Den newzealandske dollaren falt bredt i de asiatiske markedene onsdag mot en kurv av store og små valutaer, og forlenget tapet for andre dag på rad mot sin amerikanske motpart og nådde et firemåneders lavpunkt. Fallet kom midt i akselererende salg på det åpne markedet etter offentliggjøringen av Reserve Bank of New Zealands pengepolitiske beslutning.

RBNZ kuttet renten med 25 basispunkter til 3,0 %, det laveste nivået siden august 2022, og signaliserte ytterligere lettelser dersom inflasjonspresset fortsetter å avta i tråd med prognosene.

Da RBNZ-styret bestemte seg for kutt på 25 basispunkter, i tråd med de fleste markedsforventninger, vurderte de også en større reduksjon på 50 basispunkter.

Prisoversikt

• Den newzealandske dollaren falt mot den amerikanske dollaren med rundt 1,25 % til 0,5820, det laveste nivået siden 14. april, ned fra åpningskursen på 0,5893, etter å ha registrert en topp på 0,5899 tidligere i handelen.

• Tirsdag endte handelen med en nedgang på omtrent 0,5 % mot den amerikanske dollaren, det første tapet på tre dager, ettersom den amerikanske dollaren styrket seg mot de fleste store og små valutaer.

Reservebanken i New Zealand

Som forventet kuttet RBNZ sin styringsrente med 25 basispunkter til 3,00 % onsdag, den laveste siden august 2022. Dette markerte det syvende rentekuttet siden starten av lettelsessyklusen for et år siden.

RBNZ har nå senket rentene med totalt 250 basispunkter siden august 2024, med henvisning til avtagende inflasjon innenfor det mellomlangsiktige målet på 2–3 %, svekket økonomisk aktivitet og et svakere arbeidsmarked.

Dagens beslutning ble godkjent av et flertall i pengepolitisk komité, der fire medlemmer stemte for kutt på 25 basispunkter og to stemte for en større reduksjon på 50 basispunkter.

Sentralbanken sa at dersom inflasjonen fortsetter å synke som forventet på mellomlang sikt, forutser komiteen ytterligere rentekutt.

Den bemerket også både oppside- og nedsiderisikoer for utsiktene. Forsiktig oppførsel fra husholdninger og bedrifter kan tynge veksten ytterligere, mens økonomien kan komme seg raskere etter hvert som rentekuttene får full effekt.

Rentesatser på New Zealand

• Etter RBNZ-møtet priset markedene inn mer enn 50 % sjanse for et rentekutt på 25 basispunkter på møtet 8. oktober, og over 95 % for november.

• Futuresmarkedene antyder nå at renten i New Zealand kan falle til 2,5 % innen årets slutt.

• Stephen Toplis, forskningssjef i Bank of New Zealand, sa at gitt den dueaktige tonen i uttalelsen, forventer banken nå rentekutt på 25 basispunkter i både oktober og november.

Reserve Bank of New Zealand kunngjorde sin rentebeslutning onsdag morgen etter møtet 20. august, og kuttet styringsrenten med 25 basispunkter til et intervall på 3,00 %, det laveste nivået siden august 2022. Beslutningen var i tråd med markedets forventninger og markerte det syvende rentekuttet siden starten av den pengepolitiske lettelsessyklusen i august 2024.

RBNZ uttalte at ytterligere kutt er sannsynlige dersom inflasjonspresset på mellomlang sikt fortsetter å avta i tråd med bankens prognoser.

Ethereum falt kraftig tirsdag sammen med et bredt salg av digitale eiendeler, drevet av investoruttak fra flere USA-baserte kryptovalutafond.

Amerikanske spot-ETF-er fra Ethereum registrerte utstrømninger verdt 197 millioner dollar på mandag, den nest største daglige innløsningen noensinne. Salget falt sammen med rekordhøye forespørsler om uttak fra ETH, med ventende uttak som nådde 3,9 milliarder dollar. Timothy Messer, forskningssjef hos BRN, sa at begge faktorene «tynger markedssentimentet på kort sikt».

Han la til i et notat til investorer at nivået på 4 400 dollar nå representerer en kritisk støtte for verdens nest største kryptovaluta. Ifølge CoinGecko handles Ethereum for tiden til 4 203,84 dollar, lite endret fra dagen før.

Utstrømningene følger at Ethereum ikke klarte å nå en ny rekordhøyde over toppen i november 2021 på $4 891,70, etter at gevinsten stoppet opp på $4 776,32 torsdag 14. august.

Analytikere sier at bevegelsene gjenspeiler profitttaking etter at Ethereum steg med 66 % det siste året, noe som tiltrakk seg bred institusjonell interesse. Data viser at Ethereum-fond holder omtrent 5,08 % av det totale tilbudet, og Messer forventer at denne andelen snart kan overstige de 6,38 % som Bitcoin-fond holder «hvis tilstrømningen fortsetter i dagens tempo».

Bitcoin-fondene møtte også press, med utstrømninger på totalt 122 millioner dollar mandag. Mens Bitcoin falt fra rekordnivået på 124 457,12 dollar forrige torsdag, bemerket Messer at «hvaler» fortsetter å hope seg opp, og har lagt til 20 061 BTC til lommebøker som inneholder 10 000 mynter eller mer de siste seks dagene.

Nedgangen kom midt i en høyprofilert politisk utvikling, da president Donald Trump var vertskap for europeiske ledere i Det hvite hus for å diskutere Ukraina-krigen etter et uavklart toppmøte med Russlands president Vladimir Putin. Messer skrev at «kryptomarkedene fortsatt er følsomme for slike signaler», og la til at utsiktene til ytterligere samtaler kan øke risikoappetitten.

Han pekte på strukturell støtte for Bitcoin på 115 000 dollar, og sa at et utbrudd over 121 000 dollar kunne bane vei for en ny testing av sonen mellom 123 000 og 127 000 dollar.

Han konkluderte: «Geopolitisk utvikling rundt samtalene mellom USA, Ukraina og Russland legger til toveis risikoer: en våpenhvile kan presse Bitcoin over 120 000 dollar, mens eskalering vil berettige forsiktighet. En defensiv holdning og selektiv kjøp er fortsatt den mest fornuftige strategien.»

Ethereum

På handelsfronten falt Ethereum med 5,7 % til 4 124 dollar på CoinMarketCap per 20:13 GMT.

Gjennom hele sin periode som sentralbanksjef Jerome Powell har brukt sentralbankens årlige forskningskonferanse i Jackson Hole, Wyoming, som en plattform for avgjørende budskap. I 2022 lovet han å bekjempe inflasjon for enhver pris, mens han i fjor bekreftet sin forpliktelse til å støtte arbeidsmarkedet med løfter om rentekutt ettersom arbeidsledigheten så ut til å øke.

Men i sin avskjedstale til konferansen i år, før perioden hans avsluttes i mai, står Powell overfor et vanskelig valg mellom de to veiene, ettersom motstridende økonomiske signaler har komplisert hans «dataavhengige» strategi. Noen indikatorer peker på avtagende vekst, mens andre fremhever vedvarende inflasjonsrisikoer. Med kolleger uenige om hvilken trussel som er størst – inflasjon eller arbeidsledighet – forventer investorer og Trump-administrasjonen sterkt at Fed vil kutte rentene på septembermøtet.

Det som imidlertid kan vise seg å være viktigere enn selve rentekutten, er hvordan Powell planlegger de neste stegene i vurderingen av en økonomi som viser tegn til avmatning på noen områder, men motstandsdyktighet på andre, med fornyede antydninger til prispress. Til tross for sin tilpasningsevne kan Powell bli tvunget til å holde seg innenfor Feds doble mandater: prisstabilitet og maksimal sysselsetting.

Richard Clarida, tidligere visepresident i Fed og nå global økonomisk rådgiver i PIMCO, sa: «Powell-en jeg kjenner ønsker å være dataavhengig og ikke gjøre noe for tidlig. Hvis det blir et rentekutt i september, vil den virkelige utfordringen være kommunikasjon: er det et engangsforetak, eller starten på fem eller seks kutt? Selv om de ønsker å kutte, vil budskapet bli vanskelig.»

Powells tale, med Grand Teton-fjellene nær Jackson Hole som bakteppe, vil avslutte en begivenhetsrik åtte år lang periode preget av en enestående pandemirespons, en inflasjon som utløste rekordhøye renteøkninger og personlig kritikk fra president Trump.

I 2022 påberopte Powell seg arven etter den tidligere sentralbanksjefen Paul Volcker og lovet å knuse inflasjonen «uansett hva som helst», selv på bekostning av arbeidsplasser og vekst. I dag står han overfor press for å etterligne Volckers etterfølger Alan Greenspan, som Powell ofte har sitert i Jackson Hole, ved å se forbi inflasjonssignaler og styre renten tilbake til et «nøytralt» nivå nær 3 %, ned fra dagens 4,25–4,5 %. Dette nivået er ikke lenger begrensende for vekst og ville være passende dersom beslutningstakerne føler seg trygge på at inflasjonen er på vei tilbake til 2 %-målet.

Ser fremover

Inflasjonen er fortsatt omtrent ett prosentpoeng over målet, med tegn til at den kan stige ytterligere. Trump-administrasjonen argumenterer likevel for at risikoen for vedvarende prisvekst er begrenset og vil bli motvirket av regulatoriske tilbakeføringer og produktivitetsøkninger.

Finansminister Scott Bessent kritiserte sentralbanken og sa: «De prøver å være mer dataavhengige, og jeg tror det er en feil», og bemerket at en slik tilnærming tvinger beslutningstakere til å vente på bekreftet disinflasjon, mens Greenspan på 1990-tallet «var fremoverlent» og satset på en produktivitetsøkning som til slutt bidro til å temme prisene.

Fed-guvernør Christopher Waller, som blir sett på som en ledende kandidat til å etterfølge Powell på Trumps kortliste, har kommet med lignende argumenter for å bagatellisere tolldrevne inflasjonsrisikoer. Han har etterlyst umiddelbare rentekutt for å beskytte et svekket arbeidsmarked, i motsetning til kolleger som oppfordrer til mer forsiktighet.

Powell selv har så langt stilt seg bak denne forsiktige leiren. Helt fra starten av la han vekt på å handle basert på reelle data snarere enn modeller eller prognoser, og var klar til å handle raskt om nødvendig, men alltid med tilbakeholdenhet. Selv om denne tilnærmingen bidro til å unngå for tidlige feil, gjorde den ham sårbar for senkede reaksjoner, gitt forsinkelsene i pengepolitikkens effekter og risikoen for senere datarevisjoner. Faktisk kuttet Bureau of Labor Statistics nylig tidligere anslag for jobbvekst for mai og juni i en historisk nedjustering, noe som styrker Wallers påstand om at arbeidsmarkedet er svakere enn det ser ut til.

Fjerner tåken?

Med en vekst som avtar til rundt 1 %, understreker administrasjonsrepresentanter som Bessent nå at det bredere databildet er svakere enn i september i fjor, da Powell støttet jobber med et kutt på et halvt prosentpoeng. De spør: hvis økonomien er svakere, hvorfor ikke kutte nå?

De peker også på motsetninger mellom slagordet «dataavhengig» og Feds beslutning om å stanse rentekutt tidligere i år på grunn av bekymringer om fremtidige tollsatser. Trumps tollsatser kom inn langt høyere enn forventet, og selv om konsekvensene ikke har vært så alvorlige som noen økonomer advarte om, har Fed først nylig uttrykt mer tillit til utsiktene.

Presidenten for Richmonds sentralbank, Thomas Barkin, sa: «Tåken letter», noe som tyder på større klarhet i de økonomiske prognosene.

Powell må nå definere hvor langt tåken har lettet – om forholdene rettferdiggjør en vedvarende kuttesyklus, et enkelt forsiktig trekk eller fortsatt tålmodighet.

Det som skiller bakteppet fra i fjor er at rentene allerede er lavere og mindre restriktive, aksjemarkedene er oppløftende, arbeidsledigheten holder seg stabil, mens inflasjonen – som falt måned for måned den gang – nylig har vist liten forbedring og til og med tegn til å stige igjen.

Selv Waller, som taler for raske lettelser, erkjente: «Hvis jeg tar feil om inflasjon eller svakhet i arbeidsmarkedet, kan vi holde politikken stabil i et møte eller to.»