Den japanske yenen falt tilbake i de asiatiske markedene torsdag mot en kurv av store og sekundære valutaer, og gjenopptok tapene som ble midlertidig stoppet i går mot amerikanske dollar, og nærmet seg igjen det laveste nivået på 18 måneder. Denne nedgangen kommer under oppsyn av japanske myndigheter, som har advart mot overdrevne bevegelser i den lokale valutaen i valutamarkedet.

I de siste meningsmålingene om den japanske pengepolitikken sa økonomer at Bank of Japan mest sannsynlig ville foretrekke å vente til juli før de hever styringsrenten igjen, og mer enn 75 % forventer at den vil stige til 1 % eller høyere innen september.

Prisoversikt

• Dagens valutakurs for japansk yen: Dollaren steg mot yenen med 0,15 % til ¥158,65, fra åpningskursen på ¥158,43, og registrerte et bunnpunkt på ¥158,19.

• Yenen avsluttet onsdagens handel med en oppgang på 0,4 % mot dollaren. Dette var den første oppgangen på de siste sju dagene, støttet av oppkjøp etter at den tidligere nådde et 18-måneders lavpunkt på ¥159,45 per dollar.

Japanske myndigheter

Japans finansminister Satsuki Katayama utstedte onsdag nok en muntlig advarsel, der han sa at tjenestemenn ville iverksette «passende tiltak mot overdrevne bevegelser i valutamarkedet uten å utelukke noen alternativer».

Valutastrategianalytikere hos OCBC sa i et notat at muntlige advarsler bidro til å midlertidig dempe yen-svakheten, men investorer vil sannsynligvis teste hvor villige myndighetene er til å støtte opp ordene sine med handling.

De la til at for en reell gjenoppretting av yenen trenger markedene en mer haukeaktig holdning fra Bank of Japan og klarhet i Japans finanspolitiske og politiske utsikter.

Tidlige valg

Japans statsminister Sanae Takaichi har til hensikt å oppløse Representantenes hus neste uke og utlyse nyvalg til parlamentet for å styrke sitt folkelige mandat og sikre et komfortabelt parlamentarisk flertall som vil sikre vedtakelse av budsjettet for regnskapsåret 2026 og de foreslåtte økonomiske reformene.

Karl Schamotta, sjefsmarkedsstrateg hos Corpay i Toronto, sa at Takaichis plan om å utnytte hennes sterke popularitet ved å utlyse tidligvalg fører til økende satsing på en gjenoppretting av den japanske økonomien, økte offentlige utgifter og høyere avkastning.

Schamotta la til at alt dette allerede fører til et nedadgående press på yenen i markedet, noe som naturlig nok møtes med trusler om intervensjon fra myndighetene.

Japanske renter

• En Reuters-måling: Bank of Japan vil heve renten igjen til 1 % eller mer innen utgangen av september, muligens innen juli.

• Økonomer sier at Bank of Japan mest sannsynlig vil foretrekke å vente til juli før de hever styringsrenten igjen, og mer enn 75 % forventer at den vil stige til 1 % eller høyere innen september.

• Prisingen av sannsynligheten for at den japanske sentralbanken hever renten med et kvart prosentpoeng på januarmøtet holder seg stabil under 10 %.

• Bank of Japan møtes 22.–23. januar for å gjennomgå den økonomiske utviklingen i landet og bestemme passende monetære verktøy for denne sensitive fasen som verdens fjerde største økonomi står overfor.

Om bare rundt 30 minutter vil USA offisielt starte forhandlinger som kan føre til at operativsystemet som den vestlige verden er bygget på, demonteres. Oljeprisene har allerede hoppet over 1 % i forventning.

Møtet, som skal holdes i Eisenhower Executive Office Building i Det hvite hus, vil inkludere visepresident JD Vance, utenriksminister Marco Rubio og utenriksministrene fra Danmark og Grønland.

På papiret ser agendaen konvensjonelt diplomatisk ut:

«Arktisk sikkerhet»

«Strategisk partnerskap»

«Ressursutvikling»

Men virkeligheten inne i rommet vil være langt mer skjør.

President Donald Trump har vært tydelig om bord på Air Force One og sagt at alt annet enn amerikansk kontroll over Grønland er «uakseptabelt».

Han foreslo også at NATO «burde lede an for å få det til for oss», og ikke fremstille anskaffelse som en forespørsel, men som en forpliktelse som pålegges alliansen.

Uansett hva diplomater velger å kalle det, har prismodellen for partnerskapet fundamentalt endret seg.

Volatilitetsskatt: Når verdipapirer blir variabelt priset

I flere tiår opererte Atlanterhavsalliansen etter en fastkostnadsmodell: medlemslandene sørget for politisk tilpasning og tilgang til militærbaser i bytte mot forutsigbare sikkerhetsgarantier.

Den faste prisen har nå blitt flytende.

Den nye kostnaden ved å håndtere Washington inkluderer en sikringspremie mot uforutsigbarheten i amerikanske utøvende beslutninger.

I praksis er det en volatilitetsskatt.

Artikkel 5… til flytende rente

For å forstå angsten i Brussel, må man se på selve sikkerhetsgarantien.

NATO ble utformet som et binært instrument:

Enten er du beskyttet

Eller er du ikke

Artikkel 5 er hjørnesteinen i det systemet.

Men nylige signaler fra Washington, særlig nektelsen av å utelukke ensidige tiltak mot Grønland, har introdusert en farlig variabel i denne ligningen.

Det som en gang var kjent som «strategisk tålmodighet» i europeiske reaksjoner har forduftet fullstendig.

Etter at det amerikanske militæret arresterte Venezuelas president Nicolás Maduro 3. januar, ble den teoretiske risikoen for amerikansk militærintervensjon ompriset som reell og umiddelbar.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen var utvetydig og advarte om at ethvert militært tiltak mot Grønland ville bety at «alt stopper opp», en klar referanse til den effektive slutten på alliansen.

EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius gjentok denne bekymringen og kalte scenariet «enestående i NATOs historie».

En tidligere dansk parlamentsmedlem oppsummerte det rett ut: «Det vanlige regelverket fungerer ikke lenger.»

Fra allianse til transaksjon

Denne realiteten har presset europeiske hovedsteder inn i en ren defensiv stilling.

Når en tysk forsvarsminister blir tvunget til å snakke offentlig om «Europas alternativer» som svar til en nær alliert, signaliserer det at alliansen ikke lenger er bygget på implisitt tillit, men har blitt et transaksjonsforhold basert på quid pro quo.

Boring i is: Myten om klar rikdom

Avtalen som mest sannsynlig vil komme ut av dagens møte hviler på to søyler:

Sikkerhetsutgifter

Naturressurser

Ressurskomponenten, spesielt strategiske mineraler, markedsføres som «mirakelløsningen» som kan dempe spenninger ved å gi USA tilgang til Grønlands mineralrikdom, spesielt sjeldne jordartsmetaller.

Fra et industrielt perspektiv krasjer imidlertid denne fortellingen hodestups inn i en bokstavelig talt isvegg.

Grønland har enorme potensielle reserver. US Geological Survey anslår at øya inneholder verdens nest største lager av sjeldne jordartsoksider, inkludert neodym og dysprosium, som er kritiske for elektriske kjøretøymotorer og F-35 jagerfly.

Men potensial er ikke produksjon. Til dags dato finnes det ikke en eneste aktiv sjeldne jordartsgruve på Grønland.

Dårlig matematikk på frossen grunn

Hindringen er ikke bare byråkratisk, men termodynamisk.

Grønland strekker seg over 2,17 millioner kvadratkilometer, hvorav 80 % er dekket av is. Gruvedriftens økonomi der er katastrofal sammenlignet med land som Australia eller Brasil.

Infrastrukturgap:

Ingen veier som forbinder byer

Alt tungt utstyr må fraktes sjøveien eller med fly

Kapitalkostnadene er 150 % til 300 % høyere enn i tempererte regioner

Energiproblem:

Ikke noe strømnett

Hver gruve trenger sitt eget kraftverk

Drivstoff kan fryse

Fornybar energi står overfor tre måneder med totalt mørke

Ian Lange, professor i økonomi ved Colorado School of Mines, sa det rett ut: «Alle kjemper om å komme i produksjon ... men å dra til Grønland betyr å gå tilbake til start.»

Hvis EU skulle doble investeringene sine for å tilfredsstille USAs behov, ville det kreve massive statlige subsidier – offentlige penger brukt til å gjøre et strukturelt ulønnsomt prosjekt levedyktig, ikke fordi markedet trenger det, men fordi politikken krever det.

Vi ser på at Europa tilbyr seg å bygge en tapsbringende gruve i bytte mot å kjøpe geopolitisk stabilitet.

Tilgang eller eierskap? Det strategiske paradokset

Den andre søylen i avtalen er forbedret sikkerhet i Arktis. NATOs generalsekretær Mark Rutte har allerede lagt grunnlaget og bekreftet diskusjoner om «styrking av sikkerheten i Arktis».

Men nærmere gransking avslører et klart paradoks i USAs posisjon. Hvis målet er å motvirke Russland og Kina, har Washington allerede det de trenger.

Det amerikanske militæret driver Pituffik Space Base (tidligere Thule), en hjørnestein i missilforsvaret, og forsvarsavtalen fra 1951 gir brede operative rettigheter over hele øya. Kravet om «eierskap» snarere enn «tilgang» antyder at motivasjonen ikke utelukkende er sikkerhet, men formell kontroll og kartbasert dominans.

Arv av et frosset ansvar

Grønland er et semi-autonomt territorium med en særegen kultur og et sosialt sikkerhetsnett finansiert av Danmark.

Enhver endring i statusen ville flytte den finanspolitiske byrden over på Washington.

Presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, var tydelig: «Grønland tilhører sitt folk.»

Historisk sett er USAs resultater når det gjelder administrasjon av territorier svake, slik man har sett i Puerto Rico og Guam.

For den amerikanske skattebetaleren ville oppkjøp bety å arve en massiv frossen gjeld, med avkastning som kanskje ikke vil materialisere seg på flere tiår.

River opp 1945-kontrakten

Den farligste klausulen i denne avtalen er ikke økonomisk, men strukturell.

Hvis USA tvinger en NATO-alliert til å avstå territorium – gjennom økonomisk press eller implisitt militær trussel – ville det bryte sikkerhetsordningen etter andre verdenskrig.

Kontrakten som ble skrevet av Washington i 1945 var tydelig:

Ingen grenser endret med makt.

Alliert suverenitet er ukrenkelig.

Truende Grønland river i stykker den kontrakten.

Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte det rett ut: «De sterkestes lov kan ikke styre verden.»

Selv Storbritannia, tradisjonelt sett broen mellom Europa og Washington, har trukket en rød linje. Rapporter tyder på at statsminister Keir Starmer sa til Trump: «Hold hendene unna Grønland.»

Vestens balanse står på spill

Mens ministrene i dag prøver å prise en avtale som aldri var ment å være til salgs, vil den amerikanske siden presse på for:

Garanterte mineralrettigheter

En europeisk finansiert «sikkerhetspremie»

Europa kan tilby innrømmelser for å kjøpe nok et år med suverenitet.

Men den dypere realiteten er denne: Atlanterhavsalliansens fastrentelån er over.

Vi lever nå i en verden med flytende rente – og volatiliteten er høy.

Amerikanske aksjeindekser falt under onsdagens handel ettersom markedene fortsatte å fordøye en ny runde med selskapsresultatrapporter.

Flere banker på Wall Street rapporterte sine kvartalsresultater for siste kvartal av 2025 onsdag, inkludert Goldman Sachs, Wells Fargo og Bank of America.

Separat sa presidenten i Philadelphias sentralbank, Anna Paulson, onsdag at hun forventer ytterligere rentekutt senere i år, forutsatt at økonomien fortsetter å følge den forventede utviklingen.

I handelen falt Dow Jones Industrial Average med 0,5 %, eller omtrent 225 poeng, til 48 966 klokken 16:19 GMT. Den bredere S&P 500 falt med 0,9 %, eller 65 poeng, til 6 899, mens Nasdaq Composite falt med 1,5 %, eller 352 poeng, til 23 355.

Kobberprisene nådde et rekordhøyt nivå onsdag, støttet av vedvarende etterspørsel fra spekulative fond, selv om noen investorer advarte om at høye prisnivåer kunne begynne å avskrekke industrielle kjøpere.

Referansekontrakten for tre måneders kobber på London Metal Exchange falt med 0,1 % til 13 176,50 dollar per metrisk tonn innen klokken 10:30 GMT, etter å ha nådd en rekordhøyde på 13 407 dollar tidligere i handelen.

Kobberprisene i London har steget med rundt 44 % de siste 12 månedene, drevet av forstyrrelser i gruveforsyningen, bekymringer om et forsyningsunderskudd i år og metallstrømmer inn i USA i forkant av potensielle tolltiltak, som har strammet inn tilgjengeligheten i andre regioner.

Ole Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank i København, sa: «Med alle disse bekymringene rundt valutasvekkelse, finansielle risikoer og Federal Reserves uavhengighet, har etterspørselen etter håndgripelige eiendeler blitt svært sterk.»

Han la til: «Innen industrimetaller er det et nivå der vi når et punkt der etterspørselsdestruksjonen begynner. Jeg vet ikke nøyaktig hvor det nivået er, eller om vi allerede har nådd det.»

Hansen bemerket at en sluttkurs under 13 000 dollar per tonn kunne utløse en korrigerende nedgang i markedet.

Etterspørselen etter kobber i Kina virket stabil, med potensiell hamstring før kinesisk nyttår, ifølge Hansen.

Den mest omsatte kobberkontrakten på Shanghai Futures Exchange stengte opp 0,9 % til 104 120 yuan (14 931,88 dollar) per tonn, etter å ha nådd en rekordhøy pris på 105 650 yuan.

Tinn når rekordhøye nivåer

Tinnprisene i både Shanghai og London nådde rekordnivåer, med en økning på 24 % i Shanghai og 30 % i London siden begynnelsen av januar, ettersom investorer satset på rask vekst i etterspørselen etter metallet som brukes i halvlederproduksjon, drevet av den kunstige intelligens-boomen.

Tinnkontrakten i Shanghai steg med 8 % til den daglige prisgrensen på 413 170 yuan, mens tinn på London Metal Exchange steg med 4,1 % til 51 550 dollar per tonn.

Jing Xiao, en analytiker hos SDIC Futures, sa: «Vi ser ingen fundamental endring i tinnmarkedet. Prisøkningen er hovedsakelig drevet av spekulativ handel.»

Tom Langston fra International Tin Association delte det samme synet, og bemerket at de grunnleggende forholdene for tilbud og etterspørsel forblir uendret, mens fondsappetitten på London-børsen har nådd rekordnivåer.

Andre metallers ytelse

Aluminium på LME: +0,1 % til 3 200 dollar per tonn

Sink: +1 % til 3 232 dollar

Lede: +0,4 % til 2 069 dollar

Nikkel: +1,7 % til 17 975 dollar per tonn