Verden står overfor et eskalerende energidilemma kjent som «energitrilemmaet». Dets tre sider er: bærekraft (ren energi), tilgjengelighet (energisikkerhet) og overkommelighet (rettferdighet). Å oppnå en balanse mellom disse tre målene er ekstremt vanskelig selv under de beste omstendigheter, men det blir langt mer komplekst på globalt nivå gitt det enorme mangfoldet i energisystemer, begrensninger og kontekster på tvers av regioner og land rundt om i verden.

Dette er et globalt problem som angår Europa like mye som det angår Afrika sør for Sahara. Noen land er rike på billig og rikelig fossilt brensel, men sliter med å nå målene for karbonreduksjon. På den annen side har andre land omfattende rene energisystemer, men står overfor kriser knyttet til borgernes evne til å ha råd til kostnader. Å nå en helhetlig løsning på dette globale dilemmaet krever enestående internasjonalt samarbeid, i tillegg til eksepsjonell følsomhet for regionale forskjeller i energirealiteter, muligheter og utfordringer.

For å bidra til å håndtere dette dilemmaet på nivå med internasjonal politikk og programmer, jobber Verdens økonomiske forums globale fremtidsråd om fremtiden for energiteknologier med å bygge et rammeverk for å forstå de grunnleggende faktorene og interessentene som er nødvendige for å skape et muliggjørende miljø for en tryggere, mer rettferdig og mer bærekraftig energifremtid. Og som en del av dette prosjektet identifiserte initiativet tre hovedfaktorer som ligger i kjernen av kompleksiteten i energisystemer, og som må «forstås og håndteres sammen for at innovasjon skal lykkes»:

- Avhengighet av fysiske økosystemer (det vil si energibehov, forsyning, overførings- og distribusjonsnett)

- Politiske, geopolitiske og regulatoriske utfordringer (både på nasjonalt og internasjonalt nivå, inkludert forpliktelser og forpliktelser)

- Høye risikonivåer med sterk risikoaversjon

Fysisk avhengighet representerer en stor hindring for innovasjon i både rike og fattige land. I USA, for eksempel, har mangel på nettforbindelser og overføringsinfrastruktur ført til årelange forsinkelser for nye solkraftverk å bli tatt i bruk. I Afrika står ledere overfor en historisk utfordring som representeres i å «sprange over» direkte til store rene energiprosjekter på forsyningsnivå, og omgå tradisjonelle elektrifiseringsfaser, for å forsyne 600 millioner afrikanere som fortsatt lever uten strøm.

Når det gjelder politiske og regulatoriske utfordringer, er de globale i omfang og komplekse selv på mindre lokale nivåer. Ledere må håndtere lokale realiteter og sine behov, globale forsyningskjeder og overholdelse av lover og forpliktelser som er forankret på flere og overlappende nivåer – og ofte motstridende. Journalister har i årevis rapportert at en «labyrint av byråkrati» hindrer nye energiprosjekter fra USA til EU. Et fremtredende eksempel er TransWest Express-prosjektet i USA, som tok 18 år å få godkjenning på grunn av overlappende føderale og statlige byråkratiske hindringer, og som fortsatt ikke forventes å bli satt i drift før 2030.

Og til slutt, verdens overdrevne avhengighet av energi prioriterer kortsiktig energisikkerhet høyest, selv om det går på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å nyte de samme nødvendighetene og komforten som er avhengig av elektrisitet. Gang på gang velger land umiddelbar nettstabilitet på bekostning av dekarbonisering og langsiktig stabilitet. Hvilket alternativ har de?

Ifølge rapporten fra Verdens økonomiske forum:

«Det er ingen appetitt for å ta på seg operasjonell risiko i denne sektoren. Dette gjenspeiles i de fleste regelverk og representerer absolutt en hindring for innovasjon. Sektoren har tradisjonelt vært en av de tregeste til å ta i bruk ny teknologi.»

Men for å overvinne lammelsen som dette «beslutningstreet» som konsekvent setter fremtiden på sidelinjen, medfører, blir innovasjon avgjørende. Til tross for malthusiansk frykt for ressursuttømming og økende etterspørsel, har teknologi og innovasjoner tidligere klart å overvinne forventningene om knapphet – og de kan gjøre det igjen.

Og selv om energisektoren av natur er treg til å tilpasse seg, omformer kunstig intelligens globale energisystemer for tiden. Og selv om integreringen av kunstig intelligens representerer en stor trussel mot energisystemene på kort sikt på grunn av høyt forbruk, bekrefter eksperter at den snart vil bidra til å oppveie forbruket ved å gjøre hele verden mer effektiv i energibruk.

Og forumets rapport avsluttes med å si:

«Det er behov for nye løsninger for å håndtere risiko, håndtere energitrilemmaet og modernisere systemet. Suksess avhenger imidlertid av å skape et skreddersydd energiinnovasjonsøkosystem som anerkjenner disse unike kompleksitetene og opererer i henhold til sine egne regler.»

Den europeiske sentralbanken (ECB) kunngjorde sin rentebeslutning torsdag etter møtet 10.–11. september. Renten forble uendret på 2,15 % – det laveste nivået siden oktober 2022 – i tråd med de fleste globale markedsforventningene. Dette markerer den andre rentebeslutningen på rad.

Politikere i ECB mener det ikke er behov for ytterligere rentekutt for å nå inflasjonsmålet på 2 %, til tross for at nye økonomiske prognoser peker mot en nedgang i rentene de neste to årene.

Denne uttalelsen anses som «positiv» for euroen.

Amerikanske aksjeindekser klatret til nye rekordhøyder torsdag etter publiseringen av viktige inflasjonsdata, som til tross for at de viste en økning, ikke avskrekket investorer fra å forvente at Federal Reserve ville kutte renten denne måneden.

Regjeringsdata som ble offentliggjort i USA i dag, viste at konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,4 % i august, over prognosene på 0,3 %. Årsavlesningen endte på 2,9 %, i tråd med forventningene.

Hvis man ser bort fra volatile poster som mat og energi, steg kjerne-KPI med 0,3 % fra måned til måned og 3,1 % fra året før, begge deler i samsvar med prognosene.

Dette fulgte produsentprisindeksdata (PPI) som viste en uventet nedgang på 0,1 % og en økning på 2,6 % fra år til år.

Ytterligere data viste at de ukentlige antall søknader om arbeidsledighet økte med 27 000 forrige uke til 263 000, noe som overgikk forventningene på 235 000.

Til tross for disse dataene er det fortsatt forventninger fra markedet om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil kutte renten med 25 basispunkter på møtet 17. september, ifølge CME FedWatch-verktøyet, mens tradere økte innsatsen litt på et større rentekutt på 50 basispunkter.

I handelen, klokken 16:38 GMT, steg Dow Jones Industrial Average 1,3 % (573 poeng) til 46 064. Den bredere S&P 500-indeksen steg 0,8 % (50 poeng) til 6 582, mens Nasdaq Composite steg 0,7 % (148 poeng) til 22 034.

Nikkelprisene falt torsdag til tross for en svakere amerikansk dollar mot de fleste store valutaer, ettersom veddemålene om rentekutt fra Federal Reserve fortsatte. Krigen mellom Russland og Ukraina tynget også metallmarkedene, der Russland er en av verdens største produsenter av industrimetaller.

Den amerikanske presidenten Donald Trumps administrasjon legger press på Russland ved å stramme inn de økonomiske sanksjonene i et forsøk på å få til en våpenhvileavtale i Ukraina.

I mellomtiden falt dollarindeksen med 0,3 % til 97,5 poeng innen 16:19 GMT, etter å ha nådd en topp på 98,09 og en bunn på 97,4.

De økonomiske dataene var blandede. Den amerikanske konsumprisindeksen (KPI) for august steg med 0,4 % fra måned til måned, over prognosene på 0,3 %, ifølge Bureau of Labor Statistics. Årsraten var 2,9 %, i tråd med økonomenes forventninger.

Kjerne-KPI, som ekskluderer volatile mat- og energipriser, steg med 0,3 % på månedsbasis og 3,1 % årlig, begge i samsvar med Dow Jones-prognosene.

Denne rapporten fulgte onsdagens produsentprisindeks (PPI), som viste en uventet månedlig nedgang på 0,1 %, mens årsraten var opp 2,6 %.

I andre data torsdag viste de ukentlige antall arbeidsledighetssøknader en overraskende økning, med 27 000 til 263 000 i uken som sluttet 6. september etter sesongjusteringer. Det oversteg prognosene på 235 000.

Til tross for disse dataene forventer tradere fortsatt at Federal Reserve vil kutte renten med 25 basispunkter på møtet 17. september, ifølge CME FedWatch-verktøyet, samtidig som de øker satsingen litt på et større kutt på 50 basispunkter.

I handelen falt spotkontraktene for nikkel med 0,4 % til 15 003 dollar per tonn per 16:29 GMT.