Euroen falt i den europeiske handelen tirsdag mot en kurv av globale valutaer, og gjenopptok tapene etter en kort pause i går mot amerikanske dollar og beveget seg igjen mot et toukers lavpunkt, ettersom tradere fortsetter å favorisere dollaren som den beste tilgjengelige investeringen.

Investorer følger nøye med på den siste utviklingen i fredssamtalene som pågår i Genève med sikte på å få slutt på krigen i Ukraina. Kyiv opprettholder sin avvisning av planen som ble foreslått av USAs president Donald Trump, med argumentet om at den heller sterkt i Moskvas favør. I mellomtiden presser Washington europeiske regjeringer til å vedta planen – eller i det minste justere den nok til at alle parter kan akseptere den.

Prisoversikt

• EUR/USD falt med 0,1 % til 1,1512 dollar, ned fra en åpning på 1,1521, etter å ha nådd en topp på 1,1530.

• Euroen endte mandag opp omtrent 0,1 %, den første oppgangen på syv økter, og hentet seg inn igjen fra forrige ukes toukers lavpunkt på 1,1491.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen steg med 0,1 % tirsdag, og gjenopptok oppgangen etter en kort pause og nærmet seg igjen seksmåneders høydepunkter. Dette gjenspeiler fornyet styrke i den amerikanske valutaen mot både store og mindre konkurrenter.

Denne styrken kommer samtidig som investorer fortsetter å kjøpe dollaren som det mest attraktive aktivumet som er tilgjengelig, til tross for nylige forsiktige bemerkninger fra noen tjenestemenn i Federal Reserve som økte forventningene om et rentekutt i desember.

Fredssamtaler

Trump avduket et felles fredsforslag med Russland forrige uke for å avslutte krigen i Ukraina – et initiativ som utløste betydelig kontrovers, spesielt fra Kyiv og landets europeiske allierte.

Ifølge flere medieoppslag inkluderer planen store innrømmelser fra Ukraina, som implisitt russisk anerkjennelse av annekterte territorier som Donbas, begrensninger på Ukrainas militære evner og utelukkelse av Kyiv fra å bli med i NATO.

Ukraina og flere europeiske ledere avviste utkastet blankt, og kalte det partisk mot Russland og skadelig for ukrainsk suverenitet. Washington er nå engasjert i utvidede forhandlinger i Genève med Ukraina og europeiske partnere for å omforme forslaget til et mer balansert format.

Trump uttrykte optimisme på mandag og sa at «kanskje noe godt vil skje», noe som antydet et potensielt gjennombrudd. Presidenten i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, sa også at det er «god fremgang» i Genève-samtalene.

Synspunkter og analyser

• Chris Turner, leder for valutastrategi hos ING, sa at markedene har «vært her før», men bemerket at utsiktene til en fredsavtale med Ukraina begynner å dukke opp i valutahandelen. Turner la til at lavere energipriser ville støtte euroen.

• I september sa Sveriges SEB Bank at euroen kunne stige med så mye som 7,5 % mot dollaren dersom en troverdig fredsavtale mellom Russland og Ukraina inngås.

• SEB-analytikere sa at et slikt gjennombrudd ville være «en banebrytende faktor for europeisk vekst og inflasjonsdynamikk», øke husholdningenes kjøpekraft og gjenopplive produksjonssektoren.

Europeiske renter

• Markedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra ECB i desember holder seg rundt 25 %.

• Investorer avventer ytterligere data for eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger før de justerer forventningene til politikken.

Den japanske yenen steg i asiatisk handel tirsdag mot en kurv av store og små valutaer, og beveget seg inn i positivt territorium mot amerikanske dollar og trakk seg vekk fra timånedersbunnnivåer, støttet av røverkjøp og pågående spekulasjoner om at myndighetene kan gripe inn for å støtte valutaen.

Med fortsatt svake sjanser for en renteheving fra Bank of Japan i desember, venter investorene på ytterligere ledetråder om veien mot normalisering av politikken inn i det nye året.

Prisoversikt

• USD/JPY falt mer enn 0,2 % til 156,56 yen, ned fra et åpningsnivå på 156,91, etter å ha nådd et toppnivå på 156,98.

• Yenen endte mandag ned 0,4 % mot dollaren, etter en oppgang på 0,7 % på fredag da den hentet seg inn fra forrige ukes timånedersbunn på 157,89.

Japanske myndigheter

Takuji Aida, medlem av et sentralt rådgivende panel fra den private sektoren i regjeringen, sa på NHK TV søndag at Japan er i stand til å intervenere effektivt i valutamarkedet for å motvirke den negative økonomiske virkningen av en svak yen.

Finansminister Satsuki Katayama sa fredag at valutaintervensjon fortsatt er et alternativ for å motvirke overdreven volatilitet og spekulative bevegelser, og at tradere holder seg på vakt for potensielle yen-kjøpstiltak fra japanske myndigheter.

Synspunkter og analyser

• Nick Rees, leder for makroforskning hos Monex Europe, sa at intervensjon kan bidra til å bremse dollarens oppgang mot yenen, men det er usannsynlig at det vil reversere den helt, gitt at de underliggende driverne ikke forventes å endre seg med det første.

• Matthew Ryan, leder for markedsstrategi hos Ebury, sa at USD/JPY ikke er langt fra nivåer som kan utløse direkte intervensjon, med 160 sett på som en viktig terskel for myndighetene.

• Noen markedsanalytikere mener at offisiell intervensjon – i likhet med i fjor og 2022 – fortsatt er mulig. Tradere forventer potensiell handling mellom 158 og 162 per dollar, selv om få forventer at den vil være svært effektiv.

Japanske renter

• Markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan i desember holder seg rundt 35 %.

• Investorer avventer kommende data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst for å revurdere disse oddsene.

Gullprisene steg mandag ettersom dollaren holdt seg stabil mot de fleste større valutaer, mens spekulasjoner om Federal Reserves politikkutvikling fortsatte å forme markedsstemningen.

Sentralbanksjef Christopher Waller sa at rentene burde kuttes på desembermøtet, selv om han bemerket at januar-beslutningen kunne bli vanskeligere på grunn av etterslepet av forsinkede data.

John Williams, presidenten i New York Fed, sa fredag at sentralbanken fortsatt har rom til å senke rentene.

«Jeg ser på pengepolitikken som fortsatt moderat restriktiv, men litt mindre enn før våre nylige tiltak. Derfor ser jeg fortsatt rom for en ytterligere kortsiktig justering av målintervallet for den føderale fondsrenten, som bringer politikken nærmere nøytral og opprettholder balansen mellom våre to mål», sa Williams.

Ifølge CME FedWatch anslår tradere nå at sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter i desember er 79 %, opp fra omtrent 42 % uken før.

I mellomtiden stabiliserte dollarindeksen seg på 100,1 innen 20:13 GMT, etter å ha nådd en topp på 100,3 og en bunn på 100,01.

Senere denne uken vil USA offentliggjøre produsentprisdata, detaljhandelstall og innledende søknader om arbeidsledighet.

I handelen steg spotgullprisen med 1 % til 4 120,2 dollar per unse innen 20:14 GMT.

Få skikkelser legemliggjør AI-vanviddet bedre enn Jensen Huang, administrerende direktør i chipgiganten Nvidia, hvis markedsverdi har steget med 300 % de siste to årene.

Midt i denne feberaktige fremdriften forsøkte Huang i sine første bemerkninger under den siste inntjeningssamtalen å roe ned bekymringene rundt en oppblåst boble.

«Det er mye snakk om en AI-boble … men fra vårt perspektiv ser vi noe helt annet», sa han til aksjonærene.

Etter hvert som debatten om en AI-boble utdypes, er det tydelig at de som har mest å tjene på fortsatte AI-utgifter, er de som avviser frykten for overdreven og spekulativ overreaksjon.

David Sacks, investor og leder for Det hvite hus' AI-kontor, sa på All-In-podkasten: «Jeg tror ikke vi er i starten av en kollapssyklus ... vi er inne i en oppsving, i en supersyklus av investeringer.»

Den fremtredende investoren Ben Horowitz sa: «Tanken om at vi vil møte et etterspørselsproblem om fem år høres absurd ut for meg ... hvis man ser på etterspørsel, tilbud og verdsettelser i forhold til vekst, ser ikke dette ut som en boble i det hele tatt.»

Og i et intervju på CNBC kalte JPMorgans Mary Callahan Erdoes karakteriseringen av massive AI-tilstrømninger en «sprø idé», og la til: «Vi står på terskelen til en stor revolusjon som vil forandre hvordan selskaper opererer.»

Men en nærmere titt avslører skjøre fundamenter

Likevel hevder noen observatører at det som skjer i AI-bransjen i dag er genuint bekymringsfullt.

Investor og MIT Digital Economy-forsker Paul Kedrosky sier at de enorme summene som flommer inn i denne «revolusjonen» fortsatt er fundamentalt spekulative.

«Teknologien er ekstremt nyttig, men forbedringstakten har avtatt dramatisk ... så troen på at revolusjonen vil fortsette med samme momentum de neste fem årene er dessverre feil», sa han.

Massiv tilstrømning … og tvilsom vekst

Omfanget av dagens utgifter er svimlende selv for finansanalytikere.

OpenAI – skaperen av ChatGPT, som startet AI-kappløpet sent i 2022 – sier at de genererer 20 milliarder dollar i årlig omsetning og planlegger å bruke 1,4 billioner dollar på datasentre de neste åtte årene. Dette investeringsnivået krever kontinuerlig vekst i etterspørselen etter tjenestene deres.

Men tvilen øker: forskning viser i økende grad at de fleste bedrifter ikke ser meningsfulle økonomiske fordeler fra chatboter, og at bare omtrent 3 % av folk betaler for AI-verktøy.

MIT-økonom og nobelprisvinner i 2024, Daron Acemoglu, sa: «Jeg tviler ikke på at ekte verdiskapende AI-teknologier vil dukke opp i løpet av de neste ti årene, men mye av det vi hører fra bransjen akkurat nå er overdrevet.»

Likevel forventes det at Amazon, Google, Meta og Microsoft til sammen vil investere nesten 400 milliarder dollar i AI i år, hovedsakelig for å finansiere datasentre. Noen av disse selskapene planlegger å bruke opptil 50 % av kontantstrømmen sin på å bygge disse anleggene.

Som Kedrosky sa det: «For at dette utgiftsnivået skal gi mening, må alle iPhone-brukere i verden betale mer enn 250 dollar ... og det kommer ikke til å skje.»

For å unngå å tømme likviditet har selskaper som Meta og Oracle begynt å vende seg til gjeld og privat finansiering for å støtte datasenterboomen.

Risikabel finansiering … og tilbakekomsten av spesialkjøretøy

Goldman Sachs-analytikere fant at hyperskalere – selskaper med massiv sky- og databehandlingskapasitet – økte med 121 milliarder dollar i ny gjeld det siste året, en økning på mer enn 300 % i forhold til sektorgjennomsnittet.

Analytiker Gil Luria hos DA Davidson sier at teknologigiganter bruker spesialforetak (SPV-er) for å skjule gjeldseksponering på balansen sin.

Et eksempel: et datasenter i Louisiana finansiert av Blue Owl Capital i samarbeid med Meta. Blue Owl tok opp et lån på 27 milliarder dollar, mens Meta har kapasiteten uten å vise gjeld. Men hvis etterspørselen svekkes og senteret stopper opp, vil Meta stå overfor forpliktelser på flere milliarder dollar.

Luria sa: «Begrepet SPV dukket opp for 25 år siden med et lite selskap som het Enron ... i dag legger ikke selskaper skjul på det, men det betyr ikke at det er en bærekraftig modell for fremtiden.»

Enorme utgifter bygget på forventninger som kan være illusjoner

Selskaper anslår enorme AI-inntekter i de kommende årene. Men Morgan Stanley anslår at store teknologiselskaper vil bruke rundt 3 billioner dollar på AI-infrastruktur innen 2028 – og kontantstrømmen vil bare dekke halvparten av dette.

«Hvis markedsveksten avtar bare litt, vil vi bli sittende igjen med overkapasitet og overbygd infrastruktur, gjeld som blir verdiløs og betydelige tap for finansinstitusjoner», advarte Luria.

Den forrige boblen på begynnelsen av 2000-tallet sprakk også etter at gjeld akkumulerte seg for å bygge kapasiteter markedet ikke var klart til å bruke.

Gigantiske sirkulære avtaler forverrer angsten

Analytikere peker på sirkulære avtalestrukturer som kunstig blåser opp etterspørselen.

Et eksempel: en avtale på 100 milliarder dollar mellom Nvidia og OpenAI, der Nvidia finansierer datasentre som senere skal fylles med Nvidia-brikker. Kedrosky beskrev logikken slik: «Jeg vil at OpenAI skal kjøpe flere av brikkene mine, så jeg gir dem pengene til å gjøre det.»

CoreWeave – opprinnelig en kryptominingplattform – leier ut datasenterkapasitet til OpenAI i bytte mot aksjer, mens Nvidia garanterer kjøp av ubrukt kapasitet frem til 2032.

Acemoglu sa: «Risikoen er at disse avtalene til slutt avslører en skjør finansiell struktur som et korthus.»

Tegn på frykt for at boblen kan sprekke

Noen høyprofilerte investorer har allerede vist angst.

Milliardæren Peter Thiel solgte hele sin Nvidia-post verdt 100 millioner dollar, mens SoftBank forlot en posisjon på omtrent 6 milliarder dollar.

Skeptikere fokuserer i økende grad på Michael Burry – kjent for å ha forutsagt krakket i 2008 – som nylig veddet mot Nvidia og kritiserte «regnskapstriks» og sirkulær finansiering.

Burry skrev på X: «Den reelle etterspørselen er latterlig liten ... nesten alle kunder finansieres av leverandørene.»

Han la til: «OpenAI er hjørnesteinen her ... kan noen navngi revisoren?»

Selv toppledere erkjenner hypen

OpenAI-sjef Sam Altman sa i august i fjor: «Er vi inne i en fase med overdreven entusiasme fra investorer? Etter min mening, ja. Er AI det viktigste som har skjedd på lenge? Også ja.»

Googles administrerende direktør Sundar Pichai uttalte til BBC at «det finnes elementer av irrasjonalitet» i dagens AI-markeder, og la til at enhver boble som sprekker vil ramme alle: «Ingen selskaper vil være immune – inkludert oss.»