Oljeprisene steg kraftig mandag etter at USAs president Donald Trump fortalte CNBC at han ikke bryr seg om forhandlingene med Iran tar slutt, noe som vekker bekymring for at Washington og Teheran kanskje ikke klarer å komme til enighet om å gjenåpne Hormuzstredet for skipstrafikk.

Amerikanske West Texas Intermediate råoljefutures klatret mer enn 5 % til 92,16 dollar per fat, mens den globale referanseprisen for Brent-råolje steg mer enn 4 % til 95,23 dollar per fat.

Trumps uttalelser kom som svar på en rapport fra iranske statlige medier som hevdet at Teheran ville innstille samtalene med USA som svar på israelske angrep i Libanon, og planla å stenge Hormuzstredet fullstendig som et gjengjeldelsestiltak.

I et telefonintervju med CNBC-korrespondent Eamon Javers sa Trump: «Jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg bryr meg ikke mindre. Jeg synes de har brukt altfor lang tid. Helt ærlig, jeg begynner å synes det blir veldig kjedelig.»

Oljeprisene falt imidlertid noe etter at Trump sa på sosiale medier at Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde gått med på å ikke rykke frem israelske styrker mot Libanons hovedstad Beirut.

Trump indikerte også at samtalene med Iran «fortsatt pågår og beveger seg i raskt tempo med Den islamske republikken Iran».

Amerikansk råolje hadde steget med over 8 % tidligere i sesjonen, men Trump sa at han ikke var bekymret for stigende oljepriser.

«Jeg tror oljeprisene kommer til å falle veldig kraftig i nær fremtid», sa han.

Iran truer med å skjerpe blokaden

Helgen bød på en ny utveksling av angrep mellom USA og Iran, mens Israel beordret styrkene sine til å rykke dypere inn i Libanon, noe som fornyet bekymringen for at den skjøre våpenhvilen mellom Washington og Teheran kunne bryte sammen.

Ifølge Irans semi-offisielle nyhetsbyrå Tasnim krever Teheran en slutt på de israelske angrepene på Gaza og tilbaketrekking av israelske styrker fra okkuperte områder i Libanon før de gjenopptar forhandlingene med USA.

Rapporten la til at Iran har til hensikt å stenge Hormuzstredet fullstendig og utvide presset til andre strategiske ruter, inkludert Bab el-Mandeb-stredet, en av verdens viktigste handelskorridorer som forbinder Rødehavet og Adenbukta.

Skarp markedsvolatilitet

Forrige uke rapporterte Brent- og WTI-råolje sine største ukentlige tap siden midten av april, med fall på henholdsvis 11,1 % og 9,6 %, midt i håp om fremgang i forhandlingene mellom USA og Iran.

Til tross for disse tapene er oljefutures fortsatt mer enn 30 % høyere siden den USA- og Israel-ledede krigen mot Iran startet 28. februar.

Goldman Sachs: Risikoen er fortsatt i begge retninger

Goldman Sachs sa at risikoene rundt oljeprisutsiktene for fjerde kvartal 2026 fortsatt er «tosidige».

Banken forventer at Brent-råolje vil nå 90 dollar per fat og WTI-råolje vil bli handlet til 83 dollar per fat, samtidig som de advarer om at fortsatte forstyrrelser i tilbudet i Midtøsten kan presse prisene oppover. Samtidig kan en nedgang i den globale etterspørselen skape et betydelig nedadgående press på prisene.

For tre tiår siden, kort tid etter at jeg ble uteksaminert fra Texas A&M University, begynte jeg i min første jobb som kjemiingeniør i Corpus Christi i Texas. På den tiden var det få som ville ha forutsett at denne byen ved kysten av Mexicogolfen en dag ville bli en sentral pilar i det globale energisystemet. Corpus Christi var et viktig regionalt knutepunkt med raffinerier, petrokjemiske komplekser og en stabil industribase, men den ble ikke ansett som en strategisk ressurs på den internasjonale scenen.

I dag er det absolutt det.

Port of Corpus Christi har blitt det største eksportknutepunktet for råolje i USA, og frakter enorme mengder olje til globale markeder. Tankskip som forlater dokkene bidrar nå til å forsyne Europa, Asia og andre regioner med energi. Det som skjedde der er mer enn en lokal suksesshistorie – det er en casestudie av hvordan energisystemer kan endre seg raskt når de rette forholdene til sammen kommer.

Fra importavhengighet til eksportdominans

Vendepunktet var skiferrevolusjonen.

Fremskritt innen horisontal boring og hydraulisk sprekker frigjorde enorme mengder olje og gass fra formasjoner som Perm-bassenget og Eagle Ford-skiferen. Som et resultat økte den amerikanske olje- og gassproduksjonen kraftig, noe som snudde flere tiår med nedgang og tvang beslutningstakere til å revurdere fremtiden for amerikansk energi.

Men produksjonsvekst alene var ikke nok. I flere tiår hadde amerikansk politikk effektivt begrenset eksporten av råolje, så hele infrastruktursystemet – fra rørledninger til raffinerier – hadde blitt utformet rundt innenlandsk forbruk.

Da Kongressen opphevet eksportforbudet for råolje i 2015, startet en rask transformasjon. Plutselig trengte USA en måte å flytte millioner av fat per dag til internasjonale markeder.

Corpus Christi var på rett sted til rett tid for å utnytte den muligheten.

Der geografi møter infrastruktur

Corpus Christi har en betydelig geografisk fordel. Den ligger nærmere Permian-bassenget enn Houston og har direkte tilgang til Eagle Ford-regionen.

Etter hvert som produksjonen utvidet seg og rørledningsnettverkene vokste, begynte enorme mengder olje å strømme mot Gulfkysten i et tempo som overgikk mange forventninger.

«Det kom olje opp av bakken i langt større mengder enn noen hadde forventet», sa havnesjef Kent Britton. «Så snart eksport ble tillatt, måtte hele systemet tilpasse seg raskt.»

Denne tilpasningen krevde store investeringer. I løpet av det siste tiåret har havnens skipskanal blitt utdypet og utvidet, skipstrafikken har blitt forbedret og navigasjonskapasiteten har blitt forbedret.

Disse oppgraderingene er avgjørende for konkurranseevnen fordi hver time som spares under laste- og fraktoperasjoner reduserer kostnader og forbedrer marginene for eksportører.

Resultatet er et system som er utviklet for å håndtere enorme volumer effektivt, og som forvandler havnen fra et regionalt anlegg til en eksportplattform med høy kapasitet som flytter mer enn to millioner fat per dag.

Et fullt integrert eksportøkosystem

Det som gjør Corpus Christi spesielt effektivt er den tette integrasjonen av alle deler av systemet.

Rørledninger transporterer olje fra innlandsbassenger, lagringsanlegg styrer strømninger, marineterminaler håndterer lasteoperasjoner, og offshore-anlegg overfører last til verdens største oljetankskip.

Hver komponent er avhengig av de andre. Hvis én del går saktere, sprer effektene seg over hele kjeden. Når alt fungerer knirkefritt, kan systemet flytte enorme volumer med bemerkelsesverdig effektivitet.

Denne integrasjonen skjedde ikke ved en tilfeldighet. Den var et resultat av koordinerte investeringer fra infrastrukturselskaper, rørledningsoperatører, terminalutviklere og havnemyndigheter, som alle responderte på ett enkelt kraftig signal: økende global etterspørsel etter amerikansk energi.

Permbassenget er fortsatt drivkraften

Til tross for all kystinfrastrukturen, er den virkelige motoren bak Corpus Christis fremvekst fortsatt Perm-bassenget.

Produksjonen der fortsetter å vokse, selv om vekstens natur har endret seg. I de første årene av skiferboomen var rask ekspansjon det definerende trekket. I dag har finansiell disiplin og bransjekonsolidering blitt prioriteter, med store selskaper som fokuserer på effektivitet og langsiktig avkastning.

Dette skiftet har økt viktigheten av pålitelig eksportkapasitet fordi selskaper planlegger over lengre tidshorisonter og trenger tillit til at de kan nå globale markeder uten forstyrrelser.

Samtidig begynner noen begrensninger å dukke opp igjen. Rørledningskapasiteten er nok en gang i ferd med å bli en begrensende faktor for vekst.

Britton bemerket at enhver vesentlig økning i eksporten fra dagens nivåer ville kreve ytterligere transportinfrastruktur.

Charif Souki, en pioner innen flytende naturgassindustrien, deler dette synet. Som han sa det: «Problemet er ikke produksjon. Problemet er kapasitet.»

LNG: Den neste vekstfasen

Hvis eksport av råolje setter Corpus Christi på verdenskartet, kan flytende naturgass forme fremtiden.

Den globale etterspørselen etter LNG har økt kraftig, spesielt i Europa, der bekymringer om energisikkerhet har omformet forsyningskjedene.

USA er nå verdens største LNG-eksportør, med den amerikanske gulfkysten i sentrum for denne ekspansjonen.

Corpus Christi er allerede vertskap for et av de største LNG-anleggene i landet, med ytterligere prosjekter under utvikling.

«Den neste store vekstbølgen vil komme fra LNG», sa Britton.

Men suksess i denne fasen vil avhenge av de samme faktorene som støttet opp under eksportboomen av råolje: infrastruktur, tillatelser og gjennomføring.

Utfordringer fremover

Suksess bringer nye utfordringer.

I Sør-Texas er vann en av de mest presserende bekymringene. Raffinering, petrokjemisk drift, LNG-prosjekter og til og med nye hydrogenutbygginger krever alle betydelige mengder vann.

Etter hvert som den industrielle utviklingen akselererer, fortsetter presset på lokale vannressurser å øke.

Det pågår arbeid for å løse problemet gjennom grunnvannsutvikling, vannresirkulering og avsaltingsprosjekter.

Den bredere lærdommen er at energisystemer ikke opererer isolert. De er avhengige av et helt nettverk av støttende infrastruktur.

Etter hvert som prosjektene utvides, blir disse støttesystemene like viktige som selve naturressursene.

En forvandling få så komme

Da jeg først ankom Corpus Christi, hadde jeg aldri forestilt meg at det skulle bli en av verdens viktigste energiporter.

Likevel var det nettopp det som skjedde.

Skiferrevolusjonen sørget for ressursene, politiske endringer åpnet globale markeder, private investeringer bygde infrastrukturen, og effektiv forvaltning kombinert med økende global etterspørsel brakte alle brikkene på plass.

Corpus Christi er et produkt av den tilpasningen.

USA har fortsatt en ressursbase som er i stand til å opprettholde sin rolle som en stor energieksportør i flere tiår fremover. Men som Charif Souki bemerket, er den virkelige utfordringen ikke produksjon – det er å bygge systemer som er i stand til å flytte denne energien effektivt.

Corpus Christi tilbyr et tydelig eksempel på hva som kan oppnås når disse systemene kommer sammen, samtidig som det minner oss om at slik infrastruktur ikke bygger seg selv.

De viktigste Wall Street-indeksene holdt seg nær rekordhøye nivåer mandag, ettersom investorer balanserte en ny bølge av optimisme innen kunstig intelligens ledet av Nvidia mot økende usikkerhet rundt utsiktene for en fredsavtale som kan få slutt på den tre måneder lange konflikten mellom USA og Iran.

Nvidia-aksjene steg med rundt 4 % etter at selskapet avduket en ny brikke designet for å kjøre kunstig intelligens-applikasjoner direkte på bærbare og stasjonære datamaskiner.

Den nye brikken er resultatet av et treårig samarbeid med [Microsoft](https://www.microsoft.com?utm_source=chatgpt.com) som har som mål å «gjenoppfinne den personlige datamaskinen for AI-æraen», ifølge Nvidias administrerende direktør Jensen Huang. Microsoft-aksjene steg med 2,5 %.

Teknologisektoren innenfor S&P 500 steg med 1,5 %.

Halvlederaksjer viser blandet ytelse

Halvlederselskaper leverte blandede resultater:

* [Qualcomm](https://www.qualcomm.com?utm_source=chatgpt.com) falt med 6 %.

* [AMD](https://www.amd.com?utm_source=chatgpt.com) falt med 3,1 %.

* [Intel](https://www.intel.com?utm_source=chatgpt.com) falt med 4,4 %.

I mellomtiden steg [Micron Technology](https://www.micron.com?utm_source=chatgpt.com) med 5,7 %, og passerte dermed 1000-dollarnivået for første gang i historien etter å ha steget omtrent 90 % i løpet av mai.

Brian Jacobsen, sjeføkonom i Anx Wealth Management, sa at Nvidia kan utvide det totale markedet, men at mye av gevinsten kan gå på bekostning av eksisterende konkurrenter.

Han la til at minnebrikker som Micron kan dra betydelig nytte av dette fordi produktene deres utfyller prosessorene som brukes i neste generasjons AI-drevne datamaskiner. Han bemerket også at en AI-drevet PC-utskiftningssyklus kan øke etterspørselen etter avanserte enheter.

Oljeprisene tynger stemningen

Til tross for støtte fra teknologiaksjer, forble investorsentimentet forsiktig etter at oljeprisene steg med rundt 5 %.

Tiltaket fulgte etter en rapport fra det iranske nyhetsbyrået Tasnim som slo fast at Irans forhandlingsteam hadde suspendert samtalene med USA i protest mot israelske angrep i Libanon.

Økningen i oljeprisene forsterket bekymringene for inflasjon og de økonomiske konsekvensene av konflikten.

Markedsytelse

Fra og med 09:40 New York-tid:

* Dow Jones Industrial Average falt med 177 poeng, eller 0,35 %, til 50 855,46.

* S&P 500 steg med 0,02 % til 7 581,88.

* Nasdaq Composite steg med 0,15 % til 27 012,14.

Gjenopprettingen av programvaresektoren fortsetter

Programvareaksjer fortsatte å komme seg etter det kraftige salget som ble sett tidligere i år, midt i bekymringer om at kunstig intelligens ville forstyrre tradisjonelle forretningsmodeller.

Aksjene til [ServiceNow](https://www.servicenow.com?utm_source=chatgpt.com) steg med 10,7 %, mens [IBM](https://www.ibm.com?utm_source=chatgpt.com) steg med 6 %.

Programvaretjenesteindeksen steg med omtrent 3 %, og visket ut alle tap registrert siden slutten av januar.

[Cadence Design Systems](https://www.cadence.com?utm_source=chatgpt.com) steg med 3 % etter å ha lansert en ny AI-drevet chipdesignagent bygget med Nvidia-teknologi.

Fokuset flyttes til jobbtall og Fed

Investorer ser nå frem til fredagens amerikanske sysselsettingsrapport, som kommer før det første pengepolitiske møtet under den nye sentralbanksjefen Kevin Warsh senere denne måneden.

Det er økende bekymring for at inflasjonspresset knyttet til Iran-konflikten kan endre utsiktene for aksjer.

Jacobsen sa: «Hvis Hormuzstredet ikke gjenåpnes mer bredt før neste Fed-møte, er det nesten sikkert at tonen i den politiske uttalelsen vil bli mer haukete.»

Markedene priser for tiden inn omtrent 70 % sannsynlighet for en renteøkning på et kvart prosentpoeng før årets slutt.

Inntjening og et stort oppkjøp

Oppmerksomheten retter seg også mot resultater fra [Broadcom](https://www.broadcom.com?utm_source=chatgpt.com), som etter planen skal offentliggjøres onsdag, spesielt etter den sterke veiledningen som [Dell Technologies](https://www.dell.com?utm_source=chatgpt.com) ga forrige uke angående etterspørsel etter AI-servere.

I bedriftsnyheter steg aksjene i [Taylor Morrison Home](https://www.taylormorrison.com?utm_source=chatgpt.com) med 22 % etter at [Berkshire Hathaway](https://www.berkshirehathaway.com?utm_source=chatgpt.com) kunngjorde en avtale om å kjøpe opp selskapet i en kontantavtale på 6,8 milliarder dollar.

Markedsbredden er fortsatt svak

Til tross for at hovedindeksene handlet nær rekordhøye nivåer, var det flere fallende aksjer enn stigende aksjer på både New York-børsen og Nasdaq, noe som understreker fortsatt forsiktighet blant investorer på grunn av økende geopolitisk risiko og høyere energipriser.

Goldman Sachs har hevet sin prognose for kobberprisen ved årets slutt med mer enn 10 %, og forventer nå at kobberet vil nå 13 735 dollar per tonn sammenlignet med det tidligere estimatet på 12 465 dollar per tonn, med henvisning til lavere forventninger til gruveproduksjon og strammere markedsforhold utenfor USA.

Banken sa at de reduserte prognosen for global gruveforsyning i 2026 med 350 000 tonn etter produksjonsforstyrrelser ved Grasberg-gruven i Indonesia og Kamoa-Kakula-gruven i Den demokratiske republikken Kongo. De la til at ingen av operasjonene forventes å gå tilbake til full produksjonskapasitet før 2028.

Større globalt markedsunderskudd

Sterkere enn forventet import av kobber fra USA fikk også banken til å heve anslaget for underskuddet i kobbermarkedet utenfor USA til 640 000 tonn, opp fra en tidligere prognose på bare 60 000 tonn.

Goldman Sachs forventer at markedet fortsatt vil støttes av strukturell etterspørsel knyttet til energiomstillingen, nettutvidelse og investeringer i ren energi, til tross for pågående risikoer fra potensiell amerikansk tariffpolitikk.

I et forskningsnotat sa Goldman Sachs-analytikere: «Importen av kobber i USA overgikk forventningene i løpet av første halvdel av 2026, og vi forventer at importen vil øke igjen neste måned, støttet av nåværende tilgjengelige arbitrasjemuligheter.»

De la til at bankens basisscenario forutsetter at USA vil fortsette å utsette tollsatser på raffinert kobber.

Citi er enda mer optimistisk

I mellomtiden oppjusterte Citi også sine utsikter for kobberprisen, og anslår at kobberprisen vil nå 14 500 dollar per tonn denne måneden og 15 000 dollar per tonn i løpet av det neste året.

Citi-analytikere sa: «Pågående bekymringer om potensielle amerikanske tollsatser på raffinert kobber kan fortsette å støtte markedssentimentet i det minste frem til gjennomgangen av handelspolitikken i slutten av juni.»

Banken bemerket også at veksten i gruveforsyning og produksjon av resirkulert kobber har vært svakere enn forventet, mens etterspørselen knyttet til kunstig intelligens og energiomstillingsprosjekter fortsatt er robust.

Prisene beveger seg høyere

Kobberprisen på London Metal Exchange steg med 1,4 % til 13 827,50 dollar per tonn.

I mellomtiden steg kobberfutures som ble handlet på den amerikanske Comex-børsen med 2,6 % til 6,55 dollar per pund, noe som økte premien i forhold til London-prisene.

Selskaper som kan dra nytte av høyere kobberpriser

Blant selskapene som kan dra nytte av en vedvarende økning i kobberprisene er:

* Freeport-McMoRan

* Sørlig kobber

* Ero kobber

* Taseko-gruvene

* Teck-ressurser

* Hudbay Minerals

* HK

* Rio Tinto

* Vale

* Angloamerikansk

* Glencore

Oppjusteringene fra store investeringsbanker gjenspeiler økende tillit til at kobbermarkedet går inn i en periode med relativt stramt tilbud i en tid der den globale etterspørselen akselererer, drevet av datasentre, kunstig intelligens, fornybare energiprosjekter og investeringer i elektrisk infrastruktur.