Euroen svekket seg i den europeiske handelen mandag mot en kurv av globale valutaer, og forlenget dermed tapene mot amerikanske dollar for sjette gang på rad og nådde sitt laveste nivå på seks uker. Investorer fortsatte å kjøpe amerikanske dollar som et foretrukket tilfluktssted midt i økende geopolitiske spenninger i Midtøsten, spesielt etter Trumps siste advarsler til Iran.

Oljeprisene fortsetter å stige i de globale markedene, noe som øker inflasjonspresset på beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken og styrker forventningene om en europeisk renteheving i juni.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen falt med 0,15 % mot dollaren til 1,1608 dollar, det laveste nivået siden 8. april, fra dagens åpningsnivå på 1,1625 dollar, mens den registrerte en intradagshøyde på 1,1626 dollar.

• Euroen endte fredag ned 0,4 % mot dollaren, noe som markerte sitt femte daglige tap på rad, etter nok en kraftig økning i amerikanske statsobligasjonsrenter.

• Euroen falt 1,35 % mot dollaren forrige uke, og registrerte dermed sitt første ukentlige fall på tre uker og sitt største ukentlige tap siden mars. Dette skyldes frykt for en fornyet Iran-konflikt og stigende globale oljepriser.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen steg med 0,15 % mandag, og fortsatte dermed oppgangen for sjette økt på rad og nådde sitt høyeste nivå på seks uker. Dette gjenspeiler fortsatt bred styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Dollaren fikk ytterligere støtte fra stigende amerikanske statsobligasjonsrenter, som steg til sitt høyeste nivå på et år, ettersom investorer veddet på at Federal Reserve vil heve renten minst én gang i år.

Data som ble publisert i USA forrige uke viste at konsumprisene i april steg i det raskeste tempoet på tre år, mens produsentprisene økte i det sterkeste tempoet på fire år, noe som understreker fornyet inflasjonspress på beslutningstakere i Federal Reserve.

Ifølge CMEs FedWatch-verktøy priser markedene for tiden inn en 45 % sannsynlighet for en renteheving fra Federal Reserve i desember, sammenlignet med litt over 16 % i begynnelsen av mai.

Investorer fortsetter også å kjøpe amerikanske dollar som en trygg havn, ettersom fornyede spenninger i Midtøsten presset oljeprisene opp og svekket risikoappetitten på grunn av pågående salg av obligasjonsmarkedet.

Meninger og analyser

• Analytikere hos Barclays sa i et notat: «Risiko- og obligasjonsmarkedsforholdene ser ut til å forverres, og miljøet er fortsatt støttende for ytterligere dollargevinster denne uken.»

• De la til at indikasjoner på at Hormuzstredet kan forbli stengt i en lengre periode skaper et oppadgående press, og bemerket at dollaren har en tendens til å stige mellom 0,5 % og 1 % for hver 10 % økning i oljeprisen.

• Christopher Wong, strateg i OCBC Bank, sa: «På kort sikt kan den amerikanske dollaren forbli bedre støttet ved fall dersom rentene holder seg høye og markedene fortsetter å forvente en mer haukeaktig reaksjon fra Federal Reserve.»

Globale oljepriser

Globale oljepriser steg med mer enn 2 % mandag, og forlenget oppgangen for tredje økt på rad og nådde sitt høyeste nivå på to uker, midt i frykt for fornyet militær konfrontasjon mellom USA og Iran og fortsatt stenging av Hormuzstredet for internasjonale oljetankere.

Siste utvikling i Iran-konflikten

• USAs president Donald Trump kom med en streng advarsel til Iran og sa at «tiden renner ut veldig raskt for å komme til en fredsavtale, ellers vil det ikke være noe igjen».

• Trump forbereder seg på å holde et viktig møte i situasjonsrommet i Det hvite hus med nasjonale sikkerhetsledere for å diskutere planer for å gjenoppta militære angrep mot iranske energianlegg og infrastruktur.

• Trump hadde en telefonsamtale som varte i over en halvtime med Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å diskutere alternativer for å gjenoppta fullskala militæraksjon.

• De forente arabiske emirater kunngjorde at de etterforsker kilden til droneangrepet, mens Saudi-Arabia avlyttet tre droner i irakisk luftrom.

• En iransk tjenestemann advarte om «overraskelsesscenarioer» dersom USA gjenopptar militærangrepene mot Teheran.

Europeiske renter

• Midt i stigende globale oljepriser fortsetter pengemarkedene å prise med mer enn 50 % sannsynlighet for at Den europeiske sentralbanken vil heve renten med 25 basispunkter i juni.

• Investorer venter på ytterligere økonomiske data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger for å kunne revurdere disse forventningene.

Den japanske yenen svekket seg i asiatisk handel mandag mot en kurv av store og sekundære valutaer, og forlenget dermed tapet mot den amerikanske dollaren for sjette gang på rad og nådde sitt laveste nivå på tre uker, ettersom frykten for en fornyet Iran-konflikt drev investorer mot den amerikanske valutaen som et foretrukket tryggt tilfluktssted.

Oljeprisene fortsetter å stige i de globale markedene, noe som øker inflasjonspresset på beslutningstakere i Bank of Japan og styrker forventningene om en japansk renteheving i juni.

Prisoversikt

• Japansk yen-kurs i dag: Dollaren steg mot yenen med 0,2 % til ¥159,05, det høyeste nivået siden 30. april, fra dagens åpningsnivå på ¥158,72, mens den registrerte et intradagsbunnnivå på ¥158,68.

• Yenen endte fredag ned 0,25 % mot dollaren, som markerer sitt femte daglige tap på rad, på grunn av stigende renter på amerikanske statsobligasjoner.

• Yenen falt 1,3 % mot dollaren forrige uke, og registrerte dermed sitt første ukentlige fall på tre uker og sitt største ukentlige tap siden februar. Dette fulgte etter at amerikanske inflasjonsdata kom inn over markedsforventningene.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen steg med 0,15 % mandag, og fortsatte dermed oppgangen for sjette økt på rad og nådde et seksukers høydepunkt. Dette gjenspeiler fortsatt bred styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Dollaren fikk ytterligere støtte fra stigende amerikanske statsobligasjonsrenter, som steg til sitt høyeste nivå på et år, ettersom investorer veddet på at Federal Reserve vil heve renten minst én gang i år.

Data som ble publisert i USA forrige uke viste at konsumprisene i april steg i det raskeste tempoet på tre år, mens produsentprisene økte i det sterkeste tempoet på fire år, noe som understreker fornyet inflasjonspress på beslutningstakere i Federal Reserve.

Ifølge CMEs FedWatch-verktøy priser markedene nå inn en 45 % sannsynlighet for en renteheving fra Federal Reserve i desember, opp fra litt over 16 % i begynnelsen av mai.

Investorer fortsetter også å kjøpe amerikanske dollar som en trygg havn, ettersom fornyede spenninger i Midtøsten bidro til å heve oljeprisene og redusere risikoappetitten midt i det pågående salget av obligasjonsmarkedet.

Globale oljepriser

Globale oljepriser steg med mer enn 2 % mandag, og forlenget oppgangen for tredje økt på rad og nådde sitt høyeste nivå på to uker, midt i frykt for fornyet militær konfrontasjon mellom USA og Iran og fortsatt stenging av Hormuzstredet for internasjonale oljetankere.

Siste utvikling i Iran-konflikten

• USAs president Donald Trump kom med en streng advarsel til Iran og sa at «tiden renner ut veldig raskt for å komme til en fredsavtale, ellers vil det ikke være noe igjen».

• Trump forbereder seg på å holde et viktig møte i situasjonsrommet i Det hvite hus med nasjonale sikkerhetsledere for å diskutere planer for å gjenoppta militære angrep mot iranske energianlegg og infrastruktur.

• Trump hadde en telefonsamtale som varte i over en halvtime med Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å diskutere alternativer for å gjenoppta fullskala militæraksjon.

• De forente arabiske emirater kunngjorde at de etterforsker kilden til droneangrepet, mens Saudi-Arabia avlyttet tre droner i irakisk luftrom.

• En iransk tjenestemann advarte om «overraskelsesscenarioer» dersom USA gjenopptar militærangrepene mot Teheran.

Ekstra japansk budsjett

Det er ventet at Japans statsminister Sanae Takaichi vil instruere regjeringen mandag til å vurdere å utarbeide en ekstra budsjettpakke, selv om størrelsen på pakken ennå ikke er fastsatt.

En regjeringskilde med kjennskap til saken fortalte Reuters mandag at Japan sannsynligvis vil utstede ny gjeld som en del av finansieringen av et planlagt tilleggsbudsjett som har som mål å lette de økonomiske konsekvensene av krigen i Midtøsten.

Japanske renter

• Midt i stigende globale oljepriser fortsetter markedene å prise med omtrent 80 % sannsynlighet for at Bank of Japan vil heve renten med et kvart prosentpoeng på junimøtet.

• Investorer venter på ytterligere japanske data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger for å kunne revurdere disse forventningene.

Oljeprisene steg fredag ettersom markedene fulgte med på muligheten for at USAs president Donald Trump ville vende tilbake til den fastlåste konflikten med Iran, etter at han avsluttet toppmøtet med Kinas president Xi Jinping i Kina.

Brent-råoljefutures for levering i juli klatret mer enn 2 % til 108,25 dollar per fat innen 10:18 østlig tid.

Amerikanske West Texas Intermediate råoljefutures for levering i juni steg også mer enn 2 % til 103,76 dollar per fat.

Trump sa i et intervju med Fox News at tålmodigheten hans med Iran begynte å ta slutt, og la til: «Jeg kommer ikke til å ha mye tålmodighet lenger. De må inngå en avtale.»

Han sa også at Kinas president Xi Jinping ønsker at Hormuzstredet skal gjenåpnes, og bemerket at den kinesiske lederen er misfornøyd med at Iran innfører transittavgifter på skip som passerer gjennom stredet.

Trump la til at Xi gikk med på å ikke forsyne Iran med militært utstyr.

I samme sammenheng sa USAs finansminister Scott Bessent i et intervju med CNBC torsdag at Kina ville jobbe bak kulissene for å bidra til å gjenåpne Hormuzstredet.

«Det er i deres interesse å gjenåpne sundet», sa Bessent.

Beijing tok ikke opp Hormuz-spørsmålet i sine offisielle uttalelser etter toppmøtet, selv om Kinas utenriksdepartement sa fredag at «bruk av makt er en blindvei» og at forhandlinger fortsatt er den riktige veien videre.

En talsperson for departementet sa: «Det er ingen fordel i å fortsette denne konflikten, som ikke burde ha skjedd i utgangspunktet», og la til at det å oppnå en rask løsning ville tjene interessene til USA, Iran, regionen og resten av verden.

Trump sa også at Kina hadde gått med på å kjøpe mer olje fra USA.

«De ble enige om at de vil kjøpe olje fra USA, og de skal til Texas, og vi skal begynne å sende kinesiske skip til Texas, Louisiana og Alaska», sa han.

Kina har ennå ikke bekreftet noen avtaler knyttet til kjøp av amerikansk energi, mens CNBC sa at de kontaktet kinesiske myndigheter for kommentar, men ikke mottok svar før publisering.

Forskere bruker i økende grad kunstig intelligens-teknologier for å løse noen av de største utfordringene energisektoren står overfor – inkludert, ironisk nok, den massive økningen i etterspørselen etter elektrisitet forårsaket av store språkmodeller i seg selv. Den nåværende og forventede økningen i energiforbruket fra AI-datasentre driver en bølge av investeringer i avanserte energialternativer som er i stand til å levere enorme mengder pålitelig elektrisitet uten store klimagassutslipp.

Blant teknologiene som blir sett på som en potensiell «mirakelkur» er kjernefusjon, som har gjort store fremskritt i laboratorier de siste årene, delvis takket være AI-verktøy.

I denne sammenhengen utvikler forskere ved Ames National Laboratory i Ames, Iowa, et spesialisert AI-verktøy som er utviklet for å modellere hvordan ulike materialer oppfører seg inne i kjernefusjonssystemer, med mål om å forbedre forskningsmetoder og gjøre både den vitenskapelige prosessen og fusjonssystemene mer effektive.

Verktøyet, kjent som «DuctGPT», ble utviklet basert på en tidligere modell fra National Institute of Standards and Technology kalt «AtomGPT». «Duct»-versjonen kombinerer store språkmodeller med fysikkbaserte simuleringer for å identifisere materialer som er i stand til å tåle det tøffe miljøet inne i en kjernefusjonsreaktor.

Kjernefusjon – den samme prosessen som driver solen – er avhengig av ekstremt høye temperaturer som de fleste materialer ikke tåler. I tillegg til å motstå temperaturer som når tusenvis, millioner eller til og med hundrevis av millioner grader, må disse materialene også forbli tilstrekkelig duktile til å tillate praktisk produksjon.

Å finne riktig materiale er fortsatt en av de største hindringene for kommersiell kjernefusjon, samtidig som det representerer en enorm mulighet for det vitenskapelige teamet som er i stand til å løse utfordringen, og potensielt åpne for en nærmest ubegrenset kilde til ren energi. Å identifisere slike materialer krever utforskning og modellering av et enormt spekter av mulige legeringskombinasjoner.

Denne typen prosjekter er spesielt godt egnet for store språkmodeller. I en rapport fra Financial Times som ble publisert i fjor med tittelen «Hvordan AI kan levere mer energi enn den forbruker», bemerket avisen at «å oppdage nye materialer, katalysatorer eller prosesser som er i stand til å produsere energi mer effektivt, er akkurat den typen 'nål i en høystakk'-problem der AI utmerker seg.»

Det nye verktøyet viser allerede svært lovende resultater innen fusjonsforskning. Teamet bak «DuctGPT» sa at tiden som kreves for å oppdage nye legeringer for fusjonseksperimenter har blitt redusert fra måneder med forskningsarbeid til bare noen få timer.

Forsker Prashant Singh fra Ames Laboratory sa: «Når du ber systemet om å designe et materiale for kjernefusjon med de kritiske egenskapene som kreves for reaktorer, gir det de passende elementsammensetningene sammen med deres forventede egenskaper.»

Selv om «DuctGPT» er en av de nyeste og mest lovende bruksområdene for store språkmodeller innen kjernekraftforskning, er den ikke den eneste. Et annet verktøy kalt «Diag2Diag» brukes til å overvåke og kontrollere plasmaatferd i fusjonseksperimenter, spesielt for å forhindre et fenomen kjent som «Edge Localized Mode» eller «ELM».

Denne ustabiliteten eroderer raskt materialene rundt plasmaet, noe som skaper store utfordringer i massive og dyre prosjekter som Europas ITER-reaktor og Kinas EAST-reaktor.

I Storbritannia investerer den britiske regjeringen 45 millioner pund, eller omtrent 60 millioner dollar, i å bygge en AI-drevet superdatamaskin på UK Atomic Energy Authoritys campus i Oxfordshire.

Datamaskinen, kalt «Sunrise», forventes å bli satt i drift neste måned. Ifølge en rapport publisert av Interesting Engineering i mars, sier tjenestemenn at systemet vil hjelpe forskere med å bedre forstå den svært komplekse fysikken i fusjonsreaktorer.

Rapporten la til at det å kombinere avansert databehandling med AI-modeller kan gjøre det mulig for forskere å teste ideer virtuelt før de bygger ekstremt dyre eksperimentelle systemer.

Sammen kan disse verktøyene dramatisk akselerere forskningen på kjernefusjon i en tid der behovet for gjennombrudd har blitt mer presserende enn noensinne. Selv om investering i uprøvde teknologier fortsatt er en høyrisikosatsing, virker kjernefusjon nå nærmere virkeligheten enn på noe tidligere tidspunkt, ettersom vitenskapelige gjennombrudd akselererer, konkurransen intensiveres og store teknologiselskaper beveger seg aggressivt inn i sektoren.

Det enorme og enestående energibehovet skapt av kunstig intelligens har blitt så stort at verktøyene som trengs for å håndtere det, også må være enestående – noe som bidrar til å forklare hvorfor AI-løsninger i seg selv til slutt kan bli den eneste måten å løse problemene AI skapte i utgangspunktet.