Euroen steg i de europeiske markedene fredag mot en kurv av store valutaer, og forlenget dermed oppgangen for andre gang på rad etter å ha nådd et tomåneders lavpunkt mot amerikanske dollar. Oppgangen ble drevet av nedgangskjøp på lavere nivåer.
Denne oppgangen kommer før publiseringen av viktige inflasjonsdata for eurosonen for juli, som forventes å kaste mer lys over om Den europeiske sentralbanken (ESB) vil heve renten i september.
Til tross for den nåværende oppgangen er den europeiske fellesvalutaen fortsatt på vei mot sitt bratteste ukentlige tap siden 2022 på grunn av sterk motstand fra Frankrike og Tyskland mot den nylige handelsavtalen mellom USA og EU.
Prisoversikt
• EUR/USD steg med 0,15 % til 1,1429 dollar, opp fra dagens åpningskurs på 1,1412 dollar, etter å ha nådd et intradagsbunnpunkt på 1,1405 dollar.
• Torsdag steg euroen med 0,1 % – den første daglige oppgangen på seks økter – og hentet seg inn igjen fra et tomåneders lavpunkt på 1,1400 dollar.
• I løpet av juli måned falt euroen med 3,2 % mot dollaren, noe som var det første månedlige tapet siden desember 2024. Nedgangen var drevet av gevinstuttak fra fireårshøyden på 1,1830 dollar, samt frykt for at den nye handelsavtalen mellom USA og EU kan utløse en økonomisk nedgang i eurosonen.
Renteutsikter for ECB
• ECB holdt styringsrentene uendret på 2,15 % forrige uke – det laveste nivået siden oktober 2022 – etter syv rentekutt på rad.
• Banken valgte å sette den pengepolitiske lettelsessyklusen på pause i påvente av mer klarhet om fremtidige handelsforhold mellom USA og EU.
• ECB-president Christine Lagarde uttalte etter møtet: «Vi er i en avventende modus», og la til at eurosonens økonomi har vist motstandskraft til tross for global usikkerhet.
• Ifølge Reuters-kilder foretrakk et klart flertall av ECB-medlemmene å holde rentene uendret på det kommende septembermøtet – noe som ville markere den andre pausen på rad.
• Torsdag kom tyske inflasjonstall inn høyere enn forventet for juli, noe som potensielt signaliserer fornyet inflasjonspress som kan påvirke ECBs politikk.
• Nåværende pengemarkedsprising tyder på mindre enn 30 % sjanse for at ECB kutter renten med 25 basispunkter i september.
Inflasjonsdata for eurosonen
For å revurdere de politiske utsiktene venter investorene nå på inflasjonstallene for juli, som skal offentliggjøres klokken 10:00 GMT.
Markedsforventningene er at den årlige overordnede KPI-en vil avta til 1,9 % i juli fra 2,0 % i juni, mens kjerne-KPI forventes å holde seg stabil på 2,3 %.
Euroutsikter
• Hos Economies.com forventer vi at dersom dagens inflasjonstall overstiger markedsprognosene, vil oddsen for et rentekutt fra ECB i september falle ytterligere, noe som potensielt vil øke eurokursene i valutamarkedet.
Ukentlig ytelse
Så langt denne uken er euroen ned omtrent 2,65 % mot amerikanske dollar, og er på vei mot sitt tredje ukentlige tap denne måneden og det kraftigste ukentlige fallet siden september 2022.
Handelsavtale mellom USA og EU
På møtet i Skottland søndag annonserte USAs president Donald Trump og president i Europakommisjonen Ursula von der Leyen en ny handelsavtale som inkluderer:
• En amerikansk toll på 15 % på europeisk import – inkludert biler, legemidler og halvledere – fra 1. august.
• En utvalgt gruppe amerikanske varer vil bli fullstendig fritatt fra EU-tariffer under et «no quid pro quo»-rammeverk, inkludert flydeler, halvlederverktøy, noen generiske legemidler, kjemikalier og strategiske landbruksprodukter.
• Tollsatser på stål og aluminium vil foreløpig forbli på 50 %, med potensiell fremtidig erstatning av et kvotesystem.
• EU forpliktet seg til å investere opptil 600 milliarder dollar i den amerikanske økonomien i løpet av Trumps andre periode.
• EU lovet også å kjøpe amerikanske energiprodukter for 750 milliarder dollar – inkludert LNG og kjernekraftkull – i løpet av de neste tre årene.
• Trump uttalte at avtalen har som mål å redusere USAs handelsunderskudd med EU, som nådde 235,6 milliarder dollar i 2024.
• Von der Leyen beskrev avtalen som å bringe «stabilitet og forutsigbarhet» til begge sider og understreket målet om å «rebalansere» handelsforbindelsene.
Europeiske reaksjoner
Mandag kalte Frankrike handelsavtalen en «svart dag» for Europa, og anklaget EU for å gi etter for Trump i en ubalansert avtale.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz advarte om at tollsatsene ville forårsake «alvorlig» skade på den tyske økonomien.
Den japanske yenen falt ytterligere i de asiatiske markedene fredag, og forlenget tapet mot den amerikanske dollaren for tredje dag på rad og nådde sitt laveste nivå på fire måneder. Valutaen falt under den viktigste psykologiske barrieren på 150 yen per dollar, og nærmet seg sitt bratteste ukentlige tap i 2025.
Japanske myndigheter uttrykte bekymring over de siste valutakursbevegelsene, selv om sentralbanksjef Kazuo Ueda bagatelliserte den direkte effekten yennivåene hadde på inflasjonsforventningene.
I mellomtiden fortsatte den amerikanske dollaren å styrke seg mot en kurv av globale valutaer i forkant av publiseringen av amerikanske lønnstall for ikke-landbruksrelaterte lønninger, noe som kan gi ytterligere ledetråder om sannsynligheten for et rentekutt fra Federal Reserve i september.
Prisoversikt
• USD/JPY steg med 0,15 % til ¥150,92 – den høyeste kursen siden 28. mars – opp fra børsåpningen på ¥150,72, etter å ha nådd et intradagsbunnpunkt på ¥150,60.
• Torsdag falt yenen med 0,85 % mot dollaren etter sterkere enn forventede amerikanske PCE-inflasjonsdata.
• I juli falt yenen med 4,8 % mot dollaren – den verste månedlige utviklingen i 2025, og det kraftigste fallet siden desember 2024 – på grunn av avtagende etterspørsel etter valutaen som et trygt tilfluktssted, fremskritt i amerikanske handelsforhandlinger og politisk usikkerhet i Japan etter regjeringspartiets valgnederlag i Senatet.
Ukentlig ytelse
For uken som slutter i dag, er yenen ned omtrent 2,2 % mot amerikanske dollar og er på vei mot sitt tredje ukentlige tap denne måneden og sitt verste ukentlige fall i 2025 siden tidlig i desember 2024.
Bank of Japan
• Som forventet forlot Bank of Japan sin politikk uendret torsdag, og opprettholdt renten på 0,50 % – den høyeste siden 2008 – for fjerde møte på rad.
• I sin policyerklæring signaliserte BoJ at de ville vurdere en renteheving dersom de økonomiske og prismessige forholdene stemmer overens med prognosene.
• Sentralbanken økte kjerne-KPI-prognosen for regnskapsåret 2025 fra 2,2 % til 2,7 %, justerte forventningene for regnskapsåret 2026 fra 1,8 % til 1,7 % og økte prognosen for regnskapsåret 2027 fra 1,9 % til 2,0 %.
• Guvernør Ueda sa at den nylige handelsavtalen mellom USA og Japan var et «betydelig skritt fremover» i å redusere usikkerhet og støtte økonomisk stabilitet.
• Markedsprisingen gjenspeiler en 50 % sannsynlighet for at BoJ vil heve renten med 25 basispunkter på septembermøtet. Investorer avventer ytterligere inflasjon, sysselsetting og lønnsdata fra Japan for å revurdere utsiktene.
Japanske myndigheter
Finansminister Katsunobu Kato gjentok bekymring over den siste tidens valutakursvolatilitet, spesielt etter at yenen nådde et firemåneders lavpunkt. På en pressekonferanse fredag understreket han viktigheten av stabile valutakurser som gjenspeiler fundamentale forhold og advarte om spekulasjonsdrevne bevegelser.
Guvernør Ueda gjentok denne oppfatningen torsdag og sa at dagens valutakursnivåer neppe vil ha en betydelig direkte innvirkning på inflasjonsprognosene.
Amerikansk dollar
Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,1 % fredag til 100,15. Dette er den syvende oppgangen på rad og det høyeste nivået på to måneder. Dette gjenspeiler den fortsatt sterke dollaren mot de viktigste valutaene.
Denne oppgangen kommer midt i avtagende frykt for resesjon i USA, styrket av nylige handelsavtaler med Japan og EU, og avtagende forventninger om et rentekutt i september ettersom sterke økonomiske data og en haukeaktig sentralbank tynger markedssentimentet.
Investorer fokuserer nå på den amerikanske jobbrapporten for juli, som skal legges ut senere i dag, en viktig målestokk for Feds kommende politiske beslutninger.
Economies.com-utsikter
• Vi i Economies.com forventer at yenen vil forbli under press mot den amerikanske dollaren, spesielt dersom de kommende amerikanske jobbtallene overgår markedets forventninger.
De fleste store kryptovalutaene falt torsdag på grunn av svekket risikoappetitt i finansmarkedene, ettersom fristen satt av president Donald Trump for å ferdigstille nye handelsavtaler nærmer seg.
Data fra den amerikanske regjeringen viste at kjerneprisindeksen for personlig forbruk (PCE) – Federal Reserves foretrukne inflasjonsmåler – holdt seg stabil på 2,8 % fra år til år i juni.
Ytterligere data viste at den amerikanske sysselsettingskostnadsindeksen steg med 0,9 % i andre kvartal, og overgikk forventningene på en økning på 0,8 %.
I mellomtiden økte antallet førstegangssøknader om arbeidsledighetstrygd med bare 1000 til 218 000 i uken som sluttet 26. juli, sammenlignet med uoppdaterte 217 000 uken før. Analytikere hadde forventet en økning til 222 000.
Investorer avventer nå fredagens rapport om lønninger utenfor landbruket for ytterligere klarhet i Federal Reserves pengepolitiske utsikter.
Markedet følger også nøye med på fristen 1. august som president Trump satte for å avslutte handelsforhandlingene før nye tollsatser innføres.
Tidligere i dag kunngjorde president Trump en avtale med Mexicos president Claudia Sheinbaum om å forlenge fristen for handelsforhandlinger med ytterligere 90 dager, med henvisning til kompleksiteten i de pågående diskusjonene mellom de to landene.
Onsdag utstedte Trump en rekke tollrelaterte beslutninger rettet mot import av kobber og varer fra Brasil og Sør-Korea, rett før fristen 1. august for å heve amerikanske tollsatser.
Ethereum
Per 21:08 GMT på CoinMarketCap var Ethereum (ETH) ned 1,3 % til 3 725,8 dollar.
Aluminium fortsetter å prestere sterkt til tross for globale økonomiske endringer og regionale utfordringer innen utvinning og raffinering.
Den 25. juli steg aluminiumsprisene på London Metal Exchange til en firemåneders høyeste nivå, og avsluttet uken på henholdsvis 2 656,5 dollar og 2 657 dollar per tonn – en økning på 10,5 dollar eller 0,39 %. Ifølge rapporter var denne økningen hovedsakelig drevet av fornyet optimisme om kinesisk etterspørsel, sammen med økende press fra globale tilbudsbegrensninger.
Samme dag steg tremåneders kjøps-/salgsprisene med 7,5 dollar per tonn eller 0,28 %, og nådde henholdsvis 2 655,5 dollar og 2 656 dollar per tonn. I den påfølgende uken ble spotprisene for aluminium registrert til 2 635,85 dollar per tonn, en liten nedgang fra den nylige toppen. Likevel er prisene fortsatt relativt høye på grunn av en kombinasjon av tilbudsbegrensninger og fornyet etterspørsel fra infrastrukturprosjekter i store økonomier.
Viktige drivere for prisbevegelser
Ifølge markedsobservatører tilskrives den nåværende økningen i aluminiumspriser flere faktorer, anført av Kinas produksjonsbegrensningspolitikk. Selv om Kina er verdens største aluminiumprodusent, nærmer de seg sitt årlige tak på 45 millioner tonn – en politikk som tar sikte på å redusere karbonutslipp. Dette har ført til forventninger om redusert produksjon i andre halvdel av året.
Økende etterspørsel fra raskt voksende sektorer som elbiler og fornybar energi er også en viktig stabiliserende kraft. Samtidig trapper EU opp investeringene i forsvarsproduksjon, noe som øker etterspørselen etter industrimetaller som aluminium. Fortsatte sanksjoner mot Russland, en stor aluminiumeksportør, har ytterligere begrenset tilbudet til europeiske markeder.
Andre medvirkende faktorer inkluderer:
– Økende energikostnader, ettersom aluminiumsmelting er svært strømkrevende.
– Handelsforstyrrelser, inkludert økende tollsatser som omformer globale aluminiumsstrømmer.
- Volatilitet i forsyningskjeden og økt etterspørsel fra infrastrukturprosjekter.
Virkningen av tollpolitikk på produsenter
I Nord-Amerika fortsetter tollpolitikken – spesielt under paragraf 232 – å omforme dynamikken i den amerikanske aluminiumsektoren. Rapporter tyder på at selv om den innenlandske produksjonen fortsatt er sterk, støttes tilbudet i økende grad av import, særlig fra Canada og land i Midtøsten.
Bransjen ble rystet i juni da USA doblet tollsatsene i henhold til paragraf 232 til 50 %, noe som utløste store kostnadsendringer og tvang produsenter til å omstrukturere forsyningsstrategier. Analytikere bemerker at produsentene har klart å tilpasse seg raskt til tross for presset.
For eksempel har Alcoa, en av produsentene som er rammet av de høyere tollsatsene, omdirigert kanadisk eksport til Europa og Asia, samtidig som de har solgt eiendeler som ikke er kjernevirksomhet. I mellomtiden pådro Rio Tinto, som er sterkt avhengig av kanadisk eksport til USA, seg tollkostnader på 321 millioner dollar i løpet av første halvår. Omtrent 723 000 tonn aluminium ble eksportert til USA, noe som økte kostnadsbyrden betydelig.
Utsikter for aluminiumsmarkedet
Bransjeledere advarer om at langvarige handelsspenninger kan dempe det globale aluminiumsforbruket og begrense sektorveksten. Mens noen selskaper drar nytte av kortsiktige regionale forsyningsmangler, forbereder mange seg på dypere strukturelle endringer dersom tollsatsene vedvarer. Andre driver aktiv lobbyvirksomhet for unntak.
Likevel finnes det positive indikatorer som støtter markedet på kort sikt. Beijing har annonsert et vannkraftsdamprosjekt til 1,2 billioner yen, noe som signaliserer at myndighetenes intensjon om å stimulere økonomien gjennom infrastrukturinvesteringer. Prosjektet forventes å øke etterspørselen etter aluminium i bygg-, energi- og transportsektoren.
Strenge energiforbrukspolitikker i Kina – spesielt i provinser som Yunnan og Indre Mongolia – har imidlertid redusert produksjonen, noe som ytterligere har strammet inn det globale tilbudet og økt prisvolatiliteten.
Midt i disse forstyrrelsene fremstår India som et nytt vekstmarked. Med rikelige bauksittreserver og en voksende nedstrømsindustri fortsetter Indias aluminiumssektor å få momentum. Analytikere spår kraftige økninger i innenlandsk etterspørsel de kommende årene, drevet av infrastrukturutvikling og økende aktivitet i transportsektoren.