Reserve Bank of New Zealand (RBNZ) kunngjorde sin rentebeslutning onsdag morgen etter møtet 9. juli, og holdt den offisielle renten uendret på 3,25 % – det laveste nivået siden april 2022 – i tråd med markedets forventninger.

RBNZ uttalte at de forventer å lempe på pengepolitikken dersom inflasjonspresset på mellomlang sikt fortsetter å avta som forventet.

Den australske dollaren startet tirsdagens handel på en høyere note etter at Reserve Bank of Australia overrasket markedene ved å holde renten uendret på 3,85 %, noe som trosset forventningene om et kutt på 25 basispunkter.

I mellomtiden venter investorene på publiseringen av NFIB Business Optimism Index for juni, den eneste posten på dagens amerikanske økonomiske kalender, ettersom oppmerksomheten fortsatt er rettet mot nyheter knyttet til amerikansk tollpolitikk.

RBA holder seg stabil til tross for markedsforventningene

RBA kunngjorde i sin uttalelse tidlig tirsdag at de besluttet å opprettholde styringsrenten, med henvisning til behovet for mer data for å bekrefte at inflasjonen jevnt beveger seg mot målet på 2,5 %.

På pressekonferansen etter møtet sa sentralbanksjef Michele Bullock at det var passende å ta en «forsiktig og gradvis tilnærming til pengepolitiske lettelser», samtidig som hun bemerket at banken kunne forvente ytterligere rentekutt dersom inflasjonen avtar som forventet.

Beslutningen stred mot markedets forventninger om et rentekutt, noe som førte til at den australske dollaren tok seg opp etter å ha falt med nesten 1 % på mandag.

Klokken 19:52 GMT var den australske dollaren opp 0,6 % mot den amerikanske dollaren til 0,6531.

Trump forlenger tollfristen og advarer Japan og Sør-Korea

Sent mandag kunngjorde Det hvite hus at president Donald Trump hadde signert en presidentordre som forlenger fristen for nye tollsatser til 1. august.

Til tross for denne forlengelsen bekreftet Trump at USA ville innføre 25 % tollsatser på import fra Japan og Sør-Korea, og advarte om at hvis et land bestemte seg for å heve sine egne tollsatser, ville økningen bli lagt direkte til den 25 %-satsen som ble innført av USA.

Disse uttalelsene utløste et bredt salg på Wall Street mandag, med store indekser som stengte kraftig lavere, mens den amerikanske dollarindeksen (DXY) steg til en toukers topp, med en økning på mer enn 0,5 % i løpet av dagen.

Tirsdag morgen begynte imidlertid dollarindeksen å falle og handles nå under 97,50-nivået, mens amerikanske aksjefutures viser svake gevinster.

Michele Bullock avslører splittelse i RBA-styret

Under pressekonferansen etter møtet avslørte Michele Bullock at styret hadde en «svært aktiv diskusjon» om hvorvidt rentene skulle holdes eller kuttes.

Hun presiserte at uenigheten ikke handlet om retningen på pengepolitikken, men snarere timingen. «Gruppen som var for et rentekutt så de økonomiske dataene som litt svakere og var mer bekymret for nedsiderisiko, spesielt internasjonalt», sa hun.

Anbefalingene for reform av RBA trer nå i kraft

Denne interne avvikelsen kommer midt i strukturelle reformer i sentralbanken. En viktig anbefaling fra RBAs omfattende gjennomgang i 2023 var å publisere hvordan styremedlemmene stemte om rentebeslutninger – uten å navngi enkeltpersoner – for å øke åpenheten og ansvarligheten.

De fleste av de 51 anbefalingene i gjennomgangen er allerede implementert, inkludert:

Opprette to separate styrer for banken i stedet for ett

Redusere antall rentemøter fra 11 til 8 per år

Utvidelse av pengepolitiske møter til å vare i to dager i stedet for én

Holder en pressekonferanse etter hver rentebeslutning

En av de viktigste anbefalingene som fortsatt er under arbeid, er å publisere antall stemmer for, imot og avholdende fra hver rentebeslutning i pressemeldingen etter møtet.

Kanadisk dollar

Klokken 19:53 GMT steg den kanadiske dollaren med mindre enn 0,1 % mot sin amerikanske motpart til 0,7311.

Amerikanske dollar

Klokken 19:10 GMT var den amerikanske dollarindeksen opp med mindre enn 0,1 % til 97,5 poeng, etter å ha registrert en topp på 97,8 og en bunn på 97,1.

Mandag kunngjorde president Trump at hans administrasjon vil innføre 25 % toll på import fra Sør-Korea og Japan fra 1. august, som en del av en større serie med tollvarsler sendt til flere land.

Det hvite hus bekreftet at Trump ville signere en presidentordre om å forlenge den midlertidige frysen av gjensidige tollsatser til 1. august, noe som gir de berørte landene ytterligere tre uker til å komme til enighet.

I dag gjentok Trump at den endelige fristen for de nye tollsatsene ikke ville bli forlenget utover 1. august.

Den amerikanske finansministeren Scott Bessent kommenterte at tollpolitikken ville generere mer enn 300 milliarder dollar i inntekter for USA innen utgangen av året.

I en separat utvikling fornyet Trump sin kritikk av sentralbanksjef Jerome Powell og ba om hans umiddelbare avgang.

Gullprisene falt under tirsdagens handel på grunn av en økning i amerikanske dollar mot de fleste store valutaer, samtidig som markedet fortsatt fokuserer på utviklingen i handelskrigen.

USAs president Donald Trump kunngjorde mandag at hans administrasjon vil innføre en toll på 25 % på import fra Sør-Korea og Japan fra 1. august, som en del av en ny runde med tollmeldinger som skal sendes til flere utenlandske land.

Det hvite hus bekreftet mandag at president Trump ville signere en presidentordre om å forlenge den midlertidige frysen av såkalte «gjensidige tollsatser» til 1. august, noe som gir de berørte landene et ekstra tre ukers vindu til å inngå handelsavtaler med USA.

Trump uttalte i dag at det ikke ville bli noen forlengelse av den endelige fristen for implementering av ytterligere tollsatser etter 1. august.

Den amerikanske finansministeren Scott Bessent kommenterte handelspolitikken og sa at tollsatser ville generere inntekter på over 300 milliarder dollar for USA innen utgangen av året.

I en annen sammenheng gjentok Trump sine angrep på sentralbanksjef Jerome Powell og krevde sistnevntes umiddelbare avgang.

Den amerikanske dollarindeksen steg med mindre enn 0,1 % til 97,5 poeng klokken 19:10 GMT, med en topp på 97,8 poeng og en bunn på 97,1 poeng.

Når det gjelder handel, falt spotkontrakter for gull med 0,8 % til 3 315,10 dollar per unse per 19:11 GMT.

USAs president Donald Trump truet med å innføre en ytterligere toll på 10 % på ethvert land som støtter det han beskrev som «anti-amerikansk politikk» utstedt av BRICS-gruppen, et politisk og diplomatisk koordineringsforum bestående av 11 land.

Trump sa via plattformen Truth Social søndag kveld at ethvert land som allierer seg med den antiamerikanske politikken som er vedtatt av BRICS, ville bli underlagt en ytterligere toll på 10 %, og at det ikke ville være noen unntak fra denne politikken.

Trump forklarte ikke nøyaktig hva han mente med «anti-amerikansk politikk» i denne sammenhengen, men han hadde tidligere advart gruppen mot å opprette en ny BRICS-valuta eller støtte noe alternativ til den «store amerikanske dollaren».

Ved avslutningen av BRICS-toppmøtet som ble holdt i Rio de Janeiro mandag, svarte Brasils president Lula da Silva på Trumps trussel med å si at verden har forandret seg og at ingen ønsker en keiser, og la til at BRICS er en gruppe land som søker en ny måte å organisere verden økonomisk på, og at det er derfor noen føler seg ukomfortable med BRICS.

Trumps trussel kommer i forkant av en planlagt kunngjøring av tollavtaler

Trusselen kom etter Trumps uttalelse om at tollavtaler og -brev med en rekke land ville bli offentliggjort fra klokken 12.00 østlig tid mandag, før fristen for midlertidig tollfrysing som er satt til 9. juli.

Selv om land oppfordres til å sluttføre avtaler før 9. juli, avklarte Trump-administrasjonen senere at de høyere tollsatsene ikke ville tre i kraft før 1. august.

Siden mandag ettermiddag har Trump lagt ut et stort antall handelsavtalebrev på sosiale medier.

Han har innført en toll på 25 % på import fra Sør-Korea og Japan og kunngjort nye tollsatser for tolv andre land.

Før denne uken hadde Trump bare annonsert tollavtaler med tre land: Storbritannia, Kina og Vietnam.

Trumps trussel lå i luften over avslutningen av BRICS-toppmøtet i Brasil.

Under den siste delen av det to dager lange BRICS-toppmøtet dominerte Trumps direkte trussel atmosfæren, da de fremmøtte lederne signerte søndag en felles uttalelse med tittelen «Styrking av sør-sør-samarbeidet for mer inkluderende og bærekraftig styring».

Mandag opprettholdt lederne en samlet posisjon som svar på truslene fra Trump.

Hva er BRICS-gruppen?

BRICS ble grunnlagt i 2001 – opprinnelig bestående av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – som et forum for fremvoksende og utviklingsland for å styrke samarbeidet om handel, sikkerhet og diplomati.

Sør-Afrika ble invitert til å bli med i 2010, og siden den gang har andre land blitt med, inkludert Saudi-Arabia, Egypt, Iran, Etiopia, De forente arabiske emirater og Indonesia, noe som bringer det totale antallet til 11 land.

BRICS har også etablert bånd med strategiske partnerland under fjorårets toppmøte, inkludert Hviterussland, Bolivia, Kasakhstan, Cuba, Malaysia, Thailand, Uganda, Usbekistan og Nigeria, og Vietnam ble offisielt annonsert som det tiende partnerlandet i juni.

Gruppen presenterer en utfordring til den unipolare visjonen om global makt som plasserer USA som den dominerende supermakten.

I stedet fremmer BRICS en multipolar modell der ulike land samarbeider på den globale scenen.

Noen eksperter mener at æraen med amerikansk dominans over det globale systemet er over, og at overgangen til en multipolar orden allerede har begynt.

BRICS oppgir at de står for 24 % av den globale handelen og representerer 39 % av det globale BNP.

På den første dagen av årets toppmøte utstedte BRICS-landene en felles uttalelse der de uttrykte bekymring over den «vilkårlige økningen i tollsatser», uten å direkte nevne USA eller Trump.

I uttalelsen heter det at gruppen er alvorlig bekymret over opptrappingen av ensidige tolltiltak og ikke-tollmessige barrierer som forvrenger handelen og bryter med WTO-reglene.

BRICS-landene la også vekt på sin visjon for fremtiden til det globale systemet, og slo fast at det globale sør er viktig som en drivkraft for positiv endring, spesielt midt i økende internasjonale utfordringer, inkludert eskalerende geopolitiske spenninger, økonomisk nedgang, raske teknologiske transformasjoner, økende proteksjonisme og migrasjonsutfordringer.

Hvordan reagerte BRICS-lederne på Trumps trussel?

Brasils president var ikke den eneste som reagerte på Trumps offentlige trussel.

Kremls talsperson Dmitrij Peskov sa mandag at BRICS ikke opererer med den hensikt å undergrave andre land.

Han la til at lignende uttalelser allerede har blitt sett fra president Trump, men det er viktig å understreke at det unike med en gruppe som BRICS ligger i at den samler land med felles visjoner for samarbeid basert på deres suverene interesser, og at dette samarbeidet aldri har vært, og aldri vil bli, rettet mot tredjeparter.

Kinas utenriksdepartement uttalte at de motsetter seg bruken av tollsatser som et pressmiddel.

Talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Mao Ning, uttalte at Kinas posisjon om økte amerikanske tollsatser er svært klar, og at handelskriger ikke har noen vinnere, og økonomisk proteksjonisme fører ingen steder.

Talsperson for Sør-Afrikas handelsdepartement, Kameel Alli, fortalte Reuters at landet fortsatt venter på en offisiell melding fra USA angående handelsavtalen, men sa at samtalene fortsatt er konstruktive og produktive, og gjentok at Sør-Afrika ikke er imot Amerika.

Indonesias koordinerende minister for økonomi, Airlangga Hartarto, skal etter planen reise til USA mandag etter avslutningen av BRICS-toppmøtet, og tollsatser forventes å stå øverst på agendaen.

Tidligere trusler fra Trump mot BRICS.

Dette er ikke første gang Trump har truet BRICS-gruppen.

I november, etter presidentvalgseieren, truet han med å innføre 100 % tollsatser på BRICS-landene hvis de valgte å «bevege seg bort» fra amerikanske dollar.

Den gangen sa Trump at ideen om at BRICS-landene skal prøve å forlate dollaren mens USA ikke gjør noe er over, og at USA krever en forpliktelse fra disse landene til ikke å opprette en ny BRICS-valuta eller støtte noe alternativ til den store amerikanske dollaren, ellers bør de forvente 100 % tollsatser og si farvel til det fantastiske amerikanske markedet.