansiere Takaichis planer, som inkluderer store stimuleringspakker og ytterligere skattekutt.

Disse geopolitiske og finanspolitiske bekymringene har drevet til en bred risikoavvisning i markedene, noe som presser investorer bort fra spekulative aktiva som kryptovalutaer og mot trygge havner, særlig gull, som har registrert en rekke nye rekordhøyder denne uken.

Strategi kjøper Bitcoin verdt 2,1 milliarder dollar

Bitcoin-prisene fikk liten støtte fra en kunngjøring fra Strategy Inc (Nasdaq: MSTR), den største institusjonelle innehaveren av Bitcoin, som avslørte kjøp av rundt 22 305 bitcoins mellom 12. januar og 19. januar for totalt 2,13 milliarder dollar.

Etter kjøpet økte Strategys totale Bitcoin-beholdning til 709 715 mynter, noe som styrket posisjonen som verdens største bedriftseier av Bitcoin.

Selskapets aksjer falt imidlertid med 7 % etter kunngjøringen, mens Bitcoin selv så liten umiddelbar fordel.

Investorer har i stor grad mistet tilliten til selskapets Bitcoin-sentriske treasury-strategi det siste året, midt i langvarig svakhet i kryptomarkedene som har resultert i betydelige papirtap.

Tidligere i januar rapporterte Strategy et urealisert tap på 17,44 milliarder dollar på sine digitale eiendeler i fjerde kvartal, noe som vekker ytterligere bekymring hos investorer om den langsiktige levedyktigheten til deres aggressive Bitcoin-oppkjøpsstrategi, som i stor grad er finansiert gjennom gjeld og aksjeutstedelse.

Strategys aksjer falt med nesten 50 % i løpet av 2025.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins følger Bitcoin nedover

Andre kryptovalutaer falt generelt. Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, falt med 4,8 % til 2 984,21 dollar, det laveste nivået siden slutten av desember.

XRP og BNB falt med henholdsvis 1,5 % og 3,8 %, mens Solana og Cardano falt med omtrent 2 %.

Oljeprisene falt onsdag ettersom investorer vurderte forventningene om økende amerikanske råoljelagre, sammen med den midlertidige nedstengningen av produksjonen ved to store oljefelt i Kasakhstan og fornyede geopolitiske spenninger knyttet til amerikanske tolltrusler knyttet til landets forsøk på å ta kontroll over Grønland.

Brent-råoljefutures falt med 12 cent, eller 0,2 %, til 64,80 dollar per fat innen 11:25 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje falt med 11 cent, også 0,2 %, til 60,25 dollar per fat.

Begge referanseindeksene hadde stabilisert seg rundt 1,5 % høyere i forrige sesjon etter at Kasakhstan, et medlem av OPEC+-alliansen, stanset produksjonen ved oljefeltene Tengiz og Korolev på søndag på grunn av problemer med strømdistribusjonssystemene. Sterke økonomiske data fra Kina bidro også til å støtte prisene.

Tre kilder i bransjen fortalte Reuters at oljeproduksjonen ved de to kasakhstanske feltene kan forbli stengt i ytterligere syv til ti dager.

Tony Sycamore, en markedsanalytiker hos IG, sa onsdag at produksjonsstansen ved Tengiz – et av verdens største oljefelt – sammen med Korolev, var midlertidig. Han la til at nedsidepresset fra forventninger om høyere amerikanske råoljelagre, kombinert med geopolitiske spenninger, sannsynligvis vil vedvare.

USAs president Donald Trump sa tirsdag at det ikke ville bli noen «sving» fra målet hans om å ta kontroll over Grønland. Han lovet forrige uke å innføre økende tollsatser på europeiske allierte inntil USA får lov til å kjøpe den arktiske øya.

Giovanni Staunovo, en analytiker hos UBS, sa at økende geopolitiske spenninger legger press på oljemarkedene, ettersom tollsatser kan bremse økonomisk vekst og forsterke bredere risikoaversjon.

En foreløpig Reuters-måling utført tirsdag viste at det er forventet at lagrene av råolje og bensin i USA vil ha økt forrige uke, mens destillatlagrene sannsynligvis vil ha sunket.

Seks analytikere spurt av Reuters anslo at råoljelagrene økte med gjennomsnittlig 1,7 millioner fat i uken som sluttet 16. januar.

Ukentlige lagerdata fra American Petroleum Institute ventes klokken 16:30 amerikansk østlig tid (21:30 GMT) på onsdag, mens tall fra US Energy Information Administration, den statistikkarmen til energidepartementet, etter planen publiseres klokken 12:00 østlig tid (17:00 GMT) på torsdag. Publiseringene er forsinket med én dag på grunn av en amerikansk føderal helligdag på mandag.

Selv om en slik økning i lagre vanligvis er negativ for oljeprisene, sa Gregory Brew, senioranalytiker i Eurasia Group, at risikoen for fornyet eskalering av spenningene mellom USA og Iran kan gi noe prisstøtte.

Trump truet tidligere med å angripe Iran for landets voldelige aksjon mot regjeringskritiske protester tidligere denne måneden.

Den amerikanske dollaren steg fra tre ukers laveste nivåer mot både euroen og sveitsiske franc onsdag, mens investorer ventet på en tale fra USAs president Donald Trump på Davos-forumet, etter at hans trusler om toll utløste et bredt salg av amerikanske eiendeler.

Den amerikanske finansministeren Scott Bessent sa onsdag at vekst ville være en prioritet for USAs presidentskap i G20, etter å ha oppfordret europeiske partnere til å vente på president Trumps uttalelser.

USA fornyet sine tolltrusler mot europeiske allierte mandag på grunn av Grønlandsspørsmålet, og gjenopplivet dermed såkalte «Selg Amerika»-handler som først dukket opp etter amerikanske tollkunngjøringer i april i fjor.

Euroen hadde steget med mer enn 1 % i løpet av de to foregående øktene, men falt med 0,15 % onsdag til 1,1710 dollar. Den hadde nådd 1,1770 dollar tirsdag, det høyeste nivået siden 30. desember.

Den sveitsiske francen, en tradisjonell trygg havn, falt med 0,30 % til 0,7922 per dollar, etter å ha steget med omtrent 1,5 % mellom mandag og tirsdag.

Thierry Wizman, global valuta- og rentestrateg i Macquarie Group, sa: «Det neste steget i sagaen om «Grønland eller ingenting» er å se om det kan finnes et felles grunnlag, som for eksempel en felles administrasjon av Grønland under NATO-paraplyen, med start i Davos-møtene denne uken.»

Han la til at inntil da er den såkalte amerikanske eksepsjonalismehistorien fortsatt sårbar for ytterligere erosjon, sammen med risikoen for en omforming av de geopolitiske linjene som har støttet markedene de siste årene, og bemerket at EU kunne ty til betydelige handelstiltak.

Frankrikes president Emmanuel Macron har presset på for at EU skal vurdere den første bruken av sitt mektige handelsinstrument, uformelt kjent som «handelsbazookaen», som kan begrense USAs tilgang til offentlige anskaffelser eller innføre begrensninger på handel med tjenester som teknologiplattformer. Macron sa tirsdag at «det er vanvittig» at situasjonen har nådd dette punktet.

Spekulasjoner om ytterligere utenlandssalg av amerikanske eiendeler ble også drevet av en kunngjøring tirsdag fra det danske pensjonsfondet AkademikerPension om at de planlegger å selge rundt 100 millioner dollar av sine amerikanske statsobligasjoner innen utgangen av måneden.

Den japanske yenen kom også under press

Den japanske yenen møtte sterkt press ettersom avkastningen på japanske statsobligasjoner steg til rekordnivåer, midt i investorenes bekymringer over økte finanspolitiske utgifter ettersom statsminister Sanai Takaichi søker å utvide mandatet sitt gjennom tidlig valg neste måned.

Dollaren var stabil mot yenen, som kom under sin egen bølge av salg etter at Takaichi mandag oppfordret til nyvalg 8. februar og lovet en rekke tiltak for å lempe på finanspolitikken.

Langfristede japanske statsobligasjoner ble hardest rammet, med en 40-årsrente som steg med 27,5 basispunkter til rekordhøye 4,215 % på tirsdag, før den falt litt til 4,1 % på onsdag.

Yenen nådde et rekordlavt nivå på 200,19 per sveitsiske franc på tirsdag og holdt seg nær det nivået onsdag, og ble handlet til 199,21.

Yenen holdt seg også svak på 184,90 per euro, nær rekordlave nivået på 185,575 som ble nådd en uke tidligere.

Bank of Japan skal etter planen kunngjøre sin rentebeslutning på fredag, men etter å ha hevet renten på forrige januarmøte, forventes det ingen endring denne gangen.

Strateger hos Mizuho Securities skrev i et forskningsnotat at kommunikasjonen fra møtet sannsynligvis vil opprettholde en haukeaktig helning.

Den kinesiske yuanen falt med 0,1 % til 6,9659 per dollar i onshore-handelen, etter å ha nådd 6,9570 på tirsdag, det sterkeste nivået siden mai 2023.

Før onsdagens sesjon åpnet overrasket People's Bank of China markedene ved å sette den daglige fixingen til 7,0014 per dollar, 8 basispunkter svakere enn den forrige fixingen på 7,0006 – et trekk noen tolket som å trekke en defensiv linje på det psykologisk viktige nivået på 7 per dollar.

Det britiske pundet steg i europeisk handel onsdag mot en kurv av globale valutaer, og opprettholdt oppgangen for tredje dag på rad mot amerikanske dollar og handlet nær en ukes høyeste punkt, støttet av fortsatt svakhet i den amerikanske valutaen, som har blitt rammet av president Donald Trumps trusler angående Grønland.

Senere i dag venter investorene på publiseringen av Storbritannias hovedtall for inflasjonen for desember, som forventes å gi viktige signaler om sannsynligheten for et rentekutt fra Bank of England når den møtes for første gang i år i februar.

Prisoversikt

Britisk pund i dag: Pundet steg med 0,1 % mot dollaren til 1,3457 dollar, fra et åpningsnivå på 1,3445 dollar, mens den laveste kursen i handelen ble registrert på 1,3435 dollar.

Tirsdag steg pundet med rundt 0,15 % mot dollaren, noe som markerte sin andre daglige oppgang på rad, og nådde en ukes høyeste punkt på 1,3492 dollar, drevet av et bredt salg av amerikanske aktiva.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med 0,1 % onsdag, noe som forlenget fallet for tredje gang på rad og gjenspeiler fortsatt svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.

Fornyede tolltrusler fra president Trump mot europeiske allierte har gjenopplivet det som er kjent som «Selg Amerika»-handelen, som først dukket opp etter kunngjøringen av tollsatser på frigjøringsdagen i april i fjor, da amerikanske aksjer, statsobligasjoner og dollaren alle falt.

Tony Sycamore, markedsanalytiker hos IG i Sydney, sa at investorenes tilbaketrekning fra dollar-denominerte aktiva stammer fra tap av tillit til den amerikanske administrasjonen og økende belastning i internasjonale allianser etter Trumps siste trusler.

Sycamore la til at selv om det er håp om at den amerikanske administrasjonen snart kan myke opp retorikken sin, slik den har gjort etter tidligere kunngjøringer om tolltariffer, er det tydelig at det å sikre kontroll over Grønland fortsatt er et sentralt nasjonalt sikkerhetsmål for den nåværende administrasjonen.

Rentesatser i Storbritannia

Etter møtet i Bank of England i desember i fjor, trappet traderne ned satsingen på fortsatt pengepolitisk lettelse og ytterligere rentekutt.

Markedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter i Storbritannia på februarmøtet er fortsatt under 20 %.

Inflasjonsdata for Storbritannia

For å endre forventningene rundt britiske renter, venter investorene på publisering senere i dag av Storbritannias hovedinflasjonsdata for desember, som forventes å ha en betydelig innvirkning på Bank of Englands politiske utsikter.

Klokken 07:00 GMT forventes den overordnede konsumprisindeksen å stige med 3,3 % fra år til år i desember, opp fra 3,2 % i november, mens kjerne-KPI også forventes å øke med 3,3 % fra år til år, sammenlignet med 3,2 % i forrige avlesning.

Utsikter for pund sterling

Hos Economies.com forventer vi at dersom inflasjonsdataene for Storbritannia overstiger markedets forventninger, vil sannsynligheten for et rentekutt i Storbritannia i februar avta, noe som potensielt vil føre til ytterligere oppgang i pund sterling.