Den amerikanske inflasjonen akselererte i mai, støttet av stigende energikostnader, ifølge data som ble offentliggjort onsdag. Dette markerer den største årlige økningen på tre år.

Den amerikanske konsumprisindeksen (KPI) steg med 4,2 % fra år til år i mai, i tråd med markedets forventninger og nådde sitt høyeste nivå på tre år.

Sesongjustert månedlig økte indeksen med 0,5 % fra forrige måned, noe som også samsvarer med Dow Jones-estimater.

Kjerneinflasjonen, som ekskluderer de mer volatile kategoriene mat og energi, viste en viss moderasjon. Den steg med 0,2 % på månedsbasis, under forventningene om en økning på 0,3 %.

På årsbasis endte kjerneinflasjonen på 2,9 %, som samsvarte med analytikernes prognoser, men fortsatt over Federal Reserves mål på 2 %.

Dataene tyder på at inflasjonspresset fortsatt er til stede i den amerikanske økonomien, særlig ettersom høyere energipriser knyttet til geopolitiske spenninger i Midtøsten fortsetter å påvirke bredere pristrender. Dette kan oppmuntre den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) til å opprettholde en restriktiv pengepolitikk over lengre tid.

Etter publiseringen forble amerikanske aksjefutures i negativt territorium, mens avkastningen på statsobligasjoner var lite endret, noe som gjenspeiler fortsatt investorenes forsiktighet angående utsiktene for renter og amerikansk pengepolitikk.

Data fra den amerikanske konsumprisindeksen for mai viste at inflasjonen steg i tråd med økonomenes forventninger, noe som gjenopplivet bekymringer om den fremtidige utviklingen i amerikanske renter og deres innvirkning på risikosensitive eiendeler, spesielt kryptovalutaer.

I handelen falt Bitcoin med 0,1 % til 62 200 dollar klokken 14:43 GMT på CoinMarketCap.

Inflasjonsdata vekker bekymringer for renteøkninger og volatilitet i kryptomarkedet

Årlig inflasjon akselererte til 4,2 %, det høyeste nivået siden april 2023.

Kjerneinflasjonen, som ekskluderer mat- og energipriser, steg til 2,9 %, den høyeste verdien på ni måneder, og den samsvarte også med markedets forventninger.

Tallene anses som bekymringsfulle for finansmarkedene, særlig fordi den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) anser en inflasjon på 2 % som sitt langsiktige mål.

Ifølge The Kobeissi Letter har forventningene til fremtidige renteøkninger begynt å stige igjen, noe som potensielt kan utløse ytterligere salgspress i kryptovalutamarkedet, som fortsatt er svært volatilt og følsomt for pengepolitiske forventninger.

Til tross for disse bekymringene, opplevde Bitcoin i utgangspunktet en overraskende oppgang etter at dataene ble publisert, og nærmet seg kortvarig $62 000-nivået før det falt tilbake mot $61 500, ifølge TradingView-data.

De fleste store kryptovalutaene fulgte et lignende mønster, inkludert Ethereum (ETH), Solana (SOL) og XRP, som alle opplevde kraftige svingninger etter inflasjonsrapporten.

Til tross for den første oppgangen, er markedene fortsatt svært volatile, og den kortsiktige retningen for kryptovalutaer er fortsatt uklar ettersom investorene fortsetter å avvente ytterligere signaler angående amerikansk pengepolitikk.

Oljeprisene endret seg lite onsdag, ettersom investorene vurderte konsekvensene av fornyede spenninger mellom USA og Iran, og balanserte svakere kinesisk etterspørsel mot fortsatt nedgang i globale lagre.

I handelen falt Brent-råoljefutures med 25 cent, eller 0,23 %, til 91,24 dollar per fat innen 10:08 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate-råolje falt med 14 cent, eller 0,16 %, til 88,06 dollar per fat.

Prisene hadde steget tidligere i sesjonen etter den siste streikeutvekslingen mellom Washington og Teheran, før de falt tilbake mot tidligere sluttnivåer.

Tamas Varga, analytiker hos PVM, sa at pågående nedgang i globale lagre fortsetter å støtte prisene, men svakere kinesisk råoljeimport begrenser ytterligere oppside, sammen med fortsatte restriksjoner på skipsfart gjennom Hormuzstredet.

Varga la til at det fortsatt er vanskelig å forene den nåværende relative roen i oljemarkedene med en pågående konflikt i en av verdens viktigste energiproduserende regioner.

Geopolitiske spenninger gjenoppretter risikopremien

Amerikanske styrker iverksatte angrep mot iranske mål etter at president Donald Trump tirsdag lovet å gjengjelde nedskytingen av et amerikansk Apache-angrepshelikopter.

Priyanka Sachdeva, senior markedsanalytiker hos Phillip Nova, sa at de siste angrepene har rettet fokuset mot krigsrelaterte risikoer og potensialet for forsyningsforstyrrelser blant tradere.

Hun la til at de nylige militære utvekslingene har gjeninnført en geopolitisk risikopremie i oljemarkedene til tross for fortsatt diplomatisk innsats.

I mellomtiden advarte Teheran om at de ville gjenoppta fiendtlighetene dersom Israel fortsetter sine operasjoner mot den Iran-støttede Hizbollah-militsen i Libanon.

Israels nektelse av å avslutte kampanjen mot Hizbollah har ytterligere komplisert Trumps forsøk på å omdanne den skjøre våpenhvilen i den bredere konflikten som involverer USA, Israel og Iran til en varig løsning.

Iran fortsetter å forstyrre mye av skipstrafikken gjennom Hormuzstredet, som normalt frakter rundt en femtedel av verdens råolje- og flytende naturgassforsyninger, mens Washington opprettholder en blokade av iranske havner.

Den amerikanske energiministeren sa tirsdag at skipstrafikken i Gulfen og oljeeksporten gjennom stredet øker, til tross for fastlåste forhandlinger mellom Washington og Teheran som har som mål å få slutt på konflikten som har vart i over tre måneder.

I USA viste data fra American Petroleum Institute, ifølge markedskilder, at amerikanske råoljelagre falt for åttende uke på rad forrige uke. Bensinlagrene falt også, noe som ga ytterligere støtte til oljeprisene.

Den amerikanske dollaren endret seg lite onsdag, ettersom investorer fulgte med på den siste utviklingen mellom USA og Iran mens de ventet på viktige amerikanske inflasjonsdata som kan gi viktige ledetråder om den fremtidige utviklingen i rentene til Federal Reserve.

Amerikanske styrker iverksatte angrep mot iranske mål etter at president Donald Trump tirsdag lovet å reagere på nedskytingen av et amerikansk Apache-angrepshelikopter, noe som markerer en ny eskalering som truer den skjøre våpenhvilen mellom Washington og Teheran.

I mellomtiden annonserte Irans revolusjonsgarde missil- og droneangrep rettet mot amerikanske militærbaser i Jordan, Kuwait og Bahrain som gjengjeldelse for amerikanske angrep på iranske posisjoner nær Hormuzstredet.

Den amerikanske dollarindeksen, som måler den amerikanske dollaren mot en kurv av viktige valutaer, inkludert euro og yen, falt litt til 99,88.

Euroen steg med omtrent 0,1 % til 1,1553 dollar, mens det britiske pundet steg tilsvarende til 1,3386 dollar.

Dominic Bunning, leder for G10 FX Strategy hos Nomura, sa at markedene fortsatt ser sjansene for en forhandlet løsning mellom USA og Iran som større enn sannsynligheten for en fullskala eskalering, til tross for de fornyede spenningene på kort sikt.

Markedene fokuserte på Feds politikk midt i geopolitiske risikoer

Bunning la til at investorene fortsatt er fokusert på amerikanske økonomiske data og renteforventninger, spesielt etter utnevnelsen av Kevin Warsh som sentralbanksjef.

Han bemerket at markedene etter hvert kan trenge å bevege seg bort fra den nåværende avventende tilnærmingen, og la til at mange investorer fortsatt tror dollaren kan forlenge sin styrke dersom amerikanske økonomiske data fortsetter å vise motstandskraft.

Amerikansk inflasjon og den japanske yenen i fokus

Investorer venter på publiseringen av den amerikanske konsumprisindeksen for mai senere onsdag, en rapport som i stor grad blir sett på som avgjørende for å vurdere sannsynligheten for ytterligere renteøkninger fra Federal Reserve i år etter forrige ukes sterkere enn forventede jobbrapport.

Sho Suzuki, markedsanalytiker hos Matsui Securities, sa at sterkere inflasjon i USA ville forsterke forventningene om høyere renter og gi ytterligere støtte til dollaren.

Japanske yen

I Asia forble den japanske yenen et sentralt fokus ettersom markedene nesten fullt ut har priset inn en renteheving fra Bank of Japan på møtet 16. juni. Som et resultat av dette er kanskje ikke avgjørelsen alene nok til å reversere yenens svakhet med mindre den ledsages av en mer haukeaktig beskjed fra guvernør Kazuo Ueda.

Tony Sycamore, markedsanalytiker hos IG, sa at investorer trenger tydeligere signaler fra Ueda om at den neste renteøkningen kan fremskyndes fra desember til september, med mulighet for en tredje renteøkning før årsslutt, for at yenen skal kunne få en meningsfull gjenoppretting.

Han la til at Japans finansdepartement kan bli tvunget til å gripe inn i valutamarkedet igjen dersom yenen fortsetter å svekkes.

Den japanske valutaen endret seg lite på 160,36 per dollar, og holdt seg nær 160-nivået som investorer anser som et potensielt utløserpunkt for offisiell intervensjon.

En undersøkelse utført av Reuters blant økonomer viste forventninger om at Bank of Japan vil heve sin referanserente denne måneden og igjen i fjerde kvartal, noe som vil øke lånekostnadene til 1,25 % innen utgangen av året ettersom beslutningstakere blir stadig mer bekymret for inflasjonsrisiko.

Data som ble offentliggjort onsdag viste også at Japans engrosinflasjon akselererte til en treårshøyde på 6,3 % i mai sammenlignet med året før, drevet av bredere prispress knyttet til konflikten i Midtøsten.