Den japanske yenen steg i de asiatiske markedene tirsdag mot en kurv av store og små valutaer, og fortsatte oppgangen for andre dag på rad mot amerikanske dollar og nådde sitt høyeste nivå på en uke. Yenen ble støttet av fortsatt salg av amerikanske dollar ettersom Donald Trump fortsatte å presse Federal Reserve for større rentekutt.

Bank of Japan møtes torsdag og fredag for å diskutere pengepolitikken for verdens fjerde største økonomi, og det forventes at rentene vil forbli uendret for femte møte på rad.

Prisoversikt

Dollaren falt 0,25 % mot yenen til ¥146,99, det laveste nivået siden 9. september, ned fra åpningen på ¥147,35, etter å ha nådd en topp på ¥147,54.

Yenen endte mandag opp 0,2 % mot dollaren, den andre oppgangen på tre økter, på grunn av økende forventninger om amerikanske rentekutt.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen falt med 0,2 % tirsdag, og forlenget dermed tapene for andre sesjon og nådde et tomåneders lavpunkt på 97,16. Dette gjenspeiler den fortsatte nedgangen i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale konkurrenter.

Dette fallet tilskrives aktivt salg i forkant av en forventet rentebeslutning fra Fed onsdag om å kutte renten med 25 basispunkter.

I mellomtiden intensiverte USAs president Donald Trump presset på beslutningstakere i sentralbanken, og oppfordret styreleder Jerome Powell i et innlegg på sosiale medier mandag til å legge ned et «større» rentekutt, med henvisning til risikoer i det amerikanske boligmarkedet.

Bank of Japan

Sentralbanken skal møtes torsdag for å diskutere politikken for verdens fjerde største økonomi, og avgjørelser skal tas fredag.

Nåværende prissetting antyder en omtrent 20 % sjanse for en renteøkning på 25 basispunkter.

Med forventningene godt forankret på uendring for femte møte på rad, vil oppmerksomheten også rettes mot guvernør Kazuo Uedas kommentarer om den fremtidige politiske kursen.

Soyabønnefutures i Chicago falt mandag under press fra svak kinesisk etterspørsel etter amerikanske forsyninger, ettersom tradere ventet på tegn til fremgang med gjenopptakelsen av handelssamtalene mellom USA og Kina i Madrid.

Maisprisene falt også på forventninger om en rekordhøst i USA, mens hvete holdt seg stabilt i forkant av en nøye overvåket rentebeslutning fra Federal Reserve.

Matt Ammermann, råvarerisikosjef hos StoneX, sa: «Fokuset har vendt tilbake til utsiktene for massive amerikanske mais- og soyabønneavlinger som ble rapportert av USDA på fredag, som naturlig nok er pessimistiske for markedene. Markedene følger nøye med på om handelssamtalene mellom USA og Kina i Madrid vil åpne døren igjen for eksport av amerikanske soyabønner og korn til Kina, som i hovedsak har blitt stoppet siden handelskrigen startet.»

Han la til: «Men det er tydelig at forholdet mellom USA og Kina fortsatt er anspent, og Kina har rett og slett ingen problemer med å stole på alternativer, inkludert brasilianske soyabønner, som de har kunnet kjøpe siden handelskrigen startet, noe som gjør det mulig for dem å diversifisere seg bort fra USA.»

Fredag sa det amerikanske landbruksdepartementet at amerikanske bønder vil høste en rekordhøy maisavling i høst, og overgå den forrige rekorden fra to år siden med omtrent 1,5 milliarder bushels, etter å ha plantet det største arealet på 92 år.

USDA anslo at den amerikanske soyabønneproduksjonen skulle være på 4,301 milliarder bushels, opp fra 4,292 milliarder bushels i forrige måneds prognose. De oppjusterte også prognosen for at soyabønnelagrene ville ta slutt etter å ha kuttet eksportprognosene til det laveste nivået siden starten av handelskrigen mellom USA og Kina.

Hvete ble i mellomtiden handlet innenfor et stramt intervall med begrensede ferske nyheter, men fant noe støtte på forventninger om at et potensielt amerikansk rentekutt denne uken kan svekke dollaren, noe som øker amerikansk eksportkonkurranseevne.

Korn

Ved handelsslutt falt maisfutures for desember med 1,5 % til 4,23 dollar per bushel.

Soyabønner

Soyabønnefutures for november falt med 0,3 % til 10,42 dollar per bushel.

Hvete

Hveteterminprisene for desember steg med 0,4 % til 5,25 dollar per bushel.

Midt i diplomatiet og en rekke toppmøter arrangert av Kinas president Xi Jinping forrige uke, så det ut til at Beijing og Moskva gjorde et stort gjennombrudd ved å avduke en avtale om å bygge den lenge etterlengtede gassrørledningen «Power of Siberia-2».

2. september kunngjorde Alexei Miller, administrerende direktør i den russiske energigiganten Gazprom, signeringen av et juridisk bindende intensjonsavtale, noe som skapte overskrifter og signaliserte at båndene mellom Beijing og Moskva blir dypere til tross for vestlig press.

Men energieksperter som snakket med RFE/RL uttrykte tvil om prosjektets fremtid, og påpekte at viktige detaljer – som gasspris, eksportvolum og hvem som skal bære byggekostnadene – fortsatt er uavklarte.

Erica Downs, seniorforsker ved Columbia Universitys Center on Global Energy Policy, sa: «Det juridisk bindende memorandumet er ikke en leveringskontrakt, og betyr derfor ikke at prosjektet har fått grønt lys. Det skaper inntrykk av fremgang, men det er ikke en ferdig avtale ennå.»

Den siste avtalen i Beijing så ut til å bare være ett skritt i de pågående forhandlingene om den ambisiøse rørledningen, som har som mål å frakte gass fra Russlands Yamal-halvøya til Nord-Kina via Øst-Mongolia.

Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 og tapet av landets viktigste europeiske energimarked, har Beijings innflytelse i disse samtalene bare vokst. Kina ser ut til å vente på å se om Kreml vil tilby attraktive innrømmelser på priser og volumer, samt hvordan prosjektet passer inn i landets komplekse rivalisering med USA.

Downs la til: «Kina utsetter rett og slett en avgjørelse til senere, for å se om de faktisk vil trenge denne rørledningen. Hvis Beijing sikrer lave priser og fleksibilitet i forsyningsvolumer, kan prosjektet være attraktivt som en forsikring. Hvis ikke, har de alternativer.»

Trenger Kina «Sibirs makt-2»?

For Moskva er behovet tydelig: den 2600 kilometer lange rørledningen ville oppveie deler av det europeiske markedet de mistet etter krigen. For Kina er imidlertid alternativene mange.

Med forhandlingene som hadde pågått i årevis, fulgte Beijing en diversifiseringsstrategi i gassimporten for å unngå avhengighet av én enkelt leverandør. Russland er allerede Kinas største leverandør av gass via rørledninger gjennom «Power of Siberia-1»-linjen, som ble lansert i 2019 under en 30-årig avtale på 400 milliarder dollar. Russland har også blitt Kinas tredje største leverandør av flytende naturgass (LNG) etter Australia og Qatar.

Samtidig har Beijing redusert importavhengigheten ved å øke innenlandsk olje- og gassproduksjon og massivt utvide fornybar energi, der kinesiske selskaper har blitt globale ledende innen solenergi og elektriske kjøretøy.

Som et resultat har etterspørselen etter importert gass falt, og det forventes at den vil fortsette å synke det neste tiåret, noe som reduserer behovet for «Power of Siberia-2», som kan transportere 50 milliarder kubikkmeter årlig. Beijing kan i stedet stole på beskjedne kapasitetsøkninger i eksisterende rørledninger med Russland – noe Miller også annonserte i Beijing – i stedet for å bygge en ny linje.

Joseph Webster, en seniorforsker ved Atlantic Council, uttalte til RFE/RL: «Selv i beste fall vil ikke prosjektet starte før 2030. Det betyr fem år til med teknologisk fremgang innen fornybar energi og batterier, noe som vil redusere behovet for rørledningen ytterligere.»

For å øke usikkerheten har Beijing ennå ikke bekreftet Millers kunngjøring, og kinesiske statsmedier har stort sett vært tause og kun gjentatt russiske og internasjonale rapporter. Etter at Xi møtte Russlands president Vladimir Putin og Mongolias president Ukhnaagiin Khurelsukh i Beijing, siterte kinesiske medier bare Xi som ba om et fokus på «fysisk tilkobling» mellom de tre landene.

Hva kan gjøre prosjektet til virkelighet?

Benjamin Schmitt, forsker ved University of Pennsylvania og stipendiat ved Center for European Policy Analysis (CEPA), argumenterte for at prosjektets kommersielle logikk er svak, og kalte Millers bemerkninger bare «teater» fra Kreml for å vise frem et nært samarbeid med Beijing.

«Beijing trenger ikke denne rørledningen, men de ser heller ingen grunn til å motsette seg den offentlig», sa Schmitt.

To faktorer kan imidlertid endre ligningen: betydelige russiske innrømmelser på priser og volumer, eller endrede geopolitiske forhold for Kina.

Når det gjelder prissetting, sa Miller at gass ville være billigere enn Gazprom krever fra europeiske kjøpere på grunn av rørledningens rute og avstand, men ga ingen detaljer. Rapporter tyder på at Kina har krevd priser nær Russlands sterkt subsidierte innenlandske nivåer og ønsker å forplikte seg til å kjøpe bare halvparten av rørledningens kapasitet (25 milliarder kubikkmeter årlig) i stedet for de vanlige 80 % for slike prosjekter.

Med lave priser og fleksible forpliktelser kan rørledningen bli attraktiv som et energisikkerhetstiltak – spesielt midt i fornyede spenninger i Hormuzstredet, et viktig knutepunkt for kinesiske LNG-forsendelser, og en stadig dypere handelskrig med USA, verdens største LNG-leverandør.

Kina har allerede stanset importen av LNG fra USA siden februar, og tilgangen til billig russisk gass styrker landets posisjon i reforhandlingene av LNG-kontrakter, hvorav mange utløper på 2030-tallet.

Foreløpig må imidlertid Beijing og Moskva først overvinne den langvarige fastlåste situasjonen som har stoppet «Sibiriens makt-2».

«Alt vi har sett så langt er politiske budskap, ikke et reelt prosjekt», konkluderte Schmitt.

Gull (XAU/USD) steg mandag til en ny rekordhøyde på 3 685 dollar per unse, og passerte den forrige toppen på 3 674 dollar, og beveget seg nærmere 3 700 dollar mens markedene venter på denne ukens policybeslutning fra Federal Reserve.

Edelmetallet fortsetter å stige ettersom tradere priser inn et nesten sikkert rentekutt på septembermøtet. CME FedWatch-verktøyet viser en 95 % sannsynlighet for et kutt på 25 basispunkter, mot bare 5 % odds for et større kutt på 50 basispunkter.

Tekniske utsikter for gull:

Gull ser ut til å være klar til å teste nivået på 3 700 dollar på kort sikt, men den fremtidige utviklingen vil avhenge av resultatet av Fed-møtet. Hvis avgjørelsen ledsages av dueaktig veiledning, kan prisene bryte over dette nivået og bane vei mot 3 750 og 3 800 dollar. Men hvis Fed slår inn en haukeaktig tone, kan det oppstå profitttaking, noe som presser gullprisen nedover.