Fra Brussel til Washington feier en ny bølge av entusiasme for såkalte små modulære kjernereaktorer (SMR-er) gjennom politiske kretser, forskningssentre og energioppstartsbedrifter. Disse kompakte kjernekraftenhetene, markedsført som plug-and-play-løsninger, blir presentert som det perfekte svaret på å drive datasentre, møte den økende etterspørselen fra kunstig intelligens og støtte energiomstillingen med ren og stabil elektrisitet.

Men det er bare ett problem. Faktisk er det mange. Og ingen av dem er «små».

Hype-syklusen i full gang

I dag markedsføres SMR-er som kjernekraftens iPhone: smartere, mindre, billigere, skalerbare. En magisk løsning for alt – fra eksterne strømnett til avkarbonisering av tungindustrier til forsyning av AI-servere. Land som USA, Canada og Storbritannia har rullet ut ambisiøse planer for å distribuere dem. Store selskaper som NuScale, Rolls-Royce SMR, GE Hitachi og TerraPower har presentert skinnende tidslinjer og strålende løfter.

Men den lille skriften forteller en annen historie.

Ikke en eneste kommersiell SMR er i drift noe sted i verden. Ingen har engang blitt bygget. NuScale, en amerikansk pioner på dette området, skrotet nylig sitt flaggskipprosjekt i Utah etter at kostnadene steg til over 9000 dollar per kilowatt og det ikke klarte å tiltrekke seg investorer. Selv selskapets administrerende direktør innrømmet at driften ikke ville starte før 2030. I mellomtiden har ikke Rolls-Royces lovede SMR-fabrikk produsert en eneste stålbolt.

Med andre ord satser vi på en teknologi som ennå ikke eksisterer i stor skala, som ikke vil komme i betydelige antall før på 2030-tallet, og som vil kreve tusenvis av enheter for å påvirke den globale energietterspørselen. Det er ikke strategi – det er science fiction.

Store reaktorer har heller ikke skapt tillit

Selv storskala kjernekraftprosjekter, som SMR-ene skal «fikse», sliter. Ta Storbritannias Hinkley Point C, som en gang ble sett på som fremtiden for europeisk kjernekraft. Det er nå dobbelt så stort som det opprinnelige budsjettet (over 46 milliarder pund), minst fem år forsinket, og står fortsatt overfor byggeproblemer. Det samme franskstøttede EPR-designet har lidd lignende tilbakeslag i Flamanville (Frankrike) og Olkiluoto (Finland), hvor ferdigstillelsen tok mer enn et tiår lenger enn lovet og kostnadene skjøt i været.

La oss være ærlige: hvis noen annen energiteknologi hadde hatt denne merittlisten, ville vi ha ledd det av bordet for mange år siden.

Prisgulv for kjernekraft, tak basert på sunn fornuft

Myndighetene i Frankrike og Finland har nå godkjent garanterte minstepriser for ny kjernekraft – i hovedsak ved å gi operatørene blanke sjekker. I Finland var gulvprisen satt til over 90 euro per megawattime i 20 år. Til sammenligning ligger sol- og vindkraft på europeiske auksjoner mellom 30 og 50 euro/MWh, med langt lavere marginalkostnader.

Så hvorfor binde oss til langsiktige kontrakter med høyere priser i navnet til en «markedsbasert fremtid»? Det er vanskelig å se hvordan dette hjelper forbrukere, industrier eller klimamål. Spesielt siden kjernekraftverk, i likhet med fornybar energi, fortsatt krever store oppgraderinger av strømnettet for å håndtere storskala produksjon. Heller ikke der er det noen effektivitetsgevinster.

SMR-er: for små, for sent

La oss forestille oss det beste scenarioet: noen design klarer ikke regulatoriske hindringer innen 2027–2028, byggingen starter tidlig på 2030-tallet, og de første kommersielle enhetene kommer i drift innen 2035. Selv da må verden bygge og koble til tusenvis av disse SMR-ene innen 10–15 år for å erstatte en betydelig del av fossilproduksjonen. Det er et logistisk mareritt – før det i det hele tatt kommer inn på offentlig aksept, lisenshindringer, uranforsyning eller avfallshåndtering.

I motsetning til dette, i løpet av den tiden det tar å bygge én SMR, kan solenergi, vindenergi og batterier distribueres 10–20 ganger, til lavere kostnader, raskere tidslinjer og uten radioaktiv arv.

I motsetning til kjernekraft er disse teknologiene allerede modulære, skalerbare og utprøvde over hele verden – fra Australias ørkener til tyske hustak til Californias kraftverk.

Inne i reaktoren: avfall og risiko

Forkjempere for atomkraft elsker å understreke hvor «trygge» moderne design er. Ja, statistisk sett er kjernekraft relativt trygg per kWh. Men det er den eneste energikilden som har en risiko for katastrofal feil som ikke er null – og avfall som forblir giftig i tusenvis av år.

Så hvorfor satse på dette når vi har rikelig med ren energi med null eksplosjonsrisiko og resirkulerbart eller inert avfall?

En birolle, ikke hovedrollen

For å være tydelig, kjernekraft vil sannsynligvis fortsette å spille en rolle i energimiksen for visse land. Frankrike og Sverige har eksisterende flåter. Nye bygginger kan fortsette i Kina eller Sør-Korea, hvor kostnader og planlegging er strengt håndtert. Men for mesteparten av verden, spesielt de som jobber for å raskt dekarbonisere, er ikke ny kjernekraft løsningen.

Til tross for markedsføringen vil ikke SMR-er redde dagen. I beste fall vil de være en nisjeteknologi for spesialiserte tilfeller – avsidesliggende gruver, militærbaser eller industriklynger uten alternativer. Det er greit. Men la oss slutte å late som om de er mirakelkuren for energi.

Siste ord

Vi er inne i det avgjørende tiåret for klimahandling. Hver euro, dollar eller yuan må gi maksimale utslippskutt per tids- og kostnadsenhet. Med den målestokken kommer SMR-ene til kort. Kjernekraft – stor eller liten – er for dyrt, for sakte, for risikabelt og for snevert til å drive energiomstillingen.

Det er på tide å dempe hypen rundt atomkraft og doble satsingen på teknologiene som allerede vinner: vind, sol, batterier, varmepumper, fleksibilitet i strømnettet og grønn hydrogen. Dette er ikke drømmer. De tas i bruk i dag, i gigawatt.

SMR-er er interessante, ja. Men når det gjelder dekarbonisering, trenger vi ikke enhjørninger – vi trenger arbeidshester.

Kobberprisene steg mandag, støttet av en svakere amerikansk dollar og bekymringer om forsyninger etter en ulykke ved verdens nest største gruve.

Referanseprisen på tre måneder med kobber på London Metal Exchange (LME) klatret 0,9 % til 10 272 dollar per tonn i den offisielle åpningshandelen. Metallet er opp omtrent 4 % siden begynnelsen av måneden, etter å ha nådd en 15-måneders topp på 10 485 dollar forrige torsdag. Analytikere har kuttet tilbudsprognosene for 2025 og 2026 på grunn av forstyrrelser ved Indonesias Grasberg-gruve.

Suki Cooper, analytiker hos Standard Chartered, sa: «Vi er fortsatt konstruktive med tanke på utsiktene for kobber etter strammere konsentratmarkeder drevet av forstyrrelsene og erklæringen om force majeure hos Grasberg.»

Gruveområdet Grasberg innstilte driften 8. september etter et dødelig jordskred ved en av de tre store underjordiske gruvene.

I USA økte risikoen for en nedstengning av offentlig sektor dersom Kongressen ikke klarer å vedta en finansieringslov innen tirsdag presset på dollaren, noe som gjorde metaller priset i dollar mer attraktive for innehavere av andre valutaer.

I Kina, verdens største forbruker av metaller, satte myndighetene et mål for en gjennomsnittlig produksjonsvekst av ikke-jernholdige metaller på rundt 1,5 % i år og neste år, ned fra 5 %-målet i 2023–2024.

Data viste at kinesiske industriprofitter vendte tilbake til vekst i august, selv om produksjonsaktiviteten forventes å ha falt for sjette måned på rad i september, med offisielle PMI-tall som kommer tirsdag.

Andre LME-metallers ytelse

Aluminium: opp 0,7 % til 2 675 dollar per tonn.

Sink: opp 1,4 % til 2 930 dollar.

Ledelse: ned 0,2 % til 1 998 dollar.

Tinn: opp 0,8 % til 34 775 dollar.

Nikkel: opp 0,3 % til 15 225 dollar.

Bitcoin steg mandag og hentet inn deler av forrige ukes kraftige tap, ettersom tegn på fornyet kjøp fra store investorer («hvaler») ga støtte til markedet.

Verdens største kryptovaluta steg med 2,2 % til 111 790,8 dollar innen klokken 02:31 ET (06:31 GMT), etter å ha falt forrige uke til et treukers lavpunkt under 109 000 dollar. Bitcoin hadde tapt mer enn 5 % den siste uken på grunn av bredt salgspress og kraftig avvikling av åpne posisjoner.

Hvalkjøp gir støtte etter salg

Sporingsplattformer for blokkjeder viste at store investorer økte kjøpene de siste øktene, noe som bidro til å stabilisere prisene. Dette fulgte etter en volatil uke der en enkelt dag med likvidasjoner utslettet omtrent 1,5 milliarder dollar i lange posisjoner på tvers av børser.

Den bearish tonen ble forsterket av utløpet av kryptovalutaopsjonskontrakter på 22 milliarder dollar ved utgangen av tredje kvartal, noe som la ytterligere press på Bitcoin og andre digitale eiendeler.

Samtidig forble stemningen forsiktig mandag, ettersom investorer fulgte utviklingen i Washington, hvor lovgivere har frem til 30. september med å vedta en finansieringslov og unngå en nedstengning av offentlig sektor. En slik situasjon skapte bekymring for mulige forsinkelser i viktige økonomiske publiseringer i USA, inkludert fredagens rapport om lønnsstatistikk utenfor landbruket, noe som økte usikkerheten i finansmarkedene.

Selv om en nedstengning ikke ville påvirke Bitcoin-nettverket direkte, kan risikosentimentet i globale markeder tynge kryptovalutaer.

Kraken søker finansiering verdsatt til 20 milliarder dollar – Bloomberg

Bloomberg rapporterte fredag at kryptobørsen Kraken er i avanserte samtaler for å skaffe ny finansiering som vil verdsette selskapet til rundt 20 milliarder dollar. Den foreslåtte runden kan inkludere en strategisk investor som bidrar med mellom 200 millioner og 300 millioner dollar.

Denne interessen gjenspeiler en forbedret investorenes appetitt på digitale aktivaselskaper, støttet av tydeligere regulatoriske rammeverk og økende deltakelse fra finansinstitusjoner i kryptomarkeder.

Oljeprisene falt med mer enn 1 % mandag, presset av forventninger om at OPEC+ vil godkjenne en ny produksjonsøkning i november og av gjenopptakelse av råoljeeksport fra Iraks Kurdistan-region gjennom Tyrkia, noe som forsterker prognosene om økende global forsyning.

Brent-råoljefutures falt med 1,01 dollar, eller 1,4 %, til 69,12 dollar per fat innen 10:19 GMT, etter å ha endt fredag på sitt høyeste nivå siden 31. juli. Amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje falt med 1,11 dollar, eller 1,7 %, til 64,61 dollar per fat.

OPEC+, som inkluderer Organisasjonen av oljeeksporterende land og dens allierte, forventes å godkjenne nok en produksjonsøkning på møtet neste søndag. Ifølge tre informerte kilder vil gruppen sannsynligvis bekrefte en økning på ikke mindre enn 137 000 fat per dag for november, ettersom høyere oljepriser driver medlemmene til å ta tilbake markedsandeler.

OPEC+ produserer imidlertid for tiden rundt 500 000 fat per dag under sine offisielle mål, noe som motsier tidligere forventninger om et potensielt overskudd av forsyninger.

I mellomtiden kunngjorde Iraks oljedepartement at råolje begynte å strømme lørdag gjennom en rørledning fra den semi-autonome Kurdistan-regionen til Tyrkia for første gang på to og et halvt år. Iraks oljeminister fortalte den kurdiske TV-stasjonen Rudaw fredag at en midlertidig avtale mellom Bagdad, Kurdistans regionale regjering og utenlandske oljeprodusenter ville tillate mellom 180 000 og 190 000 fat per dag å nå Tyrkias Ceyhan-havn. En gradvis økning kan føre så mye som 230 000 fat per dag tilbake til de globale markedene.

Mandagens nedgang kommer etter at begge referanseindeksene steg med over 4 % forrige uke, støttet av ukrainske droneangrep på russisk energiinfrastruktur som forstyrret drivstoffeksporten. Analytikere hos SEB sa: «Ukraina ser naturligvis dette som en mulighet ... og vil sannsynligvis intensivere sin strategiske målretting mot russiske raffinerier.»

Som svar lanserte Russland et av sine største angrep på Kyiv og andre regioner på søndag siden invasjonen startet i 2022.

Separat innførte FN en våpenembargo og andre sanksjoner mot Iran på grunn av landets atomprogram, et trekk Teheran advarte om ville bli møtt med en «hard» reaksjon.