Euroen steg i det europeiske markedet mandag mot en kurv av globale valutaer, og gjenopptok oppgangen som midlertidig hadde stoppet opp fredag mot amerikanske dollar, og nærmet seg igjen sitt høyeste nivå på to uker, støttet av den svake utviklingen til amerikanske dollar i valutamarkedet.

Forventningene om et europeisk rentekutt i september har falt på grunn av det inngrodde inflasjonspresset som beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken står overfor, og for å kunne prise disse forventningene på nytt venter investorene på at det vil bli publisert flere økonomiske data i eurosonen.

Prisoversikt

• EUR/USD i dag: Euroen steg mot dollaren med 0,3 % til (1,1675$) fra åpningskursen på (1,1640$), og nådde dagens bunn på (1,1640$).

• Euroen endte fredagens handel ned 0,2 % mot dollaren, det første tapet på fire dager, på grunn av korreksjon og gevinsttaking fra toukers topp på 1,1699 dollar.

• Forrige uke steg euroen med omtrent 0,5 % mot dollaren, som er den andre ukentlige oppgangen på tre uker. Dette er drevet av en rekke dystre økonomiske data fra USA, spesielt fra arbeidsmarkedet.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med mer enn 0,2 % mandag, og nærmet seg det toukers laveste nivået på 97,95 poeng. Dette gjenspeiler nedgangen i amerikanske valutakurser mot en kurv av store og små valutaer.

Oppmerksomheten forble rettet mot handelsforhandlingene ettersom fristen 12. august som Trump satte for å komme til enighet mellom USA og Kina nærmet seg.

Ifølge CMEs FedWatch-verktøy er markedsprisingen for et amerikansk rentekutt på 25 basispunkter på septembermøtet for tiden stabil på 88 %, mens prisingen for å holde renten uendret ligger på 12 %.

For å prise disse forventningene på nytt, venter investorene denne uken på publiseringen av viktige amerikanske inflasjonsdata for juli, som vil vise i hvilken grad høyere tollsatser har påvirket prisene og hvor mye inflasjonspress beslutningstakerne i Federal Reserve står overfor.

Europeiske renter

• De siste inflasjonsdataene for eurosonen viste vedvarende inflasjonspress på beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken.

• Ifølge noen Reuters-kilder gikk et klart flertall på ECBs siste møte inn for å holde renten uendret i september, for andre møte på rad.

• Pengemarkedsprisingen for at ECB kutter de europeiske rentene med 25 basispunkter i september er for tiden stabil under 30 %.

• For å prise disse forventningene på nytt, vil investorer i den kommende perioden følge med på publiseringen av en rekke økonomiske data i Europa, samt kommentarer fra tjenestemenn i Den europeiske sentralbanken.

Den japanske yenen steg i det asiatiske markedet mandag i starten av ukens handel mot en kurv av globale valutaer, og nærmet seg igjen sine høyeste nivåer på to uker mot amerikanske dollar, ettersom markedene venter på utgivelsen av flere økonomiske data og kommentarer som kan gi sterke bevis på utviklingen i japanske renter i år.

Den amerikanske valutaen falt til sitt laveste nivå på to uker, presset av sterke forventninger om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil kutte renten minst to ganger før slutten av året.

Prisoversikt

• USD/JPY i dag: Dollaren falt mot yenen med 0,2 % til (147,43¥) fra åpningskursen på (147,701¥), og nådde en topp på (147,79¥).

• Yenen falt 0,4 % mot dollaren ved fredagens stengetid, det første tapet på tre dager, som en del av en korreksjon og gevinsthenting fra toukers topp på 146,62 yen, i tillegg til publiseringen av dystre økonomiske data i Japan.

• Den japanske yenen falt med 0,25 % mot amerikanske dollar forrige uke, og markerte dermed sitt første ukentlige tap på tre uker. Dette skyldtes en oppgang i amerikanske renter.

Japanske renter

• Referatet fra pengepolitisk møte i juni viste at noen medlemmer av styret i Bank of Japan sa at sentralbanken ville vurdere å gjenoppta renteøkninger dersom handelsspenningene avtok.

• Markedsprisingen for at Bank of Japan hever renten med et kvart prosentpoeng på septembermøtet er stabil rundt 45 %.

• For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter investorene på mer data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med mer enn 0,2 % mandag, og nærmet seg det toukers laveste nivået på 97,95 poeng. Dette gjenspeiler nedgangen i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.

Fokuset forble på handelsforhandlingene ettersom fristen 12. august som Trump satte for å komme til enighet mellom USA og Kina nærmet seg.

Ifølge CMEs FedWatch-verktøy er markedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter på septembermøtet for tiden stabil på 88 %, mens prisingen for å holde renten uendret ligger på 12 %.

For å prise disse forventningene på nytt, venter investorene denne uken på publiseringen av de viktigste amerikanske inflasjonsdataene for juli, som vil avklare i hvilken grad høyere tollsatser har påvirket prisene og graden av inflasjonspress som beslutningstakerne i Federal Reserve står overfor.

Onsdag annonserte USAs president Donald Trump at USA vil innføre 100 % toll på importerte halvlederbrikker med mindre selskaper formellt forplikter seg til å bygge eller utvide produksjonsanlegg i USA.

Tiltaket tar sikte på å omstrukturere den globale forsyningskjeden for halvledere ved å oppmuntre til innenlandsk produksjon. Store selskaper som Apple – som nylig lovet over 100 milliarder dollar i nye amerikanske investeringer, og dermed økte sin totale forpliktelse til 500 milliarder dollar – vil dra nytte av tollfritak. Ledende brikkeprodusenter som TSMC, Samsung og SK Hynix forventes også å kvalifisere seg på grunn av pågående eller planlagte produksjonsprosjekter i USA.

Markedene reagerte blandet: SK Hynix-aksjene falt først med 3,1 %, men hentet seg raskt inn igjen etter at en sørkoreansk handelsutsending bekreftet at både SK Hynix og Samsung ville bli fritatt fra tollsatsene på grunn av sine amerikanske produksjonsforpliktelser. I mellomtiden steg amerikanske aksjefutures etter hvert som investorenes tillit økte til at selskaper som Apple og Nvidia ville bli gitt unntak midt i et bredere press for lokal produksjon.

Kunngjøringen passer inn i Trumps bredere proteksjonistiske tilnærming, som følger en nylig presidentordre som økte tollsatsene på India til 50 % – et trekk knyttet til oljehandelen mellom New Delhi og Moskva. Kunngjøringen om tollsatsene på brikkeprodukter kom etter en etterforskning fra det amerikanske handelsdepartementet av import av halvledere, med henvisning til bekymringer knyttet til nasjonal sikkerhet. Administrasjonens budskap er klart: utenlandske firmaer må investere i USA, ellers må de ilegges straffetoll.

Eksperter advarer imidlertid om at denne handlingen kan forstyrre globale forsyningskjeder, drive opp forbrukerprisene og skape logistiske utfordringer. Halvledere er avgjørende for bransjer som spenner fra bilindustrien til fornybar energi, og enhver forstyrrelse kan få omfattende konsekvenser.

Industriledere justerer allerede sine investerings- og produksjonsstrategier. Analytikere er likevel forsiktige, og bemerker at mange av de annonserte forpliktelsene kan være omdøpte gamle planer snarere enn umiddelbare fabrikkutvidelser.

Situasjonen kompliseres ytterligere av hvordan unntakene vil bli tildelt – spesielt for chipproduserende nasjoner som EU, Sør-Korea og Japan. Disse landene følger nøye med på amerikansk politikk, spesielt i lys av nylige handelsavtaler som begrenset noen tollsatser til rundt 15 %.

Hvordan vil Trumps chip-tariffer fungere?

Trump annonserte de nye chip-tariffene på et arrangement i Det hvite hus 6. august, og uttalte at unntak ville bli gitt til selskaper som er forpliktet til å bygge chip-produksjonsanlegg i USA.

Detaljer er fortsatt knappe – det er fortsatt uklart når tollsatsene trer i kraft eller hvordan de vil påvirke produkter som inneholder brikke, som bærbare datamaskiner.

«Det finnes mange unntak», sa Jason Miller, professor i forsyningskjede ved Michigan State University. «Inntil vi ser de spesifikke harmoniserte tollkodene som tollene vil gjelde for, er det umulig å forstå konsekvensene fullt ut.»

USA produserer allerede et betydelig antall halvledere, og eksporterer rundt 58 milliarder dollar årlig, ifølge data fra US Census Bureau. Miller bemerket imidlertid at USA spesialiserer seg på avanserte brikker, mens mindre sofistikerte, mye brukte brikker for det meste importeres fra land som Malaysia. De mest avanserte brikkene kommer fortsatt fra Taiwan.

Data viser at USA importerer nesten 60 milliarder dollar i brikker hvert år. «USA er ikke kostnadsmessig konkurransedyktig når det gjelder å produsere generiske brikker i lavprissegmentet, slik som de som finnes i husholdningsapparater», sa Miller. «Det er mer fornuftig å fokusere på high-end-produkter der vi har et konkurransefortrinn.»

Rogers var enig i at det er fornuftig å utvide amerikansk chipproduksjon, og pekte på fremgangen som ble gjort under CHIPS and Science Act fra 2022, signert av tidligere president Joe Biden. Likevel advarte han om at utvidelse av chipindustrien tar tid – bygging av nye fabrikker og opplæring av fagarbeidere skjer ikke over natten. «Vi er på rett vei», sa han, «men veien er lang. Vi kan ikke øke produksjonen raskt nok til å møte den totale innenlandske etterspørselen.» Han advarte også om at den ekstra byrden på selskaper faktisk kan bremse denne fremgangen.

Hva betyr dette for prisene?

Eksperter fortalte USA Today at disse tollsatsene ikke vil påvirke produsentene like dramatisk som andre avgifter – som 50 %-tollen på stål og aluminium eller 25 % på biler. De kan imidlertid fortsatt legge press på selskaper som allerede sliter med økende importkostnader.

«Denne handlingen er ikke deflatorisk på noen måte», sa Miller. «Men ærlig talt kan vi ikke vurdere inflasjonseffekten før vi vet mer.»

John Mitchell, president og administrerende direktør i den globale elektronikkbransjeforeningen IPC, sa at tollsatsene kan øke prisene på bærbare datamaskiner, husholdningsapparater, biler og medisinsk utstyr.

«Mer enn 60 % av medlemsbedriftene våre har rapportert at tidligere tariffer økte kostnadene og forsinket produksjonen», skrev han i en uttalelse.

For produkter som biler kan brikker utgjøre en liten del av de totale produksjonskostnadene. Likevel kalte Ivan Drury, direktør for innsikt i bilforskningsfirmaet Edmunds, tollsatsene «et nytt sår» for bilindustrien – som allerede står overfor en tollsats på 25 % på importerte kjøretøy.

Bilprodusenter sier at de allerede pådrar seg tap. General Motors sa i juli at tollsatser kostet dem over 1 milliard dollar bare i andre kvartal. Stellantis anslo at tollsatser ville koste dem 1,7 milliarder dollar i år.

«Det er døden med tusen kutt», sa Drury. Bilprodusentene dekker for tiden kostnadene, men han stilte spørsmål ved hvor lenge det kan fortsette: «Vi har ikke sett det vise seg i konsumprisene ennå, men aksjonærene vil ikke tolerere det for alltid.»

Han advarte også om at bruktbileiere kunne bli hardt rammet av økende reparasjonskostnader, ettersom verksteder kan velte høyere brikkepriser direkte til kundene. Dyrere reparasjoner kan også drive opp forsikringspremiene.

«Det er en snøballeffekt», sa han. «Det har ikke slått til ennå – men vi vet at det kommer forstyrrelser.»

Kan det være en mangel?

En annen bekymring for forbrukerne er om tollsatsene kan gjøre det vanskeligere å finne enkelte produkter.

USA opplevde allerede et slikt scenario under COVID-19-brikkemangelen, som begrenset tilgangen til nye biler, bærbare datamaskiner og spillkonsoller.

Selv om de nye tollsatsene på brikkeprodukter ikke forventes å forårsake en så utbredt mangel, advarte Rogers om at noen selskaper kan redusere produksjonen hvis importkostnadene stiger for høyt. Stellantis, for eksempel, stoppet produksjonen ved enkelte fabrikker for å unngå å betale toll – et trekk som bidro til en nedgang på 6 % i antall kjøretøyleveranser i andre kvartal sammenlignet med året før.

«Jeg tror vi kan se mangler på flere områder», sa Rogers. «Det blir ikke som i 2021 da chips ikke var tilgjengelige i det hele tatt. Men i dette tilfellet må vi bare betale mer – og når ting koster mer, har vi en tendens til å kjøpe mindre.»

Amerikanske aksjeindekser steg under fredagens handel ettersom markedene fulgte nøye med på den siste utviklingen i handelsforhandlingene mellom USA og dets partnere.

Sent onsdag annonserte tidligere president Donald Trump en 100 % toll på importerte brikker, med unntak for selskaper som «produserer i USA».

Trump forklarte onsdag: «Vi vil innføre svært høye tollsatser på brikker og halvledere. Men den gode nyheten for selskaper som Apple er: hvis du produserer i USA eller har forpliktet deg til å gjøre det, vil du ikke bli underlagt noen tollsatser.»

En rapport fra Bloomberg, som siterer informerte kilder, opplyser at sentralbanksjef Christopher Waller har dukket opp som en ledende kandidat til å etterfølge den nåværende sentralbanksjefen.

Når det gjelder handel, var Dow Jones Industrial Average opp 0,5 % (215 poeng) til 44 183 innen klokken 17:30 GMT, mens den bredere S&P 500-indeksen steg 0,7 % (48 poeng) til 6 388. Den teknologitunge Nasdaq Composite steg 0,9 % (187 poeng) og nådde 21 430.