Euroen falt i den europeiske handelen mandag mot en kurv av globale valutaer, som en del av en korrigerende tilbakegang etter fredagens kraftige oppgang. Den felles valutaen ga fra seg en toukers topp mot amerikanske dollar på grunn av gevinsttaking og teknisk salg.

De europeiske inflasjonstallene for juli kom inn høyere enn forventet, noe som forsterket inflasjonspresset på beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken og reduserte sannsynligheten for et rentekutt i september.

Prisoversikt

• EUR/USD falt med 0,35 % til 1,1550 dollar, ned fra åpningskursen på 1,1589 dollar. Paret registrerte en økthøyde på 1,1597 dollar – det høyeste nivået siden 28. juli.

• På fredag steg euroen med 1,5 % mot dollaren, noe som markerer den andre daglige oppgangen på rad og den sterkeste endagsutviklingen siden 10. april, ettersom den fortsatte å hente seg inn igjen fra et tomåneders lavpunkt på 1,1400 dollar.

• I tillegg til kjøp på lavere nivåer, var fredagens oppgang drevet av bedre enn forventede inflasjonstall for eurosonen og negative tall for det amerikanske arbeidsmarkedet.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,3 % mandag i et forsøk på å hente seg inn igjen etter fredagens kraftige tap, noe som gjenspeiler fornyet etterspørsel etter den amerikanske dollaren mot en kurv av store valutaer.

Denne oppgangen kommer mens markedene venter på ytterligere bekreftelse på sannsynligheten for et rentekutt fra Federal Reserve i september, spesielt i lys av pågående kommentarer fra Fed-representanter.

Europeiske renter

• Konsumprisene i eurosonen steg med 2,0 % i juli, noe som overgikk markedets forventninger på en økning på 1,9 % og samsvarte med forrige måneds 2,0 %.

•Dataene indikerer vedvarende inflasjonspress på ECBs beslutningstakere.

• Ifølge Reuters-kilder gikk et klart flertall av ECB-medlemmene inn for å holde renten uendret på det kommende septembermøtet – for andre gang på rad.

• Markedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra ECB i september holder seg under 30 %.

•Investorer vil følge nøye med på kommende data fra eurosonen og kommentarer fra ECB for å revurdere disse oddsene.

Den japanske yenen falt i den asiatiske handelen mandag mot en kurv av store og små valutaer, og falt tilbake fra en toukers topp mot den amerikanske dollaren. Fallet kom midt i gevinsttaking og en oppgang i den amerikanske dollarens styrke i hele valutamarkedet.

Forrige ukes møte i Bank of Japan banet vei for ytterligere normalisering av pengepolitikken. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvorvidt renten vil bli hevet i september, noe som får investorer til å avvente sterkere bevis for sentralbankens politiske kurs for resten av året.

Prisoversikt

•USD/JPY steg med 0,35 % til ¥147,91, opp fra åpningskursen på ¥147,38, etter å ha registrert en bunnpris på ¥147,05.

• På fredag steg yenen med 2,2 % mot dollaren, den største daglige oppgangen siden 10. april og den første oppgangen på tre økter, ettersom den hentet seg inn igjen fra et firemåneders lavpunkt på ¥150,92.

• Bortsett fra å kjøpe renter på lavere nivåer, styrket yenen seg kraftig etter at japanske myndigheter uttrykte bekymring over overdrevne valutabevegelser, kombinert med svake amerikanske jobbtall.

•Som et resultat avsluttet yenen forrige uke med en oppgang på 0,2 % mot dollaren, og noterte dermed sin andre ukentlige oppgang på rad.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,3 % mandag i et forsøk på å hente seg inn igjen etter fredagens kraftige tap, noe som gjenspeiler en oppgang i dollaretterspørselen mot en kurv av globale valutaer.

Denne oppgangen kommer mens markedene venter på mer konkrete signaler om sannsynligheten for et rentekutt i USA i september, spesielt i lys av kommentarer fra flere tjenestemenn i Federal Reserve.

Japanske renter

• Bank of Japan signaliserte i forrige uke muligheten for å gjenoppta renteøkningene, og nevnte den vedvarende økningen i matvareprisene som en bred inflasjonsrisiko.

• Sentralbanken bekreftet at den vil heve renten dersom de økonomiske og prismessige forholdene stemmer overens med utsiktene.

•BoJ-guvernør Kazuo Ueda beskrev den nylige handelsavtalen mellom USA og Japan som et stort skritt mot å styrke den økonomiske stabiliteten ved å redusere den langvarige usikkerheten som hadde tynget fremtidige forventninger.

• Markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra BoJ på septembermøtet holder seg rundt 50 %.

•Investorer følger nå med på kommende data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst i Japan for å revurdere utsiktene.

Ethereum-prisene falt kraftig på fredag midt i omfattende salg av de fleste kryptovalutaer, ettersom den globale risikoappetitten svekket seg etter skuffende sysselsettingstall fra USA.

Regjeringsdata viste at den amerikanske økonomien bare skapte 73 000 jobber i juli, godt under forventningene om en økning på 100 000 jobber.

Tallene for mai og juni ble også kraftig nedjustert, og viser en samlet nedjustering på 258 000 jobber fra de opprinnelige estimatene. Juni-tallet ble revidert til bare 14 000 fra 147 000, mens mai-tallet ble redusert til 19 000 fra tidligere rapporterte 144 000.

Arbeidsledigheten steg til 4,2 % i juli fra 4,1 %, i tråd med markedsprognosene.

En månedlig undersøkelse fra University of Michigan viste separat at den endelige juli-avlesningen av forbrukertilliten i USA steg til 61,7, opp fra 60,7 i juni og litt under den foreløpige avlesningen på 61,8. Den holdt seg imidlertid godt under juli 2024-nivået på 66,4.

Som et annet tegn på svekkende økonomisk momentum rapporterte Institute for Supply Management at PMI-indeksen for produksjon falt med ett poeng til 48 i juli.

Midt i de myke dataene stilte president Donald Trump spørsmål ved legitimiteten til de svake sysselsettingstallene, og anklaget offentlige etater for å manipulere tallene av politiske årsaker.

Som følge av den svake arbeidsmarkedsrapporten har forventningene om et rentekutt på 25 basispunkter fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) på septembermøtet økt. Dette kommer etter at Fed onsdag bestemte seg for å holde styringsrenten uendret i intervallet 4,25–4,50 %.

President Trump annonserte tidligere på dagen en ny runde med tolløkninger på en rekke land, noe som økte frykten for en eskalerende handelskrig, noe som la ytterligere press på de globale markedene.

Ethereum

Per 21:04 GMT var Ethereum ned 5,7 % på CoinMarketCap, og handlet til 3 523,8 dollar.

Det amerikanske arbeidsmarkedet så ut til å gjøre jevn fremgang i løpet av første halvår, men det er økende tegn på at jobbveksten mister momentum.

Rapporten om sysselsetting i juli skal etter planen publiseres klokken 08:30 østlig tid på fredag, og den forventes å vise en nettoøkning på 115 000 jobber – en betydelig nedgang sammenlignet med 147 000 i juni. Arbeidsledigheten forventes også å stige til 4,2 % fra 4,1 % måneden før, ifølge konsensusestimater fra FactSet.

Data fra det amerikanske arbeidsstatistikkbyrået (BLS) viser at den amerikanske økonomien skapte mellom 102 000 og 158 000 jobber hver måned i første halvdel av året. Disse tallene anses generelt som sunne og samsvarer med det såkalte «break-even-punktet» – der det skapes nok jobber til å holde tritt med veksten i arbeidsstyrken og opprettholde en stabil arbeidsledighet.

Men uten den pandeminduserte resesjonen i 2020, er den gjennomsnittlige månedlige jobbveksten på 130 000 fra januar til juni den svakeste siden 2010, da USA fortsatt var i bedring etter den store resesjonen.

Heather Long, sjeføkonom i Navy Federal Credit Union, uttalte til CNN: «Vi er i økende grad avhengige av en svært liten del av økonomien for å generere jobbvekst. Det finnes rett og slett ingen jobber akkurat nå – uavhengig av kunstig intelligens eller tariffer.»

Hun la til at ansettelsene har svekket seg i de fleste sektorer, med bedrifter som i stor grad avstår fra å ansette nye arbeidere på grunn av usikkerhet rundt Trumps ustabile handelskrig og tollpolitikk.

Elizabeth Renter, sjeføkonom hos NerdWallet, skrev tidligere denne uken: «Når selskaper ikke kan forutsi økonomien – og dermed driften sin – har de en tendens til å vente til det foreligger mer klarhet. I dagens miljø endres denne prediktive klarheten uke for uke, noe som holder arbeidskraftveksten fastlåst i limbo.»

I tillegg er mange arbeidstakere motvillige til å bytte jobb på grunn av dårlige utsikter, noe som fører til et arbeidsmarked preget av stagnasjon i jobbmobilitet – snarere enn den «sunne churn» som vanligvis ses i en sterk økonomi.

Siste data fremhever trender innen jobbtap

Nyere føderale data bekrefter denne avkjølende trenden. Job Openings and Labor Turnover Survey (JOLTS) viste en nedgang i ledige stillinger i juni, med en ansettelsesrate som falt til det laveste nivået på ett år. Samtidig holdt oppsigelsesraten seg under femårsgjennomsnittet.

Andre indikatorer tyder på at oppsigelsene ikke har økt dramatisk, til tross for en økning i oppsigelsesvarsler i år – i stor grad på grunn av Trump-administrasjonens kutt i føderale etater.

Mens antallet førstegangssøknader om arbeidsledighet – en ledende indikator på oppsigelser – fortsatt er lavt, har antallet pågående søknader holdt seg flatt på 1,946 millioner, nær det høyeste nivået siden november 2021.

Det amerikanske arbeidsdepartementet rapporterte torsdag at antallet førstegangssøknader økte litt til 218 000 forrige uke, opp fra 217 000 uken før, mens antallet videreførte søknader holdt seg stabilt nær et fireårshøydepunkt.

En rapport fra Challenger, Gray & Christmas viste at 62 075 stillinger ble annonsert i juli, en økning på 29 % fra juni, fremover.

Senior visepresident Andrew Challenger sa: «Vi ser virkningen av føderale budsjettkutt ledet av Department of Government Efficiency på ideelle organisasjoner, helsevesen og offentlig sektor.» Han la til at AI sto bak mer enn 10 000 oppsigelser forrige måned, mens bekymringer rundt tariffer påvirket nesten 6000 jobber i år.

Arbeidsledigheten falt i juni, men det falt sammen med en krympende arbeidsstyrke og en nedgang i deltakelsesraten.

Arbeidsledighetsraten er fortsatt en viktig økonomisk indikator, men på grunn av store innvandringsrelaterte endringer har dens relevans blitt mer matematisk enn meningsfull.

En analyse fra Wells Fargo-økonomer fra juni fant at utenlandsfødte arbeidere – uavhengig av juridisk status – sto for omtrent tre fjerdedeler av veksten i arbeidsstyrken siden februar 2020. Nylige tiltak for å begrense uautorisert innvandring bidrar nå til en krympende arbeidsstyrke.

Helsevesen og utdanning leder jobbveksten

Selv om jobbveksten ofte avtar i sommerperioder eller ved slutten av regnskapsåret, står det amerikanske arbeidsmarkedet også overfor dypere strukturelle utfordringer. Mesteparten av jobbveksten er konsentrert i noen få sektorer.

Heather Long sa: «Arbeidsmarkedet er frosset fast utenom helsevesen og utdanning. Det er en skikkelig tragedie for alle som prøver å få seg en jobb.»

Gjennomsnittlig varighet av arbeidsledighet økte til 23 uker i juni, mens andelen langtidsledige (27 uker eller mer) steg til 23,3 % – nærmer seg det høyeste nivået på tre år, ifølge BLS-data.

I juni bidro helsevesen, sosialhjelp og statlige og lokale myndigheter – som til sammen står for mindre enn 15 % av den totale sysselsettingen – med 94 % av alle nye jobber, ifølge tall fra BLS.

Økonomer pekte også på mulige forvrengninger i anslagene for lokalt styresett for juni (som viste en økning på 80 000 jobber). Jobber innen utdanning synker vanligvis om sommeren, men årets fall var mindre, noe som førte til en kraftig økning i sesongjusteringer.

Helsevesen, sosiale tjenester samt fritid og gjestfrihet forventes å være de viktigste motorene for jobbvekst i juli.

I mellomtiden kom diffusjonsindeksen for privat sektor – som måler prosentandelen av bransjer som skaper arbeidsplasser – inn på 49,6 i juni. En avlesning under 50 betyr at flere bransjer mistet arbeidsplasser enn de fikk.

Tilbakekomsten av en K-formet økonomi

Selv om noen tollinduserte prisøkninger har dukket opp på nett og i butikker (og delvis i inflasjonsdata), har den største effekten på arbeidsmarkedet vært usikkerheten de skapte.

Etter Heather Longs syn topper usikkerhet knyttet til tollsatser listen over begrensninger i arbeidsmarkedet, etterfulgt av rebalansering etter pandemien og – litt etterslengt – effekten av kunstig intelligens.

Mens lønningene fortsetter å overstige inflasjonen, har den siste tidens utvikling ført til at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) har satt en pause i innstrammingen og presset økonomien tilbake inn i et «K-formet» mønster – der de fattige sliter mens en liten velstående minoritet driver veksten.

«Folk har det virkelig vondt», sa Long. «Og hvis arbeidsmarkedet svekkes ytterligere, kan det forverre eksisterende belastninger, som økende husholdningsgjeld.»

Hun konkluderte: «Det er rett og slett ingen ansettelser – verken for funksjonærer eller arbeidere. Forhåpentligvis vil dette endre seg hvis vi får klarhet i tariffene innen sommerens slutt og et rentekutt i september.»