Den japanske yenen steg i det asiatiske markedet torsdag mot en kurv av store og sekundære valutaer, og fortsatte oppgangen for andre dag på rad mot amerikanske dollar og er på vei mot å nå sitt høyeste nivå på tre måneder. Yenen drar nytte av svakere etterspørsel etter amerikanske dollar som den beste alternative investeringen midt i deeskaleringen mellom USA og Iran og økende håp om en nær fredsavtale.

Yenens oppgang kommer under japanske myndigheters overvåking, som bekreftet at Japan ikke står overfor noen restriksjoner på tempoet i sin intervensjon i valutamarkedet for å støtte den lokale valutaen, og at landet forblir i daglig kontakt med amerikanske pengemyndigheter.

Prisoversikt

Dagens japanske yenkurs: Dollaren falt mot yenen med omtrent 0,2 % til ¥156,03, fra åpningsnivået på ¥156,33, og nådde en topp på ¥156,53.

Yenen avsluttet onsdagens handel med en økning på 1,0 % mot dollaren, som markerer den første daglige oppgangen på de siste fire dagene, og registrerte sitt høyeste nivå på tre måneder på ¥155,03, midt i spekulasjoner om fortsatt intervensjon fra Bank of Japan.

Den amerikanske dollaren

Dollarindeksen falt torsdag med rundt 0,15 %, og fortsatte dermed tapet for andre sesjon på rad og er på vei mot å nå sitt laveste nivå på tre måneder. Dette gjenspeiler den fortsatte nedgangen i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Risikosentimentet forbedret seg i de globale markedene, og etterspørselen etter amerikanske dollar som et trygt tilfluktssted falt, samtidig som spenningene mellom USA og Iran i Hormuzstredet avtok og håpet om en nærmest fredsavtale økte.

Iran annonserte onsdag at de vurderer et amerikansk fredsforslag, og kilder indikerte at de formelt ville avslutte krigen, men ville la store amerikanske krav stå uavklarte, nemlig Irans suspensjon av sitt atomprogram og gjenåpningen av Hormuzstredet.

Japanske myndigheter

Japans fremste valutadiplomat bekreftet torsdag at Japan ikke står overfor noen restriksjoner på tempoet i sin intervensjon i valutamarkedet for å støtte den lokale valutaen, og at landet forblir i daglig kontakt med amerikanske myndigheter.

Bemerkningene fra Atsuki Mimura, visefinansminister for internasjonale saker, kom før USAs finansminister Scott Bessents besøk til Tokyo neste uke, hvor han forventes å diskutere yenbevegelser med Japans finansminister Satsuki Katayama.

Mimura sa til journalister: «Vårt fokus, konsekvent og uten endring, strekker seg i alle retninger», og understreket at Tokyo fortsatt ser spekulative bevegelser i valutamarkedet.

Kilder fortalte Reuters at japanske myndigheter intervenerte i valutamarkedet forrige torsdag, og pengemarkedsdata indikerer at de solgte rundt 35 milliarder dollar for å støtte yenen. Siden den gang har markedet opplevd tre plutselige fall i yenens verdi frem til onsdag.

Japanske renter

Prisingen av sannsynligheten for at Bank of Japan hever renten med et kvart prosentpoeng på junimøtet er for tiden stabil rundt 65 %.

For å kunne prise disse sannsynlighetene på nytt, venter investorene på at det skal publiseres flere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsnivåer i Japan.

Oljeprisene falt kraftig onsdag, drevet av markedsoptimisme om at USA og Iran nærmer seg en avtale for å avslutte konflikten som forårsaket den største forstyrrelsen i energiforsyningen i historien.

Brent-råoljefutures, den globale referanseindeksen, falt med omtrent 6 % til 103,23 dollar per fat innen klokken 08:19 østlig tid, etter at prisene tidligere i handelen falt under 100 dollar. Amerikanske West Texas Intermediate-råoljefutures falt også med omtrent 7 % til 95,22 dollar per fat.

To amerikanske tjenestemenn og to informerte kilder fortalte Axios at Det hvite hus mener de er nær ved å komme frem til en intensjonsavtale på én side som inneholder 14 punkter som tar sikte på å avslutte krigen og etablere et rammeverk for mer detaljerte atomforhandlinger.

USAs president Donald Trump uttrykte imidlertid onsdag tvil om hvorvidt avtalen skulle bli ferdigstilt, og sa at det å anta at Iran ville akseptere forslaget kan være «en stor antagelse», samtidig som han advarte om fornyede militærangrep hvis Teheran avviser det.

Trump skrev i et innlegg på sosiale medier: «Hvis de ikke blir enige, vil bombingen begynne, og den vil – dessverre – være på et mye høyere nivå og med langt større intensitet enn før.»

Ifølge rapporten forventes det at Iran vil svare på flere viktige punkter innen de neste 48 timene, selv om det ennå ikke er oppnådd noen enighet, til tross for at kilder indikerer at dette er det nærmeste punktet de to sidene har kommet siden krigsutbruddet 28. februar.

En talsperson for det iranske utenriksdepartementet fortalte CNBC at Teheran «evaluerer» det amerikanske forslaget, etter tidligere å ha bekreftet at de bare ville akseptere en «rettferdig» fredsavtale.

Trump annonserte tirsdag den midlertidige suspensjonen av «Project Freedom», en militæroperasjon som ble lansert bare én dag tidligere for å eskortere kommersielle skip gjennom Hormuzstredet, og pekte på fremskritt som er gjort i forhandlingene med Iran.

Den amerikanske administrasjonen forklarte at rundt 23 000 sjømenn om bord på skip fra 87 land er strandet i Den arabiske gulfen som følge av Irans effektive stenging av sundet.

Warren Patterson, leder for råvarestrategi i den nederlandske banken ING, sa i et forskningsnotat at det er kritisk viktig å komme til enighet om å gjenopprette oljestrømmene gjennom Hormuzstredet.

Han la til at rundt 13 millioner fat per dag med forstyrrede forsyninger for tiden kompenseres gjennom lagre som synker raskt, noe som gjør markedet mer sårbart for volatilitet over tid, og bemerket at krympende lagre vil øke svingningene i oljeprisen.

Nicolo Bocchin, medsjef for obligasjoner i Azimut Group, advarte om at den kraftige økningen i energiprisene allerede har begynt å redusere den globale etterspørselen, og la til at selv om vannveien gjenåpnes, kan det ta «mange uker» å gjenopprette skips- og handelsstrømmer til normalen.

Sentralasiatiske land har blitt en nøkkelkanal for Russlands handel med sanksjoner og omgåelse, og gir «logistisk og økonomisk støtte til omlastingsnettverk» dedikert til å sikre varer for den russiske krigsmaskinen, ifølge funn dokumentert av en overvåkingsgruppe.

En rapport med tittelen Russia Sanctions Evasion Research 2025–2026, utgitt av det Washington-baserte Center for Global Civil and Political Strategies, slo fast at «Russland har vist betydelig tilpasningsevne når det gjelder å redusere den operative virkningen av vestlige sanksjoner», og la til at Sentral-Asia representerer «en kritisk bakdørsrute» for russisk import.

Rapporten bekreftet at strømmen av «visse» varer oppført under den felles høyprioritetslisten, som inkluderer komponenter som kondensatorer og transceivere i tillegg til kulelager og maskinverktøy, økte i 2025 fra Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan til Russland.

Den la til at Kasakhstan og Kirgisistan «drar nytte av åpne grenser med Russland under Den eurasiske økonomiske union, som fjerner tollkontroll av handel innenfor blokken.» Ifølge rapporten importeres vestlig produsert dobbeltbrukselektronikk, mikrobrikker og kommunikasjonsutstyr til Kasakhstan eller Kirgisistan som sivile varer, og deretter lovlig reeksporteres til Russland under lokale handelskoder.

Selv om sentralasiatiske regjeringer benekter at de har hjulpet Russland med å omgå sanksjoner, presenterer tallene et mer komplekst bilde. I Kasakhstans tilfelle økte eksporten av prioriterte varer til Russland med mer enn 400 % i 2022, noe som indikerer eksistensen av «en organisert omgåelsesmekanisme støttet av delt infrastruktur og begrenset tilsyn». Denne eksporten har imidlertid falt kraftig de siste to årene, mens flere kasakhstanske enheter har blitt utsatt for vestlige sanksjoner.

Rapporten konkluderte med at den kasakhstanske regjeringen ikke er systematisk medskyldig, men bemerket at Astanas medlemskap i Den eurasiske økonomiske union og dens lange grense til Russland «skaper strukturelle smutthull som omgåelsesnettverk kan utnytte».

Kirgisistan har i mellomtiden blitt gransket ikke bare for å ha rutet varer til Russland, men også for sin rolle i finansieringen av russiske anskaffelsesoperasjoner ved å legge til rette for tilgang til internasjonale finansmarkeder. Rapporten beskrev landet som «en stadig mer fremtredende knutepunkt innenfor bredere nettverk for sanksjonsunngåelse».

Den la til at analytikere i 2025 identifiserte kryptovalutaplattformer registrert i Kirgisistan som potensielle kanaler for Russland-tilknyttede finansielle strømmer, med bekymring for at noen av disse plattformene fungerer som frontenheter eller erstatninger for tidligere sanksjonerte plattformer innenfor et parallelt eurasisk finansnettverk.

I 2025 fant tjenestemenn i USA, EU og Storbritannia tilstrekkelige bevis for sanksjonsunndragelse, noe som førte til sanksjoner mot flere kirgisiske banker, i tillegg til kryptovalutaplattformen «Grinex». I april innførte EU sanksjoner mot den kirgisiske regjeringen som en del av sin tjuende sanksjonspakke.

I Kaukasus-regionen slo rapporten fast at Georgia regnes som «et av de mest fremtredende transitt- og reeksportpunktene med høy risiko», mens Aserbajdsjan spiller rollen som et viktig logistikknutepunkt i nord-sør-korridoren som forbinder Russland med Iran, India og andre regioner.

Rapporten anbefalte at vestlige sanksjonshåndhevelsesmekanismer styrker overvåkingsressursene ved «geografiske knutepunkter» knyttet til omgåelsesaktiviteter, inkludert Sentral-Asia.

Den etterlyste også strengere tilsyn og målrettede sanksjoner mot finansielle aktører som tilrettelegger disse operasjonene, som forsikringsselskaper, leverandører av juridiske tjenester, selskaper og finansinstitusjoner.

Rapporten konkluderte med å understreke at «å målrette mellomleddsleverandører kan skape bredere avskrekking på tvers av sanksjonsomgåelsesnettverk».

S&P 500- og Nasdaq-indeksene registrerte nye rekordhøyder onsdag, og fortsatte den sterke oppgangen drevet av vedvarende entusiasme rundt kunstig intelligens, sammen med forventninger om en fredsavtale mellom USA og Iran.

Den siste bølgen av entusiasme i AI-sektoren kom etter at Advanced Micro Devices anslo at omsetningen i andre kvartal var over forventningene, støttet av sterk etterspørsel etter datasenterbrikker.

Kevin Gordon, leder for makroøkonomisk og strategisk forskning ved Schwab Center for Financial Research, sa at markedet «ikke kan unnslippe euforien rundt investeringer i kunstig intelligens».

Han la til at en langvarig krig og høyere bensinpriser kan legge press på utgiftene, men i mangel av klare tegn på tap av arbeidsplasser er økonomien langt fra å gå inn i en full resesjon.

ADPs nasjonale sysselsettingsrapport viste at sysselsettingen i privat sektor i USA økte med 109 000 jobber i april, den største økningen siden januar 2025.

Samtidig falt oljeprisene til det laveste nivået på to uker, med Brent-råoljekontrakter som falt med 6,6 %, noe som førte til at S&P 500-energisektorindeksen falt med omtrent 3 %. En pakistansk kilde rapporterte at Washington og Teheran nærmer seg en avtale om et intensjonsavtale på én side for å avslutte krigen.

Ifølge en rapport publisert av Axios, ville memorandumet fastsette en slutt på konflikten og en 30-dagers forhandlingsperiode for å komme til en detaljert avtale som inkluderer gjenåpning av Hormuzstredet, begrensning av Irans atomprogram og oppheving av amerikanske sanksjoner.

Oppgangen i aksjemarkedet gjenspeiler økt risikoappetitt blant investorer, spesielt ettersom selskapsinntjeningen fortsatt er sterk og håpet om å nå en fredsavtale vedvarer. Noen analytikere advarte imidlertid mot overdreven optimisme i mangel av tydeligere signaler om faktisk fremgang.

Kyle Rodda, senior finansmarkedsanalytiker hos Capital.com, sa at Wall Street fortsetter å satse på at krigen i Midtøsten ikke vil eskalere igjen og ikke vil forstyrre markedsoppgangen drevet av inntjeningen.

Han la til at det er en betydelig risiko for at dersom denne innsatsen viser seg å være feil, kan høyrisikoaktiva stå overfor en kraftig reversering, men bemerket at signalene fra USA virker betryggende om at de ikke søker fornyet eskalering.

I løpet av handelen steg Dow Jones Industrial Average med omtrent 450,72 poeng, eller 0,91 %, til 49 744,78 poeng, mens S&P 500 steg med 57,64 poeng, eller 0,79 %, til 7 316,86 poeng, og Nasdaq Composite klatret med 256,35 poeng, eller 1,01 %, til 25 582,48 poeng.

Åtte av de elleve hovedsektorene innenfor S&P 500 viste oppgang, mens Philadelphia Semiconductor Index steg med 2,9 % og nådde en ny rekordhøyde.

Aksjene til Advanced Micro Devices steg med 16,7 %, mens rivalen Intel steg med 2,7 %. Aksjene til Super Micro Computer steg også med 16,6 % etter sterke omsetnings- og inntjeningsprognoser for fjerde kvartal.

Alphabet-aksjene steg med 1,5 %, mens Nvidia-aksjene hoppet med 4 %.

Aksjer som gikk oppover var 2,27 til 1 flere enn aksjer som gikk nedover, på New York-børsen, og 1,54 til 1 på Nasdaq. S&P 500 registrerte omtrent 36 nye 52-ukers topper mot 13 nye bunner, mens Nasdaq registrerte 115 nye topper og 50 nye bunner.