Kevin Hassett, direktør for National Economic Council, blir av prognosemarkedene sett på som favoritten til å erstatte sentralbanksjef Jerome Powell.

Obligasjoner har lenge fungert som en stabiliserende kraft for investorer, og tilbyr diversifisering og beskyttelse i perioder med aksjevolatilitet. Men den rollen kan bli truet – uansett hvor usannsynlig det er – hvis president Donald Trump velger sin ledende økonom i Det hvite hus, Kevin Hassett, til å lede Federal Reserve.

Lawrence Gillum, sjefstrateg for rentebærende investeringer i meglerhuset LPL Financial i Charlotte, advarer om at en sentralbank under Hassett kan prioritere økonomisk vekst fremfor prisstabilitet. Et slikt skifte kan svekke inflasjonsforventningene og undergrave nytten av obligasjoner i diversifiserte porteføljer. Gillum beskriver dette som et «ikke-basisscenario», men et som fortjener oppmerksomhet.

«Vi tror at inflasjonen til slutt vil gå tilbake til 2 %, og at sentralbanken vil forbli en troverdig institusjon», sa Gillum i et telefonintervju tirsdag. «Foreløpig virker rentemarkedene komfortable med utsiktene til en Hassett-utnevnelse. Men hvis markedene føler at politikken heller mer mot vekst på bekostning av inflasjonskontroll, vil det sette obligasjoner i en vanskelig posisjon.»

Obligasjoners tradisjonelle rolle under press

I flere tiår har obligasjoner balansert aksjevolatiliteten i perioder med markedsstress, og dannet det defensive ankeret i den klassiske 60/40-porteføljen som brukes av investorer med moderat risiko.

Men denne stabiliteten avhenger av et lavt inflasjonsnivå og en sentralbank som er forpliktet til prisstabilitet. Stigende inflasjon eroderer den reelle verdien av obligasjonenes faste kontantstrømmer, mens en sentralbank som er mer fokusert på å øke veksten, har en tendens til å holde rentene lavere lenger enn de økonomiske forholdene rettferdiggjør.

Investorer opplevde denne dynamikken på nært hold i 2022, da både aksjer og obligasjoner falt kraftig. Det markerte et av de verste årene i historien for den tradisjonelle 60/40-blandingen, og den vanlige negative korrelasjonen mellom de to aktivaklassene har slitt med å gjenopprette seg siden.

Hassett fremstår som Trumps sannsynlige valg

I løpet av helgen sa Trump at han vet hvem han vil velge til å lede Federal Reserve, men nektet å avsløre om den personen er Hassett, som for tiden leder National Economic Council.

Markeder som Kalshi og Polymarket har gitt minst 80 % sannsynlighet for at Hassett blir Trumps valg, per tirsdag. I et CBS-intervju med navnet «Face the Nation» som ble sendt søndag, sa Hassett at han var stolt av å bli vurdert, men avviste en Bloomberg-rapport som beskrev ham som den klare favoritten.

Hassetts offentlige kommentarer tyder på at han sterkt foretrekker større rentekutt. I november fortalte han Fox News at hvis han var Fed-leder, «ville han kuttet renten akkurat nå». Forrige måned, på et arrangement i Washington Economic Club, tok han til orde for et rentekutt på 50 basispunkter og var enig med Trump i at rentene kunne være «mye lavere».

Et rolig marked – foreløpig

Så langt har markedene reagert rolig på muligheten for at Hassett tar over sentralbanken. Markedsbaserte inflasjonsforventninger har bare steget litt siden søndag, og rentekurven for statsobligasjoner har bare blitt moderat brattere – noe som signaliserer begrenset investorenes bekymring på dette stadiet.

Gillum sa at han følger med på den femårige breakeven-inflasjonsraten – et mål på forventet inflasjon de neste fem årene – som lå på rundt 2,3 % på tirsdag. Men han advarte om at hvis den stiger betydelig mot 3 %, med trinnvise bevegelser mot 2,5 % og 2,7 % over flere uker, vil det bli «et problem». Mye vil avhenge, sa han, av om Hassett vil være «fast bestemt på å kutte renten uavhengig av inflasjon».

Gillum la til at den større risikoen er et brudd med tidligere Fed-normer: «Hvis Hassetts utnevnelse signaliserer et skifte mot å prioritere vekstmandatet fremfor prisstabilitet, faller obligasjoner fra hverandre.» Likevel bemerket han: «Det er et varselsignal, ikke noe vi forventer vil skje – i hvert fall ikke umiddelbart.»

Nylig markedsutvikling

Tirsdag var handelen i obligasjonsmarkedet relativt dempet, med lite endringer i de fleste statsobligasjonsrentene – bortsett fra renten på én- og tomåneders obligasjoner, som falt henholdsvis 7 og 10 basispunkter til 3,84 % og 3,75 %, ettersom tradere økte satsingen på nok et rentekutt neste uke og igjen i januar.

De viktigste aksjeindeksene – Dow Jones, S&P 500 og Nasdaq – sluttet alle høyere.

Amerikanske aksjeindekser steg onsdag, og reverserte tidligere tap som fulgte publiseringen av svake økonomiske data.

Tall fra ADP viste at den amerikanske private sektoren mistet 32 000 jobber i november, noe som trosset Dow Jones-prognoser som hadde pekt på en økning på 40 000 stillinger.

Senere denne uken vil USA publisere data om personlig forbruk – Federal Reserves foretrukne inflasjonsmåler.

Ifølge CME Groups FedWatch-verktøy priser markedene inn nesten 89 % sannsynlighet for et rentekutt på det kommende møtet, en kraftig økning fra forventningene i midten av november.

Klokken 15:52 GMT var Dow Jones Industrial Average opp 0,4 % (182 poeng) til 47 662. Den bredere S&P 500 steg 0,2 % (11 poeng) til 6 839, mens Nasdaq Composite steg 0,1 % (10 poeng) til 23 423.

Kobberprisene nådde en ny rekord onsdag etter at en kraftig økning i ordrer fra Sør-Korea og Taiwan utløste den største bølgen av lageruttak fra London Metal Exchange (LME) siden 2013.

Kobber steg ytterligere 2,4 % ved starten av onsdagens handel på LME, og passerte 11 400 dollar per metrisk tonn og slo den forrige rekorden satt bare to dager tidligere.

Prisene har nå steget med omtrent 30 % siden starten av året, med mesteparten av økningen konsentrert i andre halvdel, drevet av forsyningsforstyrrelser i store produsentland og spekulasjoner om potensielle amerikanske importtariffer.

Årets oppgang har delvis blitt drevet av trusler fra Trump-administrasjonen om å innføre tollsatser på metallet – en viktig innsatsfaktor for elektrifisering og utvidelse av strømnettet. Selv om Trump midlertidig har trukket seg tilbake fra å implementere tollsatser, har handelsmenn hamstret kobber i USA, presset Comex-prisene høyere og strammet inn forsyningene andre steder.

Etterspørselsindikatorene har også blitt mer optimistiske de siste ukene, støttet av bedre enn forventet økonomisk ytelse til tross for handelsrelaterte forstyrrelser som følge av tollpolitikken.

Kobber – brukt i industri, elektronikk, elektrifisering og bygg og anlegg – blir sett på som et barometer for økonomisk helse.

På tilbudssiden begrenset flere ulykker ved gruver i Chile og Indonesia tidligere i år den globale produksjonen og strammet inn den fysiske tilgjengeligheten.

I den senere tid har tradere bygget opp posisjoner i påvente av et større tilbudsunderskudd neste år, ifølge analytikere og selskapsledere som snakket på et Fastmarkets-webinar forrige uke.

Deltakerne bemerket at makroøkonomiske forhold vil være den dominerende kraften som former kobbermarkedene, og også den største kilden til usikkerhet for etterspørsel og prising i 2026.

Scott Crooks, senioranalytiker hos den chilenske statseide giganten CODELCO, sa: «Det makroøkonomiske bildet er den viktigste faktoren, fordi det til syvende og sist driver etterspørselstallene.» Han la til: «Det er tweetene, politikken som kommer fra forskjellige land når de prøver å reposisjonere seg i denne nye verdenen vi lever i. Jeg tror det er det som virkelig vil utgjøre forskjellen.»

Bitcoin klatret tilbake over 93 000 dollar onsdag, og hentet seg kraftig inn igjen fra de bratte tapene mandag da den kort falt nær 84 000 dollar, ettersom investorer hentet tillit fra positive regulatoriske signaler i USA og økende forventninger om rentekutt på kort sikt.

Verdens største kryptovaluta steg sist med 7,2 % til 93 101,6 dollar klokken 02:19 ET (07:19 GMT).

Denne oppgangen følger en vanskelig start på uken, der Bitcoin kort falt under 85 000 dollar – en nedgang på omtrent 33 % fra rekordhøyden over 126 000 dollar som ble nådd tidlig i oktober.

Signaler fra SEC og et skifte fra Vanguard støtter oppgangen

Rapporter tilskriver mye av Bitcoins fornyede styrke til kommentarer fra SEC-leder Paul Atkins, som gjentok at byrået planlegger å innføre et nytt regelverk med et "innovasjonsunntak" som tar sikte på å imøtekomme digitale aktivafirmaer.

Unntaket forventes å gi større klarhet og fleksibilitet rundt utstedelse, oppbevaring og handel med kryptoaktiva etter hvert som SEC oppdaterer sine regler.

Samtidig fikk institusjonell adopsjon et nytt løft etter at Vanguard – verdens nest største kapitalforvalter – snudde sin tidligere holdning og kunngjorde at de vil tillate handel med kryptotilknyttede ETF-er og verdipapirfond på meglerplattformen sin fra og med denne uken.

Dette trekket utvider tilgangen til regulerte investeringsverktøy for millioner av investorer og understreker den økende aksepten av kryptorelaterte produkter i store finansinstitusjoner.

Investorer priset også inn sterkere odds for et forventet rentekutt fra Federal Reserve neste uke, en utvikling som vanligvis øker attraktiviteten til dollar-denominerte risikoaktiva som Bitcoin.

Likevel har de kraftige svingningene de siste dagene gjort tradere forsiktige, med bekymring for at den siste oppgangen kan vise seg å være kortvarig.

Kryptopriser i dag: bred markedsoppgang ... og Ethereum hopper 10%

De fleste store altcoins steg kraftig onsdag midt i bredt kjøp.

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, steg med 10 % til 3 062,92 dollar.

XRP, den tredje største tokenen, klatret 9,3 % til 2,20 dollar.