Den japanske yenen steg i det asiatiske markedet torsdag mot en kurv av store og små valutaer, i et forsøk på å hente seg inn igjen fra et toårs lavpunkt mot amerikanske dollar. Denne oppgangen er drevet av kjøpsaktivitet på lavere nivåer, sammen med økende forventninger om intervensjon fra japanske myndigheter etter at den lokale valutaen ble handlet under terskelen på 160 yen.

Til tross for dagens oppgang er den japanske valutaen på vei til å lide sitt tredje månedlige tap på rad, ettersom investorer prioriterer amerikanske dollar som den foretrukne alternative investeringen midt i økende spenninger mellom USA og Iran.

Prisoversikt

* Dagens valutakurs for japansk yen: Dollaren falt mot yenen med mer enn 0,2 % til (160,07¥), fra en åpningskurs på (160,43¥), etter å ha registrert en øktopp på (160,44¥).

* Yenen endte onsdagens handel ned 0,5 % mot dollaren, noe som markerer sitt andre daglige tap på rad. Den nådde et toårs lavpunkt på 160,47 yen etter trusler fra det amerikanske militæret om å iverksette begrensede angrep på Iran og et haukeaktig møte i den amerikanske sentralbanken.

Japanske myndigheter

Finansminister Satsuki Katayama gjentok advarslene om at den japanske regjeringen er klar til å iverksette «avgjørende og sterke tiltak» for å motvirke overdrevne bevegelser i valutamarkedet. Myndighetene bekreftet at de er i høy beredskap og «klare til å reagere 24 timer i døgnet» i løpet av den nåværende «Golden Week»-ferieperioden for å forhindre plutselige kollapser.

Analytikere hos IG bemerket i et notat: «Selv om USD/JPY-paret har kommet inn i intervensjonsterritorium, vil japanske myndigheter være forsiktige med å gripe inn for tidlig gitt Japans sårbarhet som en stor energiimportør og den nåværende fastlåste situasjonen i Midtøsten.»

Japanske renter

* Markedsprisingen for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan (BoJ) på det kommende junimøtet holder seg stabil på rundt 75 %.

* Investorer venter på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan for å finjustere disse forventningene.

Månedlig ytelse

* Gjennom aprils handel, som offisielt avsluttes med dagens prisoppgjør, er yenen for tiden ned omtrent 1,0 % mot amerikanske dollar, og er dermed klar for sitt tredje månedlige tap på rad.

* Disse månedlige tapene tilskrives investorer som favoriserer amerikanske dollar som et trygt tilfluktssted på grunn av konsekvensene av den iranske krigen og den fortsatte opptrappingen av spenningene mellom Washington og Teheran.

Oljeprisene steg med over 6 % onsdag etter at USAs president Donald Trump uttalte at han ville opprettholde den amerikanske marineblokaden av Iran inntil landet godtar en atomavtale.

Globale benchmark-futures for Brent-råolje steg over 6 % til 118,33 dollar per fat innen klokken 12:10 ET, mens amerikanske West Texas Intermediate (WTI)-futures også steg mer enn 6 % til 106,37 dollar per fat.

Trump sa til Axios onsdag: «Blokaden er noe mer effektiv enn bombing. De kveles som en utstoppet gris, og det kommer til å bli verre for dem. De kan ikke ha atomvåpen.»

Han la til at «forsøkene på å fortsette forhandlingene for å få slutt på krigen har stoppet opp de siste dagene».

Iran har på sin side nektet å gjenåpne Hormuzstredet med mindre USA opphever blokaden. Teherans kontroll over stredet har effektivt kvelt oljeeksporten fra Midtøsten.

Energimarkedshandlere fortsetter også å vurdere konsekvensene av De forente arabiske emiraters overraskende beslutning om å trekke seg fra OPEC, selv om analytikere antyder at virkningen forblir begrenset så lenge krisen i Midtøsten vedvarer.

Strateger i den nederlandske banken ING bemerket i et forskningsnotat som ble publisert onsdag at De forente arabiske emiraters uttreden fra gruppen av oljeproduserende nasjoner representerer et «stort slag» for OPEC. De antydet at Trump kanskje ville ønske tiltaket velkommen, ettersom det «svekker OPECs innflytelse i oljemarkedet og kan være gunstig for importører og forbrukere».

De la til: «Den primære driveren for oljeprisene på kort sikt er fortsatt knyttet til utviklingen i Gulfen og tidspunktet for gjenopptakelse av oljestrømmene gjennom Hormuzstredet.»

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) holdt renten uendret i tråd med markedets forventninger.

Kina er på vei til nesten å doble datasenterkapasiteten sin i løpet av de neste fem årene, med 28 GW i nye prosjekter som forventes å komme i drift innen 2030, i tillegg til de 32 GW som allerede var installert innen utgangen av fjoråret, ifølge en fersk analyse fra Rystad Energy.

Basert på nåværende annonserte prosjekter, som sannsynligvis vil bli fulgt av ytterligere tilbygg, forventes strømforbruket i datasentre å stige til 289 TWh innen 2030. Dette er mer enn det dobbelte av fjorårets nivå og representerer omtrent 2,3 % av Kinas totale strømbehov.

Datasentre forventes også å bli den raskest voksende kilden til strømforbruk i landet, med en årlig vekstrate på 19 % mellom 2025 og 2030, drevet av den raske ekspansjonen av kunstig intelligens og høyytelsesdatabehandling.

Installert kapasitet forventes å nå 40 GW innen utgangen av året, opp fra 32 GW ved utgangen av 2025, noe som gjenspeiler den akselererende byggetakten. AI og avanserte datasentre spiller en stadig større rolle og står for 39 % av dagens kapasitet, et tall som forventes å stige til 48 % innen 2030.

I motsetning til tradisjonelle datasentre bruker disse anleggene betydelig større mengder strøm, noe som omformer skalaen og distribusjonen av Kinas digitale infrastruktur. Dette skiftet ble styrket av strategien «Østdata, vestdatabehandling» som ble lansert i 2022, og som etablerte åtte store dataknutepunkter for å lette ressurspresset i øst. Dette har ført til fremveksten av klynger i regioner som Ulanqab i Indre Mongolia, hvor selskaper som Huawei og ByteDance har sikret seg store prosjekter.

Kinas datasentersektor er ikke lenger en marginal del av energiøkosystemet; den har blitt en strukturell driver for etterspørsel. Det som skiller denne ekspansjonen er hastigheten, drevet av AI, som samtidig setter press på tidsplaner for utførelse av infrastruktur og strømanskaffelser.

Operatører er i økende grad avhengige av en blanding av energikilder, som vind, sol og batterilagring, i stedet for å vente på statlige insentiver, ettersom det å sikre pålitelig elektrisitet med lavt utslipp har blitt en kommersiell prioritet.

Rystad Energy forventer at Kinas totale etterspørsel etter elektrisitet vil vokse med en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 3,9 % frem til 2030, sammenlignet med 6,5 % i løpet av den 14. femårsplanen, der forbruket oversteg 10 000 TWh i fjor.

I motsetning til dette forventes veksten i industriell etterspørsel å avta fra 5,4 % mellom 2021 og 2025 til 3 % frem til 2030. Samtidig fortsetter datasentre å registrere robust vekst, etter å ha steget med en årlig vekstrate (CAGR) på 38 % de siste fem årene, og forventes å opprettholde en vekst på 19 % frem til slutten av tiåret, noe som øker andelen av strømforbruket til 2,3 %.

Kina har også plassert datasenterutvikling blant sine strategiske prioriteringer i den 15. femårsplanen (2026–2030), med fokus på effektivitet og integrering av fornybar energi. Effektivitet i strømforbruket (PUE) er en nøkkelmåling, og landet har som mål å redusere den til under 1,5 og nå avanserte globale nivåer innen 2030.

Det pålegges allerede strenge standarder for nye sentre, som ikke må overstige en PUE på 1,25, eller 1,2 i nasjonale datasentre, sammenlignet med avanserte globale nivåer på 1,04–1,07 i toppklassefasiliteter.

Kinesiske selskaper er hovedsakelig avhengige av det nasjonale strømnettet for å sikre driftskontinuitet, støttet av stabile forsyninger av konvensjonell energi og robuste nettverk som er i stand til å absorbere økende etterspørsel.

Samtidig representerer denne økningen en mulighet til å forbedre bruken av fornybar energi. Planen for grønne datasentre fra 2025 krever at alle nye prosjekter i nasjonale knutepunkter skal dekke minst 80 % av behovet sitt fra fornybare kilder.

Strategiene som brukes inkluderer kjøp av grønne elektrisitetssertifikater (GEC-er), direkte kontrakter med sol- eller vindprosjekter og egenproduksjon på stedet.

Avanserte modeller dukker opp i denne sammenhengen, som Zhongjin-prosjektet i Ulanqab, som kombinerer vind-, sol- og batterilagring, samt China Mobiles «Chaidamu»-prosjekt og Tencents skybaserte datasenter, som er avhengig av en blanding av solenergi og handel med grønn energi.