Euroen steg i det europeiske markedet mandag mot en kurv av globale valutaer, og opprettholdt sin oppgang for andre dag på rad mot amerikanske dollar, og nærmer seg et toukers høydepunkt, før et viktig møte mellom USAs president Donald Trump og hans ukrainske motpart Volodymyr Zelenskiy.

Sannsynligheten for et rentekutt i Europa i september har sunket på grunn av det vedvarende inflasjonspresset som for tiden tynger pengepolitiske beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken. For å revurdere disse oddsene venter investorene på at det skal publiseres flere økonomiske data fra eurosonen.

Prisoversikt

• Dagens eurokurs: euroen steg mot dollaren med 0,1 % til (1,1715 USD), fra fredagens sluttkurs på (1,1703 USD), og registrerte et bunnpunkt på (1,1693 USD).

• Euroen avsluttet fredagens handel med en økning på omtrent 0,5 % mot dollaren, og gjenopptok dermed oppgangen som hadde stoppet opp dagen før på grunn av korreksjoner og gevinsttaking fra toukers topp på 1,1730 dollar.

• Euroen steg med 0,55 % mot dollaren forrige uke. Dette var den andre ukentlige økningen på rad. Forventningene falt fra forventningene om et rentekutt i Europa, mens forventningene om et rentekutt i USA steg.

Trump–Zelenskij-møtet

Hovedbegivenheten for investorer på mandag er et møte mellom Trump og Zelenskij, sammen med noen europeiske ledere, på et tidspunkt hvor Washington presser Ukraina til å godta en rask fredsavtale for å få slutt på den blodigste krigen i Europa på 80 år.

Trump er avhengig av at Zelenskyj kommer til enighet etter møtet med Russlands president Vladimir Putin i Alaska, hvor han virket mer alliert med Moskva i å søke en fredsavtale snarere enn først en våpenhvile.

Europeiske renter

• Nylige inflasjonsdata for eurosonen viste vedvarende press på pengepolitiske beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken.

• Ifølge noen Reuters-kilder var et klart flertall på ECBs siste møte for å holde renten uendret i september, for andre møte på rad.

• Pengemarkedsprisingen for et potensielt rentekutt på 25 basispunkter fra ECB i september er for tiden stabil under 30 %.

• For å revurdere disse oddsene, venter investorer i den kommende perioden på ytterligere økonomiske data fra Europa, sammen med kommentarer fra ECB-tjenestemenn.

Den japanske yenen falt i de asiatiske markedene mandag i starten av ukens handel mot en kurv av store og små valutaer, og beveget seg inn i negativt territorium mot amerikanske dollar og trakk seg tilbake fra treukers høydepunkt, ettersom den japanske regjeringen ignorerte amerikansk press på Bank of Japan om å heve renten.

Siden oddsen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan i september fortsatt er ufullstendig, venter markedene på ytterligere bevis for å avklare retningen for normalisering av den japanske pengepolitikken i løpet av resten av året.

Prisoversikt

• Dagens valutakurs for japansk yen: dollaren steg mot yenen med omtrent 0,3 % til (147,58¥), fra dagens åpningskurs på (147,15¥), og registrerte et bunnpunkt på (147,08¥).

• Yenen avsluttet fredagens handel med en økning på omtrent 0,45 % mot dollaren, som markerer sin tredje oppgang på fire dager og nærmer seg en treukers topp på 146,21 yen, støttet av sterke data om japansk økonomisk vekst i andre kvartal i år.

• Yenen steg med 0,4 % mot dollaren i forrige uke, den tredje ukentlige økningen den siste måneden, drevet av økende forventninger om et rentekutt i USA i september.

Amerikansk press

Den japanske regjeringen ignorerte sent i forrige uke sjeldne og direkte kommentarer fra USAs finansminister Scott Bessent, som sa at Bank of Japan «henger etter» i pengepolitikken – bemerkninger som tilsynelatende var rettet mot å presse sentralbanken til å heve renten.

Japanske renter

• Markedet priser for tiden inn rundt 40 % sannsynlighet for at Bank of Japan vil heve renten med 25 basispunkter på septembermøtet.

• For å kunne revurdere disse oddsene, venter investorene på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan.

• Referatet fra pengepolitisk møte i juni viste at noen styremedlemmer i Bank of Japan sa at sentralbanken ville vurdere å gjenoppta renteøkningene dersom handelsspenningene avtok.

Gullprisene holdt seg stabile under fredagens handel ettersom den amerikanske dollaren svekket seg mot de fleste større valutaer, og markedene vurderte de siste inflasjonsdataene i USA.

Tall som ble offentliggjort i dag viste at detaljhandelssalget økte med 0,5 % fra måned til måned i juli, i tråd med forventningene. Dette indikerer robust forbruksutgifter i USA til tross for høye tollsatser.

En undersøkelse fra University of Michigan avslørte også at den amerikanske forbrukertilliten falt til 58,6 poeng i august fra 61,7 i juli, noe som markerer den første nedgangen på fire måneder.

Regjeringsdata i går viste at den amerikanske produsentprisinflasjonsindeksen økte med 0,9 % fra måned til måned i juli, og overgikk analytikernes prognoser på en økning på 0,2 %.

Lignende amerikanske data tidligere denne uken viste at den årlige vekstraten i konsumprisindeksen holdt seg stabil på 2,7 % i juli, under forventningene om en økning til 2,8 %.

Kjerneinflasjonen – som ekskluderer volatile mat- og energipriser – steg til 3,1 % i juli, over forventningene på 3 % og sammenlignet med 2,9 % i juni.

Ifølge FedWatch-verktøyet ser investorer nå en 99 % sannsynlighet for et rentekutt på 25 basispunkter fra Federal Reserve i september, sammenlignet med 94 % i går og 57 % for en måned siden.

Analytikere ser også en 61 % sannsynlighet for ytterligere et kutt på 25 basispunkter i oktober, opp fra 34 % for en måned siden, sammen med en 51 % sannsynlighet for et lignende kutt i desember mot 25 % for en måned siden.

I mellomtiden falt den amerikanske dollarindeksen med 0,4 % til 97,8 klokken 20:02 GMT, etter å ha nådd en topp på 98,2 og en bunn på 97,7.

Innen råvarehandelen var spotgull stabilt i negativt territorium på 3 380,9 dollar per unse klokken 20:03 GMT, mens amerikanske gullfutures rapporterte ukentlige tap på rundt 3 %.

Våren 2024 plasserte den hviterussiske regjeringen radiokomponentfabrikken Manalit i byen Vitebsk på «Republikanernes æresråd» som anerkjennelse for «enestående økonomiske resultater». Dette var andre året på rad fabrikken mottok prisen.

Denne anerkjennelsen for Manalit – et russiskeid anlegg i Hviterussland – kom på et tidspunkt da det hadde blitt en kritisk leverandør av svært pålitelige elektroniske komponenter som brukes i missiler, radarer og fly som ble utplassert av Russland i krigen mot Ukraina.

I løpet av de to første årene av Russlands fullskala invasjon av Ukraina, som startet i februar 2022, økte Manalits årlige fortjeneste nesten seksdoblet, nesten utelukkende drevet av militæreksport til Russland.

Manalits historie speiler historien til mange tungindustrianlegg i Hviterussland. Selskapet ble grunnlagt i sovjettiden som en stor produsent av keramiske kondensatorer, og møtte en alvorlig krise på 1990-tallet med fallende etterspørsel. I 2009 var det nær total likvidasjon.

I 2011 kom redningen og transformasjonen fra den tidligere konkurrenten, Kolon-fabrikken i St. Petersburg, Russland. Russiske investorer kjøpte en kontrollerende eierandel på 51 %, noe som effektivt gjorde Manalit til en offshore-produksjonsbase for russisk forsvarsindustri.

Kondensatorer designet for krig

Manalit spesialiserer seg på å produsere ultra-slitesterke flerlags keramiske kondensatorer som er godkjent for bruk i militære og romfartsapplikasjoner.

I november 2020 uttalte fabrikkdirektør Alexander Shumakher til det statlige nyhetsbyrået BelTA: «Nittisju prosent av produksjonen vår går til den russiske forsvarsindustrien.»

I 2024 uttalte lederen for Vitebsk regionale eksekutivkomité, Alexander Subotsin, at anlegget «fungerte systematisk» og hadde oppnådd resultater de siste to årene som «ikke kunne unngå å glede».

Disse kondensatorene – som K10-84-serien – er ikke beregnet for forbrukerelektronikk. De brukes i missilstyringssystemer, radarsystemer, elektroniske krigføringsenheter og kjernefysiske kontrollsystemer, der feil kan bety tap av et oppdrag eller våpen.

Et smutthull i sanksjonene

Vestlige sanksjoner som ble innført mot Russland i 2014 etter annekteringen av Krim-halvøya, kuttet direkte tilgang til avansert vestlig elektronikk til militær bruk.

Hviterussland var imidlertid ikke underlagt disse restriksjonene før i 2022. I nesten åtte år utnyttet Manalit dette gapet ved å importere utstyr og materialer fra Europa og USA, og deretter sende de ferdige komponentene til Russland for å erstatte forbudte vestlige deler.

Selv i dag, til tross for EUs og USAs sanksjoner, kan Manalit fortsatt kjøpe produksjonslinjer fra Slovenias KEKO, utstyre dem med japanske Pro-face-kontrollpaneler (eid av Frankrikes Schneider Electric), og fortsette å kjøpe edelmetallpulver fra USA til kondensatorproduksjon.

Bevis blant krigens vrakgods

Ifølge en spesialist fra Ukrainas forsvarsetterretningsdirektorat (HUR) er K10-84-kondensatorer produsert av Manalit funnet i russiske Iskander-ballistiske missiler, Kalibr-cruisemissiler, luftavfyrte Kh-101-cruisemissiler, S-200 og S-300 luftvernmissiler og Zoopark-motbatteriradarer.

«I Kh-101-missilets lufttrykksystem er alle kondensatorer og 80 % av de elektroniske brikkene produsert i Hviterussland. I Iskander-missilkontrollenhetene av 2024-modellen er nesten alle kondensatorene fra Manalit», sa spesialisten.

Kreml-forbindelser

Manalits eksport til Russland går gjennom én distributør: SpecElectronKomplekt (SpecEk), en nøkkelleverandør til det russiske forsvarsdepartementet.

Tolldata innhentet av Radio Free Europe/Radio Liberty og det hviterussiske etterforskningssenteret viser at Manalit mellom oktober 2022 og mars 2025 sendte varer til en verdi av 43 millioner dollar til SpecEk – 96 % av dem keramiske kondensatorer.

SpecEk er oppført i Russlands lukkede register over forsvarsentreprenører, som inkluderer leverandører til store russiske forsvarsfirmaer som:

Rostec: en paraplyorganisasjon for 350 forsvarsselskaper som produserer 40 % av russiske statlige militærbestillinger.

Almaz-Antey: produsent av luftforsvarssystemene S-300, S-400, Buk og Tor.

KRET: elektroniske krigføringssystemer.

UAC: Su-, MiG- og Tupolev-fly.

Tactical Missiles Corporation: presisjonsmissiler inkludert Kh-101.

Uralvagonzavod: produksjon av hovedkamptanker.

Russiske helikoptre: Mi-8, Ka-52 og Mi-35 angrepshelikoptre.

Krigsprofitt og sanksjoner

Før den fullskala krigen i 2022 var Manalits årlige fortjeneste på rundt 1,4 millioner dollar. Innen 2024 hadde nettofortjenesten steget til 6,2 millioner dollar – en vekst på mer enn 460 % på fem år.

Fabrikken registrerte rekordfortjeneste under den blodigste konflikten i Europa siden andre verdenskrig.

I mai 2023 innførte Ukraina sanksjoner mot Manalit for «direkte tilrettelegging av russisk militær aggresjon». EU og USA har derimot ikke innført noen sanksjoner, noe som gir landet åpen tilgang til vestlige leverandører.

Det har gjort Manalit i praksis til en «sanksjonsportal» – en hviterussisk juridisk enhet som overfører vestlig teknologi til det russiske militæret.

Siden anlegget kom under russisk kontroll i 2011, har det blitt modernisert med vestlig utstyr, opprettholdt åpen tilgang til europeiske og amerikanske råvarer, sikret russisk militærsertifisering og levert kondensatorer som ble funnet i missiler som traff flere ukrainske byer.

Mens vestlige regjeringer fortsetter å diskutere nye sanksjoner, fortsetter kondensatorer produsert i en stille hviterussisk fabrikk å reise fra samlebåndene i Vitebsk til russiske missilfabrikker – og til slutt opp i Ukrainas luftrom.