Den australske dollaren steg bredt tirsdag mot en kurv av globale valutaer, og hentet seg kraftig inn igjen fra et to ukers lavpunkt mot sin amerikanske motpart, etter en uventet beslutning fra Reserve Bank of Australia om å holde renten uendret på 3,85 %.

Beslutningen kom som en overraskelse på markedene, som med selvtillit hadde priset inn et rentekutt på minst 25 basispunkter. Et flertall av RBA-styremedlemmene indikerte behovet for mer data for å bekrefte at inflasjonen er på vei mot det mellomlange målet.

Prisen

AUD/USD-kurs i dag: Den australske dollaren steg mot sin amerikanske motpart med 0,95 % til (0,6559), fra dagens åpningsnivå på (0,6497), med et bunnnivå på (0,6491).

Mandag falt den australske dollaren med 1,0 % mot den amerikanske dollaren, noe som markerte sitt tredje daglige tap på rad og nådde et toukers lavpunkt på 64,85 cent, ettersom investorer i økende grad favoriserte den amerikanske dollaren som en av de mest attraktive investeringsmulighetene.

Reserve Bank of Australia

I et uventet trekk holdt Reserve Bank of Australia renten uendret på 3,85 % tirsdag, det laveste nivået siden mai 2023, og trosset dermed markedets forventninger om et kutt på 25 basispunkter til 3,60 %.

RBA holder rentene stabile mot markedets forventninger

Reserve Bank of Australia uttalte at den fortsatt er forsiktig med tanke på inflasjonsutsiktene, og la til at seks medlemmer stemte for å holde renten uendret mens tre stemte imot – et sjeldent resultat som gjenspeiler splittelse i styret.

Styret sa i en uttalelse: «Styret vurderte at det kunne vente på ytterligere informasjon for å bekrefte den pågående inflasjonsutviklingen mot 2,5 % på en vedvarende basis.» Det la til: «Pengepolitikken er godt posisjonert til å reagere avgjørende dersom den internasjonale utviklingen har vesentlige effekter på aktivitet og inflasjon i Australia.»

Sentralbanken forklarte at selv om nylige månedlige KPI-tall tyder på at inflasjonen i junikvartalet sannsynligvis vil være stort sett i tråd med forventningene, var den på marginen litt sterkere enn anslått.

Australske renter

Etter RBA-møtet innebærer rentebytteavtaler nå en total lettelse på 50 basispunkter innen årets slutt.

Prisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra RBA i august har falt fra 65 % til 50 %.

Reserve Bank of Australia har kuttet renten to ganger siden februar til dagens 3,85 %-intervall, ettersom inflasjonen avtar mot målbåndet på 2–3 %.

Ved avslutningen av møtet 8. juli besluttet den australske sentralbankens pengepolitiske komité tirsdag morgen å holde renten uendret på 3,85 %, det laveste nivået siden mai 2023, og trosset dermed markedets forventninger om et rentekutt på 25 basispunkter.

Reserve Bank of Australia uttalte at de venter på «ytterligere informasjon som bekrefter at inflasjonen fortsatt er på vei mot å nå 2,5 % på et vedvarende grunnlag».

Gullprisene holdt seg stabile under mandagens handelssesjon, mens den amerikanske dollaren steg markant mot de fleste store valutaene, ettersom tradere fulgte utviklingen på handelsfronten.

Den amerikanske finansministeren Scott Bessent sa i et intervju med CNBC at administrasjonen vil komme med en rekke handelsrelaterte kunngjøringer i løpet av de neste 48 timene. Han spesifiserte ikke hvilke land som ville bli berørt, og la til at de kommende dagene ville være fulle av nye handelstilbud.

På sin side advarte USAs president Donald Trump land som allierer seg med BRICS-alliansen – som han beskrev som motstridende amerikanske interesser – om at de vil møte en ytterligere toll på 10 %.

Trump skrev på sosiale medier: «Ethvert land som slutter seg til BRICS' anti-amerikanske politikk vil bli pålagt en ytterligere toll på 10 %. Det vil ikke bli noen unntak fra denne politikken.»

Trump har lenge kritisert BRICS, en blokk som inkluderer Kina, Russland og India.

USA hadde opprinnelig satt 9. juli som frist for landene å inngå en handelsavtale, men amerikanske tjenestemenn sier nå at tollsatser vil tre i kraft 1. august. Trump uttalte at han ville sende brev til landene for å informere dem om tollsatsene i tilfelle det ikke oppnås enighet.

Mandag kunngjorde president Donald Trump at hans administrasjon vil innføre en toll på 25 % på import fra Sør-Korea og Japan fra 1. august, som en del av en rekke brev som skal sendes til en rekke utenlandske nasjoner.

Det hvite hus bekreftet også mandag at president Donald Trump vil signere en presidentordre som forlenger den midlertidige frysen av de såkalte «gjensidige tollsatsene» til 1. august, og gir de berørte landene en ytterligere tre ukers nådeperiode for å inngå handelsavtaler med USA.

I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen med 0,3 % til 97,4 poeng klokken 19:51 GMT, med en topp på 97,6 poeng og en bunn på 96,8 poeng.

Når det gjelder markedsutvikling, var spotprisene på gull stabile på 3 344,80 dollar per unse innen 19:52 GMT.

Pågående geopolitiske konflikter – inkludert en aktiv krig – sammen med ustabilitet i markedet, synkende etterspørsel etter stål i noen globale regioner og økende beskyttelsestariffer på eksportland, har presset flere stålproduserende nasjoner, inkludert Kina, til å revurdere og omfokusere sine forsyningskjeder i stålindustrien.

Stilt overfor svak innenlandsk etterspørsel etter stål på grunn av avtagende økonomisk vekst, har Kinas stålindustri revidert sin eksportplan. For eksempel økte verdien av legeringseksporten til Russland med omtrent 16 % i løpet av de første fem månedene av 2025, sammenlignet med bare 1,3 % i 2024. Ifølge rapporten inkluderer eksportlisten hovedsakelig typer rustfritt stål og spesialstål som ikke produseres i Russland. Importen av standard konstruksjonsstål fra Kina har imidlertid begynt å få fart i flere regioner.

Stålproduksjonen i Russland synker

Medierapporter tyder på at Russlands stålproduksjon er i tilbakegang på grunn av sanksjoner som ble innført etter invasjonen av Ukraina. Ifølge en rapport fra World Steel falt russisk stålproduksjon med 7 % fra år til år til litt over 70 millioner tonn i 2024. Innenfor den russiske stålsektoren kuttet selskapene produksjonen med mellom 8 % og 14 %.

Da sanksjonene først ble innført, omdirigerte Russland stålforsyningen sin mot Midtøsten, Nord-Afrika, Kina og til og med India i et forsøk på å oppveie tapet av EU- og USA-markeder. I årene som fulgte begynte imidlertid også det kinesiske markedet å gli bort fra Russland. Innen 2024 hadde forsendelsene av jernmetaller til Kina nesten halvert seg.

Samtidig befant russiske stålverk seg i en vanskelig situasjon med billig stål som Kina begynte å sende til Russland for å kvitte seg med overskuddet fra sin egen industri. Nå begynner også Kinas forsøk på å eksportere stål til MENA-landene å falme.

Det kinesiske spillet

Selv om dette tydeligvis påvirker Russland, handler den større historien her om Kina. Sett fra en annen vinkel konkurrerer begge landene om posisjoner i den globale stålindustrien. Likevel er Kreml i en ulempe på grunn av sanksjoner. Kina, derimot, har overtaket som verdens største stålprodusent og -forbruker.

For tiden gjør Kina en samlet innsats for å finne nye kjøpere, spesielt ettersom lokale kjøpere og tidligere eksportpartnere ikke lenger kjøper stål i samme takt som tidligere år. Nylig vendte Beijing seg til asiatiske og sørøstasiatiske markeder for å oversvømme dem med stål – inntil noen svarte med tollsatser, omtrent som USA gjorde.

Så langt har denne strategien opprettholdt Kinas stålproduksjonsnivåer. Noen bransjeeksperter mener imidlertid at det totale kinesiske stålforbruket – inkludert eksport – etter hvert vil synke enten innen utgangen av 2025 eller en gang neste år. Den kinesiske stålindustrien fortsetter å prioritere eksport.

Ifølge Reuters økte Kinas eksport av stålprodukter med 1,15 % mellom april og mai, og med omtrent 10 % fra året før. Dette bidro til å presse stålproduksjonen opp til en syvmåneders topp på 10,58 millioner tonn. Årsakene til denne eksportøkningen varierte, inkludert frykt for kommende tolløkninger.

Mellom januar og mai 2025 nådde den kinesiske ståleksporten en rekordhøyde på rundt 48 millioner tonn, en økning på 8,9 % fra år til år. Samtidig falt importen med omtrent 16 % fra år til år i de første fem månedene av 2025, og nådde bare 2,55 millioner tonn.

Russland er fortsatt et av få destinasjoner der Kina markedsfører stålet sitt til lave priser, i håp om at eksportforholdene fortsetter å forbedre seg. Medvirkende faktorer til eksportøkningen inkluderer svak lokal etterspørsel i Kina, Russlands begrensede ekspertise i å produsere spesialiserte stålprodukter og, selvfølgelig, lave kinesiske stålpriser. Noen land begynner å bli lei av Kinas spill.

Det gjenstår å se hvor lenge Kinas eksportmanøver vil forbli konkurransedyktig i stålmarkedet. Selv land som Vietnam og India har allerede innført eller planlegger å innføre ytterligere tollsatser. Andre, som Japan, vurderer ideen. For eksempel, sent i 2024, ba Japans ledende stålprodusent Nippon Steel den japanske regjeringen offentlig om å innføre beskyttelsestoller på kinesisk ståleksport.