La oss starte med konklusjonen: bølgen av kanselleringer som rammer storskala hydrogenprosjekter er ikke en katastrofe – det er et tegn på fremgang. Sektoren modnes raskt, og kvitter seg med glansfulle forslag og aktører som ikke er villige til å tilpasse seg, samtidig som den gir rom for stille, effektive pionerer.

Hypeboblen har sprakk – og det er bra

Mellom 2021 og 2023 forble etterspørselen etter lavkarbonhydrogen marginal – under én million tonn sammenlignet med den totale globale hydrogenetterspørselen på 97 millioner tonn, fortsatt hovedsakelig fossilbasert. Samtidig bemerket rapporten «Hydrogen Insights 2024» en syvdobling av den globale elektrolysekapasiteten som ble vedtatt i den endelige investeringsbeslutningen (FID) over fire år, men fortsatt beskjeden på rundt 20 GW.

I Europa har 3 GW med elektrolysørkapasitet blitt kansellert til FID, og det forventes at dette vil levere rundt 415 000 tonn fornybar hydrogen årlig. Til sammenligning har blå hydrogenprosjekter sett over 1,4 millioner tonn per år bli kansellert, hvor bare ~400 000 tonn per år har overlevd til FID. Lærdommen er klar: overdimensjonerte ideer som mislykkes i grunnleggende økonomi, overlever ikke.

Denne korreksjonen er sunn. Prosjekter som går fremover er mindre, bedre utformet og direkte knyttet til behov for dekarbonisering.

Ekte hydrogen: Fokuserte og praktiske prosjekter

Ta Engies Yuri-prosjekt i Vest-Australia: Fase 1 involverer en 10 MW elektrolysør drevet av 18 MW solenergi og støttet av et 8 MW batteri. Den vil levere ~640 tonn fornybar hydrogen årlig til Yaras ammoniakkproduksjon. Ikke prangende, men effektivt – etterspørselen er tydelig, produksjonen er i gang.

I Europa har Engie også gitt grønt lys for sin andel av mosaHYc-hydrogenrørledningen mellom Frankrike og Tyskland, mens H2Med/Barmar-korridoren mellom Barcelona og Marseille har som mål å oppnå opptil 2 millioner tonn i året innen 2030. Tysklands ammoniakk-til-hydrogen-terminal i Lubmin har som mål å få endelig godkjenning innen utgangen av 2025, med et mål om kostnader nær 3–3,50 dollar/kg innen 2027 – godt under dagens europeiske nivåer på 8–10 dollar/kg.

Dette er ikke megaprosjekter som jager overskrifter. De er industrielt forankrede løsninger som passer inn i sektorer som er vanskelige å redusere, som ammoniakk, metanol, raffinering og stålproduksjon.

Hvorfor mindre er smartere

Mislykkede megaprosjekter manglet ofte tydelig avsetning, var avhengige av uprøvde teknologier eller forfulgte urealistisk skala. I motsetning til dette er dagens overlevende forankret i eksisterende industriell etterspørsel, med klar økonomi. Blå hydrogen kan for eksempel produseres i Europa til 3,8–4,4 euro/kg – langt billigere enn mesteparten av grønn hydrogen.

Dette skiftet betyr færre prosjekter totalt sett, men sterkere og mer bærekraftige prosjekter – designet for å levere reell industriell dekarbonisering snarere enn spekulativ hype.

Politisk støtte blir mer målrettet

Politiske rammeverk modnes også. EUs hydrogenbank retter midler mot prosjekter med reell utslippsreduksjonsverdi. Tysklands KfW finansierer importterminaler i stedet for å tvinge frem uøkonomisk innenlandsk produksjon. Offentlige midler kanaliseres dit hydrogen trengs mest.

En mindre, bedre hydrogenøkonomi

Hydrogenøkonomien vil sannsynligvis bli mindre enn tidlige, overdrevne prognoser antydet. Men det er en styrke, ikke en svakhet.

En slankere sektor som fortrenger fossilbasert hydrogen, kutter utslipp i tungindustrien og bygger på solid ingeniørkunst er langt å foretrekke fremfor en rekke dødsdømte gigaprosjekter. Det som betyr noe nå er ikke tusenvis av ideer, men en håndfull gode. La de dårlige dø. La støyen forsvinne. Det som gjenstår er ekte.

Amerikanske aksjeindekser falt i starten av onsdagens handel mens investorer vurderte detaljhandelsinntektene og ventet på publiseringen av referatet fra Federal Reserves møte.

Target-aksjene falt med 10,7 % til 94,13 dollar etter at forhandleren rapporterte svakere kvartalssalg og annonserte utnevnelsen av en ny administrerende direktør som tiltrer i februar.

Referatet fra Fed skal legges frem senere i dag, og markedene følger med på signaler om pengepolitikken midt i fortsatt press fra Trump-administrasjonen om rentekutt.

Klokken 15:08 GMT falt Dow Jones Industrial Average med 0,2 % (75 poeng) til 44 847. Den bredere S&P 500 falt med 0,8 % (53 poeng) til 6 359, mens Nasdaq Composite falt med 1,6 % (341 poeng) til 20 966.

Kobberprisene falt onsdag til det laveste nivået på nesten to uker ettersom investeringsfond gikk over til å selge, mens forbrukere og produsenter forble forsiktige i forkant av den etterlengtede taleen til sentralbanksjef Jerome Powell senere denne uken, ifølge metallhandlere.

Råvare- og finansmarkedene venter på signaler fra Powells uttalelser på fredag om hvorvidt Fed vil kutte renten med 25 basispunkter på møtet 16.–17. september, et trekk som kan tynge dollaren. En svakere amerikansk valuta øker vanligvis etterspørselen etter metaller denominert i dollar, en dynamisk fondsforvaltere utnytter i daglige handelsstrategier som er avhengige av algoritmiske signaler.

Referanseprisen på kobber på London Metal Exchange falt med 0,1 % til 9 676 dollar per tonn innen klokken 10:23 GMT, etter å tidligere ha nådd 9 673,50 dollar, det laveste nivået siden 7. august. Alistair Munro, seniorstrateg for basismetaller hos Marex, bemerket at «systematiske strømmer dominerer markedet i fravær av bredere deltakelse», og la til at forventningene fortsatt er usikre ettersom markedet sliter med å finne retning.

Langsiktige bekymringer rundt etterspørselen, spesielt fra Kina – verdens største kobberforbruker – har økt rabatten mellom spotkobber og tremånederskontrakten til rundt 100 dollar per tonn, den høyeste siden februar. Svak appetitt gjenspeiles også i Yangshan-kobberpremien, en viktig indikator på Kinas importetterspørsel, som har falt til 47 dollar per tonn sammenlignet med nivåer over 100 dollar i mai. Teknisk sett ses oppadgående motstand rundt 9 475 dollar per tonn, der 21- og 50-dagers glidende gjennomsnitt konvergerer.

Tradere rapporterte også om salg av aluminium, som kortvarig falt under 200-dagers glidende gjennomsnitt på 2565 dollar per tonn. Tremåneders aluminium nådde tidligere et toukers lavpunkt på 2558 dollar før det steg 0,2 % til 2569 dollar.

Blant andre metaller steg sink med 0,2 % til 2 773 dollar, mens bly falt med 0,3 % til 1 967 dollar, tinn falt med 0,2 % til 33 780 dollar, og nikkel falt med 0,5 % til 14 935 dollar per tonn.

Bitcoin forlenget tapene sine og nådde et toukers lavpunkt onsdag, ettersom investorer kuttet posisjoner før Federal Reserves Jackson Hole-symposium og veide geopolitiske risikoer knyttet til potensielle samtaler mellom Russland og Ukraina.

Verdens største kryptovaluta falt med 1,1 % til 113 728,5 dollar klokken 02:03 Eastern Time (06:03 GMT). Den var nær et seks ukers lavpunkt etter å ha falt til 112 668 dollar tidligere i handelen.

Bitcoin hadde klatret over rekordhøye 124 000 dollar forrige uke, men falt kraftig etter at sterke økonomiske data fra USA reduserte satsingen på et større rentekutt neste måned.

Jackson Hole-symposiet og mulige samtaler mellom Russland og Ukraina

Markedene er nå fokusert på Feds årlige Jackson Hole-symposium, der styreleder Jerome Powell skal tale på fredag.

En avgjørende haukeaktig tone eller veiledning som motsier forventningene om et rentekutt i september, kan legge ytterligere press på risikoaktiva som Bitcoin.

Tradere har allerede redusert forventningene om et stort kutt i september, og futureskontrakter priser for øyeblikket bare inn en reduksjon på 25 basispunkter.

Geopolitiske utviklinger økte også presset. Mandag var president Donald Trump vertskap for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og europeiske ledere for å diskutere fremtidige fredsinnsats. Trump sa at han arrangerer direkte samtaler med både Moskva og Kyiv, noe som antydet et mulig trilateralt toppmøte.

Selv om enhver troverdig forhandlingsvei ville støtte den globale risikosentimentet på lang sikt, har den nåværende usikkerheten tynget kryptovalutamarkedet.

Kommentarer fra Fed-tjenestemenn om eierskap til digitale eiendeler

Michelle Bowman, Feds nestleder for tilsyn, sa tirsdag at sentralbankansatte bør få lov til å eie små «de minimis»-mengder kryptovalutaer og digitale eiendeler.

Hun la til at en slik endring ville gi regulatorer praktisk erfaring og styrke deres evne til å føre tilsyn med nye finansielle teknologier.

Bowman understreket at selv om risikoer er iboende forbundet med disse eiendelene, må de veies mot potensielle fordeler og ikke avfeies av overdreven forsiktighet.

Hennes bemerkninger gjenspeiler en mer engasjert regulatorisk tilnærming til digitale eiendeler under den nåværende administrasjonen.

Hva skjer etter Bitcoins fall?

Bitcoins utsikter ser svakere ut etter en korreksjon på omtrent 10 % fra de siste høydepunktene. Kryptovalutaen nådde en ny rekord på 124 544 dollar den 14. august, men falt tilbake etter et kort utbrudd og noterte et ukentlig lavpunkt på 112 555 dollar ettersom gevinsttaking spredte seg over markedet sammen med svake makroøkonomiske signaler.

Tirsdagens fall førte til at Bitcoin brøt under den kritiske 50-dagers glidende gjennomsnittsstøtten, som nå kan fungere som motstand.

Selv om tilbakegangen er en naturlig reaksjon på den forrige oppgangen, kan det kommende Fed-møtet påvirke Bitcoins pris betydelig. Kryptomarkedet har vært i en bullish modus, drevet av forventninger om bratte rentekutt, men disse håpene falmer etter blandede inflasjonsdata og sterke sysselsettingstall.

Med det bredere markedet som går inn i en korreksjonsfase midt i motvind og makroøkonomisk usikkerhet, får andrelagsinfrastrukturprosjekter fotfeste – inkludert Bitcoins første lag-2-løsning, Bitcoin Hyper, som forbedrer kryptovalutaens nytteverdi og skalerbarhet.