Aluminiumsprisene falt tirsdag, presset av profitttaking etter at kommentarer fra USAs president Donald Trump som antydet at krigen i Midtøsten kunne ta slutt raskt, dempet bekymringene for forsyningsforstyrrelser.

Referansekontrakten for aluminium med en løpetid på tre måneder på London Metal Exchange falt med 1,2 % til 3 343 dollar per tonn klokken 10:30 GMT.

Kontrakten nådde sitt høyeste nivå siden mars 2022 på 3 544 dollar mandag, midt i økende frykt for at flere smelteverk i Gulfen kan stenge på grunn av manglende evne til å sende gjennom Hormuzstredet.

Senere mandag spådde Trump en rask slutt på konflikten med Iran, samtidig som han advarte om at han ville eskalere militære operasjoner dersom Teheran forsøkte å blokkere oljeleveranser.

Aluminium hadde tidligere falt med så mye som 3,5 % i løpet av tirsdagens handel.

Nitesh Shah, råvarestrateg hos WisdomTree, sa: «Jeg er ikke sikker på om alle fullt ut forstår hvor vanskelig det er å starte et aluminiumsmelteverk igjen når det først er stengt. Det tar tid, og det kommer på et tidspunkt hvor aluminiumsmarkedene allerede er relativt stramme.» Han la til: «Jeg ser ikke for meg at aluminiumsprisene kollapser raskt, spesielt siden det svært lille overskuddet som forventes i 2026 nå sannsynligvis vil bli til et underskudd.»

I Asia, hvor spotpremiene på aluminium har steget, ble det utstedt en forespørsel om å ta ut 98 150 tonn aluminium fra London Metal Exchanges lager i Port Klang i Malaysia, noe som indikerer at tradere prøver å tjene på metallmangelen. Mengden representerer 21,7 % av aluminiumet som for tiden holdes i LMEs lagersystem.

I mellomtiden steg kobberprisene med 1,2 % til 13 103,50 dollar per tonn. Shah sa: «Ethvert tegn på at spenningene lette kan øke optimismen rundt konjunkturene, og det er derfor kobber ser støtte i dag.» Data viste også at Kinas kobberimport falt med 16,1 % i løpet av årets to første måneder.

Sink var den største økningen, med en økning på 1,3 % til 3 370 dollar på grunn av høyere strømpriser, mens nikkel var lite endret med en liten økning på 0,2 % til 17 515 dollar. Bly økte med 0,1 % til 1 938,50 dollar, mens tinn falt med 0,8 % til 50 030 dollar.

Kryptovalutamarkedet opplever en ny bølge av kjøpsmomentum i dag etter at Bitcoin tok tilbake 70 000 dollar-nivået, noe som markerer en av de sterkeste daglige oppgangene denne uken. Økningen i digitale eiendeler kommer samtidig som tidlige tegn på bedring av den globale økonomiske forholdene viser seg.

Brent-råolje har nylig steget kraftig på grunn av geopolitiske spenninger, men har nå falt under 85 dollar per fat, noe som letter inflasjonsbekymringene som har tynget finansmarkedene.

Etter hvert som oljeprisene synker, har høyrisikoaktiva på tvers av globale markeder begynt å stabilisere seg. Bitcoin fulgte raskt denne trenden, og steg fra et intradagsbunnpunkt på nær 67 000 dollar før det klatret tilbake mot 70 000-dollarsonen. For tradere fremhever dette trekket den voksende koblingen mellom digitale aktiva og globale makroøkonomiske trender.

Hvorfor fallende oljepriser påvirker kryptovalutaer

Oljepriser spiller en nøkkelrolle i å forme globale inflasjonsforventninger og investorenes tillit. Når energiprisene stiger kraftig, øker vanligvis bekymringene for inflasjon, noe som får sentralbankene til å opprettholde en strammere pengepolitikk og redusere likviditeten i finansmarkedene.

Under slike forhold sliter ofte risikosensitive aktiva som kryptovalutaer med å generere gevinster.

Den nylige nedgangen i oljeprisene kan imidlertid signalisere den motsatte dynamikken. Med Brent-råolje som faller under 85 dollar per fat, kan inflasjonspresset begynne å avta, noe som potensielt forbedrer investorenes tillit og øker etterspørselen etter risikofylte aktiva som teknologiaksjer og kryptovalutaer.

Historisk sett har perioder med fallende råvarepriser ofte falt sammen med fornyet momentum i markedene for digitale aktiva.

Bitcoin-utsikter og viktige nivåer

Bitcoins oppgang over 70 000 dollar representerer en viktig utvikling i markedet, ettersom nivået fungerer som en viktig psykologisk barriere for tradere. Å gjenvinne denne terskelen tyder på at kjøpere prøver å gjenvinne kontrollen etter flere økter med sidelengs bevegelse.

Hvis den bullish trenden fortsetter, tror analytikere at Bitcoin snart kan teste motstandssonen mellom 72 000 og 74 000 dollar, et område som tidligere begrenset prisstigninger. Et utbrudd over dette området kan åpne døren mot 75 000 dollar, et viktig oppsidemål i den nåværende markedsstrukturen.

På nedsiden er nivået på $68 000 fortsatt en viktig støttesone. Å holde seg over dette nivået vil holde den bredere bullish trenden intakt på kort sikt.

Altcoins stabiliserer seg etter hvert som markedssentimentet forbedres

Forbedringen i Bitcoins pris har allerede begynt å påvirke det bredere kryptovalutamarkedet, med flere altcoins som stabiliserer seg etter en periode med volatilitet, noe som indikerer en relativ forbedring i investorsentimentet.

Tradere sier at lettelser i det økonomiske presset fra oljemarkedet har bidratt til å redusere risikoaversjon mot digitale aktiva. Selv om det fortsatt er usikkerhet i de globale markedene, kan synkende energipriser gi midlertidig støtte til kryptovalutaer hvis trenden fortsetter.

Utsikter for kryptovalutamarkedet

Foreløpig ser det ut til at markedet for digitale aktiva reagerer positivt på bedre makroøkonomiske indikatorer. Vedvarende handel over 70 000 dollar-nivået kan styrke den positive stemningen, mens fortsatt svakhet i oljeprisene kan bidra til å dempe inflasjonsbekymringene.

Tradere vil sannsynligvis følge nøye med på bredere økonomiske indikatorer og viktige tekniske nivåer, ettersom disse faktorene spiller en stadig viktigere rolle i å forme retningen til kryptovalutamarkedet. Analytikere mener at de neste øktene kan avgjøre om Bitcoins siste oppgang utvikler seg til en bredere markedsoppgang.

Oljeprisene falt med mer enn 5 % tirsdag etter å ha nådd sine høyeste nivåer på over tre år i forrige sesjon, etter kommentarer fra USAs president Donald Trump som antydet at krigen i Midtøsten snart kunne ta slutt, noe som demper bekymringene for langvarige forstyrrelser i oljeforsyningen.

Brent-råoljefutures falt med 6,64 dollar, eller 6,7 %, til 92,32 dollar per fat innen 12:02 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje falt med 5,44 dollar, eller 5,7 %, til 89,33 dollar per fat, etter at begge referanseindeksene hadde falt med så mye som 11 % tidligere i handelen.

Handelsvolumene i Brent-futures falt til rundt 284 000 kontrakter, det laveste siden 27. februar, før krigen som ble startet av USA og Israel mot Iran, startet. Handelsvolumene i West Texas Intermediate falt også til 255 000 kontrakter, det laveste siden 20. februar.

Oljeprisene steg mandag til over 119 dollar per fat, det høyeste nivået siden midten av 2022, etter at kutt i forsyninger fra Saudi-Arabia og andre produsenter skapte frykt for store forstyrrelser i den globale forsyningen.

Prisene falt senere etter en telefonsamtale mellom Russlands president Vladimir Putin og USAs president Donald Trump, der Putin la frem ideer som hadde som mål å oppnå en rask løsning på krigen, ifølge en Kreml-medarbeider. Samtalen bidro til å dempe bekymringene rundt oljeforsyninger.

Trump sa mandag i et intervju med CBS News at han mener krigen mot Iran er «nesten over», og la til at Washington nå er «langt foran» den opprinnelige tidslinjen, som han opprinnelig hadde anslått til fire til fem uker.

Suvro Sarkar, leder for energisektorteamet i DBS Bank, sa: «Det er tydelig at Trumps kommentarer om en kortere krigsvarighet roet ned markedene. Akkurat som det var en overdrevet reaksjon oppover i går, tror vi det er en overdrevet reaksjon nedover i dag.»

Han la til at markedet muligens undervurderer risikoen ved dagens Brent-nivåer, og bemerket at Murban- og Dubai-råolje fortsatt handles over 100 dollar per fat, noe som indikerer at den underliggende forsyningssituasjonen ikke har endret seg vesentlig.

Som svar på Trumps uttalelser sa Irans revolusjonsgarde at de ville være den som «bestemmer slutten på krigen», og la til at Teheran ikke vil tillate at «en eneste liter olje» eksporteres fra regionen dersom amerikanske og israelske angrep fortsetter, ifølge statlige mediers rapporter tirsdag.

Samtidig vurderer Trump å lette på oljesanksjonene mot Russland og frigjøre nødoljereserver som en del av en pakke med alternativer som tar sikte på å dempe den kraftige prisstigningen, ifølge flere kilder.

Priyanka Sachdeva, analytiker hos Phillip Nova, sa i et notat at diskusjoner om lettelser i sanksjonene mot russisk olje, sammen med Trumps bemerkninger som antyder mulig deeskalering og potensiell bruk av strategiske oljereserver av G7, alle peker mot ett budskap: oljeforsyninger vil sannsynligvis fortsette å nå markedene i en eller annen form.

Hun la til: «Da handelsmennene følte at forsyningsrutene kunne forbli åpne, begynte panikkpremien som presset prisene over 100 dollar i går å avta, og oljeprisene falt raskt tilbake.»

Saudi Aramco, verdens største oljeeksportør, advarte om at en fortsettelse av krigen med Iran og forstyrrelser i skipsfarten i Hormuzstredet kan føre til «katastrofale konsekvenser» for de globale oljemarkedene.

JPMorgan sa i et notat at politiske tiltak kan ha begrenset innvirkning på oljeprisene med mindre sikker passasje gjennom Hormuzstredet er garantert, gitt det potensielle tapet av opptil 12 millioner fat per dag i løpet av de neste to ukene.

Goldman Sachs sa at de ikke vil endre sine oljeprisprognoser foreløpig på grunn av vedvarende usikkerhet, og forventer at Brent-råolje vil koste i gjennomsnitt 66 dollar per fat i fjerde kvartal og West Texas Intermediate vil koste i gjennomsnitt 62 dollar.

Energiministrene fra G7 skal etter planen diskutere måter å håndtere de stigende energiprisene forårsaket av krigen i Iran under en telefonsamtale tirsdag, mens EU-lederne også skal holde et møte senere samme dag for å diskutere saken.

Dollarens oppgang stoppet opp tirsdag da investorer vaklet mellom håp om en mulig deeskalering av krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre, og frykt for at en slik optimisme kan være for tidlig.

USAs president Donald Trump sa at krigen kunne ta slutt mye raskere enn tidslinjen han opprinnelig skisserte, men advarte om at angrepene ville eskalere dersom Teheran blander seg inn i oljetransporter gjennom Hormuzstredet.

Irans revolusjonsgarde avviste Trumps bemerkninger og beskrev dem som «tull», og sa at blokaden ville fortsette inntil amerikanske og israelske angrep stopper.

Til tross for spenningene steg aksjemarkedene mens oljeprisene falt fra de høyeste nivåene på over tre år, noe som understreker investorenes villighet til å gripe tak i eventuelle positive signaler.

Nick Kennedy, valutamarkedsstrateg i Lloyds Bank, sa: «Jeg tror ikke markedet er overoptimistisk. Det vi så forrige uke var rett og slett en overdrevet reaksjon.»

Han la til: «Trump er ikke alltid den mest konsekvente budbringeren om hva han har tenkt å gjøre, men investorer vurderer utsiktene på en mer praktisk måte.»

Kennedy bemerket at myndighetene kunne gripe inn ved å frigjøre oljereserver, og at det kommende mellomvalget kan presse Trump mot å innta en mer moderat holdning.

Tjenestemenn sa at energiministrene fra G7 forventes å diskutere stigende energipriser under en telefonkonferanse tirsdag, mens EU-lederne også forventes å holde et møte senere samme dag for å ta opp saken.

Dollaren, tradisjonelt sett på som en trygg havn, falt med 0,1 % til 1,1645 dollar mot euroen, mens den steg med 0,1 % til 157,49 yen mot den japanske yenen. Dollarindeksen – som måler den amerikanske valutaen mot en kurv av seks hovedvalutaer – falt med 0,2 %, selv om den hentet seg inn igjen fra et ukes lavpunkt på 98,49 som ble nådd tidligere.

Dollaren er fortsatt det foretrukne tilfluktsstedet for handelsmenn fordi USA er en stor oljeprodusent, noe som setter den i en sterkere posisjon til å absorbere energiprissjokk enn økonomier som er sterkt avhengige av import.

Thomas Simons, sjeføkonom i Jefferies, sa: «Høyere priser betyr større inntekter for amerikanske oljeprodusenter og -eksportører, og den økningen kan stoppe dollarens fall som har vedvart siden frigjøringsdagen.»

En analyse fra Deutsche Bank mandag indikerte at større markedsbevegelser bort fra risikable aktiva er usannsynlige med mindre oljeprisene forblir høye over lengre tid, kombinert med endringer i sentralbankpolitikken og klare bevis på en bred økonomisk nedgang.

Strateg Henry Allen sa: «Hvor nær er vi disse tersklene? Mye nærmere enn vi var for en uke siden.»

Han la til: «Men ifølge flere indikatorer er vi ikke der ennå, noe som forklarer hvorfor aksjer ennå ikke har opplevd nedgang i bjørnemarkeder slik som de som ble sett i 2022», med henvisning til energisjokket etter Russlands invasjon av Ukraina.

I valutamarkedene hentet det britiske pundet seg inn igjen etter mandagens tap og steg med 0,1 % til 1,3455 dollar.

Likevel er investorene fortsatt bekymret for at vedvarende høye drivstoffpriser kan bremse den globale økonomiske veksten, ettersom virkningen ligner en skatt på bedrifter og forbruk, samtidig som den potensielt presser sentralbankene bort fra rentekutt.