Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) offentliggjorde tirsdag referatet fra sitt sterkt delte møte tidligere denne måneden, som ble avsluttet med en avstemning om å kutte renten igjen – en avgjørelse som ser ut til å ha vært mye nærmere enn den endelige avstemningen antydet.

Referatet, som ble publisert en dag tidligere enn vanlig på grunn av nyttårsferien, viste at tjenestemennene uttrykte et bredt spekter av synspunkter under møtet 9.–10. desember.

Til slutt stemte Federal Open Market Committee (FOMC) med 9–3 stemmer for å kutte styringsrenten med et kvart prosentpoeng, noe som var det høyeste antallet motstemmer siden 2019, midt i en intens debatt om behovet for å støtte arbeidsmarkedet kontra bekymringer om inflasjon. Beslutningen senket styringsrenten til et intervall på 3,5–3,75 %.

I følge referatet vurderte «de fleste deltakerne at ytterligere nedjusteringer av målintervallet for den føderale fondsrenten sannsynligvis ville være passende dersom inflasjonen fortsatte å bevege seg nedover over tid som forventet».

Dette synet ble imidlertid ledsaget av klare reservasjoner om tempoet og tidspunktet for eventuelle ytterligere trekk.

I referatet sto det også: «Når det gjelder omfanget og tidspunktet for ytterligere justeringer av målintervallet, bemerket noen deltakere at det, gitt deres økonomiske utsikter, kunne være passende å opprettholde målintervallet på dagens nivå en stund etter reduksjonen på dette møtet.»

Myndighetene uttrykte tillit til at økonomien ville fortsette å vokse i et «moderat» tempo, samtidig som de identifiserte nedsiderisikoer for sysselsettingen og oppsiderisikoer for inflasjonen. Ulike vurderinger av disse risikoene bidro til splittelsen i komiteen, med indikasjoner på at utfallet kunne ha gått begge veier til tross for at flertallet var for kuttet.

Referatet avslørte at «noen få deltakere som støttet reduksjonen i målintervallet på dette møtet, indikerte at avgjørelsen var svært velbalansert, eller at de kunne ha støttet å la målintervallet være uendret».

Avstemningen falt sammen med den kvartalsvise oppdateringen av sammendraget av økonomiske prognoser, inkludert det nøye overvåkede punktplottet som viser hver tjenestemanns forventninger til renteutviklingen.

Prognoser fra de 19 tjenestemennene som deltok på desembermøtet – inkludert 12 stemmeberettigede medlemmer – pekte på sannsynligheten for ett ytterligere rentekutt i 2026 etterfulgt av et annet i 2027, noe som potensielt kan bringe styringsrenten ned til rundt 3 %, et nivå tjenestemennene anser som «nøytralt», som betyr verken restriktivt eller stimulerende for økonomisk vekst.

De som gikk inn for å holde rentene uendret, «uttrykte bekymring for at fremgangen mot komiteens inflasjonsmål på 2 % kan ha stoppet opp i 2025, eller indikerte et behov for større tillit til at inflasjonen beveget seg bærekraftig mot målet».

Myndighetene erkjente at tollsatser innført av USAs president Donald Trump hadde bidratt til høyere inflasjon, men var i stor grad enige om at effekten ville være midlertidig og sannsynligvis avta i løpet av 2026.

Siden avstemningen har økonomiske data vist at arbeidsmarkedet fortsetter å oppleve lavere ansettelser uten en kraftig akselerasjon i oppsigelser. Inflasjonen har fortsatt å avta gradvis, men er fortsatt over Federal Reserves mål på 2 %.

Samtidig har den bredere økonomien fortsatt å gjøre det sterkt. Bruttonasjonalproduktet vokste med en årlig rate på 4,3 % i tredje kvartal, noe som slo forventningene og akselererte med omtrent et halvt prosentpoeng fra det allerede solide tempoet som ble sett i andre kvartal.

Mye av dataene kommer imidlertid med et viktig forbehold. Noen rapporter forblir forsinket ettersom offentlige etater fullfører datainnsamlingen etter nedstengningsperioden, og selv nyere utgivelser blir behandlet med forsiktighet på grunn av disse hullene.

Som et resultat forventer markedene i stor grad at komiteen vil holde renten uendret i løpet av de neste møtene mens de venter på ytterligere data. Ferieperioden har vært preget av begrenset offentlig kommentar fra Fed-tjenestemenn, og de få tilgjengelige kommentarene har reflektert en høy grad av forsiktighet inn i det nye året.

Komiteens sammensetning vil også endres, med fire nye regionale bankpresidenter som får stemmerett:

Beth Hammack, president i Cleveland Fed, som ikke bare motsatte seg ytterligere kutt, men også en tidligere reduksjon;

Anna Paulson, president i Philadelphia Fed, som har uttrykt bekymring for inflasjon;

Lorie Logan, president i Dallas Fed, som har uttrykt forbehold om å kutte renten;

Neel Kashkari, presidenten i Minneapolis Fed, som sa at han ikke ville ha stemt for oktoberkuttet.

På samme møte stemte komiteen også for å gjenoppta obligasjonskjøp. Under den nye ordningen vil Fed kjøpe kortsiktige statsobligasjoner i et forsøk på å lette presset i markedene for kortsiktig finansiering.

Sentralbanken startet programmet med månedlige kjøp av statsobligasjoner for 40 milliarder dollar, og planla å opprettholde dette tempoet i flere måneder før den gradvis trappet ned. Et tidligere forsøk på å krympe balansen hadde redusert Feds beholdninger med omtrent 2,3 billioner dollar, noe som brakte dem ned til dagens nivå på 6,6 billioner dollar.

I referatet ble det bemerket at det å ikke gjenoppta oppkjøpene – omtalt i markedene som kvantitative lettelser – kunne føre til «betydelige nedganger i reservene» til nivåer under det Federal Reserve anser som «rikelig» for banksystemet.

Den ravfargede «gulls fetter» klatrer stille og rolig i rekkene over årets råvarer med høyest avkastning. Kobber, som i økende grad blir sett på som en kritisk innsatsfaktor i byggingen av datasentre for kunstig intelligens, er på vei til å levere sin sterkeste årlige ytelse siden den globale finanskrisen.

Tremånederskontrakten for kobber på London Metal Exchange lå på rundt 12 222 dollar per tonn tirsdag, litt under mandagens rekordtopp på 12 960 dollar per tonn. Dette gir en oppgang på omtrent 42 % hittil i år, og er den beste årlige økningen siden 2009.

Per tirsdag hadde metallet registrert åtte seiersrekker på rad – den lengste seiersrekken på åtte år – ifølge en analyse fra sjeføkonom David Rosenberg.

For kobber – et industrimetall som har blitt tatt tilbake i forhold til edle metaller de siste årene – bidrar flere faktorer til å forklare denne kraftige oppgangen.

For det første, momentum knyttet til kunstig intelligens. Kobber er en nøkkelkomponent i datasentre og blir i økende grad sett på som en komplementær investering til det bredere AI-temaet.

For det andre, ubalanser mellom tilbud og etterspørsel. Sektoren står overfor tilbudsbegrensninger i en tid med akselererende etterspørsel drevet av elektrifisering og energiomstillingen. I tillegg har USA hamstret kobber aggressivt i påvente av potensielle tariffer, noe som gir ytterligere press oppover på prisene.

For det tredje, tollrelaterte forstyrrelser. Kobberprisene fikk en kraftig økning i sommer etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en toll på 50 % på visse kobberprodukter og kobberintensive varer.

Rosenberg bemerket i et ferskt klientmemo at kobberets eksepsjonelle år i stor grad er drevet av «vedvarende og uløste bekymringer om forsyningsmangel».

Kobber har også nytt godt av en bredere oppgang på tvers av metaller. Gull har steget med omtrent 64 % siden starten av året, og det trekker ofte andre metaller som sølv og kobber høyere sammen med seg, ifølge Art Hogan, sjefsmarkedsstrateg hos B. Riley Wealth Management, i et intervju med Business Insider.

«Når gruppen begynner å bevege seg, har de en tendens til å bevege seg sammen», sa Hogan, med henvisning til den brede styrken på tvers av metallmarkedene.

Wall Street forventer ikke at denne utviklingen vil avta med det første.

Analytikere ved JPMorgans markedsinformasjonsteam sa at de forventer at kobberprisene vil stige mot 12 500 dollar per tonn i første halvdel av neste år, støttet av AI-drevet etterspørsel og potensiell tilbakeføring av noen tariffer.

I mellomtiden spår Goldman Sachs at kobberprisene vil nå 15 000 dollar per tonn i løpet av det kommende tiåret, noe som innebærer en oppside på omtrent 22 % fra dagens nivåer.

I et notat til kundene skrev banken: «Kobber er fortsatt vårt foretrukne industrimetall på lang sikt, gitt det unikt begrensede tilbudet og den sterke strukturelle veksten i etterspørselen.»

Bitcoin falt mot 87 000 dollar-nivået tirsdag etter nok en mislykket oppgang over 90 000 dollar-terskelen i forrige økt, ettersom svake handelsvolumer mot årsslutt og avtagende institusjonell etterspørsel tynget verdens største kryptovaluta.

Bitcoin falt med 2,5 % til 87 458,6 dollar klokken 01:32 amerikansk østlig tid (06:32 GMT).

Bitcoin hadde kort klart å bryte over det sentrale psykologiske nivået på 90 000 dollar på mandag, men ga raskt opp disse gevinstene, noe som understreket sterk teknisk motstand rundt det området.

Bitcoin presset av ETF-utstrømninger mens markedene venter på Fed-referat

Kryptovalutaen har slitt med å bygge opp momentum i de siste øktene, med gjentatte tilbakeslag som fremhever mangel på overbevisning blant tradere når året nærmer seg slutten.

Fortsatt utstrømning fra USA-noterte spot Bitcoin-børsnoterte fond var blant hovedfaktorene som presset prisene.

Nedgangen i institusjonell etterspørsel, gjenspeilet i pågående innfrielser fra disse fondene, har tynget stemningen etter at tidligere tilstrømninger bidro til å presse Bitcoin til rekordhøye nivåer. Dette skiftet i strømninger falt sammen med gevinsttaking og en bredere avkjøling i appetitten for risikoaktiva.

Handelsforholdene ble ytterligere påvirket av lav likviditet i løpet av høytiden, noe som forsterket prissvingningene og begrenset markedets evne til å opprettholde retningsbestemte bevegelser. Bitcoin holdt seg innenfor et intervall under 90 000 dollar, til tross for korte intradagstopper over dette nivået.

Investorene forble også forsiktige i forkant av publiseringen av referatet fra desembermøtet i Federal Reserve, som er planlagt senere tirsdag.

Referatet forventes å avsløre splittelser blant beslutningstakere om utsiktene for rentene, etter at sentralbanken besluttet å kutte renten tidligere denne måneden.

Forventninger om ytterligere rentekutt i 2026 har gitt en viktig medvind for risikofylte aktiva, inkludert kryptovalutaer, ettersom lavere renter har en tendens til å støtte spekulative investeringer ved å redusere attraktiviteten til avkastningsbærende aktiva.

Usikkerhet rundt tidspunktet og omfanget av fremtidige lettelser har imidlertid holdt investorer forsiktige på kort sikt.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins faller sammen med Bitcoin-tap

De fleste store altcoins falt tirsdag, og fulgte Bitcoins tap midt i en forsiktig markedstone.

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, falt med 3 % til 2 949,92 dollar.

XRP, den tredje største kryptovalutaen, falt med 1,6 % til 1,86 dollar.

Dollaren stabiliserte seg tirsdag i forkant av publiseringen av referatet fra desembermøtet fra Federal Reserve, mens den kinesiske yuanen fortsatte oppgangen og brøt over et viktig psykologisk nivå mot den amerikanske valutaen.

Helligdager rundt året fortsatte å tappe likviditet fra markedene, ettersom tradere i økende grad forventer at dollaren vil forbli under press.

Dollaren er på vei til å oppleve sin verste årlige utvikling siden 2017, med tap på nærmere 10 %.

Noen analytikere sa at referatet fra Fed i desember, der sentralbanken kuttet renten, kunne forsterke forventningene om ytterligere pengepolitiske lettelser, ettersom markedene allerede har priset inn to ekstra rentekutt i 2026.

Euro og pund på vei mot årlige gevinster

Euroen ble handlet til 1,1767 dollar, med kurs mot en årlig oppgang på rundt 14 %, mens pundet sto på 1,3508 dollar, med kurs mot en økning på rundt 8 % i 2025.

Dollarindeksen, som måler den amerikanske valutaen mot en kurv av store konkurrenter, ventes å registrere en årlig nedgang på 9,6 %, det bratteste fallet på åtte år. Svakheten har vært drevet av forventninger om rentekutt fra sentralbanken, reduserte renteforskjeller mot andre valutaer, samt bekymringer over det amerikanske budsjettunderskuddet og politisk usikkerhet.

Indeksen lå sist på 98,03 poeng, ikke langt fra tremånedersbunnen som ble nådd forrige uke.

Strateger i MUFG forventer at dollarindeksen vil falle med ytterligere 5 % neste år, og nevner den amerikanske økonomiske utviklingen og retningen på pengepolitikken som de viktigste driverne.

Andre pekte imidlertid på dollarens relative stabilitet de siste månedene og det begrensede rommet for at Fed kan legge ned mye større rentekutt.

Guy Miller, sjefsstrateg i Zurich Insurance Group, sa: «Vi tror dollaren vil handles innenfor et område rundt dagens nivåer mot de viktigste valutaene. Vi har i stor grad beveget oss sidelengs siden sommeren, spesielt mot sveitsiske franc og euro.»

Yuan bryter et viktig psykologisk nivå

Kinas onshore yuan brøt over det psykologisk viktige nivået på 7 dollar for første gang på to og et halvt år, og trosset svakere veiledning fra sentralbanken ettersom eksportører hastet med å selge dollar mot slutten av året.

Yuanen styrket seg til 6,9951 per dollar, det sterkeste nivået siden mai 2023. Den har steget med rundt 5 % mot den svekkede dollaren siden begynnelsen av april og er ventet å avslutte en tre år lang tapsrekke.

Den kinesiske sentralbanken hadde forsøkt å dempe den kraftige styrkingen av yuanen ved å sette svakere daglige valutafikser og utstede muntlige advarsler gjennom statlige medier, men disse anstrengelsene klarte ikke å snu valutaens oppadgående momentum.

Japanske yen og økonomien

I mellomtiden ble den japanske yenen handlet til 155,96 per dollar, litt unna nivåene som tidligere førte til muntlige advarsler fra Tokyo-tjenestemenn og ga næring til markedsspekulasjoner om mulig intervensjon.

Et sammendrag av meninger fra beslutningstakere i Bank of Japan, som ble publisert mandag, viste at tjenestemenn diskuterte behovet for å fortsette å heve renten selv etter at renteøkningen ble godkjent i desember, med ett medlem som etterlyste renteøkninger med noen få måneders mellomrom, noe som fremhevet bankens fokus på inflasjonspress.

Kit Juckes, sjefsstrateg for valutaveksling i Société Générale, sa at bevegelsene i dollar/yen er tettere knyttet til vekstforventninger enn til pengepolitikken. «Det yenen trenger, fremfor alt, er sterkere BNP-vekst», sa han.

Den japanske regjeringen sa forrige uke at de forventer at økonomien vil vokse med 1,1 % i regnskapsåret som slutter i mars, opp fra et tidligere anslag på 0,7 % i august, med henvisning til en mindre enn forventet effekt fra amerikanske tollsatser.

Veksten forventes også å akselerere til 1,3 % i det påfølgende regnskapsåret, støttet av solid forbruk og kapitalutgifter, som oppveier svakere utenlandsk etterspørsel, ifølge offisielle prognoser.