Om bare rundt 30 minutter vil USA offisielt starte forhandlinger som kan føre til at operativsystemet som den vestlige verden er bygget på, demonteres. Oljeprisene har allerede hoppet over 1 % i forventning.

Møtet, som skal holdes i Eisenhower Executive Office Building i Det hvite hus, vil inkludere visepresident JD Vance, utenriksminister Marco Rubio og utenriksministrene fra Danmark og Grønland.

På papiret ser agendaen konvensjonelt diplomatisk ut:

«Arktisk sikkerhet»

«Strategisk partnerskap»

«Ressursutvikling»

Men virkeligheten inne i rommet vil være langt mer skjør.

President Donald Trump har vært tydelig om bord på Air Force One og sagt at alt annet enn amerikansk kontroll over Grønland er «uakseptabelt».

Han foreslo også at NATO «burde lede an for å få det til for oss», og ikke fremstille anskaffelse som en forespørsel, men som en forpliktelse som pålegges alliansen.

Uansett hva diplomater velger å kalle det, har prismodellen for partnerskapet fundamentalt endret seg.

Volatilitetsskatt: Når verdipapirer blir variabelt priset

I flere tiår opererte Atlanterhavsalliansen etter en fastkostnadsmodell: medlemslandene sørget for politisk tilpasning og tilgang til militærbaser i bytte mot forutsigbare sikkerhetsgarantier.

Den faste prisen har nå blitt flytende.

Den nye kostnaden ved å håndtere Washington inkluderer en sikringspremie mot uforutsigbarheten i amerikanske utøvende beslutninger.

I praksis er det en volatilitetsskatt.

Artikkel 5… til flytende rente

For å forstå angsten i Brussel, må man se på selve sikkerhetsgarantien.

NATO ble utformet som et binært instrument:

Enten er du beskyttet

Eller er du ikke

Artikkel 5 er hjørnesteinen i det systemet.

Men nylige signaler fra Washington, særlig nektelsen av å utelukke ensidige tiltak mot Grønland, har introdusert en farlig variabel i denne ligningen.

Det som en gang var kjent som «strategisk tålmodighet» i europeiske reaksjoner har forduftet fullstendig.

Etter at det amerikanske militæret arresterte Venezuelas president Nicolás Maduro 3. januar, ble den teoretiske risikoen for amerikansk militærintervensjon ompriset som reell og umiddelbar.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen var utvetydig og advarte om at ethvert militært tiltak mot Grønland ville bety at «alt stopper opp», en klar referanse til den effektive slutten på alliansen.

EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius gjentok denne bekymringen og kalte scenariet «enestående i NATOs historie».

En tidligere dansk parlamentsmedlem oppsummerte det rett ut: «Det vanlige regelverket fungerer ikke lenger.»

Fra allianse til transaksjon

Denne realiteten har presset europeiske hovedsteder inn i en ren defensiv stilling.

Når en tysk forsvarsminister blir tvunget til å snakke offentlig om «Europas alternativer» som svar til en nær alliert, signaliserer det at alliansen ikke lenger er bygget på implisitt tillit, men har blitt et transaksjonsforhold basert på quid pro quo.

Boring i is: Myten om klar rikdom

Avtalen som mest sannsynlig vil komme ut av dagens møte hviler på to søyler:

Sikkerhetsutgifter

Naturressurser

Ressurskomponenten, spesielt strategiske mineraler, markedsføres som «mirakelløsningen» som kan dempe spenninger ved å gi USA tilgang til Grønlands mineralrikdom, spesielt sjeldne jordartsmetaller.

Fra et industrielt perspektiv krasjer imidlertid denne fortellingen hodestups inn i en bokstavelig talt isvegg.

Grønland har enorme potensielle reserver. US Geological Survey anslår at øya inneholder verdens nest største lager av sjeldne jordartsoksider, inkludert neodym og dysprosium, som er kritiske for elektriske kjøretøymotorer og F-35 jagerfly.

Men potensial er ikke produksjon. Til dags dato finnes det ikke en eneste aktiv sjeldne jordartsgruve på Grønland.

Dårlig matematikk på frossen grunn

Hindringen er ikke bare byråkratisk, men termodynamisk.

Grønland strekker seg over 2,17 millioner kvadratkilometer, hvorav 80 % er dekket av is. Gruvedriftens økonomi der er katastrofal sammenlignet med land som Australia eller Brasil.

Infrastrukturgap:

Ingen veier som forbinder byer

Alt tungt utstyr må fraktes sjøveien eller med fly

Kapitalkostnadene er 150 % til 300 % høyere enn i tempererte regioner

Energiproblem:

Ikke noe strømnett

Hver gruve trenger sitt eget kraftverk

Drivstoff kan fryse

Fornybar energi står overfor tre måneder med totalt mørke

Ian Lange, professor i økonomi ved Colorado School of Mines, sa det rett ut: «Alle kjemper om å komme i produksjon ... men å dra til Grønland betyr å gå tilbake til start.»

Hvis EU skulle doble investeringene sine for å tilfredsstille USAs behov, ville det kreve massive statlige subsidier – offentlige penger brukt til å gjøre et strukturelt ulønnsomt prosjekt levedyktig, ikke fordi markedet trenger det, men fordi politikken krever det.

Vi ser på at Europa tilbyr seg å bygge en tapsbringende gruve i bytte mot å kjøpe geopolitisk stabilitet.

Tilgang eller eierskap? Det strategiske paradokset

Den andre søylen i avtalen er forbedret sikkerhet i Arktis. NATOs generalsekretær Mark Rutte har allerede lagt grunnlaget og bekreftet diskusjoner om «styrking av sikkerheten i Arktis».

Men nærmere gransking avslører et klart paradoks i USAs posisjon. Hvis målet er å motvirke Russland og Kina, har Washington allerede det de trenger.

Det amerikanske militæret driver Pituffik Space Base (tidligere Thule), en hjørnestein i missilforsvaret, og forsvarsavtalen fra 1951 gir brede operative rettigheter over hele øya. Kravet om «eierskap» snarere enn «tilgang» antyder at motivasjonen ikke utelukkende er sikkerhet, men formell kontroll og kartbasert dominans.

Arv av et frosset ansvar

Grønland er et semi-autonomt territorium med en særegen kultur og et sosialt sikkerhetsnett finansiert av Danmark.

Enhver endring i statusen ville flytte den finanspolitiske byrden over på Washington.

Presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, var tydelig: «Grønland tilhører sitt folk.»

Historisk sett er USAs resultater når det gjelder administrasjon av territorier svake, slik man har sett i Puerto Rico og Guam.

For den amerikanske skattebetaleren ville oppkjøp bety å arve en massiv frossen gjeld, med avkastning som kanskje ikke vil materialisere seg på flere tiår.

River opp 1945-kontrakten

Den farligste klausulen i denne avtalen er ikke økonomisk, men strukturell.

Hvis USA tvinger en NATO-alliert til å avstå territorium – gjennom økonomisk press eller implisitt militær trussel – ville det bryte sikkerhetsordningen etter andre verdenskrig.

Kontrakten som ble skrevet av Washington i 1945 var tydelig:

Ingen grenser endret med makt.

Alliert suverenitet er ukrenkelig.

Truende Grønland river i stykker den kontrakten.

Frankrikes president Emmanuel Macron uttalte det rett ut: «De sterkestes lov kan ikke styre verden.»

Selv Storbritannia, tradisjonelt sett broen mellom Europa og Washington, har trukket en rød linje. Rapporter tyder på at statsminister Keir Starmer sa til Trump: «Hold hendene unna Grønland.»

Vestens balanse står på spill

Mens ministrene i dag prøver å prise en avtale som aldri var ment å være til salgs, vil den amerikanske siden presse på for:

Garanterte mineralrettigheter

En europeisk finansiert «sikkerhetspremie»

Europa kan tilby innrømmelser for å kjøpe nok et år med suverenitet.

Men den dypere realiteten er denne: Atlanterhavsalliansens fastrentelån er over.

Vi lever nå i en verden med flytende rente – og volatiliteten er høy.

Amerikanske aksjeindekser falt under onsdagens handel ettersom markedene fortsatte å fordøye en ny runde med selskapsresultatrapporter.

Flere banker på Wall Street rapporterte sine kvartalsresultater for siste kvartal av 2025 onsdag, inkludert Goldman Sachs, Wells Fargo og Bank of America.

Separat sa presidenten i Philadelphias sentralbank, Anna Paulson, onsdag at hun forventer ytterligere rentekutt senere i år, forutsatt at økonomien fortsetter å følge den forventede utviklingen.

I handelen falt Dow Jones Industrial Average med 0,5 %, eller omtrent 225 poeng, til 48 966 klokken 16:19 GMT. Den bredere S&P 500 falt med 0,9 %, eller 65 poeng, til 6 899, mens Nasdaq Composite falt med 1,5 %, eller 352 poeng, til 23 355.

Kobberprisene nådde et rekordhøyt nivå onsdag, støttet av vedvarende etterspørsel fra spekulative fond, selv om noen investorer advarte om at høye prisnivåer kunne begynne å avskrekke industrielle kjøpere.

Referansekontrakten for tre måneders kobber på London Metal Exchange falt med 0,1 % til 13 176,50 dollar per metrisk tonn innen klokken 10:30 GMT, etter å ha nådd en rekordhøyde på 13 407 dollar tidligere i handelen.

Kobberprisene i London har steget med rundt 44 % de siste 12 månedene, drevet av forstyrrelser i gruveforsyningen, bekymringer om et forsyningsunderskudd i år og metallstrømmer inn i USA i forkant av potensielle tolltiltak, som har strammet inn tilgjengeligheten i andre regioner.

Ole Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank i København, sa: «Med alle disse bekymringene rundt valutasvekkelse, finansielle risikoer og Federal Reserves uavhengighet, har etterspørselen etter håndgripelige eiendeler blitt svært sterk.»

Han la til: «Innen industrimetaller er det et nivå der vi når et punkt der etterspørselsdestruksjonen begynner. Jeg vet ikke nøyaktig hvor det nivået er, eller om vi allerede har nådd det.»

Hansen bemerket at en sluttkurs under 13 000 dollar per tonn kunne utløse en korrigerende nedgang i markedet.

Etterspørselen etter kobber i Kina virket stabil, med potensiell hamstring før kinesisk nyttår, ifølge Hansen.

Den mest omsatte kobberkontrakten på Shanghai Futures Exchange stengte opp 0,9 % til 104 120 yuan (14 931,88 dollar) per tonn, etter å ha nådd en rekordhøy pris på 105 650 yuan.

Tinn når rekordhøye nivåer

Tinnprisene i både Shanghai og London nådde rekordnivåer, med en økning på 24 % i Shanghai og 30 % i London siden begynnelsen av januar, ettersom investorer satset på rask vekst i etterspørselen etter metallet som brukes i halvlederproduksjon, drevet av den kunstige intelligens-boomen.

Tinnkontrakten i Shanghai steg med 8 % til den daglige prisgrensen på 413 170 yuan, mens tinn på London Metal Exchange steg med 4,1 % til 51 550 dollar per tonn.

Jing Xiao, en analytiker hos SDIC Futures, sa: «Vi ser ingen fundamental endring i tinnmarkedet. Prisøkningen er hovedsakelig drevet av spekulativ handel.»

Tom Langston fra International Tin Association delte det samme synet, og bemerket at de grunnleggende forholdene for tilbud og etterspørsel forblir uendret, mens fondsappetitten på London-børsen har nådd rekordnivåer.

Andre metallers ytelse

Aluminium på LME: +0,1 % til 3 200 dollar per tonn

Sink: +1 % til 3 232 dollar

Lede: +0,4 % til 2 069 dollar

Nikkel: +1,7 % til 17 975 dollar per tonn

Bitcoin steg onsdag etter at Strategy, verdens største institusjonelle innehaver av kryptovalutaen, annonserte et Bitcoin-kjøp for 1,3 milliarder dollar, selv om tokenen reduserte deler av gevinsten ettersom data viste fortsatt svakhet i etterspørselen fra privatinvestorer.

Verdens største kryptovaluta klatret 3,4 % til 95 001,9 dollar innen 01:01 amerikansk østkysttid (06:01 GMT). Bitcoin nådde et nesten tomåneders høydepunkt på 96 033,3 dollar sent tirsdag.

Strategy kjøper Bitcoin verdt 1,3 milliarder dollar i den største avtalen siden juli

Bitcoins gevinster ble hovedsakelig drevet av Strategy, ledet av Michael Saylor, som avslørte kjøpet av 13 627 Bitcoins til en gjennomsnittspris på 91 519 dollar per mynt, for en totalverdi på 1,25 milliarder dollar.

Etter transaksjonen økte Strategys totale Bitcoin-beholdning til 687 410 mynter, noe som styrket posisjonen som den største børsnoterte selskapsinnehaveren av Bitcoin globalt.

Kjøpet markerte Strategys største Bitcoin-oppkjøp siden juli 2025 og ble finansiert gjennom salg av ordinære og preferanseaksjer.

Avtalen bidro til å dempe bekymringene rundt en nedgang i Strategys Bitcoin-akkumulering, spesielt etter at selskapet bare hadde kjøpt begrensede mengder siden midten av desember.

Strategys aksjer har imidlertid mistet nesten 50 % av markedsverdien siden starten av 2025, midt i økende bekymring for den langsiktige levedyktigheten til den Bitcoin-sentriske strategien. Dette har ført til utbredt salg av aksjen, med ytterligere press som følge av den pågående nedgangen i Bitcoin-prisene, noe som øker frykten for at selskapet kan bli tvunget til å selge deler av kryptobeholdningen sin for å møte gjeldsforpliktelser.

Amerikansk detaljhandelsetterspørsel etter Bitcoin er fortsatt svak ettersom Coinbase-rabatt signaliserer press

Detaljhandelens etterspørsel etter Bitcoin i USA forble dempet, med kryptovalutaen handlet på Coinbase Global til en rabatt i forhold til den globale gjennomsnittsprisen.

Bitcoins pris på Coinbase er mye brukt som en målestokk for amerikanske småinvestorers appetitt, gitt plattformens dominerende andel av det amerikanske markedet.

Data fra Coinglass viste at Bitcoin fortsetter å handles med rabatt på Coinbase i forhold til globale priser, noe som peker på vedvarende svakhet i etterspørselen fra individuelle investorer.

Dataene indikerte også at Bitcoin har blitt handlet med en Coinbase-rabatt siden midten av desember, noe som sammenfaller med en bredere nedadgående trend i tokenens gjennomsnittspris i samme periode.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins overgår Bitcoin

Andre kryptovalutaer gjorde det bedre enn Bitcoin onsdag, delvis støttet av amerikanske inflasjonsdata for desember som stort sett samsvarte med forventningene. Kjernekonsumprisene kom litt under estimatene, men var på linje med november-avlesningen.

Dataene var imidlertid ikke tilstrekkelige til å endre markedets forventninger om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil holde renten uendret på møtet i slutten av januar.

Ether, verdens nest største kryptovaluta, steg med 6,1 % til 3 325,22 dollar etter å ha redusert noen intradagsgevinster, mens XRP økte med rundt 4 %.