Euroen steg i den europeiske handelen torsdag mot en kurv av globale valutaer, og beveget seg i positivt territorium for andre dag på rad mot amerikanske dollar, støttet av svakhet i den amerikanske valutaen midt i usikkerheten rundt president Trumps tollpolitikk.

Euroens oppgang kommer i forkant av presidenten for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, sin vitneforklaring for Europaparlamentet i Brussel, hvor kommentarene hennes forventes å gi nye ledetråder om utviklingen i de europeiske rentene gjennom året.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen steg med omtrent 0,2 % mot dollaren til 1,1829, sammenlignet med et åpningsnivå på 1,1810, etter å ha registrert et intradagsbunnnivå på 1,1804.

• Euroen avsluttet onsdagens handel med en oppgang på 0,3 % mot dollaren, som er den tredje oppgangen de siste fire dagene, støttet av oppkjøp fra et fireukers lavpunkt på 1,1742.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen falt med 0,15 % torsdag, og forlenget dermed tapet for andre gang på rad. Dette gjenspeiler fortsatt svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.

Denne nedgangen fulgte president Donald Trumps tale til Kongressen om nasjonen, som økte usikkerheten i markedet ettersom den ikke ga tilstrekkelig forsikring om stabiliteten i handelspolitikken etter at Høyesterett ugyldiggjorde tidligere tollsatser.

Den amerikanske høyesterett avgjorde fredag at nødtollene som president Donald Trump innførte var ugyldige. Som svar aktiverte Trump nye tollsatser under en sjelden brukt lov kjent som «paragraf 122», som tillater tollsatser på opptil 15 %, men krever kongressens godkjenning for å forlenge dem utover 150 dager. Trump sa at han ville bruke 150-dagersvinduet til å utvikle nye tollsatser som er i samsvar med juridiske rammeverk.

Den amerikanske handelsrepresentanten Jamieson Greer sa onsdag at tollsatsene for visse land kan stige til 15 % eller høyere, sammenlignet med den nylig innførte satsen på 10 %, men han spesifiserte ikke hvilke handelspartnere som ville bli berørt.

Europeiske renter

• Pengemarkedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i mars holder seg stabil rundt 25 %.

• Traderne har justert forventningene fra å holde renten uendret gjennom hele året til å prise inn minst ett rentekutt på 25 basispunkter.

Christine Lagarde

For å gjenskape disse forventningene, vil investorer senere i dag nøye følge ECB-president Christine Lagardes vitneforklaring for Europaparlamentets økonomiske og monetære komité, som etter planen skal starte klokken 08:30 GMT.

Euroutsikter

I FX News Today forventer vi at dersom Lagardes kommentarer kommer mer haukeaktige enn markedene for øyeblikket forventer, vil forventningene til rentekutt fra ECB i år avta, noe som vil føre til ytterligere gevinster for euroen mot en kurv av globale valutaer.

Den japanske yenen steg i asiatisk handel torsdag mot en kurv av store og små valutaer, i et forsøk på å komme seg fra et to ukers lavpunkt mot amerikanske dollar midt i fornyet kjøpsinteresse på lavere nivåer, støttet av mer haukeaktige kommentarer fra sentralbanksjef Kazuo Ueda i Bank of Japan.

Ueda sa at sentralbanken vil nøye undersøke økonomiske data under møtene i mars og april når de skal avgjøre om de skal heve renten, og dermed åpne døren for en potensiell renteøkning på kort sikt.

Prisoversikt

• Japansk yen-kurs i dag: Den amerikanske dollaren falt 0,4 % mot yenen til 155,75, sammenlignet med et åpningsnivå på 156,36, etter å ha nådd en intradagshøyde på 156,37.

• Yenen endte onsdagens handel ned 0,3 % mot dollaren, noe som markerte sitt andre daglige tap på rad og nådde et toukers lavpunkt på 156,82.

• Nedgangen ble tilskrevet den japanske regjeringens utnevnelse av to akademikere som ble sett på som sterke forkjempere for økonomisk stimulans til sentralbankens policyråd, noe som ga næring til bekymringer om tempoet i fremtidige renteøkninger.

Kazuo Ueda

I et intervju med avisen Yomiuri uttalte sentralbanksjef Kazuo Ueda i Bank of Japan at bankens grunnleggende holdning fortsatt er å «fortsette å heve renten» dersom sannsynligheten for å oppnå bankens økonomiske, inflasjons- og prisprognoser øker.

Ueda la til at sentralbanken nøye vil analysere innkommende data under de kommende pengepolitiske møtene i mars og april for å avgjøre om ytterligere renteøkninger er berettiget.

Han bemerket at resultatet av årets lønnsforhandlinger kan bli en avgjørende faktor. Hvis lønnsøkningene kommer sterkere enn forventet og får bedriftene til å heve prisene raskere, kan inflasjonsmålet på 2 % nås tidligere enn forventet.

Ueda sa også at den underliggende inflasjonen ennå ikke har nådd 2%-målet på en bærekraftig måte, men banken vil kalibrere politikken for å sikre at målet nås uten overdreven overskridelse, og understreket at sentralbanken ikke er «bak kurven» når det gjelder å håndtere forhøyede inflasjonsrisikoer.

Japanske renter

• Etter disse kommentarene steg markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter på marsmøtet fra 3 % til 15 %.

• Prisene for en lignende renteøkning på aprilmøtet økte fra 30 % til 45 %.

• I den siste Reuters-undersøkelsen tyder forventningene på at Bank of Japan kan heve renten til 1 % innen september.

• Investorer venter nå på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan for å kunne revurdere disse sannsynlighetene.

Ny forskning og analyse fra Rystad Energy antyder at en nytenkning av EUs arktiske politikk kan bidra til å holde norsk Barentshavgass innenfor Europas forsyningsmiks i løpet av 2030-årene, og dermed tilby en nærliggende og relativt lavere utslippskilde ettersom Europa blir stadig mer avhengig av det globale LNG-markedet.

Europakommisjonen gjennomgår for tiden sin arktiske politikk for 2021 og har åpnet en offentlig høring som varer frem til 16. mars 2026. Siden Barentshavprosjekter vanligvis tar fem til ti år å gå fra funn til stabil produksjon, vil politiske signaler gitt av EU i dag avgjøre om ytterligere volumer fra nåværende åpne norske områder blir tilgjengelige innen midten av 2030-tallet – eller om Europa vil være mer avhengig av importert LNG i løpet av det neste tiåret.

En mer målrettet politikk uten å undergrave klimamålene

Rystads analyse antyder at EU kan tillate høyere produksjon i Barentshavet ved å definere tydeligere geografiske og operative grenser uten nødvendigvis å svekke klimapolitikken. Dette kan oppnås ved å definere «Arktis» mer presist og knytte enhver aktivitet til strenge utslipps- og miljøtiltak.

En slik tilnærming ville tillate differensiering mellom norske områder som allerede er åpne for leting og mer miljøsensitive soner. Forslaget vil imidlertid sannsynligvis forbli kontroversielt blant miljøgrupper og vil ikke fundamentalt endre den bredere debatten rundt arktisk olje- og gassboring, selv om det kan påvirke hvordan kjøpere og beslutningstakere vurderer forsyningskilder i løpet av 2030-årene.

Under Rystads basisscenario for EU-27 pluss Storbritannia forventes Norge å fortsette å levere rundt 20–30 % av Europas gassetterspørsel frem til 2050, mens Europas avhengighet av LNG forventes å øke fra 30 % til 50 %, noe som øker eksponeringen mot global markedsvolatilitet.

Ressursstørrelse og utviklingsutfordringer

Norsk Offshoredirektorat anslår at områder som for tiden er åpne for leting i Barentshavet inneholder rundt 3,5 milliarder fat oljeekvivalenter i naturgassressurser, tilsvarende omtrent 22 billioner kubikkfot.

Rystad forventer at prosjekter godkjent før 2030 vil bidra med omtrent 2,25 milliarder fat oljeekvivalenter i kumulativ produksjon frem til 2050. Ytterligere produksjon vil kreve nye funn, koordinert flerfeltutvikling og – viktigst av alt – tilstrekkelig eksportinfrastruktur.

Infrastruktur som en nøkkelbegrensning

Infrastruktur er fortsatt en av de største utfordringene for langsiktig ekspansjon. En studie fra Gassco og Oljedirektoratet fant at ytterligere eksportkapasitet fra Barentshavet kan være kommersielt levedyktig dersom det påvises tilstrekkelige produksjonsvolumer.

For tiden er Hammerfest LNG-eksportterminal det viktigste utløpspunktet, men det er i stor grad knyttet til Snøhvit-feltet, noe som begrenser fleksibiliteten for ytterligere produksjon. En rørledning som kobler seg sørover til Norskehavsnettverket er et potensielt alternativ, men det vil kreve store produksjonsvolumer og koordinerte tidslinjer for prosjektet for å rettferdiggjøre finansiering.

Utslipps- og miljøstandarder

Utslipp er et sentralt tema i den pågående politiske gjennomgangen, og påvirker direkte hvordan kjøpere sammenligner fremtidige gassforsyningskilder.

Norsk produksjon er globalt anerkjent for relativt lave utslipp, og rørledningsgass fra Norge anses som et lavere utslippsalternativ for Europa. Ved Snøhvit-prosjektet fanges karbondioksid opp og reinjiseres offshore, mens planlagt elektrifisering av Snøhvit–Hammerfest-anleggene forventes å redusere prosjektets karbonavtrykk ytterligere.

Miljøkritikere hevder at lavere utslippsintensitet ikke endrer det faktum at forbrenning av gass fortsatt tilfører karbondioksid til atmosfæren. Metanintensitet og livssyklusutslipp brukes imidlertid i økende grad i anskaffelser og politiske rammeverk for å skille mellom energikilder.

En styrt tilnærming snarere enn full åpning

Rapporten argumenterer for at det er urealistisk å åpne Arktis fullt ut for utforskning. I stedet kan et strengt regelverk tillate fortsatt utvikling i allerede åpnede norske områder, samtidig som miljøsensitive regioner ekskluderes.

Eventuelle godkjenninger kan knyttes til målbare kriterier som:

Begrensning av metan- og karbondioksidutslipp

Avslutning av rutinemessig gassfakling

Elektrifisering av anlegg der det er mulig

Uavhengig verifisering og transparent miljørapportering

Ytterligere sikkerhetstiltak kan omfatte beskyttelse av sensitive økosystemer, sesongmessige restriksjoner på driften og samråd med samiske samfunn, kystbefolkningen og fiskerinæringen.

Energisikkerhet og markedsendringer

Etterspørselssikkerhet er også en nøkkelfaktor, ettersom periodiske policygjennomganger kan redusere risikoen for strandede eiendeler dersom gassforbruket synker raskere enn forventet.

Til syvende og sist vil Europa sannsynligvis sammenligne marginale gasskilder i stedet for å legge til massive nye volumer, ved å bruke utslipp og livssyklusmålinger for å velge gjenværende forsyninger med lavere miljøpåvirkning – et skifte som kan bidra til å styre etterspørselen mot mindre karbonintensive energikilder under energiomstillingen.

Amerikanske aksjeindekser steg i løpet av onsdagens handel, ettersom teknologisektoren fortsatte å komme seg etter de kraftige tapene som ble registrert tidligere denne uken.

USAs president Donald Trump kom med en optimistisk tale om den økonomiske styrken i sin tale til nasjonen for Kongressen, noe som bidro til å støtte investorenes tillit.

Senere i dag, etter at markedet stenger, skal Nvidia rapportere kvartalsresultatene for de siste tre månedene.

Nvidias resultater kommer på et tidspunkt hvor investorer revurderer forhøyede verdsettelser av teknologiaksjer midt i økende bekymring for store investeringer i kunstig intelligens fra store skyselskaper.

I mellomtiden følger investorer også med på spenningene mellom USA og Iran denne uken, i tillegg til å evaluere Trumps forslag om å heve globale tollsatser til 15 %, etter implementeringen av en toll på 10 % på global import på tirsdag.

I handelen steg Dow Jones Industrial Average med 0,2 % (rundt 100 poeng) til 49 275 klokken 15:52 GMT. Den bredere S&P 500 steg med 0,5 % (rundt 32 poeng) til 6 922, mens Nasdaq Composite klatret med 0,9 % (rundt 217 poeng) til 23 080.