Hvordan kan solkanaler revolusjonere sammenhengen mellom vann, energi og mat?

Globalt øker etterspørselen etter mat, vann og energi kraftig. Verdens økonomiske forum sier at etterspørselen etter mat kan vokse med mer enn 50 %, energi med opptil 19 % og vann med opptil 30 %. Den økende knappheten på disse ressursene – og de potensielle løsningene for å forvalte dem bærekraftig – er tett sammenkoblet, noe som krever integrerte tilnærminger.

Verdens økonomiske forum skrev i en rapport som ble utgitt i juli i fjor: «Enhver forstyrrelse i en av disse ressursene forsterker sårbarheter og avveininger i de andre. Slike forstyrrelser skaper også muligheter for bærekraftig vekst, større motstandskraft og mer rettferdighet.» Ideen om synergistiske løsninger innenfor denne sammenhengen har fått momentum i både offentlig og privat sektor.

Et eksempel er et nytt initiativ i California kalt Project Nexus, som søker å sette denne sammenhengen ut i livet. Det innovative prosjektet tar sikte på å integrere vannforvaltning og fornybar energiproduksjon i noe av det mest solrike og vannbelastede jordbruksområdet i USA ved å dekke kilometervis med vanningskanaler med solcellepaneler, noe som gir flere fordeler innenfor vann-energi-mat-rammeverket.

Selv om panelene genererer ren energi, skygger de også kanalene fra den sterke ørkensolen, noe som reduserer vanntap fra fordampning og begrenser veksten av vannlevende ugress som kan kvele vannveier. I tillegg fungerer vannet under panelene som et naturlig kjølesystem. Ifølge en rapport fra SFGATE kan dette statsfinansierte initiativet på 20 millioner dollar generere opptil 1,6 megawatt fornybar kraft «sammen med en rekke andre fordeler».

Utover disse fordelene kan plassering av solcellepaneler over eksisterende landbruksinfrastruktur gi viktige fordeler sammenlignet med tradisjonelle solcelleparker. De kan tas i bruk raskere og enklere fordi de unngår arealbrukskonflikter, som har blitt et stort hinder for solcelleprosjekter i stor skala over hele USA. «Å plassere solcellepaneler på eksisterende infrastruktur krever ikke endring av landskapet, og disse relativt små installasjonene kan kobles til nærliggende distribusjonslinjer, slik at man unngår den komplekse prosessen med å koble seg til høyspentoverføring som er nødvendig for store prosjekter», ifølge Canary Media.

Resultatet av Project Nexus og lignende modeller ser ut til å være en trippelgevinst for vann, energi og mat, samtidig som vi bruker mindre land. Prosjektforsker Brandi McKuin sa: «Utfordringene med klimaendringer vil tvinge oss til å gjøre mer med langt færre ressurser ... så dette er bare et eksempel på den typen infrastruktur som kan gjøre oss mer motstandsdyktige.» Hun la til at prosjektet ikke vil offentliggjøre endelige tall før etter et helt års drift, men nåværende analyser viser at resultatene er på rett spor for å nå målene.

Project Nexus er ikke det første som installerer solcellepaneler over kanaler, men det er fortsatt blant de få slike prosjektene i verden. USA lanserte sitt første og eneste prosjekt av denne typen i Arizona sent i fjor, og genererte strøm til Pima- og Maricopa-stammene, samlet kjent som Gila River Indian Community. Mens mange store fornybare energiprosjekter har møtt arealbrukstvister knyttet til stammeområder, viser Arizona-prosjektet at kanalmodellen kan være et utmerket alternativ.

David DeJong, direktør for vanningsprosjektet Pima-Maricopa, fortalte Grist: «Hvorfor forstyrre hellig land når vi bare kan sette solcellepaneler over en kanal og generere mer effektiv strøm?» I tråd med ånden bak synergistiske vann-energiløsninger jobber prosjektet også med et system for å levere vann til Gila River Indian Community, som står overfor vannmangel.

Disse pilotprosjektene genererer selvsagt langt mindre strøm enn solcelleparker i stor skala. Men forskning tyder på at hvis solkanalkonseptet ble utvidet til å dekke 13 000 kilometer med føderalt eide kanaler og vannveier i USA, kunne effekten bli betydelig. I 2023 anslo en koalisjon av miljøorganisasjoner at installasjon av paneler på all slik eksisterende infrastruktur kunne generere mer enn 25 gigawatt strøm, samtidig som det forhindret fordampning av titalls milliarder liter vann.