Den japanske yenen svekket seg i asiatisk handel mandag mot en kurv av store og små valutaer. Den forlenget dermed tapet for andre gang på rad mot amerikanske dollar og beveget seg lenger bort fra et toukers høydepunkt ettersom gevinsttaking og korrigerende salg fortsatte.

Yenen driver nok en gang mot sine svakeste nivåer på 40 år, noe som holder investorene fokusert på det potensielle neste trekket fra japanske myndigheter, spesielt etter at sentralbankens intervensjon i valutamarkedet bare utløste en kort oppgang i valutaen forrige torsdag.

Prisen

• USD/JPY steg med mer enn 0,35 % mandag til ¥161,86, opp fra et åpningsnivå på ¥161,26, med et intradagsbunnnivå på ¥161,24.

• Yenen endte fredag ned 0,15 % mot dollaren etter å ha nådd en toukers topp på ¥160,48 tidligere i handelen.

• Den japanske valutaen steg med 0,25 % mot dollaren forrige uke, og markerte dermed sin første ukentlige oppgang siden mai. Dette ble støttet av spekulasjoner om en intervensjon fra Bank of Japan og svakere enn forventede amerikanske sysselsettingstall.

Japanske myndigheter

Den siste nedgangen i yenen har brakt valutaen tilbake i søkelyset ettersom den handles nær sine svakeste nivåer på fire tiår, noe som forsterker spekulasjonene om at japanske myndigheter kan gå inn i valutamarkedet igjen.

Yenen falt til sitt laveste nivå siden 1986 på ¥162,84 forrige onsdag, noe som førte til intervensjon fra Bank of Japan på torsdag. Dette bidro til at valutaen steg med 0,9 %, den største daglige oppgangen siden mai.

Synspunkter og analyser

• Analytikere hos OCBC mener at intervensjonsrisikoer er mer sannsynlig å utløse perioder med volatilitet og midlertidige korreksjoner snarere enn en varig reversering i USD/JPY-trenden.

• De la til at uten et meningsfullt skifte i de økonomiske fundamentene, er det usannsynlig at muntlige advarsler eller direkte intervensjon alene vil endre valutaparets generelle retning.

• Marc Chandler, sjefsmarkedsstrateg hos Bannockburn Global Forex, sa at markedet er fullt klar over risikoen for japansk intervensjon.

• Chandler la til at aktiviteten i opsjonsmarkedet fortsetter å vise at noen store investorer kjøper kortsiktige dollar-salgsopsjoner som en sikring mot sine lange dollarposisjoner i tilfelle japanske myndigheter griper inn i valutamarkedet.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med mer enn 0,1 % mandag, og forlenget dermed oppgangen for andre gang på rad. Valutaen fortsatte å komme seg fra et to ukers lavpunkt, noe som gjenspeiler en bredere styrke mot en kurv av globale valutaer.

Flere analytikere opprettholdt et positivt syn på dollaren og antydet at den kunne stige i verdi med beskjedne 2–3 % i løpet av andre halvdel av 2026.

Investorer fokuserer denne uken på referatet fra Federal Reserves møte i juni for å få ytterligere innsikt i beslutningstakernes renteforventninger for resten av året.

Japanske renter

• Markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan på julimøtet er fortsatt under 25 %.

• Investorer venter på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst i Japan for å kunne revurdere sannsynligheten for fremtidige renteøkninger.

Gullprisene steg med mer enn 1 % på fredag og var på vei til å vise sin første ukentlige oppgang på fem uker etter at svakere enn forventede amerikanske jobbtall fikk investorer til å redusere forventningene om ytterligere renteøkninger fra Federal Reserve.

Gullprestasjon

Spotgull klatret 1,4 % til 4 179,94 dollar per unse innen 02:35 GMT, og nådde sitt høyeste nivå siden 23. juni, mens amerikanske gullfutures for levering i august steg 1,6 % til 4 193,20 dollar per unse.

Edelmetallet er på vei mot en ukentlig oppgang på rundt 2,3 %, den første siden uken som sluttet 25. mai, støttet av svakere forventninger om strammere amerikansk pengepolitikk etter svakere enn forventede sysselsettingstall.

En svakere amerikansk dollar bidro også til å støtte gullprisene, noe som gjorde det dollardenominerte metallet mer attraktivt for innehavere av andre valutaer.

Federal Reserve og renteutsikter

Kelvin Wong, senior markedsanalytiker hos OANDA, sa at markedene har begynt å justere forventningene til amerikanske renteøkninger for resten av året og første kvartal neste år etter at det har dukket opp tydeligere tegn på en nedgang i det amerikanske arbeidsmarkedet.

Data fra det amerikanske arbeidsdepartementet viste at økonomien bare skapte 57 000 jobber i juni, godt under forventningene på 110 000.

Etter rapporten falt sannsynligheten for en renteheving i september til rundt 54 %, ned fra 66 % før datapubliseringen, ifølge CME FedWatch Tool.

Høyere renter tynger vanligvis gull fordi det er et ikke-avkastende aktivum, mens rentebærende investeringer som obligasjoner blir mer attraktive.

Til tross for den nylige oppgangen, advarte Wong om at markedene ikke helt har utelukket ytterligere renteøkninger. Han bemerket at hvis disse forventningene vedvarer til slutten av året, kan gullprisen møte fornyet nedsidepress og potensielt falle mot 3500 dollar per unse.

Sentralbankene vender tilbake som kjøpere

Verdens gullråd rapporterte separat at sentralbankene gjenopptok å øke gullreservene sine i mai, med nettokjøp på totalt 41 tonn, ifølge de nyeste tilgjengelige dataene.

Andre edle metaller

Sølv steg med 2,3 % til 62,43 dollar per unse, mens platina steg med 2,7 % til 1 660,05 dollar per unse.

Palladium steg også med 1,3 % til 1 284,40 dollar per unse, med alle tre metallene på vei mot ukentlige oppturer og handlet på sine høyeste nivåer på over en uke.

Oljeprisene var lite endret fredag og var på vei mot bare beskjedne ukentlige bevegelser, ettersom tradere fortsatt håper at pågående diplomatiske innsats mellom USA og Iran kan føre til en varig avtale.

Brent-råoljefutures falt med 8 cent, eller 0,11 %, til 71,72 dollar per fat innen 01:09 GMT, mens amerikanske West Texas Intermediate-råoljefutures falt med 22 cent, eller 0,32 %, til 68,47 dollar per fat.

For uken falt både Brent og WTI med rundt 0,3 %.

De amerikanske markedene er stengt på fredag på grunn av uavhengighetsdagen.

Begge referansekontraktene falt torsdag til sine laveste nivåer siden før utbruddet av den amerikansk-israelske konflikten med Iran i slutten av februar.

Analytikere i Commerzbank sa at oljeprisene fortsatt er under press ettersom investorer blir stadig mer optimistiske med tanke på at Hormuzstredet kan åpnes helt igjen, støttet av pågående fredssamtaler mellom Washington og Teheran.

I mellomtiden sa analytikere hos Citi at forhandlingene fortsatt er skjøre, men at de fortsetter å gå fremover til tross for uløste uenigheter om skipshåndtering og transittavgifter i Hormuzstredet.

De la til:

«Vi forventer at intensjonsavtalen forblir gjeldende, ikke fordi tillit plutselig er etablert, men fordi insentiver for begge sider til å bryte avtalen virker begrensede.»

Noe skipsaktivitet gjennom Hormuzstredet har allerede gjenopptatt under den opprinnelige avtalen mellom USA og Iran. Usikkerheten er imidlertid fortsatt høy etter at de to sidene utvekslet angrep tidligere denne uken etter et iransk angrep på et kommersielt fartøy.

Golfprodusenter øker produksjonen

Etter hvert som forventningene om en bredere oppgang i oljeeksporten øker, øker produsentene i Gulf-regionen produksjonen.

Kuwaits råoljeproduksjon økte til 1,65 millioner fat per dag i juni fra 580 000 fat per dag i mai, ifølge en kilde med kjennskap til saken som snakket med Reuters.

I tillegg har fem svært store råoljeskip som transporterer omtrent 10 millioner fat saudisk olje passert gjennom Hormuzstredet, mens Saudi Aramco endret deler av sin prisstrategi mot spotsalg i stedet for langsiktige kontrakter i et forsøk på å akselerere salget til asiatiske markeder, ifølge skipsfartsdata og handelskilder.

Tamas Varga, analytiker hos PVM, sa at en eventuell vedvarende oppgang i oljeprisene vil avhenge av markedets evne til å absorbere råolje som for tiden lagres i tankskip og lagringsanlegg, samt om høyere produksjon fullt ut kan kompensere for volumene som beveger seg gjennom Hormuzstredet.

Etter hvert som forsyningsforholdene forbedres, har strukturen i oljemarkedet endret seg fra backwardation til contango, noe som signaliserer redusert bekymring for fremtidig forsyningsmangel.

Differansen mellom spotprisene på Brent og den seksmåneders futureskontrakten ble negativ 1. juli for første gang i år, noe som indikerer mer komfortable utsikter for globale oljeforsyninger.

Det britiske pundet er på vei til å registrere sin største ukentlige oppgang mot amerikanske dollar på nesten 12 uker, støttet av avtagende politiske bekymringer i Storbritannia og en svakere dollar etter svakere enn forventede tall for det amerikanske arbeidsmarkedet.

Pundet steg med 0,1 % til 1,3357 dollar, noe som bringer den ukentlige oppgangen til 1,2 %, den sterkeste utviklingen siden tidlig i april. Dette kom samtidig som dollaren svekket seg etter at data viste at den amerikanske økonomien skapte færre arbeidsplasser enn forventet i juni, noe som reduserte markedets forventninger om ytterligere renteøkninger fra Federal Reserve.

De britiske markedene hadde nylig vært urolige etter at Andy Burnham, den eneste Labour-partifiguren som offentlig erklærte sin intensjon om å etterfølge den avtroppende statsministeren Keir Starmer, fikk støtte i ledervalget.

Burnham hadde tidligere argumentert for at Storbritannia burde gå videre fra det han beskrev som en overdreven avhengighet av obligasjonsmarkedene, noe som skapte bekymring blant noen investorer om at han kunne forlate regjeringens forpliktelse til finanspolitisk disiplin.

Markedsstemningen forbedret seg imidlertid etter at Burnham bekreftet sin støtte til det nåværende finanspolitiske rammeverket, inkludert finansiering av daglige utgifter gjennom skatteinntekter og reduksjon av offentlig gjeld som andel av bruttonasjonalproduktet.

Karl Steiner, forskningssjef i SEB, sa:

«En del av den politiske risikopremien forlater pundet, noe som bidrar til å støtte valutaen.»

Mot euroen falt pundet noe til 85,73 pence etter å ha nådd sitt sterkeste nivå mot den felles valutaen på et år torsdag på 85,47 pence.

Bank of England er fortsatt i fokus

Markedene fortsetter å tilskrive en høyere sannsynlighet for en renteheving fra Bank of England enn et rentekutt i år, til tross for at spenningene med Iran har lettet og oljestrømmene fra Midtøsten gradvis har kommet seg.

Catherine Mann, medlem av Bank of Englands pengepolitiske komité, sa torsdag at forbedrede finansielle forhold siden bankens møte i juni ville spille en viktig rolle i hennes beslutning på rentemøtet i juli.

Mann la til at hun ville være villig til å stemme for en renteøkning dersom høyere inflasjonsforventninger etter konflikten mellom USA og Iran reduserer sannsynligheten for at inflasjonen går tilbake til bankens mål på 2 %.

Carol Kong, valutastrateg i Commonwealth Bank of Australia, sa at Mann virket villig til å ta en «forebyggende» tilnærming ved å heve rentene dersom økonomiske data i andre halvdel av 2026 skuffet på inflasjonsfronten.

Ifølge Kong ga disse kommentarene ytterligere støtte til det britiske pundet.

Pengemarkedsfutures innebærer for tiden omtrent 70 % sannsynlighet for en renteheving fra Bank of England innen årets slutt. Før utbruddet av konflikten i Midtøsten hadde markedene forventet at sentralbanken ville kutte renten to ganger i løpet av 2026.