Den amerikanske dollaren steg mandag ettersom bekymrede investorer søkte trygge havner, selv om begrensede bevegelser tyder på at markedene fortsatt venter på Irans svar på amerikanske angrep på landets atomanlegg, som har økt spenningene i Midtøsten.

Teheran: Amerikanske angrep utvider listen over legitime mål

Iran sa mandag at de amerikanske angrepene på landets atomanlegg hadde utvidet listen over legitime militære mål. De beskrev også president Donald Trump som en «gambler» for å bli med i Israels militære kampanje mot Den islamske republikk.

Store bevegelser i oljemarkedene

Oljemarkedene opplevde den største bevegelsen, med råoljeprisene som nådde femmåneders høyder før de falt senere på dagen. Dollaren steg med 1 % mot den japanske yenen til 147,450, den høyeste siden 15. mai.

Oljepriser og forholdet mellom dollar og yen

Analytikere fra Bank of America bemerket at USD/JPY-paret kan stige igjen dersom oljeprisene forblir høye. De påpekte at Japan importerer nesten all oljen sin – over 90 % av den fra Midtøsten – mens USA er relativt selvforsynt med energi.

Euro, pund og andre valutaer

Euroen gjorde det litt bedre, med et fall på bare 0,2 % til 1,14965 dollar, og forble flat etter at foreløpige PMI-data fra eurosonen viste at regionens økonomi stoppet opp for andre måned på rad i juni.

Positive tall for Storbritannia hadde liten effekt på det britiske pundet, som lå på 1,34385 dollar, en nedgang på 0,1 %. I mellomtiden nådde den risikosensitive australske dollaren et måneds lavpunkt, med et fall på 0,52 % til 0,64180 dollar. Den newzealandske dollaren falt med 0,68 % til 0,5926 dollar.

Amerikansk dollarindeks stiger midt i markedsusikkerhet

Den amerikanske dollarindeksen, som følger dollaren mot seks store valutaer, steg med 0,15 % til 99,065.

Carol Kong, en valutastrateg ved Commonwealth Bank of Australia, sa at markedet er i en «vent-og-se»-modus angående Irans reaksjon. Hun bemerket at den største bekymringen er den inflasjonsmessige effekten av konflikten snarere enn dens økonomiske belastning.

«Valutamarkedene er gisler for uttalelsene og handlingene til Iran, Israel og USA. Risikoen heller tydeligvis mot trygge valutaer hvis konflikten eskalerer», sa hun.

Iran truer med å stenge Hormuzstredet

Iran lovet å forsvare seg etter at USA slapp 14 000 kg tunge bunkersprengende bomber på fjellet over atomkraftverket i Fordow. Amerikanske ledere oppfordret Teheran til å trekke seg tilbake da det brøt ut antikrigsprotester i noen amerikanske byer.

Som en kraftig trussel mot Vesten godkjente Irans parlament et forslag om å stenge Hormuzstredet, som omtrent en fjerdedel av verdens oljetransporter passerer gjennom. Sundet ligger mellom Iran, Oman og De forente arabiske emirater.

Dollar gjenvinner rollen som trygg havn til tross for årlig nedgang

Selv om dollaren har gjenvunnet sin rolle som et trygt tilfluktssted midt i geopolitisk risiko, tyder den relativt begrensede bevegelsen på forsiktig investoratferd.

Dollaren har falt med 8,6 % i år mot store valutaer på grunn av økonomisk usikkerhet utløst av Trumps handelspolitikk og bekymringer over amerikansk vekst, noe som presser investorer mot alternativer.

Markedene venter på Powells vitnesbyrd

Oppmerksomheten vender seg også mot sentralbanksjef Jerome Powells halvårlige vitnesbyrd til Kongressen.

George Vessey, sjefsstrateg for valuta i Convera, sa: «Midt i skarp politisk splittelse forventes det at Powell vil understreke Feds uavhengighet og gjenta at eventuelle rentebeslutninger vil være helt dataavhengige.»

Obligasjonsmarkedet forteller en annen historie om trygg havn

Til tross for eskalerende geopolitiske spenninger har det amerikanske obligasjonsmarkedet – en viktig indikator på trygg havn – vist en uvanlig dempet respons.

Vanligvis presser globale kriser investorer mot amerikansk statsgjeld, men Danske Banks Kundby Nielsen mener obligasjonsreaksjonen er uklar på grunn av handelsunderskudd, tollsatser og sannsynligheten for økt obligasjonstilbud fra ekspansiv finanspolitikk.

Global handelskrig øker finansiell risiko

Finansiell risiko øker også midt i den globale handelskrigen. Med fristen 9. juli som markerer slutten på det midlertidige tollfritaket, truer USA med å innføre tollsatser på opptil 50 % på de fleste importvarer fra EU.

Uten krigen ville dollaren ha fortsatt å falle

Thierry Wizman og Gareth Berry, strateger i Macquarie Bank, skrev i et klientnotat 20. juni – før USAs angrep på Iran – at dollaren sannsynligvis ville ha falt ytterligere uten konflikten.

De viste til ugunstige nyheter om amerikanske tollsatser og relativt robuste data utenfor USA som årsaker til forventet svakhet.

Tunge veddemål mot dollaren

Strateger i Bank of America bemerket også at investorene er sterkt posisjonert for en svakere dollar, noe som gir momentum til eventuelle nedgangsbevegelser.

Ifølge bankens undersøkelse av globale fondsforvaltere 16. juni var korte dollarposisjoner den tredje mest omtalte handelen – selv om undersøkelsen ble gjennomført før USAs intervensjon i konflikten i Midtøsten.

• Eskalerende geopolitiske spenninger i Midtøsten
• Markedene venter på viktige sektordata fra Europa

Euroen falt i det europeiske markedet mandag i starten av ukens handel mot en kurv av globale valutaer, og gjenopptok tapene som hadde vært på pause i to dager mot amerikanske dollar. Dette skyldes investorenes risikoaversjon og fokus på dollaren som den beste alternative investeringen.

Dette kommer midt i økende geopolitiske spenninger i Midtøsten, spesielt etter at USA utførte militære angrep på Irans atomanlegg, med markeder som venter på Irans svar på disse angrepene.

Forventningene om et rentekutt fra Den europeiske sentralbanken i juli har falt, i påvente av ytterligere bevis på utviklingen i pengepolitikkens lettelser i Europa i løpet av andre halvår.

Prisoversikt

• EUR/USD i dag: Euroen falt med 0,6 % til 1,1452 dollar, ned fra fredagens sluttkurs på 1,1521 dollar, med en øktopp på 1,1507 dollar.
• Euroen stengte fredag opp 0,25 % mot dollaren, noe som markerer den andre daglige oppgangen på rad, og fortsetter oppgangen fra et ukes lavpunkt på 1,1446 dollar.
• Forrige uke falt euroen med omtrent 0,3 % mot dollaren, det første ukentlige tapet de siste tre ukene, på grunn av gevinsthenting og korreksjoner fra en fireårshøyde på 1,1631 dollar.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,4 % mandag og nådde en toukers topp på 99,16 poeng. Dette gjenspeiler styrken mot en kurv av store og små valutaer.

Oppgangen kommer samtidig som investorer vender seg til dollaren som den beste alternative investeringen, mens markedene venter på Irans svar på amerikanske luftangrep på landets atomanlegg, som har forsterket de geopolitiske spenningene i Midtøsten.

Amerikanske angrep på Iran

I løpet av helgen utførte USA luft- og missilangrep rettet mot tre viktige iranske atomanlegg (Fordow, Natanz og Isfahan), med mer enn 125 amerikanske militærfly, inkludert 7 B-2 Spirit stealth-bombefly.

Stealth-bombeflyene slapp bunkersprengende bomber på 13 000 kg over Fordow – Irans mest befestede område, begravd 80–90 meter under Zagros-fjellene. Amerikanske ubåter avfyrte også 30 Tomahawk-missiler mot Natanz og Isfahan.

De amerikanske angrepene fulgte israelske angrep som startet 13. juni rettet mot atom- og militæranlegg i Iran, noe som utløste iranske missil- og dronegjengjeldelser mot Israel.

President Trump sa at angrepene hadde som mål å svekke Teherans atomprogram. I en tale fra Truth Social oppfordret han Iran til å «slutte fred» og advarte om ytterligere angrep dersom amerikanske baser eller interesser i Midtøsten blir målrettet.

Satellittbilder viste seks store kratere på Fordow-området med spredt betongrester, noe som tyder på alvorlige skader – selv om stedet ikke ble fullstendig ødelagt.

Ved Natanz, Irans største urananrikningsanlegg – som allerede var skadet av israelske angrep 13. juni – angrep USA underjordiske anrikningshaller, og to nye kratere ble sett på satellittbilder.

I Isfahan, som inneholder et urankonverteringsanlegg, traff Tomahawk-missiler bygninger over bakken, og rapporter tyder på at seks ytterligere bygninger ble ødelagt.

Iran fordømte de amerikanske angrepene som et «brutalt brudd på folkeretten» og lovet «alvorlig» gjengjeldelse gjennom utenriksminister Abbas Araghchi. Det iranske parlamentet godkjente stengingen av Hormuzstredet. I mellomtiden avfyrte IRGC ballistiske missiler mot Israel, og traff Tel Aviv og Haifa.

Europeiske renter

• Presidenten for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, uttalte: «Med det nylige rentekuttet og det nåværende rentenivået ... tror jeg vi nærmer oss slutten av den pengepolitiske lettelsessyklusen.»
• Ifølge Reuters-kilder gikk et klart flertall på det siste ECB-møtet inn for å holde renten uendret i juli, mens noen etterlyste en lengre pause.
• Pengemarkedene reduserte sine forventninger til rentekutt fra ECB, og priset inn et rentekutt på 25 basispunkter innen årets slutt, ned fra 30 basispunkter før forrige møte.
• Nåværende markedsprising for et rentekutt på 25 basispunkter i juli fra ECB er under 30 %.

Nøkkelsektorer

For å revurdere disse forventningene venter investorene på publiseringen av viktige sektordata i Europa i dag, inkludert foreløpige avlesninger for PMI for industri og tjenester for juni.

Disse tallene gir viktige ledetråder om den økonomiske utviklingen i Europa i løpet av andre kvartal. Svake data ville gjenspeile en nedgang i eurosonens økonomi og øke sannsynligheten for ytterligere rentekutt fra ECB.

• Dollaren er den beste trygge investeringen midt i globale geopolitiske spenninger
• Tvil rundt Japans renteøkning i juli

Den japanske yenen falt i det asiatiske markedet mandag mot en kurv av store og små valutaer, og forverret dermed tapet for tredje dag på rad mot amerikanske dollar og noterte sitt laveste nivå på seks uker. Forventningene peker mot ytterligere fall mot nivået på 148 yen per dollar.

Dette fallet kommer samtidig som investorer fokuserer på å kjøpe amerikanske dollar som den beste alternative investeringen midt i økende globale geopolitiske spenninger, spesielt etter amerikanske luftangrep på Irans atomkraftverk.

Forrige ukes forsiktige møte i Bank of Japan førte til en nedgang i forventningene om normalisering av pengepolitikken og en renteheving i juli, ettersom markedene venter på mer økonomiske data om inflasjon, lønninger og arbeidsledighet i verdens tredje største økonomi.

Prisoversikt

• USD/JPY i dag: Dollaren steg mot yenen med omtrent 0,5 % til ¥146,76 – den høyeste siden 15. mai – fra fredagens sluttkurs på ¥146,06, med et bunnpunkt på ¥146,10 i løpet av dagens handel.
• Yenen falt 0,4 % mot dollaren ved fredagens oppgjør, noe som markerer det andre daglige fallet på rad, midt i eskalerende militære konfrontasjoner mellom Israel og Iran.
• Forrige uke falt yenen med 1,4 % mot dollaren, og registrerte dermed sitt tredje ukentlige fall på en måned på grunn av økt kjøp av amerikanske dollar i trygge havner og svekkende forventninger om en japansk renteheving.

Amerikanske luftangrep

I løpet av helgen utførte USA luft- og missilangrep rettet mot tre viktige iranske atomanlegg (Fordow, Natanz og Isfahan). Operasjonen involverte mer enn 125 amerikanske militærfly, inkludert sju B-2 Spirit stealth-bombefly.

Stealth-bombeflyene slapp bunkersprengende bomber på 13 000 kg på Fordow-området – det mest befestede anlegget, begravd 80–90 meter dypt under Zagros-fjellene. I tillegg avfyrte amerikanske ubåter 30 Tomahawk-missiler mot mål i Natanz og Isfahan.

De amerikanske angrepene kom bare dager etter israelske angrep på Iran som startet 13. juni, og som var rettet mot atom- og militærinstallasjoner. Disse angrepene provoserte frem iransk gjengjeldelse med missiler og droner avfyrt mot Israel.

Den amerikanske presidenten indikerte at angrepene hadde som mål å svekke Teherans atomprogram. I en tale på Truth Social-plattformen oppfordret Trump Iran til å «slutte fred» og advarte om ytterligere angrep dersom amerikanske baser og interesser i Midtøsten blir målrettet.

Satellittbilder viste seks store kratere fra bunkersprengende bomber ved atomkraftverket i Fordow, med spredt betonggruver som tydet på alvorlige skader – selv om anlegget ikke ble fullstendig ødelagt.

Ved Natanz – Irans største urananrikningsanlegg – som tidligere ble skadet av israelske angrep 13. juni, var de amerikanske angrepene rettet mot underjordiske anrikningshaller. To nye kratere var synlige på satellittbilder.

I Isfahan, som huser et urankonverteringsanlegg, ble Tomahawk-missiler rettet mot bygninger over bakken, og det er rapportert om at seks ytterligere strukturer ble ødelagt.

Iran fordømte de amerikanske angrepene som et «brutalt brudd på folkeretten» og lovet «hard» gjengjeldelse gjennom utenriksminister Abbas Araghchi. Det iranske parlamentet godkjente stengingen av Hormuzstredet. I mellomtiden avfyrte den iranske revolusjonsgarden ballistiske missiler mot Israel, og traff Tel Aviv og Haifa.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,4 % mandag og nådde en toukers topp på 99,16 poeng. Dette gjenspeiler dollarens styrke mot en kurv av store og små valutaer.

Denne økningen kommer midt i aggressiv dollarkjøp som en trygg havn-investering, mens markedene venter på Irans svar på de amerikanske angrepene på landets atomanlegg, som har forsterket geopolitiske spenninger i Midtøsten.

Meninger og analyser

• Carol Kong, en valutastrateg ved Commonwealth Bank of Australia, uttalte at markedene er i forventning om Irans reaksjon, med økt bekymring for den inflasjonsmessige effekten av konflikten som oppveier potensielle negative økonomiske effekter.
• Charu Chanana, sjefsstrateg for investeringer hos Saxo, bemerket at markedene for tiden ser på de amerikanske angrepene på Iran som en avgrenset hendelse snarere enn starten på en større krig.

Japanske renter

• Prisingen av en potensiell renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan på julimøtet er fortsatt under 40 %.
• Investorer avventer ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan før de revurderer disse forventningene.