Den amerikanske dollaren steg mot de fleste større valutaer i løpet av mandagens handel, og opprettholdt oppgangen mens investorer fulgte med på eskalerende handelsspenninger.

Lørdag kunngjorde USAs president Donald Trump at han vil innføre en toll på 30 % for EU og Mexico fra 1. august.

Til tross for denne avgjørelsen uttrykte tjenestemenn fra EU og Mexico sin vilje til å fortsette forhandlingene med USA.

I en annen sammenheng fortsatte Trump presset på den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) og krevde at sentralbanksjef Jerome Powell skulle trekke seg umiddelbart. Trump oppfordret også til å senke rentene til under 1 % fra dagens nivå.

Senere denne uken vil amerikanske inflasjonsdata for den siste måneden bli offentliggjort for å måle virkningen av handelskrigen på prisene.

Når det gjelder handel, steg dollarindeksen klokken 20:09 GMT med 0,2 % til 98,08 poeng, med en topp på 98,1 poeng og en bunn på 97,7 poeng.

Australsk dollar

Den australske dollaren falt mot sin amerikanske motpart klokken 20:26 GMT med 0,5 % til 0,6547.

Kanadisk dollar

Den kanadiske dollaren falt mot den amerikanske dollaren klokken 20:26 GMT med 0,1 % til 0,73.

Gullprisene falt under mandagens handel ettersom den amerikanske dollaren steg mot de fleste større valutaer, noe som førte til at edelmetallet falt tilbake fra sitt høyeste nivå på tre uker.

USAs president Donald Trump kunngjorde lørdag at han vil innføre en toll på 30 % for EU og Mexico fra 1. august.

Til tross for avgjørelsen uttrykte tjenestemenn fra EU og Mexico vilje til å fortsette forhandlingene med USA.

Trump fortsatte å legge press på den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve), og oppfordret sentralbanksjef Jerome Powell til å trekke seg umiddelbart og krevde at renten kuttes til under 1 % fra dagens nivå.

Senere denne uken vil inflasjonsdata for forrige måned bli offentliggjort i USA for å vurdere virkningen av handelskrigen på prisene.

I mellomtiden steg dollarindeksen med 0,2 % til 98,08 poeng klokken 20:09 GMT, med en topp på 98,1 og en bunn på 97,7.

Når det gjelder handel, falt spotprisene på gull med 0,1 % til 3 358,6 dollar per unse klokken 20:10 GMT.

Bitcoin handles for tiden rundt 105 000 dollar (per 19. juni), men noen anerkjente analytikere anslår en vei mot å passere 200 000 dollar innen utgangen av 2025. Til sammenligning ville en slik økning på 90 % løfte Bitcoins markedsverdi til omtrent 3,9 billioner dollar.

Dette målet kan høres overdrevet ut, men det er det ikke hvis vi tar i betraktning to enkle krefter:

- En kraftig nedgang i tempoet på utstedelse av nye mynter, og

- en kraftig økning i institusjonell etterspørsel.

Disse to kreftene påvirker allerede Bitcoins pris.

Forsyningskrisen er reell og intensiveres

For å forstå hvordan Bitcoins pris reagerer på etterspørselsvolum, må man dykke ned i dynamikken mellom tilbud og etterspørsel.

Hvert fjerde år halverer Bitcoin-protokollen miningbelønningen, noe som reduserer strømmen av nye mynter inn i markedet. 20. april 2024 gjennomgikk nettverket sin siste «halvering», som reduserte det årlige antallet nyutstedte mynter fra omtrent 328 500 til bare 164 000.

Med 19,9 millioner mynter allerede utvunnet av det maksimale antallet på 21 millioner, vokser det nye tilbudet nå med en rate på under 0,8 % per år. Innen april 2028 vil nok en halvering redusere tilbudet ytterligere, noe som presser mange investorer til å kjøpe før knappheten intensiveres.

Denne kraftige nedgangen i nytt tilbud møtes av jevnt økende etterspørsel.

Bitcoin-ETF-er legger press på tilbudet

Bitcoin-børsnoterte fond (ETF-er) har så langt tiltrukket seg over 46 milliarder dollar, inkludert 1,8 milliarder dollar i tilstrømning i løpet av bare seks dager i midten av juni. Disse fondene, sammen med institusjonelle investorer og børsnoterte selskaper, holder nå rundt 6 % av Bitcoins sirkulerende forsyning.

Med dagens pris har denne kapitalen fjernet tilsvarende 360 000 mynter fra det åpne markedet – mer enn to års Bitcoin-produksjon med dagens utstedelsestakt.

Hvis tilstrømningen fortsetter med bare halvparten av dagens tempo, kan det tilgjengelige tilbudet krympe med ytterligere 2–3 % før 2026, noe som potensielt presser prisene mye høyere, ettersom antallet selgere synker raskere enn antallet kjøpere.

Med andre ord trenger ikke markedet et spekulativt vanvidd for at Bitcoin-prisene skal stige. Alt som skal til er at kjøperne fortsetter å kanalisere penger inn i ETF-er i et tempo som overgår miners evne til å produsere mynter – og det skjer allerede.

Utsiktene: Hvorfor etterspørselen kan fortsette å øke

Ved siden av tilbudsdynamikken er det gunstige økonomiske vinder som kan øke etterspørselen etter Bitcoin. I mai avtok kjerneinflasjonen i USA til sitt laveste nivå siden 2023, mens den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) har holdt renten stabil siden mars. Mange forventer at Fed vil kutte renten senere i år, noe som gjør Bitcoin – en knapp ressurs som ikke gir inntekt – mer attraktiv i et miljø med lav reell avkastning.

I mellomtiden kan klarere regulatorisk ansvar i Europa oppmuntre til institusjonell markedsinngang. MiCA-rammeverket begynte å gi nye lisenser til store børser i midten av juni, og åpnet dermed et samlet marked med 27 land, reduserte regulatorisk risiko og oppmuntret europeiske pensjonsfond og andre institusjoner til å investere.

Utfordringer: Det blir ikke en knirkefri tur

Til tross for alt dette vil ikke veien til 200 000 dollar nødvendigvis være enkel eller direkte. Markedene står fortsatt overfor geopolitisk og økonomisk usikkerhet, i tillegg til ustabil amerikansk handelspolitikk.

En plutselig likviditetskrise – utløst av et geopolitisk sjokk eller en ny inflasjonsbølge fra tariffer – kan dempe risikoappetitten og utløse et salg.

Politiske risikoer er også fortsatt til stede; amerikanske lovgivere diskuterer kryptoskattepolitikk og forvaringsregler. Vedtakelsen av en negativ lov kan stanse utstedelse av nye ETF-er eller øke investeringskostnadene, noe som svekker institusjonell etterspørsel.

Konklusjon: Er 200 000 dollar realistisk?

Med mindre det kommer et stort sjokk, virker det som en realistisk – om enn ambisiøs – mulighet at Bitcoin når 200 000 dollar før 2026.

Hvis ETF-er absorberer ytterligere 50 milliarder dollar før utgangen av 2025, ville de trekke rundt 475 000 flere mynter ut av markedet, forutsatt en gjennomsnittlig kjøpspris på omtrent 105 000 dollar.

Men den gode nyheten for investorer er at det ikke handler om å nå et spesifikt prismål innenfor en spesifikk tidsramme. De største gevinstene for Bitcoin-innehavere kommer på lang sikt, ikke på kort sikt.

Så det smarteste trekket for en investor er rett og slett å kjøpe Bitcoin og beholde den.

Amerikanske aksjeindekser steg litt mandag etter en svak åpning, ettersom markedene fordøyde den pågående handelsopptrappingen.

Lørdag kunngjorde president Donald Trump at han vil innføre 30 % tollsatser for EU og Mexico fra 1. august.

Til tross for kunngjøringen uttrykte tjenestemenn fra både EU og Mexico sin vilje til å fortsette forhandlingene med USA.

I en separat utvikling fortsatte Trump å legge press på Federal Reserve og ba om at styreleder Jerome Powell skulle trekke seg umiddelbart.

Senere denne uken vil viktige inflasjonsdata for forrige måned bli offentliggjort i USA, som gir innsikt i hvordan handelskrigen påvirker prisene.

Klokken 16:37 GMT steg Dow Jones Industrial Average med 0,1 % (21 poeng) til 44 392, S&P 500 steg med 0,1 % (2 poeng) til 6 262, mens Nasdaq Composite økte med 0,2 % (40 poeng) til 20 625.