Euroen steg bredt i den europeiske handelen mandag mot en kurv av store valutaer, og nådde sitt høyeste nivå på to uker mot amerikanske dollar, ettersom positiv stemning spredte seg gjennom finansmarkedene etter kunngjøringen av et fredsavtale mellom USA og Iran, som forventes formelt signert i Sveits fredag.

Forrige uke hevet Den europeiske sentralbanken renten for første gang på tre år i et forsøk på å dempe det økende inflasjonspresset som følge av høyere energipriser og geopolitiske spenninger i Midtøsten.

ECB understreket også at fremtidige pengepolitiske beslutninger vil forbli helt avhengige av innkommende økonomiske data og utviklingen i inflasjon og økonomisk aktivitet i hele eurosonen, uten å forplikte seg til en forhåndsbestemt rentebane.

Prisen

• Eurokursen i dag: Euroen steg med 0,4 % mot amerikanske dollar til 1,1617 dollar, det høyeste nivået siden 5. juni, opp fra et åpningsnivå på 1,1569 dollar. Bunnkursen for handelen lå også på 1,1569 dollar.

• Euroen endte fredag ned 0,1 % mot dollaren, som markerte sitt andre fall på tre sesjoner midt i den pågående geopolitiske utviklingen i Midtøsten.

• Den felles valutaen steg med 0,4 % mot dollaren forrige uke, og registrerte dermed sin andre ukentlige oppgang på tre uker, støttet av renteøkningen fra ECB.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med 0,4 % mandag, og nådde et toukers lavpunkt på 99,42. Dette gjenspeiler en bred svakhet i dollaren mot en kurv av globale valutaer.

Risikosentimentet forbedret seg etter at amerikanske og iranske tjenestemenn kunngjorde enighet om et rammeverk for å avslutte konflikten, oppheve den amerikanske blokaden av Iran og gjenåpne Hormuzstredet.

Globale oljepriser

Oljeprisene falt med mer enn 4 % mandag, noe som forlenget tapene for tredje økt på rad og falt til det laveste nivået på tre måneder ettersom bekymringene for forsyningsforstyrrelser i Midtøsten avtok etter gjenåpningen av Hormuzstredet.

Utviklingen i Iran-konflikten

• USA og Iran har inngått en foreløpig avtale om å avslutte konflikten, med en formell signering forventet fredag i Genève.

• President Donald Trump bekreftet avtalen og kunngjorde opphevingen av marineblokaden av iranske havner, samtidig som Hormuzstredet gjenåpnes for global skipstrafikk.

• Pakistans statsminister Shehbaz Sharif, som angivelig fungerte som hovedmekler, sa at avtalen inkluderer en umiddelbar og permanent våpenhvile på tvers av alle fronter, inkludert Libanon.

• Meklerne har satt fredag 19. juni 2026 som dato for den offisielle signeringsseremonien mellom amerikanske og iranske delegasjoner i Sveits.

• I henhold til avtaleutkastet har Teheran lovet å ikke forfølge atomvåpen og vil akseptere strenge inspeksjonstiltak.

• Irans nyhetsbyrå Mehr rapporterte at intensjonsavtalen inkluderer en 60-dagers forhandlingsperiode om atomsaken og oppfordrer til frigjøring av frosne iranske eiendeler til en verdi av 24 milliarder dollar under samtalene.

Europeiske renter

• Forrige torsdag hevet Den europeiske sentralbanken renten med 25 basispunkter til 2,40 %, noe som markerer den første rentehevingen fra ECB siden september 2023 som svar på inflasjonspresset knyttet til Iran-konflikten.

• ECB erkjente at Iran-krigen og energikrisen har økt inflasjonspresset i hele eurosonen og oppjusterte inflasjonsprognosene sine for 2026 og 2027.

• Sentralbanken gjentok at fremtidige beslutninger vil avhenge helt av innkommende økonomiske data, geopolitisk utvikling og dens vurdering av kjerneinflasjonen.

• Rapporter tyder på at ECB vurderer å sette en pause i normaliseringen av politikken i juli dersom energiprisene holder seg nær dagens nivåer.

• Med fallende oljepriser har pengemarkedene redusert sannsynligheten for en renteøkning på 25 basispunkter fra ECB i juli fra 50 % til 30 %.

• Forventningene om en økning på 25 basispunkter i september har også sunket fra 70 % til 50 %.

• Investorer venter nå på ytterligere data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst for å kunne revurdere utsiktene for ECBs politikk.

Den japanske yenen styrket seg i asiatisk handel mandag mot en kurv av store og små valutaer, og beveget seg lenger bort fra sitt seks ukers laveste nivå mot amerikanske dollar etter hvert som det ble kjøpt opp kjøpekraft og markedsstemningen forbedret seg etter kunngjøringen av en rammeavtale mellom USA og Iran som tar sikte på å få slutt på konflikten i Midtøsten.

Senere i dag innleder Bank of Japan sitt fjerde pengepolitiske møte i 2026, med politiske beslutninger som skal tas tirsdag. Markedene forventer i stor grad at sentralbanken vil heve renten med 25 basispunkter til 1,0 %, noe som vil markere det høyeste nivået siden 1995.

Prisen

• Japansk yen-kurs i dag: Dollaren falt med omtrent 0,3 % mot yenen til ¥159,73, ned fra fredagens sluttkurs på ¥160,19, etter å ha nådd en intradagshøyde på ¥160,23.

• Yenen endte fredag ned 0,2 % mot dollaren, og gjenopptok tapene som hadde stoppet opp dagen før som en del av en gjenoppretting fra et seks ukers lavpunkt på ¥160,60.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med 0,4 % mandag, og nådde et toukers lavpunkt på 99,42. Dette gjenspeiler en bred svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale konkurrenter.

Risikosentimentet forbedret seg på tvers av globale markeder etter at amerikanske og iranske tjenestemenn kunngjorde enighet om et rammeverk for å avslutte konflikten, oppheve den amerikanske blokaden av Iran og gjenåpne Hormuzstredet.

Globale oljepriser

Oljeprisene falt med mer enn 4 % mandag, noe som forlenget tapene for tredje økt på rad og falt til det laveste nivået på tre måneder ettersom bekymringene om forsyningsforstyrrelser fra Midtøsten avtok etter gjenåpningen av Hormuzstredet.

Utviklingen i Iran-konflikten

• USA og Iran inngikk en foreløpig avtale om å avslutte konflikten, med en formell signering forventet fredag i Genève.

• President Donald Trump bekreftet avtalen og kunngjorde opphevingen av marineblokaden av iranske havner, samtidig som Hormuzstredet gjenåpnes for global skipstrafikk.

• Pakistans statsminister Shehbaz Sharif, beskrevet som den viktigste mekleren, sa at avtalen inkluderer en umiddelbar og permanent våpenhvile på tvers av alle fronter, inkludert den libanesiske fronten.

• Meklerne har satt fredag 19. juni 2026 som dato for den offisielle signeringsseremonien mellom amerikanske og iranske delegasjoner i Sveits.

• I henhold til avtaleutkastet har Teheran lovet å ikke forfølge atomvåpen og vil akseptere strenge inspeksjonstiltak.

• Irans nyhetsbyrå Mehr rapporterte at intensjonsavtalen inkluderer 60 dager med forhandlinger om atomspørsmålet og oppfordrer til frigjøring av frosne iranske eiendeler til en verdi av 24 milliarder dollar under samtalene.

Bank of Japan

Sentralbanken i Japan innleder sitt fjerde pengepolitiske møte i 2026 senere i dag, og en avgjørelse forventes tirsdag. Markedene forventer en renteøkning på 25 basispunkter til 1,0 %, det høyeste nivået siden 1995.

Et slikt trekk ville bringe Bank of Japan mer på linje med andre store sentralbanker som har inntatt en mer haukeaktig holdning, inkludert Den europeiske sentralbanken, som hevet renten forrige uke.

Investorer vil også se etter ytterligere veiledning om hvorvidt sentralbanken har til hensikt å fortsette å heve rentene i de kommende månedene for å håndtere inflasjonspresset knyttet til konflikten i Midtøsten.

Som svar på oppfordringer fra president Donald Trump har store teknologiselskaper begynt å bygge dedikerte kraftverk ved siden av sine nye datasentercampuser for å dekke sine egne strømbehov uavhengig.

Trump-administrasjonen hevder at denne tilnærmingen vil bidra til å beskytte forbrukerne mot kraftige økninger i strømprisene etter hvert som utvidelsen av datasentre akselererer. Energieksperter advarer imidlertid om at utfallet kan bli det stikk motsatte.

Etter hvert som den raske veksten av kunstig intelligens gir næring til en eksplosjon i antall og størrelse på datasentre, har etterspørselen etter strøm økt dramatisk. En rapport publisert av Business Insider i juni anslo at dersom alle datasentre som er godkjent frem til 2025 blir operative, kan de forbruke mellom 224,3 og 358,8 terawattimer strøm årlig, noe som representerer en økning på så mye som 50 % sammenlignet med året før.

Til sammenligning tilsvarer dette nivået av strømforbruk omtrent Mexicos totale årlige strømforbruk, til tross for at landet har en befolkning på over 130 millioner mennesker.

Frem til nå har datasentre nesten utelukkende vært avhengige av lokale strømnett, noe som har bidratt til betydelig økning i energikostnader for forbrukere i nærheten på grunn av den plutselige økningen i etterspørselen.

«Vi er vitne til en massiv formueoverføring fra private strømkunder til store selskaper, inkludert datasentre, forsyningsselskaper og deres morselskaper som tjener på å bygge ytterligere energiinfrastruktur», sa David Lapp, Marylands folkeråd, i fjor.

«Reguleringssystemet for strømforsyning klarer ikke å beskytte privatkunder, noe som forverrer krisen med energitilgjengelighet», la han til.

Som svar har lovgivere fra både det republikanske og det demokratiske partiet økt presset på teknologiselskaper til å bære kostnadene for sitt eget energibehov.

Politisk press, kombinert med lange ventetider for netttilkoblinger, har også presset store teknologiselskaper til å utvikle uavhengige energikilder. Mens noen prosjekter er avhengige av ren energi eller hybridsystemer som kombinerer naturgass med fornybar energi, drives de fleste av de nye prosjektene hovedsakelig av naturgass.

Den utilsiktede konsekvensen

Ved første øyekast ser det ut til at privat kraftproduksjon vil redusere presset på offentlige strømnett og beskytte forbrukerne mot høyere strømkostnader. I praksis kan imidlertid effekten være den motsatte når datasentre er sterkt avhengige av naturgass, slik de fleste nåværende prosjekter er.

Ifølge en rapport fra Utility Dive er naturgass en globalt omsatt vare. Ettersom datasentre forbruker enorme mengder gass, konkurrerer de uunngåelig med andre forbrukere, noe som driver prisene opp.

Som et resultat kan husholdningene møte økende oppvarmings- og strømregninger samtidig.

Veksten av desentralisert kraftproduksjon dedikert til datasentre kan også skape det noen eksperter beskriver som et «skyggenett» som opererer utenfor det regulatoriske rammeverket som styrer tradisjonelle forsyningsselskaper.

Rapporten bemerket at et datasenter med eget gasskraftverk inngår direkte kontrakter med gassleverandører i stedet for offentlige forsyningsselskaper, noe som setter gassprising utenfor tilsynet til statlige regulatorer.

En urettferdig energiregning

Disse anleggene kan også utnytte størrelsen sin til å sikre seg store, langsiktige gasskontrakter, slik man ser i stater som Texas, Pennsylvania og New Mexico. Dette lar dem oppnå lavere gasspriser samtidig som det potensielt presser kostnadene opp for andre forbrukere.

Bekymringene strekker seg utover prissetting. Eksperter advarer om at det nye «skyggenettet» kan bli en betydelig kilde til klimagassutslipp som ikke er underlagt samme regulatoriske gransking som tradisjonell kraftproduksjon.

Kritikere hevder at Trump-administrasjonens tilnærming går glipp av en stor mulighet til å oppmuntre teknologigiganter til å investere i oppgradering og utvidelse av USAs aldrende og stadig mer belastede strøminfrastruktur.

Slike investeringer ville også være til fordel for teknologiselskapene selv, ettersom lange ventetider for nettforbindelser har blitt en av de største hindringene for utbredelse av kunstig intelligens.

Eksperter hevder at dersom store teknologiselskaper ble pålagt å bære en betydelig andel av kostnadene ved modernisering av strømnettet, kunne det bidra til å redusere energiprisene for forbrukerne, samtidig som det ble opprettholdt sterkere tilsyn med energiproduksjon og utslipp – noe som ville gitt fordeler for både husholdninger og miljøet.

S&P 500 og Dow Jones Industrial Average viste beskjedne oppganger i urolig handel på fredag, støttet av forventninger om en kortsiktig fredsavtale i Midtøsten, mens investorer forberedte seg på markedsdebuten til Elon Musks SpaceX, som forventes å bli den største børsnoteringen i Wall Streets historie.

Investorstemningen forbedret seg etter at president Donald Trump sa torsdag at en avtale om å avslutte konflikten i Midtøsten og gjenåpne det strategisk viktige Hormuzstredet kunne bli signert allerede denne helgen, selv om Teheran har understreket at en endelig avgjørelse ennå ikke er tatt.

SpaceX-aksjer forventes å begynne å handles på Nasdaq senere i dag, og selskapet forventes umiddelbart å bli det syvende største børsnoterte amerikanske selskapet etter markedsverdi, med en potensiell verdsettelse på 1,75 billioner dollar.

Bare rundt 3 % til 4 % av selskapets aksjer forventes å være fritt omsettelige, mens Reuters rapporterte at etterspørselen etter børsnoteringen oversteg tilgjengelige aksjer med omtrent fire ganger.

«Et bransjedominerende selskap verdt 1,77 billioner dollar går ikke stille inn i markedet – det trekker likviditet bort fra resten av markedet», sa Joel Shulman, administrerende direktør i ERShares, som forvalter et fond med eksponering mot SpaceX.

Aksjene til andre romfartsrelaterte selskaper, som hadde steget før børsnoteringen, falt tilbake tidlig fredag. Rocket Lab falt 5,4 %, Intuitive Machines falt 8,3 %, og Planet Labs mistet 6,6 %. I motsetning til dette steg fond som holdt SpaceX-aksjer, inkludert Fundrise Innovation Fund, med 3,4 %.

Åtte av de elleve hovedsektorene innenfor S&P 500 gikk fremover, anført av materialsektoren.

I mellomtiden falt Philadelphia Semiconductor Index med 0,3 % ettersom brikkeaksjene mistet noe momentum etter en sterk oppgang i forrige økt.

Aksjene til Broadcom, Micron Technology og Marvell Technology falt mellom 1 % og 2,5 %.

Analytikere mener at deler av svakheten i amerikanske aksjer og Bitcoins nedgang på 16 % forrige uke var drevet av at investorer reduserte posisjoner i forkant av SpaceX-emisjonen.

«I mangel av ny kapital som strømmer inn i markedet, er det matematisk uunngåelig at et tilbud av denne størrelsen vil påvirke andre selskaper», sa Shulman.

Amerikanske aksjefond registrerte sin første ukentlige utstrømning på tre uker, mens den amerikanske teknologisektoren offisielt gikk inn i korreksjonsterritorium tidligere denne uken.

Klokken 09:32 østlig tid steg Dow Jones Industrial Average med 303,74 poeng, eller 0,60 %, til 51 152,85. S&P 500 steg med 13,30 poeng, eller 0,18 %, til 7 407,60, mens Nasdaq Composite falt med 25,38 poeng, eller 0,10 %, til 25 784,28.

Alle de tre store amerikanske indeksene var på vei til å avslutte uken med begrensede endringer ettersom usikkerheten rundt Iran-konflikten vedvarte, sammen med bekymringer om at den kraftige oppgangen i kunstig intelligens-aksjer kan ha blitt overanstrengt.

SpaceX, som også inkluderer Starlink og xAI, har allerede brutt flere tradisjonelle Wall Street-konvensjoner. Indeksleverandører, inkludert Nasdaq og FTSE Russell, endret noteringskravene for å legge til rette for selskapets inkludering, mens SpaceX satte aksjekursen til 135 dollar allerede før roadshowet startet, noe som fremhever Elon Musks betydelige innflytelse på tilbudsprosessen.

Til tross for begeistringen rundt børsnoteringen, har noen analytikere advart om selskapets økonomiske fundamentale forhold etter at det rapporterte årlige tap på over 4 milliarder dollar i fjor.

Data som ble offentliggjort tidligere denne uken viste også at inflasjonspresset fortsetter å bygge seg opp på grunn av høyere energikostnader knyttet til konflikten i Midtøsten.

Oljeprisene falt under 90 dollar per fat etter Trumps uttalelser, mens tradere presset forventningene om en renteheving fra Federal Reserve tilbake til desember fra oktober, ifølge FedWatch-verktøyet.

Blant enkeltaksjer falt Adobe med 8,6 % etter at finansdirektør Dan Durn sluttet.

Aksjer som steg, var 2,06 til 1 flere enn aksjer som falt på New York-børsen og 1,36 til 1 på Nasdaq.

S&P 500 registrerte 20 nye 52-ukers topper og to nye bunner, mens Nasdaq registrerte 78 nye topper og 20 nye bunner.