Den japanske yenen falt i de asiatiske markedene torsdag mot en kurv av store og små valutaer, og trakk seg tilbake fra toukers toppnivå mot amerikanske dollar midt i aktiv gevinsttaking og korrigerende bevegelser. Fallet kom etter mindre haukeaktige kommentarer fra japanske politiske ledere, noe som reduserte forventningene om en renteheving fra Bank of Japan i september.

I mellomtiden fortsetter avkastningen på 10-årige amerikanske statsobligasjoner å ta seg opp fra det laveste nivået på tre måneder, i forkant av president Donald Trumps kommende beslutning om utnevnelser av sentralbanken.

Prisoversikt

• USD/JPY steg med 0,25 % til ¥147,71, opp fra åpningsnivået på ¥147,34, etter å ha nådd et bunnnivå på ¥147,15.

• Yenen steg med 0,2 % mot dollaren ved onsdagens oppgjør, og gjenopptok sin oppadgående fart etter en pause dagen før, under en korreksjon fra toukers topp på ¥146,62.

Japansk kommentar

Ken Saito, en høytstående tjenestemann i Japans regjeringsparti, fortalte Reuters at Bank of Japan bør være forsiktig med å heve renten på grunn av den forventede effekten amerikanske tollsatser vil ha på den sårbare økonomien.

Japanske renter

• Etter disse kommentarene falt markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan i september fra 55 % til 49 %.

• Referatet fra Bank of Japans rentemøte i juni viste at noen styremedlemmer uttalte at sentralbanken ville vurdere å gjenoppta rentehevinger dersom handelsspenningene avtok.

• Investorer venter nå på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst i Japan for å kunne prise forventningene til renteøkninger på nytt.

Amerikanske obligasjonsrenter

Avkastningen på 10-årige amerikanske statsobligasjoner steg med 0,4 % torsdag. Dette markerer den tredje økten på rad med oppgang fra tremånedersbunnen på 4,186 %, noe som støtter den amerikanske dollarens styrke.

Denne utviklingen i det amerikanske obligasjonsmarkedet kommer samtidig som president Donald Trump forbereder seg på å fylle den ledige plassen i Federal Reserve Board of Governors og velge kandidater til den neste Fed-lederen.

Trump uttalte tirsdag at han ville ta en avgjørelse innen slutten av uken om hvem som skal erstatte den avtroppende sentralbanksjefen Adriana Kugler. Han snevret også inn listen over potensielle erstattere for Jerome Powell til fire kandidater.

Den newzealandske dollaren styrket seg mot de fleste større valutaer i løpet av onsdagens handel etter publisering av positive sysselsettingstall.

Regjeringens tall viste at sysselsettingsendringsindeksen i New Zealand falt med 0,1 % i andre kvartal, i tråd med forventningene.

Dataene viste også at arbeidsledigheten i New Zealand steg til 5,2 % i andre kvartal, opp fra 5,1 % i første kvartal, mens analytikere hadde spådd en høyere økning til 5,3 %.

I handelen steg den newzealandske dollaren med 0,5 % mot den amerikanske dollaren til 0,5933 dollar klokken 21:03 GMT.

Australsk dollar

Den australske dollaren steg også, og steg med 0,4 % mot den amerikanske dollaren til 0,6503 dollar per 21:03 GMT.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med 0,6 % til 98,2 klokken 20:48 GMT, etter å ha nådd en topp på 98,8 og en bunn på 98,1.

Tidligere i dag kunngjorde Det hvite hus at USA vil innføre en ytterligere toll på 25 % på import fra India, noe som bringer den totale tollsatsen på denne viktige handelspartneren opp i 50 %.

I en presidentordre uttalte president Donald Trump: «Jeg finner at den indiske regjeringen for tiden, direkte eller indirekte, importerer olje fra Russland.»

I mellomtiden uttalte Sveits' president at handelssamtalene med USAs utenriksminister var produktive, selv om det ikke ble oppnådd noen enighet.

Gullprisene holdt seg stabile under onsdagens handel, til tross for en nedgang i den amerikanske dollaren mot de fleste større valutaer og fornyet bekymring for eskalerende handelsspenninger.

Tidligere i dag kunngjorde Det hvite hus at USA vil innføre en ytterligere toll på 25 % på import fra India, noe som bringer den totale tollsatsen på denne viktige handelspartneren opp i 50 %.

I en presidentordre uttalte president Donald Trump: «Jeg finner at den indiske regjeringen for tiden, direkte eller indirekte, importerer olje fra Russland.»

I mellomtiden sa Sveits' president at handelssamtalene med USAs utenriksminister var produktive, selv om ingen avtale ble kunngjort.

Klokken 20:48 GMT hadde den amerikanske dollarindeksen falt med 0,6 % til 98,2, etter å ha nådd en topp på 98,8 og en bunn på 98,1.

I råvarehandelen holdt spotgull seg stabilt på 3 433,8 dollar per unse per 20:49 GMT.

Etter hvert som fristen 8. august som USAs president Donald Trump satte for Kreml for å stanse kampene i Ukraina nærmer seg, øker Washington det økonomiske presset på Moskva – og har funnet et nytt mål: russisk oljesalg til Kina.

Å begrense mengden russisk olje som kjøpes av Kina har blitt et uventet stridspunkt i de pågående handelssamtalene mellom USA og Kina i Stockholm, der begge sider prøver å løse flere tvister for å unngå høye tollsatser og komme frem til en bredere handelsavtale.

Washington er frustrert over at Russlands president Vladimir Putin har avvist tidligere meklingsforsøk for å få slutt på krigen i Ukraina, og håper å få ytterligere innflytelse ved å kutte milliarder av dollar i inntekter fra Moskva.

«Den amerikanske administrasjonen har forstått hvor avgjørende russisk oljesalg til Kina er», sa Dennis Wilder, tidligere seniorrådgiver i Det hvite hus om Kina under president George W. Bush, i et intervju med Radio Free Europe/Radio Liberty. «Uten dette salget er det rimelig å si at den russiske økonomien allerede kunne ha kollapset.»

Men det har vist seg vanskelig å overtale Beijing til å etterkomme USAs forespørsel. Kinesiske tjenestemenn har nektet å redusere landets oljekjøp under pågående samtaler. Som svar nevnte USAs finansminister Scott Bessent muligheten for 100 % tollsatser.

I en uttalelse publisert forrige uke på plattformen X, svarte Kinas utenriksdepartement på trusselen om ytterligere tariffer: «Kina vil alltid sikre energiforsyningen sin på måter som tjener landets nasjonale interesser. Tvang og press vil ikke oppnå noe. Kina vil forsvare sin suverenitet, sikkerhet og utviklingsinteresser på en bestemt måte.»

Tidligere tjenestemenn og energianalytikere som snakket med RFE/RL sa at selv om Kina sannsynligvis ikke vil slutte å kjøpe russisk olje helt, kan de være villige til å redusere kjøpene midlertidig som en gest av velvilje – spesielt ettersom Beijing og Washington prøver å ferdigstille en handelsavtale som kan bane vei for et potensielt toppmøte mellom Trump og Kinas president Xi Jinping, sannsynligvis i oktober.

«Beijing kan bestemme seg for å stille kutte sin månedlige import av russisk olje», sa Wilder, «men jeg forventer ikke en fullstendig kutt eller noen offisiell kunngjøring hvis de gjør det.»

Vil Kina slutte å kjøpe russisk olje?

Om Washington lykkes med å overbevise Beijing om å redusere sine russiske oljekjøp avhenger av resultatet av komplekse handelsforhandlinger som pågår i Sverige, som har en frist 12. august for å komme til enighet.

I tillegg til presset på russisk olje, har Washington også bedt Kina om å stanse importen av iransk olje, som fortsatt er underlagt amerikanske sanksjoner. Iran sender for tiden mer enn 90 % av oljeeksporten sin til Kina.

Analytikere anslår at Russland står for omtrent en femtedel av Kinas totale oljeimport.

Trump har også intensivert presset på India, som har vekslet med Kina som den største kjøperen av russisk olje siden den fullskala invasjonen av Ukraina i februar 2022.

I et innlegg på Truth Social 4. august sa Trump at han ville øke tollsatsene på India «betydelig» på grunn av landets kjøp av russisk olje, etter tidligere å ha truet med en tollsats på 25 % på indiske varer.

Å begrense kinesisk og indisk import av russisk olje ville ha reelle økonomiske konsekvenser for Moskva, men analytikere bemerker at Beijing også har innflytelse over Washington.

Den amerikanske administrasjonen oppfordrer for tiden Kina til å kjøpe flere amerikanske varer – inkludert avansert amerikansk teknologi. Trump og Bessent har også oppfordret Kina til å lette på vilkårene for amerikanske selskaper som opererer i landet og øke kjøpene av amerikansk energi.

Kina har imidlertid også utnyttet sin kontroll over forsyningen av sjeldne jordartsmineraler – en gruppe elementer som er essensielle for alt fra elbilbatterier til avansert militærteknologi – for å få innrømmelser fra Washington.

Dette var tydelig i juli, da USA lettet på restriksjonene på eksport av flymotorer og Nvidias H20 AI-brikker i bytte mot at Beijing opphevet eksportbegrensningene på sjeldne jordarter.

Overdrevent press på oljespørsmålet kan undergrave fremgangen i handelsforhandlingene mellom USA og Kina.

«Beijing har vist at eksportrestriksjonene for sjeldne jordarter er et kraftig våpen», sa Maria Shagina, seniorforsker ved International Institute for Strategic Studies i London, i et intervju med RFE/RL. «Den amerikanske administrasjonen vil ikke sette denne skjøre avspenningen i fare.»

Hvilken innflytelse har Washington mot Kina?

Beijing kan også være motvillig til å ta skritt som kan skade Russlands krigsinnsats i Ukraina.

Kina er en av Moskvas nærmeste allierte. Putin og Xi erklærte et «partnerskap uten grenser» rett før den fullskala invasjonen i februar 2022. Mens Beijing har avstått fra å gi dødelig militærhjelp, har kinesiske firmaer levert mesteparten av de dobbeltbruksvarene som har gjort det mulig for Moskva å etterfylle missiler, droner og annen ammunisjon gjennom krigen.

I juli fortalte Kinas utenriksminister Wang Yi EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas at Kina ikke kunne akseptere et russisk nederlag i krigen, ettersom det ville gi Washington mulighet til å flytte fokuset helt over på Kina. Uttalelsen ble først rapportert av South China Morning Post og senere bekreftet av RFE/RL.

Analytikere sier at et tverrpolitisk lovforslag i Senatet også kan bli et pressverktøy i amerikanske forhandlinger med Kina.

Det foreslåtte lovforslaget vil innføre tollsatser på opptil 500 % for land som støtter Russlands krigsmaskin ved å kjøpe olje og gass fra landet – med Kina og India som primære mål. Imidlertid vil håndheving av slike tiltak – hvis de blir vedtatt – markere en kraftig opptrapping av spenningene.

I mellomtiden vurderer Beijing sine alternativer. Samtidig som de vurderer å kutte ned på russisk oljeimport, prøver de også å lokke den amerikanske administrasjonen med løfter om å øke investeringene i USA og importen av amerikansk energi og landbruksprodukter.

Joe Webster, en ekspert på energiforholdet mellom Kina og Russland ved Atlanterhavsrådet, sa at det er mer sannsynlig at Kina vil øke kjøpene av amerikansk energi i stedet for å kutte ned på russisk olje.

«Å øke USAs energiimport er et enkelt skritt som Kina lett kan ta», sa han. «Å redusere russisk import er en langt større utfordring – en som ville gjort Russland reell skade, og Beijing ønsker tydeligvis ikke at Moskva skal tape krigen.»

Likevel kan selv det trekket være utenfor bordet.

Kinesiske myndigheter har lenge fryktet at USA og dets allierte kan kvele landets økonomi ved å kutte tilgangen til utenlandsk olje. Dette har drevet Kina til å investere hundrevis av milliarder dollar for å øke innenlandsk produksjon og bygge verdens største elbilindustri.

«Beijing ønsker ikke å være avhengig av noen – ikke Russland, og absolutt ikke USA», sa Webster. «Så denne forespørselen vil bli møtt med nøling.»