Euroen falt tilbake i den europeiske handelen fredag mot en kurv av globale valutaer, og gjenopptok tapene mot amerikanske dollar og beveget seg bort fra en femårshøyde, midt i fornyede korrigerende trekk og gevinsttaking, og under press fra advarsler utstedt av europeiske pengemyndigheter om euroens overdrevne appresiering.

Euroens oppgang over 1,20-dollarnivået tidligere denne uken skapte bekymring blant beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken, som advarte om at en rask styrking av valutaen kunne generere deflasjonseffekter.

Til tross for den nåværende tilbakegangen, er den europeiske fellesvalutaen på vei til å registrere sin tredje månedlige oppgang på rad, støttet av et bredt salg av amerikanske aktiva og etter den historiske handelsavtalen mellom EU og India.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen falt mot dollaren med 0,65 % til 1,1865 dollar, fra et åpningsnivå på 1,1971 dollar, etter å ha nådd en intradagshøyde på 1,1975 dollar.

• Euroen endte torsdag opp 0,15 % mot dollaren, etter å ha falt 0,7 % dagen før på grunn av korrigerende bevegelser og gevinsttaking fra en femårshøyde på 1,2082 dollar.

Europeiske monetære myndigheter

At euroen har steget over 1,20 dollar for første gang på fem år, har skapt bekymring blant europeiske pengemyndigheter, noe som har fått ECBs beslutningstakere til å komme med en rekke advarende uttalelser angående virkningen av en sterk valuta på inflasjonsdynamikk og økonomisk vekst.

Økonomer bemerket at en styrke i euroen kunne forsterke den deflatoriske effekten av sterk kinesisk eksport, noe som potensielt kunne presse ECB ut av sin «komfortsone» og tvinge den til ytterligere rentekutt.

Jeff Yu, makrostrateg for EMEA i Bank of New York, sa at selv om euro-dollarkursen i fjor holdt seg godt over ECBs basisscenario uten å utløse sterke deflasjonsrisikoer, er handelsrelatert usikkerhet fortsatt høy.

Ray Attrill, leder for valutastrategi i National Australia Bank, sa at han mener ECBs uttalelser er uavhengige, men bemerket at 1,20-dollarnivået ser ut til å ha fungert som et klart triggerpunkt.

Attrill la til at euro-dollar-bevegelsen, som inntil nylig ikke hadde virket spesielt sterk, uten tvil maskerer en bredere styrke i euroen, noe som igjen påvirker ECBs inflasjonsutsikter.

Månedlig ytelse

I løpet av januarhandelen, som offisielt avsluttes med dagens oppgjør, er den europeiske fellesvalutaen opp mer enn 1,5 % mot amerikanske dollar, noe som setter den på vei mot sin tredje månedlige oppgang på rad.

Europeiske renter

• Medlem av ECBs hovedstyre, Isabel Schnabel, sa onsdag at pengepolitikken er «på et bra sted», og at rentene forventes å holde seg på dagens nivå i en lengre periode, med stabile priser i finansmarkedene frem til begynnelsen av 2027.

• Pengemarkedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra ECB i februar er fortsatt under 25 %.

• Investorer venter på ytterligere økonomiske data fra eurosonen, særlig om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger, for å kunne revurdere disse forventningene.

Europeisk økonomi

Etter handelsavtalen med India har markedene blitt mer optimistiske med tanke på utsiktene for den europeiske økonomien, ettersom det strategiske partnerskapet bidrar til å diversifisere forsyningskjedene og utvide tjenestesektorens fotavtrykk i et stort forbrukermarked. Dette støtter mer bærekraftig europeisk vekst og reduserer sårbarheten for globale handelstvister.

EU og India inngikk denne uken en historisk handelsavtale etter nesten 20 år med forhandlinger, en avtale beskrevet av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som «alle avtalers mor».

Den japanske yenen falt tilbake i den asiatiske handelen fredag mot en kurv av store og sekundære valutaer, og beveget seg inn i negativt territorium mot amerikanske dollar og trakk seg tilbake fra en tremåneders topp, midt i fornyede korrigerende trekk og gevinsttaking, etter svakere enn forventede inflasjonsdata fra Tokyo.

Dataene viste et avtagende inflasjonspress på beslutningstakere i Bank of Japan, noe som førte til en nedgang i forventningene om en japansk renteøkning i mars. Til tross for den nåværende nedgangen er yenen fortsatt på vei til å registrere sin første månedlige oppgang siden august i fjor, støttet av økende spekulasjoner om koordinert intervensjon fra amerikanske og japanske pengemyndigheter i valutamarkedet.

Prisoversikt

• Japansk yen i dag: Dollaren steg mot yenen med 0,6 % til 153,99, fra et åpningsnivå på 153,08, mens handelsbunnen ble registrert på 152,86.

• Yenen endte torsdag opp 0,2 % mot dollaren, etter å ha falt 0,8 % dagen før på grunn av korrigerende bevegelser og gevinsttaking fra en tremåneders topp på 152,09.

Tokyo kjerneinflasjon

Data som ble offentliggjort i Japan i dag viste at Tokyos kjernekonsumprisindeks steg med 2,0 % i januar, den laveste takten siden oktober 2024, under markedets forventninger om en økning på 2,2 %, sammenlignet med en økning på 2,3 % i desember.

Prisnedgangen reduserer tydelig inflasjonspresset på beslutningstakere i Bank of Japan, og begrenser dermed rommet for ytterligere renteøkninger i år.

Japanske renter

• Etter dataene falt markedsprisingen for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på marsmøtet fra 20 % til 10 %.

• Investorer venter nå på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan for å kunne revurdere disse forventningene.

Månedlig ytelse

• I løpet av januarhandelen, som offisielt avsluttes ved dagens oppgjør, er den japanske yenen opp rundt 2,0 % mot amerikanske dollar, på vei mot sin første månedlige oppgang siden august i fjor.

• 14. januar 2026 nådde yenen et 18-måneders lavpunkt på 159,45 per dollar, og nærmet seg det psykologiske nivået på 160. Dette fikk japanske myndigheter til å utstede klare advarsler i et forsøk på å dempe valutaens fall og støtte stabiliteten i valutamarkedet.

Koordinert intervensjon mellom USA og Japan

Kilder fortalte Reuters at New York Federal Reserve gjennomgikk dollar-yen-valutakursene med markedsdeltakere fredag 23. januar, et trekk som ble sett på som et sterkt signal om potensiell intervensjon, midt i pågående og intensiv koordinering mellom amerikanske og japanske myndigheter for å håndtere skarp markedsvolatilitet.

Høytstående japanske tjenestemenn, inkludert finansministeren og toppdiplomater, sa mandag at de er i «nært samarbeid» med USA om valutaspørsmål, basert på en felles uttalelse fra september 2025.

Statsminister Sanae Takaichi advarte om at regjeringen ville «ta de nødvendige skritt» mot eventuelle unormale eller spekulative bevegelser i markedet.

I mellomtiden indikerte pengemarkedsdata fra Bank of Japan at den nylige kraftige økningen i yenen mot dollaren usannsynlig var drevet av direkte offisiell inngripen.

Kinas potensielle hemmelige våpen i det globale kappløpet om å lede an innen innovasjon innen kunstig intelligens kan ligge i landets enorme strømressurser. Mens Kina i det stille har akselerert utviklingen og integreringen av store språkmodeller, står vestlige land overfor økende avveininger knyttet til energisikkerhet for å holde datasentre i gang.

Økende etterspørsel etter strøm og den nødvendige nettkapasiteten for å støtte den økende beregningsbelastningen fra kunstig intelligens legger enorm belastning på strømnett over hele Vesten. Disse nettene var allerede skjøre i USA og Europa, ettersom elektrifiseringen akselererte og sol- og vindkapasitet ble lagt til i et tempo som overgikk investeringene i støtteinfrastruktur. Som et resultat har store strømbrudd blitt hyppigere, sammen med smertefulle økninger i energiprisene.

Jeremy Forre, senior visepresident for strategisk sourcing hos Straighten Energy, skrev i en fersk kronikk for Utility Dive: «Etter hvert som strømbehovet øker og nettmoderniseringen akselererer, står forsyningsselskaper og utviklere overfor et dobbelt press av global handelsusikkerhet og nettpålitelighet.»

Paradoksalt nok lider imidlertid ikke Kina – verdens største installatør av fornybar energi og effektivt den første virkelige «elektriske nasjonen» – av de samme problemene, eller i det minste ikke i samme eksistensielle grad.

En viktig forskjell er at Kina har investert tungt i å utvide og oppgradere strømnettene sine, og har lyktes med å tilpasse nettkapasiteten til etterspørselen langt mer effektivt enn sine vestlige motparter. Selv om Kina opplevde en rekke regionale strømbrudd tidligere i tiåret, har landet ikke opplevd noen større eller farlige landsdekkende strømbrudd siden.

Dette plasserer Kina i en usedvanlig sterk økonomisk og geopolitisk posisjon. Relativ overflod, stabilitet og lavere strømkostnader kan gi landet et betydelig forsprang i det globale våpenkappløpet innen kunstig intelligens. Alberto Vettoretti, administrerende partner i konsulentfirmaet Dezan Shira & Associates, uttalte nylig til South China Morning Post: «Når det gjelder kraftkapasitet, er gapene mellom Kina og USA og EU store, og Kina beveger seg tydelig fremover i skala, struktur og vekstmomentum.»

Dessuten har Kina begynt å tilby energiprissubsidier for datasentre etter at kinesiske teknologiselskaper klaget over strømkostnader «drevet av bruken av innenlandsk produserte halvledere, som er mindre effektive enn Nvidia-brikker», ifølge en fersk rapport fra Guardian. Disse subsidiene er en del av en bredere pakke med insentiver som tar sikte på å støtte AI-selskaper i Kina. Time magazine rapporterte denne uken: «Etter hvert som AI-dominans blir et sentralt politisk mål for myndighetene, tilbyr hver by og region insentiver til oppstartsbedrifter i sektoren.»

Selv om Kina fortsatt henger etter USA i utviklingen og designen av AI-teknologier, er kinesiske teknologiselskaper posisjonert til å ta igjen, og potensielt overgå, Silicon Valley i den ikke altfor fjerne fremtid. Regjeringens «AI Plus»-initiativ, som ble annonsert i august i fjor, setter en ambisjon om å «omforme produksjonsmodeller og menneskeliv», og integrere AI i 90 % av Kinas økonomi innen 2030.

For verdens nest største økonomi vil dette kreve enorme mengder elektrisitet og enorm nettkapasitet. Likevel kan Beijing også utnytte kunstig intelligens selv for å forbedre netteffektiviteten. Kunstig intelligens kan spille en sentral rolle i å administrere et kraftnettverk som i økende grad er avhengig av ustabile energikilder, samtidig som det står overfor økende døgnåpen etterspørsel. Store språkmodeller kan bruke tilbuds- og etterspørselsdata til å beregne finkornede svingninger i sanntid, til lavere kostnader enn mange tradisjonelle beregningsmodeller.

Fang Luorui fra Xi'an Jiaotong-Liverpool University uttalte til Reuters tidligere denne måneden: «Hvis AI-modeller er godt trent til å nøyaktig forutsi hvor mye fornybar elektrisitet som vil bli generert i løpet av dagen og hvor mye strøm som vil være nødvendig på tilsvarende tidspunkter, kan nettoperatører bestemme hvordan de skal balansere tilbud og etterspørsel på forhånd, mer effektivt og trygt.»

Kina planlegger å integrere kunstig intelligens i strømnettet innen neste år.

Amerikanske aksjeindekser falt i løpet av torsdagens handelsdag, tynget av fornyet press på teknologisektoren ettersom investorer vurderte de siste resultatene for selskapsinntjening.

Aksjer i programvareselskaper falt inn i bear market-territorium, midt i økende bekymring for at den raske utviklingen innen kunstig intelligens-teknologier kan undergrave forretningsmodellene til mange selskaper som opererer i sektoren.

Markedene fordøyde også onsdagens beslutning fra Federal Reserve om å holde renten uendret, sammen med signaler om at den økonomiske aktiviteten fortsetter å vokse i et solid tempo, med tidlige tegn på stabilisering som dukker opp i arbeidsmarkedet. Disse faktorene forsterket forventningene om at den amerikanske sentralbanken kan sette rentekuttsyklusen på pause i en periode.

I handelen falt Dow Jones Industrial Average med 0,1 %, eller 67 poeng, til 48 948 innen 17:11 GMT. Den bredere S&P 500 falt med 0,8 %, eller 57 poeng, til 6 921, mens Nasdaq Composite falt kraftig med 1,7 %, eller 415 poeng, til 23 445.