Euroen steg i den europeiske handelen fredag mot en kurv av globale valutaer, og opprettholdt oppgangen for andre dag på rad mot amerikanske dollar og er på vei mot en ukentlig oppgang etter at Den europeiske sentralbanken hevet renten for første gang på nesten tre år i et forsøk på å bekjempe inflasjonspresset som følge av Iran-konflikten.

USAs president Donald Trump avlyste planlagte militærangrep mot Iran og signaliserte at en fredsavtale med Teheran kunne være nær, noe som bidro til å forbedre risikosentimentet i de globale markedene.

Prisen

• Eurokursen i dag: Euroen steg rundt 0,1 % mot dollaren til 1,1587 dollar, opp fra et åpningsnivå på 1,1579 dollar, etter å ha nådd et intradagsbunnnivå på 1,1557 dollar.

• Euroen endte torsdag opp 0,4 % mot amerikanske dollar etter ECBs politiske beslutninger og Trumps kunngjøring om å stanse amerikanske militærangrep mot Iran.

Ukentlig ytelse

For uken, som offisielt avsluttes med fredagens oppgjør, er den europeiske fellesvalutaen opp omtrent 0,6 % mot amerikanske dollar og er på vei til å registrere sin andre ukentlige oppgang på de siste tre ukene.

Den europeiske sentralbanken

Som allment forventet hevet Den europeiske sentralbanken renten med 25 basispunkter torsdag, og bringer dermed referanserenten til 2,40 %. Dette markerte den første renteøkningen i eurosonen siden september 2023, og siktet var å håndtere inflasjonspresset knyttet til Iran-konflikten.

ECB erkjente at effektene av Iran-krigen og energikrisen har forsterket inflasjonspresset i hele eurosonen, og har oppjustert inflasjonsprognosene sine for både 2026 og 2027.

Sentralbanken understreket også at fremtidige politiske beslutninger vil avhenge helt av innkommende økonomiske data, geopolitisk utvikling og vurderingen av underliggende inflasjonstrender.

ECB-president Christine Lagarde sa at høyere energipriser kan presse inflasjonen over bankens 2%-mål i den kommende perioden. Hun bemerket også at konflikten i Midtøsten har begynt å tynge den økonomiske aktiviteten i hele eurosonen.

Europeiske renter

• Rapporter tyder på at Den europeiske sentralbanken vurderer å sette normaliseringen av pengepolitikken på pause i juli dersom energiprisene holder seg på dagens nivå.

• Pengemarkedene priser for tiden en sannsynlighet på omtrent 50 % for ytterligere en renteøkning på 25 basispunkter fra ECB i juli.

• Markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter i september holder seg over 70 %.

• Investorer venter på ytterligere data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst for å revurdere disse forventningene.

Utviklingen i Iran-konflikten

• President Donald Trump annonserte uventet en stans i planlagte militære luftangrep mot mål inne i Iran, og sa at en foreløpig avtale var godkjent av høytstående ledere i Teheran.

• Trump uttalte at de siste punktene i fredsavtalen var blitt godkjent i prinsippet av alle involverte parter.

• Landene som deltar i rammeverket inkluderer angivelig USA, Israel, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Tyrkia, Pakistan, Bahrain, Kuwait, Jordan og Egypt.

• Rapporter indikerte at diskusjoner angående Iran hadde blitt løftet opp til de høyeste nivåene i iransk lederskap og hadde fått foreløpig godkjenning.

• Sjøblokaden vil forbli på plass inntil avtalen er ferdigstilt, og tid og sted for signeringsseremonien vil bli kunngjort senere.

• Iran sa at ingen endelig avgjørelse er tatt angående avtalen som Trump håper å undertegne snart, ettersom de relevante myndighetene fortsetter å gjennomgå detaljene.

• Trump fastholdt at krigen med Iran er over og sa at avtalen kunne bli undertegnet i Europa i løpet av helgen i visepresidentens nærvær.

Den japanske yenen svekket seg i den asiatiske handelen fredag mot en kurv av store og små valutaer, og gjenopptok tap som ble kortvarig stoppet torsdag mot amerikanske dollar. Valutaen nærmet seg nok en gang et seks ukers lavpunkt og falt tilbake under terskelen på 160 yen, et viktig nivå som overvåkes nøye av japanske myndigheter som en potensiell utløser for intervensjon for å støtte den lokale valutaen og dempe overdrevne bevegelser i valutamarkedet.

Den amerikanske dollaren gjenvant deler av tapene fra forrige sesjon, ettersom forsiktigheten i finansmarkedene vendte tilbake etter at Iran bekreftet at det ennå ikke er tatt noen endelig avgjørelse angående avtalen som USAs president Donald Trump håper å signere i nær fremtid.

Prisen

• Japansk yen-kurs i dag: Dollaren steg med omtrent 0,3 % mot yenen til ¥160,30, opp fra et åpningsnivå på ¥159,87, etter å ha nådd et intradagsbunnnivå på ¥159,86.

• Yenen endte torsdag opp 0,4 % mot dollaren, den første oppgangen på tre økter, etter å tidligere ha falt til et seks ukers lavpunkt på ¥160,60.

• I tillegg til kjøp på lavere nivåer, dro yenen nytte av det etter at president Donald Trump kunngjorde en suspensjon av planlagte luftangrep mot iranske mål.

Terskelen på ¥160

Japanske myndigheter fortsetter å overvåke valutamarkedene nøye, spesielt etter at yenen svekket seg utover det sentrale nivået på ¥160 per dollar, som i stor grad blir sett på som en terskel som kan føre til fornyet markedsintervensjon.

Kilder fortalte Reuters at Tokyo intervenerte flere ganger i slutten av april og begynnelsen av mai for å stoppe yenens fall. På det tidspunktet nådde valutakursen ¥160,72 per dollar, det svakeste nivået siden juli 2024.

Japanske tjenestemenn har advart mot overdreven valutavolatilitet og indikert at myndighetene kan iverksette avgjørende tiltak mot urolige bevegelser i valutamarkedet.

Finansminister Satsuki Katayama sa at regjeringen er «forberedt på å iverksette passende tiltak» dersom valutamarkedene opplever overdrevne eller spekulative bevegelser.

Japanske renter

• Markedsprisingen for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på junimøtet er fortsatt over 95 %.

• Bank of Japan skal møtes 15.–16. juni for å vurdere de passende pengepolitiske verktøyene for verdens fjerde største økonomi.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med rundt 0,2 % fredag, og gjenvant deler av de store tapene fra forrige sesjon. Dette gjenspeiler en fornyet styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale konkurrenter.

Oppgangen kommer samtidig som forsiktighet og risikoaversjon vender tilbake til markedene, spesielt etter at Iran bekreftet at endelig godkjenning ennå ikke er gitt for fredsavtalen kunngjort av president Donald Trump, og at vilkårene fortsatt er under vurdering av landets toppledelse.

Utviklingen i Iran-konflikten

• President Donald Trump annonserte uventet en stans i planlagte militære luftangrep mot mål inne i Iran, og sa at en foreløpig avtale var godkjent av høytstående ledere i Teheran.

• Trump uttalte at de siste punktene i fredsavtalen var blitt godkjent i prinsippet av alle involverte parter.

• Landene som deltar i rammeverket inkluderer angivelig USA, Israel, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Tyrkia, Pakistan, Bahrain, Kuwait, Jordan og Egypt.

• Rapporter indikerte at diskusjoner angående Iran hadde blitt løftet opp til de høyeste nivåene i iransk lederskap og hadde fått foreløpig godkjenning.

• Sjøblokaden vil forbli på plass inntil avtalen er ferdigstilt, og tid og sted for signeringsseremonien vil bli kunngjort senere.

• Iran sa at ingen endelig avgjørelse er tatt angående avtalen som Trump håper å undertegne snart, ettersom de relevante myndighetene fortsetter å gjennomgå detaljene.

• Trump fastholdt at krigen med Iran er over og sa at avtalen kunne bli undertegnet i Europa i løpet av helgen i visepresidentens nærvær.

Maisfutureskontrakter forlenget tapene sine etter at det amerikanske landbruksdepartementet uventet økte prognosen for sluttlagrene i USA i markedsføringsåret 2025–2026, ettersom sterkere eksport ble oppveid av svakere etterspørsel fra etanolsektoren. Soyabønnefutureskontrakter fortsatte også å falle etter at tilbudsprognosene kom over forventningene, ledsaget av nok en reduksjon i amerikanske eksportprognoser.

I mellomtiden steg futuresprisene for hard rød vinterhvete etter at USDA reduserte prognosen for den tørkerammede hveteavlingen med mer enn forventet. Avlingen var allerede anslått til å gi sin minste innhøsting på 62 år.

USDA sin månedlige rapport om verdensomspennende tilbud og etterspørsel innen landbruk inneholdt få store overraskelser for mais, soyabønner eller hvete. Det bredere bildet av rikelig med kortsiktige forsyninger holdt imidlertid prisene nær de laveste punktene som ble nådd under det kraftige nedgangen i markedet de siste to ukene.

Departementet økte sitt estimat for sluttlagrene av mais i USA i markedsføringsåret 2025–2026 med 3 millioner bushels til 2,145 milliarder bushels, det høyeste nivået på syv år, og trosset dermed markedets forventninger om en liten reduksjon. Det økte også prognosen for sluttlagrene av mais i 2026–2027 med 3 millioner bushels til 1,96 milliarder bushels.

Samtidig økte USDA sin prognose for maiseksporten for 2025–2026 med 25 millioner bushels til rekordhøye 3,325 milliarder bushels, men reduserte maisbruken til etanolproduksjon med samme mengde til 5,575 milliarder bushels.

For soyabønner lot departementet det amerikanske sluttlagret for sesongen 2025–2026 være uendret på 340 millioner bushels, i motsetning til markedets forventninger om en beskjeden nedgang. Det opprettholdt også prognosen for sluttlagret for 2026–2027 på 310 millioner bushels.

USDA kuttet også prognosen for amerikansk soyabønneeksport i sesongen 2025–2026 for andre måned på rad, og reduserte estimatene med 20 millioner bushels til 1,51 milliarder bushels, det laveste nivået på 13 år, samtidig som de hevet prognosene for knusing og foredling av soyabønner noe.

Globalt sett forble departementet sine prognoser for soyabønneproduksjonen for 2026 uendret på 50 millioner tonn for Argentina og 180 millioner tonn for Brasil.

Den økte imidlertid prognosen for Brasils maisavling med 3 millioner tonn sammenlignet med mai-estimatet, og økte Argentinas avling med 2 millioner tonn til 61 millioner tonn.

Jeremy McCann, direktør for bondeforhold hos Farmers Keeper, sa at denne månedens rapport vanligvis er mindre innflytelsesrik enn arealrapporten som skal offentliggjøres 30. juni. Han bemerket at endringene i både anslagene for gamle og nye avlinger var relativt små, noe som flyttet markedsfokuset helt til arealrapporten ved månedens slutt.

USDA skal etter planen oppdatere sine estimater for arealer med mais og soyabønner i rapporten fra 30. juni, noe som forventes å være en viktig driver for prisbevegelser gjennom sommeren.

I en egen rapport estimerte departementet den totale vinterhveteproduksjonen for sesongen 2026–2027 til 1,03 milliarder bushels, en nedgang på 18 millioner bushels fra mai-prognosen og mer enn 27 % lavere enn avlingen for 2025–2026, noe som gjør det til den minste avlingen siden 1965.

Analytikere hadde forventet en produksjon på rundt 1,041 milliarder bushels.

Avlingen av hard rød vinterhvete, som har blitt hardest rammet av tørkeforholdene, ble anslått til 496,9 millioner bushels, en nedgang på 18 millioner bushels fra mai og 38 % under fjorårets nivå.

Ved middagshandelen var maisfutures for desember ned 6 cent til 4,4075 dollar per bushel, mens soyabønnefutures for november falt 7 cent til 11,3150 dollar per bushel. I motsetning til dette steg futures for hard rød vinterhvete for juli med 3,5 cent til 6,34 dollar per bushel.

Oljeprisene falt torsdag etter at USAs president Donald Trump avlyste planlagte luftangrep mot Iran senere på dagen, med henvisning til pågående samtaler med Teheran.

Under handelen falt amerikansk West Texas Intermediate-råolje med 3,13 % til 87,21 dollar per fat klokken 13:35 østlig tid, mens Brent-råolje falt med 3,36 % til 89,97 dollar per fat.

I et innlegg på Truth Social sa Trump at han hadde besluttet å avlyse de planlagte angrepene og luftoperasjonene mot Iran etter at diskusjoner med Den islamske republikken nådde de høyeste nivåene i iransk ledelse og etter å ha innhentet godkjenning fra alle relevante parter.

Tidligere hadde Trump sagt at USA ville angripe Iran «svært hardt» torsdag kveld, etter en bølge av luftangrep onsdag rettet mot iranske overvåkingskapasiteter, kommunikasjonssystemer og luftforsvarsanlegg.

Den amerikanske presidenten truet også med å ta kontroll over Kharg Island, Irans største oljeeksportterminal, og hevdet at USA ville etablere «full kontroll» over iranske olje- og gassmarkeder, i likhet med det de hadde gjort i Venezuela.

De siste dagene har det vært eskalerende militære utvekslinger mellom Washington og Teheran etter at amerikanske styrker angrep mål i Iran, noe som fikk Teheran til å svare med missilangrep mot flere land i Gulfen.

Iranske statsmedier rapporterte at Teheran hadde som mål å angripe amerikanske militæranlegg i Kuwait og Bahrain, inkludert Ali Al Salem flybase, Ahmad Al Jaber flybase og Sheikh Isa flybase. Bahrain opplyste i mellomtiden at luftforsvaret deres avlyttet og ødela de iranske truslene.

Iranske medier rapporterte også at Iran utførte missil- og droneangrep mot amerikanske fartøy som opererte i Hormuzstredet, mens Kuwait stengte luftrommet sitt og avlyttet prosjektiler torsdag.

Til tross for den siste opptrappingen, sa energikonsulentselskapet Rystad Energy at oljemarkedet nå er bedre rustet til å absorbere forstyrrelser enn under tidligere kriser, med henvisning til høyere amerikansk oljeeksport, svakere kinesisk etterspørsel og tilgjengeligheten av alternative eksportruter som reduserer avhengigheten av Hormuzstredet.

Firmaet advarte imidlertid også om at sjansene for et raskt diplomatisk gjennombrudd har blitt mindre, noe som gjør oljeprisene sårbare for kraftige svingninger ettersom usikkerheten om konfliktens fremtid vedvarer.