Euroen svekket seg mot en kurv av store globale valutaer i europeisk handel tirsdag, etter å ha falt tilbake fra en toukers topp mot amerikanske dollar ettersom tradere drev med gevinsttaking og korrigerende salg, mens den amerikanske valutaen tok seg opp før Federal Reserves rentemøte.

Ettersom Den europeiske sentralbanken opprettholder en dataavhengig tilnærming og unngår enhver forpliktelse til en spesifikk politisk retning, venter investorene på ytterligere økonomiske data fra eurosonen for å revurdere forventningene til fremtidige renteendringer.

Prisaksjon

• Euroen falt mer enn 0,1 % mot dollaren til 1,1576 dollar, ned fra et åpningsnivå på 1,1590 dollar, etter å ha nådd en intradagshøyde på 1,1595 dollar.

• Den felles valutaen stengte mandag opp 0,2 % mot dollaren og nådde et toukers høydepunkt på 1,1622 dollar etter at USA og Iran inngikk en avtale om å avslutte konflikten i Midtøsten.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,1 % tirsdag, etter å ha hentet seg inn igjen fra et to ukers lavpunkt ettersom dollaren hentet seg inn mot en kurv av store og små valutaer.

I tillegg til kjøp på gode kjøp, kommer dollarens oppgang samtidig som markedene søker større klarhet i den foreløpige fredsavtalen mellom USA og Iran.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) starter sitt siste pengepolitiske møte senere i dag, og den økonomiske beslutningen skal tas onsdag. Markedene forventer generelt at renten vil forbli uendret for fjerde møte på rad.

Oljepriser

Globale oljepriser falt med mer enn 0,5 % tirsdag. Dette forlenget tapene for fjerde økt på rad og holdt seg nær det laveste nivået på tre måneder, ettersom bekymringene for forsyningsforstyrrelser i Midtøsten fortsatte å avta etter gjenåpningen av Hormuzstredet.

Avtalen mellom USA og Iran

• USA og Iran har elektronisk signert en foreløpig fredsavtale, men alle detaljene er fortsatt uklare.

• Rapporter indikerer at avtalen inkluderer en 60-dagers forlengelse av våpenhvilen og intensive forhandlinger om Irans atomprogram.

• President Donald Trump kunngjorde opphevingen av den amerikanske marineblokaden av iranske havner og full gjenåpning av Hormuzstredet for internasjonal skipsfart uten transittgebyrer.

• Meklerne har planlagt fredag 19. juni 2026 for den formelle signeringsseremonien mellom amerikanske og iranske delegasjoner i Sveits.

• Medierapporter antyder at avtalen ikke når Israels mål under krigstid.

• Statsminister Benjamin Netanyahu og president Donald Trump ser ut til å være på vei mot en politisk konflikt etter avtalen mellom USA og Iran, særlig når det gjelder potensielle restriksjoner på israelske operasjoner i Sør-Libanon.

• Irans utenriksminister Abbas Araghchi har oppfordret Israel til å stanse militæroperasjonene i Libanon.

Europeiske renteutsikter

• Rapporter tyder på at Den europeiske sentralbanken vurderer å sette en midlertidig pause i normaliseringen av politikken i juli dersom energiprisene holder seg nær dagens nivåer.

• Etter nedgangen i oljeprisene har pengemarkedene redusert sannsynligheten for en renteøkning på 25 basispunkter fra ECB i juli fra 50 % til 30 %.

• Forventningene om en renteøkning på 25 basispunkter i september har også falt fra 70 % til 50 %.

• Investorer venter nå på ytterligere inflasjons-, arbeidsmarkeds- og lønnsdata for eurosonen for å kunne revurdere utsiktene for europeiske renter.

Den japanske yenen styrket seg mot en kurv av store og små valutaer i den asiatiske handelen tirsdag. Dette satte den på sporet av sin første oppgang på tre økter mot amerikanske dollar etter at Bank of Japan hevet renten til det høyeste nivået på 31 år. Dette markerte nok en milepæl i landets normaliseringsprosess for pengepolitikken.

Avgjørelsen ble godkjent med 7 mot 1 stemmer. Guvernør Kazuo Ueda deltok ikke på møtet eller i avstemningen ettersom han fortsatt er innlagt på sykehus for behandling. Viseguvernør Shinichi Uchida forventes å forklare avgjørelsen og sentralbankens utsikter for økonomien og inflasjonen under en pressekonferanse senere i dag.

Prisaksjon

• Den amerikanske dollaren falt med omtrent 0,2 % mot yenen til ¥160,05, fra et åpningsnivå på ¥160,32, etter å ha nådd en intradagshøyde på ¥160,36.

• Yenen endte mandagens handel ned 0,1 % mot dollaren, og markerte dermed sitt andre daglige tap på rad.

Bank of Japan

I tråd med de brede markedsforventningene hevet Bank of Japan sin styringsrente med 25 basispunkter tirsdag til 1,0 %, det høyeste nivået siden 1995, som et nytt betydelig skritt mot normalisering av pengepolitikken i verdens fjerde største økonomi.

Bank of Japan hever renten til høyeste nivå siden 1995

Sentralbanken sa at avgjørelsen ble vedtatt med et flertall på 7 mot 1, der styremedlem Toyoichiro Asada motsatte seg tiltaket og ba om at renten skulle forbli uendret på 0,75 %.

Møtet ble holdt i fravær av guvernør Kazuo Ueda, som er under behandling for hepatitt. Ueda sendte inn skriftlige synspunkter, men deltok ikke i avstemningen, mens visestatsguvernør Shinichi Uchida ledet møtet.

I sin oppdaterte pengepolitiske uttalelse sa Bank of Japan at den vedvarende økningen i råoljeprisene i økende grad smitter over på prisene på varer og tjenester i bedriftene, noe som øker risikoen for at inflasjonspresset vil spre seg mer til forbrukerne.

Banken la til at stigende inflasjonsforventninger på mellomlang og lang sikt øker risikoen for at kjerneinflasjonen beveger seg bort fra ønskede nivåer, noe som krever nøye overvåking av prisutviklingen og en beredskap til å gjennomføre ytterligere pengepolitiske innstramminger om nødvendig for å opprettholde prisstabilitet og nå inflasjonsmålet på en bærekraftig måte.

Renteutsikter

• Etter møtet forble markedsprisingen for ytterligere renteøkning på 25 basispunkter på Bank of Japans julimøte under 50 %.

• Investorer venter nå på ytterligere data om inflasjon, lønninger og arbeidsledighet for å kunne revurdere sannsynligheten for ytterligere innstramming av politikken.

Fokuser på Shinichi Uchida

Visebanksjef Shinichi Uchida skal snakke senere i dag om resultatet av rentemøtet. Markedene vil følge nøye med på bemerkningene hans for å få nye retningslinjer for det fremtidige tempoet i normaliseringen av den politiske politikk og muligheten for en ny renteøkning senere i år.

Den kanadiske dollaren styrket seg mot sin amerikanske motpart mandag etter at en foreløpig fredsavtale mellom USA og Iran økte den globale investorsentimentet. Oppgangen forble imidlertid begrenset før denne ukens rentebeslutning fra Federal Reserve.

Den kanadiske dollaren, ofte kjent som loonie, steg med 0,1 % til 1,3980 kanadiske dollar per amerikanske dollar, eller 71,53 amerikanske cent, etter å ha blitt handlet innenfor et intervall på 1,3951 til 1,3992 kanadiske dollar. Valutaen nådde et syvmåneders lavpunkt på 1,4023 kanadiske dollar forrige torsdag.

Globale aksje- og obligasjonsmarkeder steg mens oljeprisene falt, ettersom investorer satset på at avtalen kunne lette inflasjonspresset over hele verden og redusere behovet for ytterligere renteøkninger.

Analytikere hos Monex Europe sa i et forskningsnotat:

«Økt risikoappetitt vil sannsynligvis være den dominerende kortsiktige driveren etter signeringen av avtalen. Men siden markedene fortsatt priser inn muligheten for en haukeaktig holdning fra Federal Reserve på onsdag, kan oppsiden for den kanadiske dollaren forbli begrenset.»

Markedene venter også på kommentarer fra Kevin Warsh, som forventes å legge frem sine økonomiske utsikter og syn på renten etter avslutningen av Federal Reserves rentemøte 16.–17. juni.

Lavere oljepriser og bearish posisjonering gevinster i kapitalmarkedene

Data som ble offentliggjort fredag av Commodity Futures Trading Commission viste at spekulanter økte sine bearish innsatser mot den kanadiske dollaren til sitt høyeste nivå siden desember.

Netto ikke-kommersielle shortposisjoner i valutaen steg til 119 999 kontrakter per 9. juni, opp fra 94 111 kontrakter uken før.

I mellomtiden falt råoljeprisene – en av Canadas viktigste eksportvarer – med 5,5 % til 80,23 dollar per fat, midt i forventningene om at Hormuzstredet snart vil åpne igjen.

På hjemmefronten viste april-data at salget i Canadas industri økte med 4,2 % fra mars, mens engroshandelen økte med 0,6 %.

Igangsettingen av kanadiske boliger falt med 6 % i mai sammenlignet med måneden før, selv om fallet var mindre alvorlig enn økonomene hadde forventet.

I obligasjonsmarkedet var avkastningen på kanadiske statsobligasjoner blandet over en brattere rentekurve.

Renten på Canadas toårige statsobligasjon falt med 2,6 basispunkter til 2,734 %, etter å tidligere ha nådd 2,702 %, det laveste nivået siden 18. mars.

Oljeprisene falt med rundt 6 % mandag etter at USAs president Donald Trump kunngjorde at USA hadde sluttført en avtale med Iran om å gjenåpne Hormuzstredet.

Amerikanske råoljeterminer falt under 80 dollar per fat for første gang siden mars i tidlig handel, før de endte på rundt 5,9 % lavere til 79,90 dollar per fat innen klokken 10:41 ET. Den globale referanseprisen for Brent-råolje falt også med rundt 5,5 % til 82,57 dollar per fat.

I et innlegg på Truth Social erklærte Trump: «Avtalen med Den islamske republikken Iran er nå fullført.»

Han la til at Hormuzstredet ville åpne igjen uten transittavgifter, og at USA ville avslutte sin marineblokade av Iran.

«Verdensskip, start motorene deres ... la oljen flyte!» skrev Trump.

I et senere innlegg presiserte han at sundet ville åpne igjen på fredag, samme dag som den formelle fredsavtalen etter planen skal undertegnes i Sveits.

«Med åpningen av sundet etter signeringen av avtalen på fredag, og for mineryddingsformål, vil olje igjen flyte i begge retninger til fordel for regionen og verden», la Trump til.

Uenigheter oppstår om viktige detaljer

Tidlige tegn på uenighet har allerede dukket opp mellom Washington og Teheran angående tolkningen av avtalen.

Iranske statstilknyttede medier rapporterte at passasje gjennom Hormuzstredet bare ville forbli bompengefritt i 60 dager, hvoretter Iran og Oman ville overta ansvaret for å forvalte vannveien, ifølge Tasnim News Agency.

I motsetning til dette fortalte USAs visepresident JD Vance til CNBC at Washington forventer at sundet vil forbli åpent uten transittavgifter på lang sikt.

Før tankskiptrafikken kollapset tidlig i mars på grunn av iranske angrep, passerte omtrent 20 % av verdens oljeforsyninger gjennom Hormuzstredet. Forstyrrelsen utløste det mange analytikere beskrev som det største oljeforsyningssjokket i moderne historie.

Skipsfartsbransjen er fortsatt forsiktig

Den globale skipsfartsforeningen BIMCO advarte om at uttalelser fra både USA og Iran fortsatt er vage og ikke gir tilstrekkelig klarhet angående tidspunkt eller sikre navigasjonsruter gjennom sundet.

Jakob Larsen, sikkerhetssjef hos BIMCO, sa:

«Gitt mangelen på detaljer og en historie med overoptimistiske løfter, mener vi at sikkerhetssituasjonen for skipsfartsindustrien fortsatt er svært ustabil, og vi anser fortsatt gjenopptakelsen av skipstransitter på dette stadiet som ekstremt risikabelt.»

Larsen la til at marineminer fortsatt er en av de største bekymringene for kommersiell skipsfart.

Tidligere denne måneden fortalte USAs utenriksminister Marco Rubio Kongressen at Iran hadde utplassert marineminer over deler av Hormuzstredet, noe som reiste ytterligere spørsmål om hvor raskt normal skipsfart kan gjenopptas.