Den japanske yenen steg i asiatisk handel mandag mot en kurv av store og små valutaer. Den gjenvant deler av de kraftige tapene den led mot amerikanske dollar fredag, og begynte å komme seg fra et fire ukers lavpunkt, støttet av relativt aktiv kjøp fra lavere nivåer og av advarsler fra japanske myndighetspersoner om muligheten for intervensjon i valutamarkedet.
Fredag hevet den japanske sentralbanken renten med et kvart prosentpoeng til 0,75 %, det høyeste nivået på tre tiår, noe som var allment forventet av markedene.
Den medfølgende pengepolitiske uttalelsen forsterket forventningene om at normalisering og ytterligere rentehevinger vil fortsette dersom de økonomiske prognosene slår til. Kommentarene fra sentralbanksjef Kazuo Ueda var imidlertid mindre haukete enn forventet, noe som førte til en nedgang i forventningene til japanske rentehevinger i løpet av første halvdel av neste år.
Prisoversikt
Den japanske yenkursen falt i dag med 0,3 % mot yenen til ¥157,23, fra et åpningsnivå på ¥157,68, etter å ha registrert en intradagshøyde på ¥157,71.
Yenen endte fredagens handel ned 1,45 % mot dollaren, noe som markerer det andre tapet på de siste tre dagene og det største daglige fallet siden 6. oktober, drevet av kommentarer fra Kazuo Ueda.
Yenen falt også med 1,2 % mot dollaren forrige uke, noe som er den andre ukentlige nedgangen på rad. Dette er et resultat av svekkede forventninger om renteøkninger i Japan i første halvdel av neste år.
Japanske myndigheter
Tidlig mandag morgen i Tokyo uttrykte Japans øverste valutadiplomat Atsuki Mimura og regjeringens talsperson Minoru Kihara bekymring over «skarpe og volatile» bevegelser i valutamarkedet.
De bekreftet at japanske myndigheter følger nøye med på valutautviklingen, og advarer om at tjenestemenn er forberedt på å iverksette passende tiltak når det er nødvendig, som et klart signal om potensielle inngrep for å dempe overdreven volatilitet.
Japanske renter
Bank of Japans policyråd besluttet enstemmig forrige uke å heve renten med 25 basispunkter til 0,75 %, det høyeste nivået siden september 1995. Dette markerer den andre rentehevingen i 2025 etter et tidligere trekk i januar.
Bank of Japan sa at gitt at realrentene forblir på ekstremt lave nivåer, vil den fortsette å heve rentene dersom de økonomiske og prismessige prognosene blir innfridd.
Guvernør Kazuo Ueda indikerte at banken vil undersøke den såkalte nøytrale renten, i lys av hvordan økonomien og prisene reagerer på endringer i rentene, noe som signaliserer en fleksibel, dataavhengig tilnærming i tråd med faktiske økonomiske forhold.
Etter bankens møte og Uedas bemerkninger forble markedsprisingen for en renteheving på et kvart prosentpoeng på Bank of Japans januarmøte under 20 %.
For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter investorene på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsnivåer i Japan.
Synspunkter og analyser
Tony Sycamore, markedsanalytiker hos IG i Sydney, sa at selv om Bank of Japans uttalelse bemerket at realrentene fortsatt er «betydelig lave», noe som kan signalisere ytterligere pengepolitiske innstramminger i fremtiden, tilbød guvernør Uedas pressekonferanse lite nytt, og gjentok bare den dataavhengige tilnærmingen.
Sycamore la til at mangelen på tydeligere veiledning om det fremtidige tempoet i japanske renteøkninger skuffet markedene, noe som utløste salgspress på yenen.
Gullprisene steg under fredagens handel til tross for en sterkere dollar mot de fleste store valutaer, midt i vedvarende usikkerhet rundt Federal Reserves politikk.
Presidenten for New Yorks sentralbank, John Williams, sa at «tekniske faktorer» kan ha påvirket nøyaktigheten av inflasjonsdataene for november negativt, og presset hovedindeksen under det underliggende nivået.
«Som et resultat av dette tror jeg dataene var forvrengt i noen kategorier, noe som presset konsumprisindeksen ned, kanskje med omtrent en tiendedels prosentpoeng eller så», sa han.
Han understreket at det er vanskelig å være sikker, men bemerket at inflasjonstallene for desember forventes å være mer nøyaktige.
Goldman Sachs sa i et notat torsdag at gullprisene forventes å stige med 14 % til rundt 4 900 dollar per unse innen desember 2026.
I mellomtiden steg dollarindeksen med 0,2 % til 98,6 poeng klokken 20:35 GMT, etter å ha nådd en topp på 98,7 poeng og en bunn på 98,4 poeng.
I markedshandelen steg spotgull med 0,2 % til 4 374,8 dollar per unse per 20:36 GMT, med edelmetallet som viste en ukentlig oppgang på 1,3 %.
Sølvfutures for levering i mars steg med 3,20 % til 67,335 dollar per unse, etter å ha nådd en rekordhøyde på 67,68 dollar i løpet av handelen.
Den vanlige oppfatningen hadde lenge vært at det ville bli én av de «to Kevin-ene». Det var i hvert fall det rådende inntrykket i store deler av Wall Street og Washington da det gjaldt president Donald Trumps valg av den neste lederen av Federal Reserve.
Trump hadde i flere måneder antydet at han ønsket å utnevne finansminister Scott Bessent til rollen, men Bessent fortsatte å avslå tilbudet.
Dermed ble Kevin A. Hassett, en mangeårig Trump-lojalist og hans økonomiske rådgiver, og Kevin M. Warsh, en tidligere sentralbanksjef som var nær ved å lande jobben i løpet av Trumps første periode, igjen som de ledende kandidatene til å etterfølge Jerome H. Powell i mai.
Avgjørelsen dreier seg om hvem Trump mener vil være mest i stand til å levere en betydelig reduksjon i lånekostnader – et mål han gjentatte ganger ikke klarte å få ut av Fed under Powell. Trump, som utnevnte Powell til formannskap i 2017, ser ut til å fortsatt være hjemsøkt av denne avgjørelsen og har gjort det klart at han denne gangen ønsker noen som er mer mottakelig for hans veiledning.
Dette kravet skaper imidlertid et troverdighetsproblem for den som blir valgt – et problem som er vanskelig å unngå. En leder som oppfattes som å være ansvarlig overfor den amerikanske presidenten, risikerer å undergrave offentlighetens tillit til at den amerikanske sentralbanken tar avgjørelser i økonomiens interesse snarere enn Det hvite hus. Og hvis denne tilliten svekkes, kan lånekostnadene øke i stedet for å falle, i motsetning til hva presidenten ønsker.
«Alle som får jobben er skadet gods», sa Andy Laperriere, leder for amerikansk politikkforskning hos Piper Sandler.
Laperriere la til: «Enten er du personen som leverer det presidenten ønsker, noe som ikke vil se bra ut i historiebøkene, eller så er du personen som ikke leverer det presidenten ønsker, og da vil han sannsynligvis vende seg mot deg.»
Et kappløp mot målstreken
Inntil for noen uker siden ble Hassett, direktør for National Economic Council i Det hvite hus, sett på som favoritten til rollen.
Men Trumps kunngjøring denne måneden om at han ville vente litt lenger før han tok en endelig avgjørelse, gjorde den lange «audition»-prosessen enda mer dramatisk. Hans ros av Warsh forrige uke etter et møte mellom de to bekreftet at løpet langt fra er avgjort.
Trump skal etter planen møte Christopher J. Waller onsdag ettermiddag, en sentralbanksjef han utnevnte i 2020. Waller, som tidligere var sjeføkonom i St. Louis Fed før han flyttet til Washington, blir sett på som en sterk forsvarer av institusjonens uavhengighet. Denne egenskapen gjør ham til en favoritt på Wall Street, men reduserer samtidig sjansene hans for å sikre jobben. I en moderert diskusjon onsdag morgen sa Waller at det fortsatt er rom for at sentralbanken kan kutte renten gitt at arbeidsmarkedet er «ganske svakt», men la til at det «ikke haster» med å gjøre det.
De siste ukene har satt Hassett i defensiven, ettersom han har blitt tvunget til å ta opp økende bekymringer om sin nærhet til presidenten. I et intervju med CBS News på søndag sa Hassett, som har en doktorgrad i økonomi, at han ville lytte til Trumps synspunkter på renter, men at presidenten «ikke ville ha noen vekt» i beslutningsprosessen.
Kritikere hevder at Hassetts nære forhold til Trump skaper et persepsjonsproblem som er vanskelig å overvinne. De peker på økningen i langsiktige amerikanske statsobligasjonsrenter siden Hassett fremsto som den ledende kandidaten i slutten av november som et tegn på uro på Wall Street. Rentene stiger når prisene faller, noe som indikerer svakere investorenes appetitt på å holde obligasjoner.
Etter hvert som den fortellingen har festet seg, har Warsh begynt å tiltrekke seg støtte fra innflytelsesrike stemmer, inkludert JPMorgan Chase-sjef Jamie Dimon, som sa på et privat arrangement i forrige uke at Warsh ville bli en «fantastisk styreleder», samtidig som han understreket sin respekt for begge Kevin-medlemmene.
Warsh, som fungerte som økonomisk rådgiver for tidligere president George W. Bush og har dype bånd til Wall Street, står likevel overfor sine egne utfordringer med å sikre seg stillingen.
Hans oppfordring til lavere renter er relativt ny. Så sent som i fjor advarte han om en gjenoppblomstring av inflasjon og kritiserte sentralbanken for det han beskrev som å «stimulere» økonomien ved å signalisere rentekutt.
Denne forsiktigheten gjenspeilet Warshs synspunkter under hans periode som sentralbanksjef fra 2006 til 2011. Selv på høyden av den globale finanskrisen uttrykte han gjentatte ganger bekymringer om inflasjon. Hans motstand mot Feds innsats den gang for å støtte økonomien gjennom kjøp av statsobligasjoner for billioner av dollar førte til slutt til at han trakk seg.
Warsh har tidligere beskrevet Feds uavhengighet som «dyrebar». Siden den gang har han knyttet rentekutt til en reduksjon i sentralbankens balanse, og hevdet at det å krympe Feds fotavtrykk i finansmarkedene – et trekk som sannsynligvis vil øke de langsiktige lånekostnadene – ville gi beslutningstakere rom til å kutte kortsiktige renter. Denne tilnærmingen er imidlertid kanskje ikke nok til å tilfredsstille Trump.
«Det er virkelig et scenario uten muligheter for de involverte», sa Gennadiy Goldberg, leder for amerikansk rentestrategi hos TD Securities. «Enten har du troverdighetsproblemer, eller så får du noen som er mer troverdig og mindre lojal.»
Talsmann for Det hvite hus, Kush Desai, sa i en uttalelse at Trump er «forpliktet til å nominere den beste og mest kvalifiserte personen for å reversere den økonomiske katastrofen som Biden har etterlatt seg».
En delt sentralbank
Den neste styrelederen vil sannsynligvis også møte motstand innenfra Federal Reserve. Rentebeslutningene har allerede blitt dypt splittet, noe som gjenspeiler den komplekse økonomiske bakgrunnen.
Ethvert forsøk på å presse rentene lavere enn det de økonomiske forholdene tilsier, vil sannsynligvis møte motstand fra andre medlemmer av Federal Open Market Committee, som består av syv guvernører, presidenten for New York Fed og fire av de resterende tolv regionale Fed-presidentene på rotasjonsbasis.
Blake Gwinn, leder for amerikansk rentestrategi hos RBC Capital Markets, sa at han forventer mer fragmenterte avstemninger fremover, inkludert muligheten for at styrelederen kan havne i mindretall.
«En ny leder kan ikke gå inn i sitt første møte uten å være uenig hvis avstemningen er for å holde rentene stabile», sa Gwinn. «Og hvis han stemmer med flertallet for å holde rentene uendret, vil Trump bli gal.»
Den dynamikken kan komplisere Feds evne til å kommunisere sine politiske intensjoner tydelig, og kan til slutt slå tilbake på presidenten selv, la Gwinn til.
«Hvis vi går inn i neste år med ham som tvinger frem rentekutt, er ironien at han kan oppleve at alle rentene han bryr seg om går oppover», sa han.
Den neste testen
Økende bekymringer om Feds fremtid har ikke gått ubemerket hen hos administrasjonen. Tirsdag roste Bessent begge Kevins og sa at begge var «svært kvalifiserte».
«Tanken om at folk ikke har uavhengighet og ikke kan ta avgjørelser selv er feil», sa Bessent til Fox Business. Han la imidlertid til at det den neste lederen trenger er et «åpent sinn», spesielt overfor ideen om at «vekst ikke skaper inflasjon».
Slike forsikringer kan ha vært nok til å roe nervene under Trumps første periode. Men hans aggressive forsøk på å legge press på sentralbanken siden han kom tilbake til Det hvite hus – inkludert et forsøk på å fjerne én sentralbanksjef og uttalelsen om at han «ønsker» å sparke Powell – har økt bekymringen for hvor langt han kan gå for å utøve kontroll over institusjonen.
Høyesterett skal i januar vurdere om Trump kan fjerne Lisa D. Cook, guvernøren han har satt i søkelyset. Juridiske eksperter advarer om at utfallet av saken kan få vidtrekkende konsekvenser for Feds evne til å operere uavhengig.
Powell har på sin side så langt forsøkt å ignorere presidentens angrep, og gjentatte ganger sagt at han er fokusert på å gjøre jobben sin. Dette har økt forventningene om hvordan den neste sentralbanksjefen vil håndtere en rekke kritikker fra Trump, ifølge Ellen Zentner, økonomisk sjefstrateg i Morgan Stanley Wealth Management.
«Vil den neste styrelederen være like likevektig som styreleder Powell, i stand til å avfeie kritikk og ta avgjørelser i økonomiens og offentlighetens beste interesse?» spurte Zentner. «Det er den virkelige testen på en Fed-leder – ikke evnen til å behage presidenten.»
Amerikanske aksjeindekser steg under fredagens handel, støttet av en oppgang i teknologisektoren, spesielt en rekke aksjer knyttet til kunstig intelligens-selskaper.
Oracle-aksjene steg etter at selskapet ble med i et joint venture for å administrere TikToks virksomhet i USA, etter salget av den kinesiske appens amerikanske virksomhet.
I mellomtiden sa John Williams, president i New Yorks sentralbank, at «tekniske faktorer» kan ha påvirket nøyaktigheten av inflasjonsdataene for november negativt, noe som kan ha ført til at hovedindeksen havnet under den underliggende trenden.
«Som et resultat av dette tror jeg dataene var forvrengt i noen kategorier, noe som presset konsumprisindeksen ned, kanskje med omtrent en tiendedels prosentpoeng eller så», sa han.
Han understreket at det er vanskelig å være sikker, men bemerket at inflasjonstallene for desember forventes å være mer nøyaktige.
I markedshandelen var Dow Jones Industrial Average opp 0,5 %, eller 248 poeng, til 48 200 per 14:55 GMT. Den bredere S&P 500 steg 0,7 %, eller 47 poeng, til 6 822, mens Nasdaq Composite steg 0,9 %, eller 222 poeng, til 23 225.