Referatet fra møtet i den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) 16.–17. juni avslørte at beslutningstakerne var delte om den fremtidige renteutviklingen. De diskuterte scenarier som kan rettferdiggjøre rentekutt dersom inflasjonen avtar, samtidig som de vurderte muligheten for ytterligere renteøkninger dersom prispresset vedvarer.

Møtet var det første som ble ledet av Kevin Warsh etter at han ble utnevnt til leder av Federal Open Market Committee. Under pressekonferansen etter møtet beskrev han diskusjonene som «en familieuenighet», som til slutt endte med en enstemmig beslutning om å la styringsrenten være uendret på 3,50–3,75 %, der den har holdt seg gjennom hele 2026.

Likevel viste referatet ingen tegn til dyp splittelse, men presenterte i stedet spekteret av synspunkter uttrykt av deltakerne uten å peke på noen klar enighet i komiteen.

De indikerte også at punktplottet i Sammendraget av økonomiske prognoser, som Warsh ikke deltok i, lente seg snevert mot én ekstra renteøkning i år, etterfulgt av rentekutt i hvert av de påfølgende to årene.

I referatet ble det bemerket at et betydelig antall deltakere mente at den passende styringsrenten ved årets slutt ville være innenfor eller litt under dagens målintervall.

I mellomtiden vurderte en annen betydelig gruppe deltakere at den passende styringsrenten ved årsslutt ville være over dagens intervall.

Referatet understreket at alle deltakerne var enige om at fremtidige politiske beslutninger ville avhenge av innkommende økonomiske data.

Skift til kortere policykommunikasjon

Møtereferatet på 14 sider var litt kortere enn vanlig, noe som gjenspeiler Kevin Warshs preferanse for å redusere Federal Reserves fremtidsrettede veiledning om den fremtidige retningen for pengepolitikken.

Uttalelsen etter møtet var også omtrent en tredjedel kortere enn tidligere uttalelser, en endring som fikk bred støtte fra deltakerne.

I følge referatet mente flere medlemmer at tiden var inne for betydelige endringer i uttalelsen etter møtet, mens flertallet så på en mer konsis uttalelse som et klart fordel.

Komiteen fjernet også formuleringer som tidligere hadde antydet en skjevhet mot fremtidige rentekutt etter at de fleste deltakerne indikerte at de ikke lenger ønsket å beholde denne formuleringen.

I tillegg droppet uttalelsen flere standardavsnitt som beskrev nåværende økonomiske forhold og komiteens tilnærming til å oppnå sitt doble mandat om prisstabilitet og maksimal sysselsetting.

Begynnelsen av Warshs periode

Publiseringen av referatet kommer mindre enn to måneder etter at Kevin Warsh tiltrådte rollen som sentralbanksjef etter å ha blitt nominert av USAs president Donald Trump.

Trump hadde brukt årevis på å kritisere tidligere sentralbanksjef Jerome Powell for å nekte å kutte renten.

Siden Warsh tiltrådte har han lovet omfattende reformer av sentralbankens driftsrammeverk.

Under pressekonferansen etter junimøtet annonserte han dannelsen av fem arbeidsgrupper for å gjennomgå flere områder, inkludert Feds kommunikasjonsstrategi med finansmarkedene. Referatet bemerket også at noen deltakere ønsket muligheten til å revurdere kommunikasjonsverktøyene og -praksisene som brukes av Federal Open Market Committee velkommen.

Siden den gang har Warsh bare opptrådt offentlig én gang, på Den europeiske sentralbankens forum i Portugal, hvor han i stor grad avsto fra å gi klare signaler om den fremtidige retningen for pengepolitikken, og forble konsekvent med sin preferanse for å begrense fremtidsrettet veiledning.

Kontroll over Hormuzstredet har blitt det Irans ledelse beskriver som sitt «gullvåpen», en strategisk ressurs som nå prioriteres over landets atomprogram, som Teheran har blitt utsatt for flere tiår med internasjonale sanksjoner for, ifølge Reuters, som siterer informerte iranske kilder.

Ifølge rapporten har sundet blitt så sentralt i Irans strategi at fartøy som passerte det uten Teherans godkjenning ble beskutt denne uken, noe som utløste en skuddveksling med USA og truet den midlertidige fredsavtalen som ble inngått forrige måned.

Iranske tjenestemenn, som i årevis unngikk å forstyrre passasjen av nesten en femtedel av verdens energiforsyning gjennom Hormuzstredet, ser nå kontrollen over vannveien som sitt sterkeste grep mot Vesten. De mener også at det var den primære faktoren som tvang Washington til å få slutt på krigen.

Teheran ser kontrollen over sundet som sitt sterkeste forhandlingskort mot Washington.

Ebrahim Azizi, et medlem av Irans parlamentariske komité for nasjonal sikkerhet og utenrikspolitikk, henvendte seg til USA i et innlegg på sosiale medier og sa: «Anerkjenn den nye iranske ordenen i Hormuzstredet ... det er den eneste veien videre.»

To høytstående iranske kilder fortalte Reuters at det er nesten enstemmig støtte i Teherans beslutningskretser for denne politikken, til tross for erkjennelsen av at den kan bli et langsiktig stridspunkt med det internasjonale samfunnet.

En av kildene sa at iranske ledere diskuterte om de kanskje overspiller dette kortet, men den rådende oppfatningen var at ingen rasjonelle land villig ville gi fra seg en så kraftig kilde til innflytelse.

«Hormuzstredet, Irans gullvåpen, er noe de nå vil ta fra Iran, og det er rett og slett umulig», sa kilden.

Selv om den midlertidige avtalen som ble signert av USAs president Donald Trump forrige måned for å avslutte krigen, tillot økt skipstrafikk gjennom sundet, etterlot den den fremtidige forvaltningen av vannveien uavklart.

Avtalen slår fast at Iran «vil gjøre sitt ytterste for å sikre sikker passasje for kommersielle fartøy uten å ilegge noen avgifter» i en periode på kun 60 dager.

Teheran tolker denne formuleringen som en amerikansk anerkjennelse av sin rett til å forvalte sundet, forutsatt at de ikke innfører bompenger eller andre avgifter i løpet av tomånedersperioden.

USA og Gulfstatene avviser denne tolkningen, og argumenterer for at avtalen ikke gir Iran noen myndighet over vannveien, men bare forplikter landet til å sikre sikker passasje for kommersiell skipsfart uten å bruke makt eller innføre restriksjoner.

Atomprogrammet faller nedover prioriteringslisten

Rapporten sa at en av hovedårsakene til Irans strengere holdning til Hormuzstredet er landets tap av tillit til USA, en følelse som forverret seg etter at president Donald Trump trakk seg fra atomavtalen i 2018, at han returnerte til militæraksjon i år til tross for en tidligere våpenhvile, og at militære operasjoner ble startet mens diplomatiske forhandlinger fortsatt pågikk.

En av de iranske kildene sa at enhver innrømmelse fra Teheran angående Hormuzstredet ville oppmuntre Washington til å utvide sine krav til å omfatte Irans atomprogram og konvensjonelle missilarsenal.

«Å gi seg ville bety å overgi seg, og det er ikke et alternativ», sa kilden.

I årevis truet Iran gjentatte ganger med å stenge Hormuzstredet, og tjenestemenn beskrev et slikt trekk som «enklere enn å drikke et glass vann». Privat erkjente de imidlertid at de så på det som en siste utvei på grunn av dets økonomiske og politiske konsekvenser.

Bekymringen var at stengingen av sundet ville forsterke Irans internasjonale isolasjon, provosere naboene i Gulfen og store energiforbrukende nasjoner, og påføre Irans egen økonomi alvorlig skade.

Ifølge rapporten endret Irans beregninger seg etter amerikanske og israelske angrep som startet 28. februar og resulterte i at Irans øverste leder og flere høytstående tjenestemenn døde. Iranske ledere konkluderte på det tidspunktet med at de hadde lite igjen å tape.

Iran stengte deretter sundet for alle fartøy unntatt sitt eget, noe som utløste det rapporten beskrev som den største forstyrrelsen i globale energiforsyninger i historien.

Etter å først ha nølt på grunn av virkningen på oljeprisene, innførte USA en blokade av iranske havner i april.

Etter hvert som de økonomiske kostnadene ved nedstengningen økte for begge sider, ble Washington og Teheran til slutt enige om en midlertidig avtale. Iran mener nå at de lyktes i å tvinge USA tilbake til forhandlingsbordet gjennom sin kontroll over Hormuzstredet, og søker å formalisere denne nye virkeligheten.

«Begge sider ble stadig mer bekymret for de umiddelbare økonomiske konsekvensene, men begge mener at de gikk seirende ut. Som et resultat tror begge at de bare trenger å presse seg litt lenger for å få det de vil ha», sa Ali Ansari, professor i moderne historie ved University of St. Andrews i Skottland.

Rapporten la til at Iran nå legger større vekt på Hormuzstredet enn på sitt atomprogram, og mener at Washington i praksis har akseptert sin rett til å anrike uran og beholde sitt lager av høyanriket uran i landet.

Selv om Irans atomprogram har vært den største kilden til spenninger med USA i omtrent 25 år, og har vært hovedårsaken til internasjonale sanksjoner og den viktigste offentlige begrunnelsen for krigen som ble lansert av Trump, utsatte den midlertidige avtalen som avsluttet konflikten diskusjonene om saken til fremtidige forhandlinger.

De to iranske kildene sa at Teheran nekter å starte noen samtaler om sitt atomprogram før USA formelt anerkjenner Irans fulle rett til å administrere Hormuzstredet.

Wall Streets hovedindekser falt onsdag etter at USAs president Donald Trump erklærte at den midlertidige avtalen som hadde som mål å avslutte krigen med Iran var «over», mens oppgangen i Broadcom bidro til å dempe tapene i halvlederaksjer som har vært under hardt press de siste dagene.

Investorer revurderer geopolitiske risikoer ettersom oljeprisene stiger kraftig og Fed-protokollen truer

I en tale på NATO-toppmøtet sa Trump at han ikke lenger ønsker å fortsette å forhandle med Iran, samtidig som han advarte om at Washington kunne iverksette ytterligere angrep mot landet senere onsdag.

Trumps uttalelser la til et nytt kapittel i en konflikt som gjentatte ganger har svingt mellom militær eskalering og diplomatiske anstrengelser, og foruroliger investorer som gjentatte ganger har satset på utsiktene til en varig avtale, bare for å se disse håpene raskt falme.

«Det viktigste spørsmålet nå er om denne utviklingen markerer et fullstendig sammenbrudd i forhandlingene og en tilbakevending til militær konfrontasjon, eller om de bare er et midlertidig tilbakeslag», sa Matthew Ryan, leder for markedsstrategi hos Ebury.

I teknologisektoren steg Broadcom-aksjene med 3 % etter at Apple kunngjorde planer om å bruke mer enn 30 milliarder dollar under en chip-leveringsavtale som ble signert med selskapet tidligere denne uken.

Oppgangen i halvlederaksjer bidro til å begrense tapene i den teknologitunge Nasdaq, mens Philadelphia Semiconductor Index (SOX) steg med 1,4 %.

I mellomtiden fortsatte oljeprisene oppgangen etter Trumps kommentarer, med både Brent og amerikanske West Texas Intermediate råoljefutures som steg med mer enn 5 %.

Ni av de elleve hovedsektorene i S&P 500 falt, og bare energi- og informasjonsteknologisektorene viste oppgang.

Reiseaksjer faller ettersom IMF kutter global vekstprognose

Reiserelaterte aksjer kom under press ettersom høyere oljepriser drev med bekymringer om stigende drivstoffkostnader og svakere etterspørsel.

United Airlines-aksjene falt med 3,2 %, Southwest Airlines falt med 1,1 %, og Delta Air Lines tapte 1,9 %.

Cruiseoperatører handlet også lavere, med Carnival som falt 3 % og Norwegian Cruise Line Holdings som falt 1,8 %.

Klokken 10:10 ET var Dow Jones Industrial Average ned 514,42 poeng, eller 0,97 %, til 52 410,73.

S&P 500 falt 34,32 poeng, eller 0,46 %, til 7 469,53, mens Nasdaq Composite falt 78,12 poeng, eller 0,31 %, til 25 739,43.

Den siste utviklingen truer med å avspore oppgangen som har løftet S&P 500 med nesten 10 % siden begynnelsen av året, til tross for de kraftige tapene den led tidligere i 2026 etter utbruddet av krigen med Iran.

Analytikere mener at den fornyede økningen i oljeprisene kan bringe inflasjonsbekymringer tilbake i fokus, noe som ytterligere kompliserer den amerikanske sentralbankens pengepolitiske utsikter.

CBOE Volatility Index (VIX), ofte omtalt som Wall Streets fryktmåler, klatret til sitt høyeste nivå på over en uke før den steg ytterligere 0,99 poeng til 17,12.

I en separat utvikling senket Det internasjonale pengefondet nok en gang sin globale vekstprognose for 2026 til 3,0 %, og advarte om at risikoen som følge av konflikten i Midtøsten fortsatt er forhøyet.

Investorer venter også på publiseringen av referatet fra Federal Reserves junimøte senere i sesjonen for å få klarere innsikt i beslutningstakernes vurdering av inflasjonsrisiko og de økonomiske utsiktene.

«Historisk sett har ikke referater fra sentralbanken vært noen store markedsbevegelser, men jeg tror denne gangen kan bli annerledes», sa Art Hogan, sjefsmarkedsstrateg hos B. Riley Wealth.

Ifølge CME Groups FedWatch-verktøy priser markedene for tiden inn minst én renteøkning fra Federal Reserve innen utgangen av 2026.

På markedsbreddefronten var det 2,6 til 1 flere fallende aksjer enn oppgående aksjer på New York-børsen og 2,03 til 1 på Nasdaq. NYSE registrerte også 19 nye 52-ukers topper og 43 nye bunner.

Aluminiumsprisene fortsatte å ta seg opp etter å nylig ha nådd de laveste nivåene på fire måneder, støttet av at kinesiske kjøpere kom tilbake til markedet ettersom lavere priser oppmuntret etterspørselen, ifølge ING-analytikerne Warren Patterson og Ewa Manthey.

Analytikerne bemerket at aluminiumsprisene kom under press forrige uke etter at produksjonskapasiteten i Midtøsten returnerte raskere enn forventet etter våpenhvilen, noe som dempet bekymringene for forsyningsforstyrrelser.

Likevel hevdet de at markedet fortsatt er på vei til å registrere et tilbudsunderskudd i år, og sa: «Vi forventer fortsatt at markedet vil forbli i underskudd i år.»

Rapporten la til at forventninger om et fortsatt tilbudsunderskudd gir grunnleggende støtte til den nylige prisoppgangen, selv om tilbudsforholdene i Midtøsten forbedres.

En annen viktig faktor som har støttet prisene har vært den fortsatte nedgangen i Kinas spotlagre av aluminium.

«Kinas spotlagre av aluminium har falt for tolvte økt på rad til 1,09 millioner tonn, mer enn 25 % under toppen som ble nådd i april», sa analytikerne.

Den vedvarende nedgangen i varelager peker på sterkere etterspørsel eller fortsatt stramt tilbud i det kinesiske markedet.

Rapporten bemerket også at fornyede angrep på fartøy nær Hormuzstredet har økt bekymringen for skipsfartsrisiko, noe som har gitt regionale forsyningsstrømmer et nytt lag med usikkerhet.

Spekulasjonsappetitten svekkes til tross for bedrede markedsfundamentale forhold

Til tross for bedrede markedsfundamentale forhold, viste rapporten at investorenes appetitt for spekulative posisjoner i aluminium har fortsatt å svekkes.

ING-analytikere viste til den siste rapporten om traderes kommisjoner (COTR) og sa at den spekulative stemningen fortsatte å svekkes.

De la til at netto lange posisjoner i aluminiumskontrakter på London Metal Exchange (LME) falt med 14 891 kontrakter for fjerde uke på rad, og nådde 53 923 kontrakter i uken som sluttet 3. juli, det laveste nivået siden mai 2019.

Den fortsatte nedgangen i netto lange posisjoner gjenspeiler økende forsiktighet blant spekulative investorer, til tross for forventninger om et tilbudsunderskudd og fallende varelagre i Kina.

Rapporten sa at markedet for tiden balanserer to motstridende krefter. På den ene siden har den raskere enn forventede oppgangen i produksjonen i Midtøsten dempet bekymringene rundt tilbudet. På den andre siden fortsetter tegn på stramt tilbud å dukke opp i andre deler av verden.

ING-analytikere konkluderte med at synkende varelagre i Kina og økende skipsfartsrisiko gjennom Hormuzstredet burde fortsette å støtte aluminiumsprisene, selv om investorer reduserer sine optimistiske posisjoner i finansmarkedene.