Da Donald Trump landet i De forente arabiske emirater tidligere i år, hadde han ikke bare med seg overskrifter – han kom med avtaler, ambisjoner og myk makt innen kunstig intelligens.

Den tidligere amerikanske presidenten ble mottatt med kongelig æresbevisning, men høydepunktet på besøket var kunngjøringen om et massivt AI-fokusert universitetscampus – et felles prosjekt mellom De forente arabiske emirater og USA.

Dette initiativet, beskrevet som det største AI-infrastrukturknutepunktet utenfor USA, markerer det dristigste skrittet hittil fra Gulf-landene for å sementere sin posisjon på det globale AI-kartet.

Trumps besøk falt sammen med et strategisk skifte da Det hvite hus lettet på eksportrestriksjonene for Nvidias mest avanserte brikker til både De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia.

Dette trekket signaliserte hvor alvorlig USA anser sine allierte i Gulfen som partnere i en bredere teknologiallianse.

Gulfstatene utnytter sin suverene rikdom, geografiske beliggenhet og rikelige oljereserver til å posisjonere seg som AI-kraftverk. Teknologi har blitt sentralt i planene deres for å redusere fremtidig avhengighet av inntekter fra fossilt brensel.

De forente arabiske emirater leder an i denne satsingen med dristige skritt, og plasserer datasentre i sentrum av strategien sin. Abu Dhabi annonserte utviklingen av en massiv datasenterklynge dedikert til OpenAI og andre amerikanske firmaer under «Stargate»-prosjektet.

Denne milliardavtalen er finansiert av G42, et statstilknyttet emiratisk teknologiselskap som leder an i landets AI-ambisjoner. Nvidia vil levere sine nyeste avanserte brikker til prosjektet.

Store teknologiselskaper som Cisco, Oracle og japanske SoftBank samarbeider med G42 i den første utviklingsfasen.

Hassan Alnaqbi, administrerende direktør i Khazna – UAEs største datasenteroperatør – sier: «Akkurat som Emirates Airlines gjorde UAE til et globalt knutepunkt for flyreiser, kan landet nå bli et globalt knutepunkt for AI og data.»

Khazna, majoritetseid av G42, bygger infrastrukturen for Stargate-prosjektet og driver for tiden 29 datasentre over hele De forente arabiske emirater.

Både De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia kjemper om å være vertskap for datainfrastrukturen som trengs for å trene kraftige AI-modeller. «Databehandling er den nye oljen», sier Mohamed Soliman, seniorforsker ved Middle East Institute i Washington, DC.

I kunstig intelligens refererer «beregning» til den enorme prosessorkraften som tilbys av avanserte brikker og store datasentre – et område som Gulfen investerer milliarder i.

I dagens AI-drevne verden er infrastruktur det nye drivstoffet – akkurat som olje drev den industrielle revolusjonen.

Soliman bemerker at AI-firmaer i Gulfen i dag ønsker å spille en rolle som ligner på sine oljekolleger i å drive den globale økonomien – men denne gangen gjennom databehandling.

De siste årene har statlige investeringsfond i Gulfen investert milliarder i utenlandske teknologiselskaper. Men nå går de fra å være passive investorer til aktive aktører.

I Saudi-Arabia har Public Investment Fund (PIF) lansert et nasjonalt AI-firma kalt «Humain», som planlegger å bygge «AI-fabrikker» drevet av hundretusenvis av Nvidia-brikker i løpet av de neste fem årene.

I De forente arabiske emirater har det statlige investeringsfondet Mubadala støttet G42 og joint venture-selskapet «MGX» på 100 milliarder dollar, som fokuserer på AI og inkluderer Microsoft som en viktig teknologipartner – i tillegg til andre innenlandske initiativer.

Det er imidlertid fortsatt et stort hinder å tiltrekke seg toppledere innen AI. For å håndtere dette tilbyr De forente arabiske emirater insentiver som lave skatter, langsiktige gullvisum og et fleksibelt regulatorisk miljø for å lokke selskaper og forskere.

«Å bygge AI og digital infrastruktur i verdensklasse vil fungere som en magnet for talenter», sier Baghdad Gras, en AI-oppstartsgründer og risikokapitalist basert i De forente arabiske emirater.

Likevel har regionen ennå ikke produsert et globalt anerkjent AI-selskap som OpenAI, Mistral eller DeepSeek, og den har heller ikke en dyp benk av eliteforskertalenter.

Gras bemerker at De forente arabiske emiraters lille befolkning – rundt 10 millioner – begrenser omfanget av et innenlandsk forskningsøkosystem.

Golfstatenes fremgang som en ambisiøs AI-aktør har også trukket regionen inn i søkelyset for teknologirivalisering mellom USA og Kina.

Trumps besøk ga Washington et forsprang i den regionale kappløpet om kunstig intelligens – men til en kostnad. I en ny kurs skalerte De forente arabiske emirater ned noen kinesiskstøttede prosjekter og reduserte sin avhengighet av Huawei-maskinvare.

Avtalene med fokus på kunstig intelligens under Trumps reise gjenspeiler den økende strategiske betydningen av denne teknologien i amerikansk diplomati.

I flere tiår var forholdet mellom USA og Gulfen bygget på formelen «olje for sikkerhet». I dag utvikler denne dynamikken seg til en blanding av energi, sikkerhet og teknologi.

Soliman fra Middle East Institute sier at AI-avtalene som ble signert under Trumps besøk «handler mer om Kina enn Gulfen».

«Det er i hovedsak et forsøk på å trekke en lovende AI-region – Gulfen – inn i det amerikanske AI-økosystemet og gjøre den til en del av Team America», legger han til.

«AI-stakken» refererer til hele kjeden av muligheter, inkludert brikker, infrastruktur, modeller og programvare – områder dominert av amerikanske firmaer.

Gras sier at De forente arabiske emiraters valg om å samarbeide med USA fremfor Kina var rasjonelt: «På dette tidspunktet er amerikanerne i forkant innen kunstig intelligens. Så det var fornuftig for De forente arabiske emirater å satse på dem.»

Reuters rapporterte likevel at Stargate-avtalen venter på sikkerhetsgodkjenninger, og at amerikanske tjenestemenn fortsatt er bekymret for potensielle kinesiske komponenter eller personell i emiratiske datasentre.

Likevel forventes prosjektet å fortsette med økende støtte fra amerikanske bedrifter.

Til tross for USAs nåværende dominans innen kunstig intelligens, advarer Soliman mot å undervurdere Kina.

«Kineserne beveger seg raskt. De har allerede en AI-stabel. Den er kanskje ikke like kraftig som den amerikanske, men den er billigere. Og for mange land er «god nok» alt de trenger.»

Foreløpig ser det ut til at både USA og Gulfstatene nyter godt av dette: Washington får regionale allierte i sitt AI-kappløp mot Kina, mens Gulfstatene får en mektig partner i sin søken etter en økonomisk fremtid etter olje.

Amerikanske aksjeindekser steg under mandagens handel, ettersom Wall Street forsøkte å komme seg etter tapene de led forrige fredag på grunn av svake sysselsettingstall.

Regjeringsdata viste at den amerikanske økonomien skapte 73 000 nye jobber i juli, sammenlignet med forventningene på 100 000 nye jobber.

Tallene for mai og juni ble også kraftig nedjustert, med en total nedjustering på 258 000 jobber sammenlignet med de opprinnelige estimatene. Dataene for juni ble revidert til 14 000 jobber fra 147 000, og mai til 19 000 fra 144 000.

Regjeringsdataene viste også at den amerikanske arbeidsledigheten steg til 4,2 % forrige måned fra 4,1 %, i tråd med forventningene.

Som svar på disse dataene stilte president Donald Trump spørsmål ved nedgangen i antall sysselsatte i USA, avskjediget sjefen for Bureau of Labor Statistics og sådde tvil om hennes intensjoner, med den begrunnelse at det var rettet mot å svekke republikanerne i valget.

Når det gjelder handel, steg Dow Jones Industrial Average med 1,0 % (tilsvarende 433 poeng) til 44 022 poeng per 16:49 GMT. Den bredere S&P 500-indeksen klatret med 1,1 % (tilsvarende 70 poeng) til 6 308 poeng, mens Nasdaq Composite steg med 1,5 % (tilsvarende 314 poeng) til 20 964 poeng.

Kobberprisene steg med 1 % mandag, drevet av bekymringer rundt tilbudet etter en dødelig kollaps ved en gruve i Chile, verdens største kobberprodusent. Oppgangen forble imidlertid begrenset på grunn av vedvarende bekymringer om verdensøkonomien.

Tremånederskontrakten for kobberfutures på London Metal Exchange nådde 9 722,50 dollar per metrisk tonn innen klokken 09:30 GMT, og fortsatte den beskjedne oppgangen som ble registrert på fredag.

Kobberprisen i London har steget med 20 % siden den nådde et lavpunkt på over 16 måneder i april, men har falt tilbake siden den passerte 10 000 dollar i begynnelsen av juli.

Den chilenske statseide giganten Codelco innstilte driften ved El Teniente-gruven forrige uke etter en seismisk hendelse og kollaps som drepte seks arbeidere.

Gruveministeren uttalte søndag at tjenestemenn vil avgjøre når det er trygt å gjenoppta driften ved gruven, som produserte 356 000 tonn kobber i fjor.

Ytterligere bekymringer rundt forsyninger dukket opp i Japan, der Mitsubishi Materials mandag kunngjorde at de vurderer å redusere produksjonen av kobberkonsentrat ved smelteverket og raffineriet i Onahama.

«Dette støtter prisene og bidrar til å oppveie noe av den vekstrelaterte bekymringen etter fredagens jobbrapport», sa Ole Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank i København.

Fredagens amerikanske jobbtall kom svakere enn forventet, og pekte på en kraftig forverring av arbeidsmarkedet.

Hansen la til: «Det blir tydelig at tollsatser begynner å tre i kraft, og det vi har sett så langt kan bare være begynnelsen. Dette vil holde markedet defensivt på kort sikt.»

I Kina steg den mest omsatte kobberkontrakten på Shanghai Futures Exchange med 0,1 % til 78 330 yuan (omtrent 10 915,70 dollar) per tonn.

Aluminium på LME økte med 0,5 % til 2 579,50 dollar per tonn, sink steg med 0,9 % til 2 750,50 dollar, nikkel steg med 0,3 % til 15 025 dollar, bly klatret med 0,2 % til 1 975,50 dollar, og tinn økte med 0,3 % til 33 465 dollar.

Den amerikanske dollarindeksen falt med 0,4 % til 98,7 poeng klokken 16:01 GMT, etter å ha nådd en topp på 98,9 og en bunn på 98,5.

I mellomtiden holdt amerikanske kobberfutures for levering i september seg stabilt på 4,43 dollar per pund innen 15:59 GMT.

Bitcoin holdt seg stabilt i mandagens handel etter å ha lidd kraftige tap forrige uke, ettersom bekymringer om avtagende økonomisk vekst i USA og truende handelstariffer tynget investorenes appetitt for risikofylte aktiva.

Bredere kryptovalutapriser opplevde beskjedne gevinster, men forble under press fra forrige ukes bølge av risikoaversjon, med noen investorer som fortsatt tok profitt.

Bitcoin steg med 0,6 % til 114 268,8 dollar per 01:25 ET (05:25 GMT). Til tross for nylige institusjonelle kjøp, endte Bitcoin forrige uke ned nesten 3 %.

Bitcoin vakler på grunn av svake jobbdata og usikkerhet rundt tariffer

Bitcoin falt i takt med Wall Street fredag etter at de amerikanske lønnstallene for ikke-landbruksbedrifter i juli var langt lavere enn forventet. Den kraftige nedjusteringen av sysselsettingstallene de to foregående månedene bidro til frykten for et forverret arbeidsmarked.

I et overraskende trekk kort tid etter at dataene ble offentliggjort, sparket USAs president Donald Trump Erica MacEntarfer, sjef for Bureau of Labor Statistics, noe som skapte bekymring for integriteten til fremtidige økonomiske data fra USA.

Selv om den svake jobbrapporten økte antagelsene om et rentekutt fra Federal Reserve i september, fremhevet den også dybden av nedgangen i verdens største økonomi.

Usikkerheten økte ytterligere av den raskt nærmende implementeringen av Trumps nye tollsatser på viktige amerikanske handelspartnere, noe som ytterligere kan forstyrre den globale økonomiske stabiliteten.

Selv om Bitcoin ikke påvirkes direkte av tollsatser eller arbeidsdata, har endringer i investorsentiment en tendens til å påvirke spekulative aktivapriser. På den annen side har lavere renter en tendens til å støtte Bitcoin på lang sikt.

Bitcoin hopper etter at Metaplanet kjøper 463 flere mynter, og øker beholdningen til 17 595 BTC verdt over 2 milliarder dollar

Det Tokyo-noterte selskapet Metaplanet Inc. annonserte kjøpet av ytterligere 463 BTC som en del av sin pågående strategi for å utvide sine Bitcoin-reserver. Oppkjøpet på 53,7 millioner dollar brakte selskapets totale beholdning til 17 595 BTC, verdt over 2 milliarder dollar til dagens markedspriser.

Dette trekket gjenspeiler Metaplanets fortsatte aggressive holdning til å behandle Bitcoin som en sentral eiendel i egenkapitalen, noe som gjenspeiler en økende trend blant selskaper som søker langsiktig strategisk eksponering mot krypto.

Strategisk ekspansjon og markedstillit

Gjennomsnittlig kjøpspris for den nye Bitcoin-transjen var 115 895 dollar per mynt. Selskapets gjennomsnittlige anskaffelseskostnad er omtrent 14,85 millioner yen per Bitcoin.

Metaplanet begynte å akkumulere Bitcoin i midten av 2024 og akselererte kjøpene etter den offisielle lanseringen av BTC-reserveoperasjonene i desember 2024.

For å finansiere oppkjøpene har Metaplanet benyttet en blanding av driftsinntekter, obligasjonsutstedelser og egenkapitalinnhenting gjennom strukturert finansiering. De planlegger nå å hente inn 3,7 milliarder dollar via evigvarende preferanseaksjer med et mål om å eie 210 000 BTC innen 2027 – tilsvarende omtrent 1 % av den globale Bitcoin-forsyningen.

Med 17 595 BTC i porteføljen for øyeblikket har selskapet nådd omtrent 8,4 % av målet sitt. Hvis det lykkes, vil det rangeres blant de største bedrifts-Bitcoin-eierne globalt.

Ytelsesmålinger og økende institusjonell adopsjon

Metaplanet sporer Bitcoin-investeringen sin via tilpassede målinger som BTC Yield, som måler Bitcoin-beholdninger per fullt utvannet aksje.

I andre kvartal nådde BTC Yield 129,4 %, opp fra 95,6 % i første kvartal og 24,6 % så langt i tredje kvartal. Ifølge administrerende direktør Simon Gerovich har BTC Yield hittil i år nådd en årlig rate på 459,2 %.

Strategien speiler den til det amerikanske firmaet Strategy, ledet av Michael Saylor, som nylig samlet inn 2,5 milliarder dollar via foretrukket egenkapital for å kjøpe Bitcoin. Begge firmaene er banebrytende i finansieringsstrukturer som muliggjør storskala Bitcoin-kjøp uten aksjonærutvanning eller tradisjonell gjeld.

Metaplanet er for tiden rangert som den syvende største bedrifts-Bitcoin-eieren, etter Strategy, Mara Holdings, Riot Platforms og andre.

Markedsreaksjon og bredere implikasjoner

Kunngjøringen presset Bitcoin over 114 000 dollar, noe som gjenspeiler økende institusjonell tillit. Den handles for tiden til 114 635 dollar, en økning på 0,9 % i løpet av dagen.

Denne bølgen av bedrifts-Bitcoin-akkumulering signaliserer en ny fase av institusjonell adopsjon, hvor Bitcoin i økende grad ikke bare blir sett på som et spekulativt aktivum, men som en strategisk finansiell reserve.