Den newzealandske dollaren falt generelt i asiatisk handel torsdag mot en kurv av store og små valutaer, og forlenget tapene for andre dag på rad mot den amerikanske dollaren. Den trakk seg tilbake fra en syv ukers topp midt i akselererende korreksjon og gevinsttaking, i tillegg til den fortsatte oppgangen til dollaren fra flerårige bunnivåer.

Data publisert i New Zealand viste en kraftigere økonomisk sammentrekning enn forventet i andre kvartal, noe som økte forventningene om større rentekutt fra Reserve Bank of New Zealand i år.

Prisoversikt

NZD/USD i dag: Den newzealandske dollaren falt med omtrent 0,9 % til 0,5911, fra en åpning på 0,5963, etter å ha nådd en topp på 0,5970.

Onsdag falt kiwien mer enn 0,4 % mot den amerikanske dollaren – det første tapet på tre økter – etter å ha nådd en syv ukers topp på 0,6008 midt i korreksjon og gevinsttaking.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med rundt 0,2 % torsdag, og fortsatte dermed oppgangen for andre gang på rad. Den hentet seg inn fra et 3½-års lavpunkt på 96,22, noe som gjenspeiler fortsatt oppgang mot en kurv av globale valutaer.

Utover jakten på gode kjøp fulgte dollarens oppgang en forsiktig holdning fra Federal Reserve til ytterligere rentekutt. Onsdag kuttet Fed renten med et kvart poeng som forventet, og styreleder Jerome Powell beskrev tiltaket som et «risikostyringskutt» som svar på svakheten i arbeidsmarkedet, og understreket at Fed ikke har noen hast med å lette aggressivt.

Kraftig økonomisk sammentrekning i New Zealand

Ferske data viste at New Zealands BNP krympet med 0,9 % i andre kvartal, det bratteste fallet siden tredje kvartal i fjor, langt verre enn prognosene om en nedgang på 0,3 %. Økonomien hadde vokst med 0,9 % i første kvartal.

Rentesatser på New Zealand

Etter dataene steg oddsen for et rentekutt på 25 basispunkter på RBNZ-møtet 8. oktober til over 90 %.

Prisingen av futureskontrakter peker nå mot en styringsrente på 2,5 % innen årets slutt.

Westpac reviderte prognosen sin for neste RBNZ-møte til et kutt på et halvt poeng i stedet for et kvart poeng.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kunngjorde onsdag sin beslutning om å kutte styringsrenten med 25 basispunkter, fra 4,50 % til 4,25 %, i tråd med markedets forventninger.

Den massive økningen i energibehovet fra datasentre driver en «alle alternativer på bordet»-tilnærming til energisikkerhet. AI-boomen presser investeringer mot alternative energikilder som tidligere ble oversett og underfinansiert, inkludert geotermisk energi. Selv om denne karbonfrie kilden for tiden bare utgjør 0,4 % av den amerikanske energimiksen, mener mange eksperter at den er klar for et gjennombrudd, støttet av tverrpolitisk støtte, fremskritt innen geotermisk teknologi og raskt skiftende dynamikk i energimarkedene.

Cindy Taff, administrerende direktør i geotermisk selskap Sage Geosystems, uttalte til The Hill tidligere i år: «Dette blir tiåret for geotermisk energi.» Hun la til at investeringene øker kraftig, med et gunstig politisk miljø som støtter sterk forskning og utvikling i sektoren. Selv om geotermisk energi fortsatt ligger «10 til 15 år bak» vind- og solenergi, er Taff og andre bransjeinnsidere optimistiske med tanke på det nye kommersielle potensialet.

Det amerikanske energidepartementet anslår at neste generasjons «forbedrede» geotermiske systemer kan gi rundt 90 gigawatt ren energi innen 2050 – nok til å forsyne mer enn 65 millioner hjem med strøm. Likevel står sektoren overfor store hindringer, først og fremst høye start- og driftskostnader som begrenser ekspansjon.

En rapport fra DOE fra 2019 med tittelen GeoVision: Harnessing the Heat Beneath Our Feet bemerket: «Vekst som en nasjonal geotermisk løsning krever at man overvinner store tekniske og ikke-tekniske barrierer for å redusere kostnader og risikoer. Undergrunnsutforskning er fortsatt den største hindringen på grunn av høye kostnader, kompleksitet og risikoer.»

Men investeringslandskapet har endret seg dramatisk siden 2019, spesielt ettersom teknologisektoren har steppet inn for å støtte geotermisk utvikling som svar på den økende etterspørselen etter datasentre. Store aktører som Meta og Alphabet (Googles og Facebooks morselskap) har inngått samarbeid med geotermiske oppstartsbedrifter. Gjennombrudd innen dypboring for å nå høye underjordiske temperaturer har også akselerert de siste årene, med oppstartsbedrifter som låner verktøy og teknikker fra hydraulisk trykking og til og med forskning på kjernefusjon. Disse selskapene innoverer også for å håndtere utfordringer som høyt vannforbruk, i en tid der kapital strømmer inn i sektoren.

I Utah mener en nestegenerasjons geotermisk oppstartsbedrift at de har funnet en måte å omgå noen av disse kostnadene på. Rodatherm Energy Corp., som nylig hentet inn 38 millioner dollar i serie A-finansiering, annonserte planer om et pilotprosjekt som bruker et lukket geotermisk system som er avhengig av kjølemidler i stedet for vann. Ifølge Bloomberg: «Å bygge et forseglet, lukket system som bruker kjølemidler som ligner på de i varmepumper i stedet for vann for å generere elektrisitet, vil gjøre det mulig for selskapet å kutte kostnader og forbedre den økonomiske levedyktigheten.» Komponentene som normalt korroderes av vann, trenger ikke hyppig utskifting, mens det å spare vann er avgjørende i Utah, prosjektstedet.

Bloomberg la til at Rodatherm er et av mange geotermiske selskaper som drar nytte av den «AI-drevne energiboomen». Å styrke potensialet til geotermisk energi blir sett på som en mulig banebrytende faktor for både AI-sektoren og amerikansk energisikkerhet, siden geotermisk energi kan gi nesten ubegrenset ren energi uten variasjonen knyttet til vind og sol.

En fersk rapport fra den uavhengige New York-baserte Rhodium Group bemerket: «Geotermisk energi kan økonomisk sett dekke opptil 64 % av forventet etterspørselsvekst innen tidlig på 2030-tallet, forutsatt at kjerneforutsetningene om sektoren og det politiske og økonomiske miljøet holder.»

Rapporten konkluderte med: «Politikere, teknologiselskaper og geotermiske utviklere må handle raskt for å oppnå den hastigheten og skalaen som trengs for å gripe denne muligheten. Geotermisk energi kan være en nøkkelløsning for å møte det økende strømbehovet til datasentre.»

Lånekostnadene begynte å synke for noen kanadiere onsdag etter at Bank of Canada kunngjorde sitt første rentekutt siden mars, og senket styringsrenten over natten med 25 basispunkter, fra 2,75 % til 2,5 %.

Kommersielle långivere, som private banker, baserer sine egne utlånsrenter på sentralbankens referanserente.

Bank of Canada pekte på en «svakere økonomi» midt i den pågående handelskrigen, og bemerket at de siste BNP-rapportene og en økning i arbeidsledigheten til over 7 % forrige måned betydde at «et rentekutt var passende».

Samtidig sa banken at inflasjonen har holdt seg relativt stabil, med prisveksten i forbruker- og bedriftsøkonomien innenfor det årlige målintervallet på 1 % til 3 %.

I bankens uttalelse sto det: «Med en svakere økonomi og redusert inflasjonsrisiko, vurderte policykomiteen at det var passende å senke renten for å oppnå en bedre risikobalanse.»

Den la til: «De forstyrrende effektene av handelsendringer vil fortsette å øke kostnadene selv om de tynger den økonomiske aktiviteten negativt. Styringsrådet går forsiktig frem og følger nøye med på risikoer og usikkerhet. Banken er fortsatt fokusert på å sikre kanadieres tillit til prisstabilitet i denne perioden med global turbulens.»

Bank of Canada hadde holdt styringsrenten uendret de tre siste møtene, og sentralbanksjef Tiff Macklem har gjentatte ganger understreket at «usikkerhet» i de økonomiske utsiktene krevde en mer forsiktig pengepolitikk – særlig i lys av handelskrigen og tollpolitikken.