Den japanske yenen steg i asiatisk handel fredag mot en kurv av store og små valutaer, i et forsøk på å hente seg inn fra sitt laveste nivå på ti måneder mot amerikanske dollar. Oppgangen ble drevet av kjøp på lavere nivåer og av data som viste at Japans kjerneinflasjon steg i oktober til sitt høyeste nivå på tre måneder.

Tallene signaliserte at det underliggende inflasjonspresset fortsatt er på plass for Bank of Japan, noe som holder muligheten for en renteheving i desember i live.

Yenen fikk også støtte fra kommentarer fra finansminister Satsuki Katayama, som sa at intervensjon i valutamarkedet fortsatt er et alternativ som svar på overdrevent volatile og spekulative bevegelser.

Til tross for fredagens oppgang er den japanske valutaen fortsatt på vei mot sitt andre ukentlige tap på rad – og den verste uken siden juli – ettersom markedene forventer at den nye regjeringen ledet av Sanae Takaichi vil avduke en stor stimuleringspakke med lav rente for å støtte Japans svake økonomiske aktivitet.

Kort tid etter annonserte den japanske regjeringen en større økonomisk stimuleringspakke verdt 135 milliarder dollar som hadde som mål å håndtere stigende priser, styrke økonomisk vekst og styrke forsvars- og diplomatiske evner.

Prisoversikt

•USD/JPY i dag: dollaren falt med omtrent 0,25 % til 157,08 yen, ned fra åpningsnivået på 157,44 yen, etter å ha nådd et toppnivå på 157,54 yen.

• Yenen endte torsdag ned 0,2 % mot dollaren – sitt femte daglige tap på rad – og nådde et timåneders lavpunkt på 157,89 per dollar, tynget av Takaichis stimuleringsplaner.

Kjerneinflasjon

Data som ble offentliggjort fredag i Tokyo viste at Japans kjernekonsumprisindeks steg med 3,0 % i oktober, den raskeste takten på tre måneder og i tråd med markedets forventninger. Indeksen hadde steget med 2,9 % i september.

Tallene fremhever vedvarende inflasjonspress på BOJ-beslutningstakere, noe som styrker forventningene om en renteheving i desember.

Finansminister Katayama

Finansminister Satsuki Katayama sa fredag at intervensjon i valutamarkedet er mulig for å motvirke skarpe og spekulative bevegelser, noe som får tradere til å være årvåkne for potensielle yen-kjøpstiltak fra myndighetenes side.

Ukentlig ytelse

Så langt denne uken – som avsluttes med dagens oppgjør – er yenen ned omtrent 1,7 % mot amerikanske dollar, på vei mot sitt andre ukentlige tap på rad og sin verste ukeprestasjon siden juli.

Stor stimuleringspakke

Japans kabinett, ledet av Sanae Takaichi, godkjente fredag en økonomisk stimuleringspakke verdt 21 billioner yen (135 milliarder dollar), som er den nye lederens første store politiske initiativ. Takaichi har lovet å iverksette ekspansive finanspolitiske tiltak for å støtte landets svake økonomi.

Pakken inkluderer 17,7 billioner yen i generelle utgifter, som langt overstiger fjorårets 13,9 billioner yen, og markerer den største stimulansen siden COVID-19-pandemien. Den inkluderer også skattekutt på totalt 2,7 billioner yen.

Regjeringen planlegger å godkjenne et tilleggsbudsjett for å finansiere den nye stimulansen 28. november, med mål om å sikre parlamentets godkjenning innen årets slutt.

Kazuo Ueda

Bank of Japans sentralbanksjef Kazuo Ueda uttalte fredag til parlamentet at den japanske sentralbanken må erkjenne at en svak yen kan påvirke kjerneinflasjonen – en viktig målestokk for å bestemme tidspunktet for renteøkninger – ved å øke importkostnadene og presse prisene opp.

Ueda sa at effekten av valutakursendringer på inflasjonen nå kan være større enn tidligere fordi bedrifter har blitt mer villige til å heve priser og lønninger.

Han la til at BOJ holdt rentene uendret forrige måned for å gi «mer tid» til å vurdere om selskapene vil fortsette å heve lønningene i neste års forhandlinger med fagforeningene.

Den amerikanske dollaren falt noe mot de fleste større valutaene torsdag, ettersom forventningene om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil holde renten uendret økte.

Dette kom etter publiseringen av septemberrapporten om lønnsstatistikk for ikke-landbruksbedrifter, som viste at den amerikanske økonomien skapte 119 000 nye jobber – godt over forventningene på 50 000, sammenlignet med et tap på 4000 jobber i august.

Flere tjenestemenn i Federal Reserve uttrykte en forsiktig tone angående sentralbankens kommende beslutning, og sa at de ser behovet for å holde rentene stabile i stedet for å kutte dem på desembermøtet.

I handelen falt dollarindeksen med mindre enn 0,1 % til 100,1 poeng klokken 19:48 GMT, etter å ha nådd en topp på 100,3 og en bunn på 100,03.

Australsk dollar

Den australske dollaren falt med 0,4 % mot sin amerikanske motpart til 0,6455 klokken 19:59 GMT.

Kanadisk dollar

Den kanadiske dollaren falt med 0,3 % mot den amerikanske dollaren til 0,7096 klokken 19:59 GMT.

Oppsvinget innen kunstig intelligens kan virke ustoppelig, men et økende antall investorer og observatører er stadig mer bekymret for at denne bølgen ligner en boble som er på randen av å sprekke.

Etter at Nasdaq-teknologiindeksen steg med mer enn 50 % fra april-bunnen, har den falt med nesten 5 % denne måneden. Investorer frykter at det kan ta lengre tid enn forventet å generere de store fortjenestene de hadde håpet på etter å ha investert billioner av dollar i den neste teknologibølgen.

De som var vitne til dot-com-boblen og dens kollaps tidlig på 2000-tallet, sier at deler av dagens entusiasme føles kjent. Optimister mener imidlertid at situasjonen er annerledes denne gangen.

Nvidia, den AI-fokuserte brikkeprodusenten, har ledet aksjemarkedsoppgangen og blitt verdens mest verdifulle selskap på bakgrunn av investorenes begeistring rundt kunstig intelligens. Selskapet, som er basert i Santa Clara, produserer avanserte brikker som brukes av teknologiselskaper til å trene AI-modeller, drive datasentre, robotikk og mer.

Både optimistiske og bearish investorer ventet på å se hva Nvidia ville avsløre om virksomhetens tilstand i onsdagens resultatrapport. Selskapet holdt optimismen i live etter å ha rapportert kvartalsresultater og veiledning som overgikk analytikernes prognoser. Aksjene hoppet mer enn 4 % i tidlig handel etter stengetid.

Nvidias administrerende direktør, Jensen Huang, sa under en samtale etter resultatene: «Det har vært mye snakk om en AI-boble. Fra vårt synspunkt ser vi noe helt annet ... og bare for å minne deg på det, Nvidia er ikke som alle andre akseleratorer. Vi overgår resultatene på alle stadier av AI.»

Fra sosiale medier til selvkjørende biler, understreket Huang at AI som er i stand til å generere innhold og utføre oppgaver uten menneskelig innblanding vil påvirke alle bransjer.

Nvidias resultater kan bidra til å gjenopplive AI-relatert markedsmomentum. Likevel er investorer og analytikere fortsatt bekymret for om nåværende aksjeverdier er berettiget for alle selskaper som går inn i AI-kappløpet. Etter dotcom-boblen forsvant mange selskaper, men de som overlevde er nå blant verdens største og mest lønnsomme selskaper.

De ekstremt høye verdsettelsene av teknologigigantene i Silicon Valley og andre store AI-aktører har fått investorer til å stille spørsmål ved når og hvordan deres satsinger på fremtidens teknologi vil lønne seg. Teknologiselskaper har blitt mer sammenkoblet ettersom de investerer hundrevis av milliarder dollar i hverandre, så vel som i datasentre, AI-forskning og sjenerøse kompensasjonspakker for ansatte.

I september annonserte Nvidia at de planlegger å investere opptil 100 milliarder dollar i OpenAI – produsenten av ChatGPT – for å finansiere omfattende bygging av datasentre som inneholder utstyr som brukes til å lagre og behandle de enorme mengdene informasjon som kreves for å kjøre AI-systemer. OpenAI har også forpliktet seg til å kjøpe minst ti gigawatt av Nvidias AI-brikker til datasentrene sine.

Ifølge et forskningsnotat fra New Street Research fra oktober, kan kapitalutgiftene som trengs for å møte OpenAIs databehandlingsbehov nå 130 milliarder dollar innen 2027, noe som betyr at OpenAI alene kan bruke 52 milliarder dollar på Nvidia-teknologi.

Til tross for den massive verdsettelsen på rundt 500 milliarder dollar, fortsetter OpenAI å tape milliarder ettersom de bruker store mengder penger på infrastruktur, datakapasitet og andre utgifter.

OpenAIs administrerende direktør, Sam Altman, sa i et foredrag ved Stanford University i fjor: «Om vi taper 500 millioner dollar i året, eller 5 milliarder eller 50 milliarder, spiller ingen rolle. Jeg bryr meg virkelig ikke. Det kommer til å bli dyrt ... men det er absolutt verdt det.»

Men etter hvert som tapene hoper seg opp, har investorenes bekymringer vokst.

Rundt 45 % av globale fondsforvaltere som ble spurt av Bank of America sa at det finnes en «AI-boble» som kan påvirke økonomien og markedene negativt.

Debatten om hvorvidt en boble virkelig eksisterer vil fortsette.

Samuel Hammond, sjeføkonom ved American Innovation Foundation, sa at han ikke tror at AI-investeringer er i en boble, men forventer vinnere og tapere: «Selskaper som får massive verdsettelser bare fordi de har lagt til ordet 'AI' i presentasjonen sin, men ikke klarer å gjennomføre den, kan oppleve at verdien deres kollapser til null. Men de fleste aksjemarkedsgevinstene drives av store teknologiselskaper som Nvidia og Google.»

Hammond bemerket at teknologiselskaper finansierer disse enorme datasenterprosjektene gjennom egenkapital i stedet for gjeld, noe som reduserer sannsynligheten for at en boble som er klar til å sprekke.

Strateger hos Goldman Sachs skrev i en forskningsartikkel fra oktober at selv om det er risiko for overinvestering, har teknologiselskaper levert inntjeningsvekst og opprettholder sterke balanser: «Selv om suksessen til dominerende teknologiselskaper er tydelig, betyr ikke dette nødvendigvis en markedsboble som er i ferd med å sprekke.»

Gary Smith, professor i økonomi ved Pomona College og forfatter, advarte imidlertid om en AI-boble, og pekte på OpenAIs tap, sirkulær finansiering blant teknologiselskaper og begrensninger i AI-muligheter.

I en kronikk for MarketWatch, skrevet sammen med Jeffrey Funk, skrev han: «OpenAI er i en svært skjør posisjon ... og når AI-boblen sprekker, vil det være blant de første ofrene.»

Noen analytikere har sammenlignet den nåværende datasenterboomen med telekomboomen på 1990-tallet, da selskaper investerte 500 milliarder dollar i å legge fiberoptiske kabler for å møte den raske veksten i internettbruken, noe som resulterte i et massivt overskudd av ubrukt «mørk fiber» som sto ubrukt i årevis.

Googles administrerende direktør Sundar Pichai fortalte BBC at teknologisektoren har gått gjennom perioder med overflod: «Vi kan se tilbake på internett. Det er tydelig at det var mye overinvestering ... men ingen tviler nå på at internett var en dyp transformasjon.»

Amerikanske aksjeindekser steg torsdag etter at sterk etterspørsel etter teknologisektoren fulgte Nvidias siste kvartalsresultater.

Wall Street fikk også solid støtte fra septemberrapporten om ikke-landbruksrelaterte lønninger, som viste at den amerikanske økonomien skapte 119 000 nye jobber – godt over forventningene på 50 000, sammenlignet med et tap på 4000 jobber i august.

Brikkeprodusentene steg kraftig etter at industrigiganten Nvidia rapporterte robuste resultater for tredje kvartal og ga positive prognoser for inneværende kvartal.

Klokken 15:29 GMT steg Dow Jones Industrial Average med 1,5 % (685 poeng) til 46 831. Den bredere S&P 500 steg med 1,8 % (122 poeng) til 6 764, mens Nasdaq Composite steg med 2,4 % (540 poeng) til 23 099.