Euroen falt i europeisk handel mandag mot en kurv av globale valutaer, og fortsatte dermed tapene for tredje dag på rad mot amerikanske dollar. Denne nedgangen kommer samtidig som investorer fokuserer på å kjøpe amerikanske dollar som et foretrukket trygt tilfluktssted midt i økende frykt for at Iran-krigen intensiveres, mens de venter på den endelige fristen som USAs president Donald Trump har satt for å gjenåpne Hormuzstredet.

Med en inflasjon i eurosonen som overstiger Den europeiske sentralbankens mellomlange mål på grunn av høye energipriser, har sannsynligheten for minst én europeisk renteheving i år økt, i påvente av at ytterligere viktige økonomiske data i Europa publiseres.

Prisoversikt

Eurokursen i dag: Euroen falt med omtrent 0,1 % mot dollaren til 1,1505 dollar fra åpningskursen på 1,1514 dollar, etter å ha nådd et toppnivå på 1,1525 dollar.

Euroen avsluttet fredagens handel med et fall på mer enn 0,2 % mot dollaren, noe som markerer det andre daglige fallet på rad på grunn av utviklingen i Iran-krigen.

Amerikanske dollar

Dollarindeksen steg med mer enn 0,1 % mandag, og opprettholdt dermed oppgangen for tredje sesjon på rad, noe som gjenspeiler den fortsatte styrken til den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Oppgangen er drevet av investorer som fokuserer på amerikanske dollar som et foretrukket trygt tilfluktssted midt i økende frykt for en eskalering av Iran-krigen, spesielt etter de nylige truslene fra USAs president Donald Trump.

Sterke arbeidsmarkedstall som ble offentliggjort i USA fredag reduserte sannsynligheten for at Federal Reserve kutter renten på kort sikt, ettersom markedene venter på ytterligere viktige økonomiske data om inflasjon og forbruksnivåer.

Oppdateringer om Iran-krigen

• Trump lover at Iran vil møte et «helvete» innen tirsdag dersom fristen for å åpne Hormuzstredet ikke overholdes.

• Aksioer: Iranske meklere gjør siste desperate forsøk på å oppnå en 45-dagers våpenhvile.

• Axios: Kilder melder at sjansene for å nå en delvis avtale innen de neste 48 timene er små.

Europeiske renter

ECB-president Christine Lagarde sa at banken er forberedt på å heve renten selv om den forventede inflasjonsøkningen er kortsiktig.

Data som ble offentliggjort forrige uke viste at inflasjonen i eurosonen oversteg Den europeiske sentralbankens mål og nådde 2,5 % i mars ettersom energiprisene steg.

Etter disse dataene økte pengemarkedsprisingen for sannsynligheten for at Den europeiske sentralbanken hever renten med 25 basispunkter i april fra 30 % til 35 %.

Kilder fortalte Reuters at Den europeiske sentralbanken sannsynligvis vil begynne å diskutere renteøkninger under denne månedens møte.

For å revurdere disse sannsynlighetene venter investorene på utgivelsen av flere økonomiske data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger.

Den japanske yenen falt i asiatisk handel mandag mot en kurv av store og små valutaer, og gjenopptok tapene mot amerikanske dollar og nærmet seg terskelen på ¥160. Denne nedgangen kommer samtidig som investorer fokuserer på å kjøpe amerikanske dollar som et foretrukket trygt tilfluktssted midt i økende frykt for at Iran-krigen intensiveres, ettersom markedene venter på den endelige fristen som USAs president Donald Trump har satt for å gjenåpne Hormuzstredet.

Med avtagende inflasjonspress for beslutningstakere i Bank of Japan, har sannsynligheten for en japansk renteheving i april sunket, ettersom investorer venter på ytterligere økonomiske data fra Japan.

Prisoversikt

Dagens japanske yenkurs: Den amerikanske dollaren steg med 0,2 % mot yenen til ¥159,83 fra fredagens sluttkurs på ¥159,51, etter å ha nådd et bunnpunkt på ¥159,47.

Yenen avsluttet fredagens handel med en oppgang på mindre enn 0,1 % mot dollaren, og markerte den første oppgangen på tre dager etter nye advarsler fra den japanske finansministeren om overdrevne valutabevegelser i valutamarkedet.

Støttet av kontinuerlige advarsler fra japanske pengemyndigheter, steg yenen med 0,45 % mot dollaren forrige uke, og markerte dermed sin andre ukentlige oppgang på tre uker.

Amerikanske dollar

Dollarindeksen steg med mer enn 0,1 % mandag, og opprettholdt dermed oppgangen for tredje sesjon på rad, noe som gjenspeiler den fortsatte styrken til den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Oppgangen er drevet av investorer som fokuserer på amerikanske dollar som et foretrukket trygt tilfluktssted midt i økende frykt for en eskalering av Iran-krigen, spesielt etter de nylige truslene fra USAs president Donald Trump.

Oppdateringer om Iran-krigen

• Trump lover at Iran vil møte et «helvete» innen tirsdag dersom fristen for å åpne Hormuzstredet ikke overholdes.

• Aksioer: Iranske meklere gjør siste desperate forsøk på å oppnå en 45-dagers våpenhvile.

• Axios: Kilder melder at sjansene for å nå en delvis avtale innen de neste 48 timene er små.

Japanske myndigheter

Den japanske finansministeren Satsuki Katayama utstedte en ny advarsel til valutahandlere fredag, og bekreftet at regjeringen er berettiget til å handle mot spekulasjoner i valutamarkedene gitt den betydelige økningen i volatiliteten i det siste.

Katayama sa under en vanlig pressekonferanse at det er en økning i spekulasjoner i både råoljefutures- og valutamarkedene, og at volatiliteten har økt betydelig.

Katayama la til at siden valutakursendringer som følge av denne utviklingen påvirker innbyggernes levebrød og økonomi, er regjeringen fullt forberedt på en omfattende respons på alle nivåer.

Japanske renter

Data som ble publisert i Japan forrige uke viste en nedgang i kjerneinflasjonen i Tokyo i mars, den siste indikatoren på at inflasjonspresset på beslutningstakere i Bank of Japan avtar.

Etter disse dataene falt markedsprisingen av sannsynligheten for at Bank of Japan hever renten med et kvart prosentpoeng på aprilmøtet fra 25 % til 15 %.

For å revurdere disse sannsynlighetene venter investorene på at det vil bli publisert flere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan.

Oljemarkedene forbereder seg på muligheten for en historisk prisøkning, med priser som potensielt kan stige til mellom 150 og 200 dollar per fat dersom Hormuzstredet forblir delvis stengt til midten av mai, ifølge advarsler fra JPMorgan og andre institusjoner.

I løpet av torsdagens handel steg den amerikanske West Texas Intermediate-råoljen over Brent og endte på 112 dollar per fat, mens Brent-råolje avsluttet uken nær 109 dollar per fat.

Kraftig nedgang i skipsfartsaktiviteten

Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet har falt kraftig siden begynnelsen av mars, og Iran tillater for øyeblikket bare et begrenset antall fartøy å passere.

Selv om full transport gjenopptas umiddelbart, kan det ta tre til seks måneder før produksjons- og raffineringsforsyningskjedene går tilbake til det normale.

I et forsøk på å gjenåpne sundet arrangerte Storbritannia et virtuelt møte denne uken med mer enn 30 land som hadde som mål å sikre trygg passasje og forhindre Iran i å innføre transittgebyrer.

Så langt er det imidlertid ingen klare tegn til en gjenåpning.

$200-scenariet

Energikonsulentselskapet FGE NexantECA advarte om at prisene kunne stige til 200 dollar per fat dersom sundet forblir stort sett stengt i ytterligere seks uker. En annen prognose antydet at prisene kunne nå rekordhøye 200 dollar dersom Gulf-konflikten fortsetter til juni.

Analytikere hadde allerede advart kort tid etter at angrepene fra USA, Israel og Iran startet 28. februar om at krigen kunne presse oljeprisen over 100 dollar per fat.

9. mars nærmet Brent – den globale oljereferansen – seg 120 dollar per fat og har ikke falt under 100 dollar siden 13. mars.

Et israelsk angrep på Irans gassfelt South Pars 18. mars, etterfulgt av iranske angrep på olje- og gassanlegg i Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, presset prisene opp igjen, til over 108 dollar per fat.

En femtedel av verdens olje passerer gjennom sundet

De fleste analytikere er enige om at prisene kan stige ytterligere dersom Hormuzstredet – som dekker omtrent en femtedel av den globale oljeforsyningen i fredstid – forblir effektivt stengt i de kommende ukene.

Hoveduenigheten ligger i omfanget av den potensielle økningen.

Vandana Hari, grunnlegger av Vanda Insights, sa at noen råoljekvaliteter fra Midtøsten, som Oman og Dubai, allerede har passert 150 dollar, noe som setter 200 dollar innen rekkevidde, selv om Brent eller WTI ennå ikke har nådd det nivået.

Hun la til at omfanget av prisøkningen vil avhenge nesten utelukkende av hvor lenge sundet forblir stengt.

Nesten total stopp i skipsfarten

Etter at Iran annonserte stengingen av sundet ved starten av konflikten og truet med å målrette alle fartøy som forsøkte å passere, har skipstrafikken nesten stoppet opp.

USAs president Donald Trump har så langt ikke klart å samle internasjonal støtte for en marinekonvoi for å gjenåpne sundet, mens flere land søker bilaterale avtaler med Iran for å sikre trygg passasje for skipene sine.

De siste dagene har bare et begrenset antall skip fått passere, de fleste med flagg fra India, Pakistan, Tyrkia og Kina.

Globalt forsyningsunderskudd

Til tross for forpliktelser om å frigjøre 400 millioner fat fra nødoljereservene i samarbeid med Det internasjonale energibyrået, er disse volumene utilstrekkelige til å fullt ut oppveie forstyrrelsene i transportene gjennom sundet.

En forskningsenhet ved Singapores OCBC Group anslår at det globale markedet står overfor et daglig underskudd på rundt 10 millioner fat, selv med bruk av reserver.

Mindre enn tre uker inn i konflikten tar markedsaktørene i økende grad muligheten for at prisene kan overstige 150 dollar og potensielt nå 200 dollar per fat på alvor.

Fereidun Fesharaki, styreleder emeritus i FGE NexantECA, sa at prisene kan stige til 200 dollar eller mer dersom sundet forblir stort sett stengt.

Han la til at selv om markedene delvis er drevet av stemningen og Trumps kommentarer på sosiale medier, er realiteten at rundt 100 millioner fat olje ikke passerer gjennom sundet hver uke – tilsvarende 400 millioner fat per måned.

Han advarte om at disse tapene ville bli stadig større over tid.

Et scenario med en «verden uten Hormuz»

Firmaet forventer også at Det internasjonale energibyrået kan trenge å frigjøre ytterligere strategiske reserver innen midten av april og muligens igjen i juni.

Den la til at en «verden uten Hormuzstredet» er i ferd med å bli et realistisk scenario som kan vare i flere måneder, og potensielt tvinge frem strukturelle endringer i energimarkeder, forsyningskjeder og global handel.

Fesharaki advarte om at et slikt scenario kunne utløse et globalt økonomisk sjokk, med en alvorlig resesjon som ville vare i årevis.

Advarsler fra andre institusjoner

FGE NexantECA er ikke alene om å advare om oljeprisen på 200 dollar.

Analytikere hos Macquarie Group sa at prisene kan nå rekordhøye 200 dollar per fat dersom konflikten i Midtøsten vedvarer gjennom hele andre kvartal.

Wood Mackenzie-analytikere antydet også at Brent snart kunne nå 150 dollar, med 200 dollar «ikke utelukket» innen 2026.

Iran har selv antydet slike nivåer, med en militærtalsperson som advarte forrige uke om at verden burde «forberede seg» på at prisene når 200 dollar.

Alvorlige globale økonomiske konsekvenser

Eksperter advarer om at oljepriser på 150 dollar eller høyere vil legge en tung byrde på verdensøkonomien.

Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at en vedvarende økning i oljeprisene på 10 % øker den globale inflasjonen med omtrent 0,4 % og reduserer den økonomiske veksten med rundt 0,15 %.

Brents historiske topp var 147,50 dollar per fat under finanskrisen i 2008 – tilsvarende omtrent 224 dollar i dagens dollar.

Energiekspert Adi Imsirovic ved University of Oxford sa at oljeprisen på 200 dollar ville fungere som en «sterk brems» på den globale økonomien, og bemerket at et slikt scenario er fullt plausibelt.

Han la til at det ville påvirke inflasjon, vekst og sysselsetting, og at det også kunne føre til mangel på drivstoff og materialer som gjødsel og plast.

Mer moderate synspunkter

Noen analytikere ser imidlertid 200-dollar-scenariet som overdrevet.

Sasha Voss, en energimarkedsanalytiker hos Marex i London, bemerket at økt produksjon fra land som USA, Canada, Argentina, Brasil og Guyana – sammen med alternative forsyningsruter som Saudi-Arabias øst-vest-rørledning – kan bidra til å lette presset.

Hun la til at erfaringene etter krigen mellom Russland og Ukraina viste at høyere priser har en tendens til å utløse økt produksjon andre steder.

Rollen til etterspørselsdestruksjon

Selv om prisutviklingen i stor grad vil avhenge av skipsstrømmene gjennom Hormuzstredet, vil en bredere dynamikk mellom tilbud og etterspørsel også spille en rolle.

Ved tilstrekkelig høye prisnivåer begynner forbrukerne å redusere forbruket – et fenomen kjent som etterspørselsdestruksjon.

Selv om oljeetterspørselen er mindre elastisk enn de fleste råvarer på grunn av begrensede erstatninger, kan prisene begynne å falle etter å ha oversteget visse terskler.

Bob McNally, president i Rapidan Energy Group, sa at ingen vet det nøyaktige nivået denne effekten slår inn på, men den kan være over den forrige toppen på 147 dollar per fat.

Økonom Gregor Semieniuk ved University of Massachusetts Amherst la til at prisutfallene vil avhenge av hvor raskt to motstridende krefter samhandler: kjøpere som er villige til å betale en hvilken som helst pris for reduserte volumer kontra de som forlater markedet når prisene stiger og etterspørselen svekkes.

Det britiske pundet opplevde nok en nedgang i uken, og markerte dermed en annen ukesnedgang på rad for GBP/USD-paret, med geopolitiske bekymringer – snarere enn innenlandske faktorer – som den primære driveren. For øyeblikket forventer ikke markedsaktørene at Bank of England vil gjenoppta rentekutt i år; i stedet priser markedene inn rundt 50 basispunkter med innstramming innen årets slutt.

Støttet av renter, men skjør under

Sterling har vist en rimelig grad av motstandskraft i det siste, men det underliggende bildet virker mer skjørt.

På overflaten virker dette tiltaket berettiget, ettersom markedene har revurdert forventningene til Bank of Englands politikk kraftig – og gått fra å forutse rentekutt til muligheten for ytterligere innstramminger. Dette skiftet har gitt sterk støtte til pundet, og hjulpet det med å overgå de fleste G10-valutaer, med unntak av amerikanske dollar og råvaretilknyttede valutaer.

Denne støtten er imidlertid i stor grad drevet av én enkelt faktor.

Rentene er den primære driveren

Pundets motstandskraft er i stor grad en rentedrevet historie.

Rentene på britiske kortsiktige obligasjoner har steget kraftig, ettersom markedene raskt forlot forventningene om lettelser og beveget seg mot muligheten for ytterligere innstramming. Inflasjonsrisiko – spesielt de som stammer fra stigende energipriser – har tatt en sentral rolle.

Denne reprisingen har bidratt til å stabilisere pundet, selv om det bredere makroøkonomiske bakteppet fortsatt er langt mindre overbevisende.

Og her ligger hovedproblemet: mye av denne støtten ser nå ut til å allerede være priset inn.

En mindre komfortabel makrobakgrunn

Ser man på det større bildet, virker den britiske økonomien fortsatt sårbar.

Veksten var allerede relativt svak før det siste geopolitiske sjokket, og den økonomiske miksen heller nå tydeligere mot et stagflasjonsscenario, med økende inflasjonspress igjen mens den økonomiske aktiviteten avtar og arbeidsmarkedet begynner å mykne opp.

Samtidig har kjente strukturelle bekymringer dukket opp igjen, inkludert Storbritannias underskudd på driftsbalansen og økonomiens følsomhet for høyere lånekostnader.

Det er her ting blir mer komplisert. Mens høyere kortsiktige renter vanligvis støtter en valuta, forteller stigende langsiktige renter en annen historie. Den nylige økningen i britiske statsobligasjonsrenter gjenspeiler økende bekymringer om finanspolitisk bærekraft og finansieringskostnader – faktorer som historisk sett ikke har støttet pundet.

Posisjoneringen forbedres, men mangler overbevisning

Investorposisjonering spiller også en viktig rolle. Spekulative kontoer har tydelig redusert bearish satsinger på pundet, med netto shortposisjoner som har blitt mindre de siste tre ukene. Prisutviklingen har imidlertid ikke bekreftet dette skiftet sterkt, med GBP/USD som handles rundt intervallet 1,3300–1,3400 uten betydelig oppside.

Denne kombinasjonen er talende. Det vi ser virker mer som gradvis short covering snarere enn etablering av ekte bullish posisjoner. Investorer trekker seg tilbake fra negative veddemål, men har ennå ikke forpliktet seg til langsiktige longposisjoner.

Synkende åpen interesse forsterker dette synet, og indikerer posisjonsreduksjon snarere enn ny tilstrømning.

Konklusjonen er relativt klar: posisjoneringen har blitt mindre negativ, men ennå ikke positiv. Hvis prisene ikke følger opp med sterkere oppgang, kan denne justeringen miste momentum – spesielt hvis de økonomiske forholdene forverres eller den amerikanske dollaren styrker seg ytterligere.

Energi- og politisk risiko i bakgrunnen

I bakgrunnen bygger to sentrale risikoer seg gradvis opp.

Det første er energi. Prisene forventes å stige, ettersom Storbritannia importerer mer enn eksporterer, noe som kompliserer balansen mellom inflasjon og vekst og holder stagflasjonsrisikoen forhøyet.

Det andre er politisk. Med det britiske valget som nærmer seg, vil den politiske støyen sannsynligvis intensiveres. Eventuelle endringer i forventninger rundt finanspolitikk eller politisk lederskap kan raskt påvirke statsobligasjonsmarkedene – og dermed valutaen.

Hva skjer videre for GBP/USD?

Basisscenario: avgrenset med en liten nedsideskjevhet

Paret vil sannsynligvis fortsette å handles innenfor intervallet 1,3200–1,3500, med en mild nedsidesvingning. Selv om reprisingen av Bank of Englands politikk fortsetter å gi noe støtte, begynner momentumet å avta ettersom markedene stiller spørsmål ved hvor langt innstrammingen kan gå i et svakt vekstmiljø. I mellomtiden forblir den amerikanske dollaren relativt sterk.

Bullish scenario: krever en tydelig katalysator

En meningsfull oppsidebevegelse vil kreve et skifte i forholdene. Dollaren kan svekkes hvis amerikanske data kommer inn svakere enn forventet, eller hvis Federal Reserve signaliserer en mer dueaktig holdning. Dette kan tillate at paret bryter over 1,3500. Stabilisering av energikostnadene eller en forbedring av den globale risikosentimentet kan også bidra, og potensielt snu forbedret posisjonering til vedvarende lang akkumulering.

Bearish scenario: risikoen går nedover

Nedgangen virker mer rett frem. Hvis dollaren fortsetter å styrke seg, geopolitiske spenninger eskalerer, eller det britiske statsobligasjonsmarkedet kommer under ytterligere press, kan pundet svekkes. En kraftigere økonomisk nedgang eller økende finanspolitisk bekymring kan presse valutaparet mot området 1,3000–1,3100, spesielt hvis den bearish posisjoneringen begynner å gjenoppbygges.

Hva du bør se på

Den mest umiddelbare driveren er fortsatt den amerikanske dollarens utvikling, spesielt gjennom rentebevegelser og forventninger til den amerikanske sentralbanken. Andre viktige faktorer inkluderer oljeprisdynamikk, utviklingen i konflikten i Midtøsten, volatilitet i britiske statsobligasjonsrenter og innkommende økonomiske data for Storbritannia – spesielt om vekst og arbeidsmarked.