Den australske dollaren steg i det asiatiske markedet torsdag mot en kurv av globale valutaer, og opprettholdt oppgangen for andre dag på rad mot sin amerikanske motpart, og handlet nær timånedershøyden registrert i tidligere handler i går. Denne oppgangen kom på bakgrunn av høyere råvare- og basismetallpriser i globale markeder.

Den australske dollarens oppgang ble også støttet av fornyet inflasjonspress på beslutningstakere i Reserve Bank of Australia, noe som førte til en nedgang i oddsen for et rentekutt i september.

Prisoversikt

• Valutakursen for den australske dollaren i dag: Den australske dollaren steg mot den amerikanske dollaren med omtrent 0,15 % til (0,6621), fra dagens åpningskurs på (0,6613), og registrerte det laveste nivået på (0,6608).

• Onsdag steg den australske dollaren med 0,45 % mot den amerikanske dollaren, den tredje oppgangen på fire dager, og noterte en timåneders høyeste kurs på 66,36 cent, etter sterk kjøp av den australske valutaen.

Globale råvarepriser

Globale råvare- og metallpriser har nylig opplevd en sterk bølge av gevinster, drevet av økende etterspørsel fra store økonomier, spesielt Kina og USA, i tillegg til geopolitiske spenninger som har forsterket investorenes overgang til basisvarer som en trygg havn.

Denne økningen reflekterer positivt på den australske økonomien, som er en av verdens største eksportører av jernmalm, kull og gull. Den bidrar til å styrke handelsoverskuddet og øke inntektene for selskaper som opererer i gruvesektoren.

Det gir også sterk støtte til regjeringens budsjett gjennom høyere toll- og skatteinntekter, noe som gir den australske økonomien større fleksibilitet til å motstå globalt inflasjonspress og opprettholde stabile vekstrater.

Australske renter

• Nylige data fra Sydney viste at inflasjonen i landet steg til sitt høyeste nivå på et år, noe som fornyet inflasjonspresset på beslutningstakerne i Reserve Bank of Australia.

• Etter inflasjonsdataene ovenfor falt markedsprisingen av et rentekutt på 25 basispunkter fra Reserve Bank of Australia i september fra 30 % til 22 %.

• For å kunne prise disse oddsene på nytt, venter investorene på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Australia før det kommende møtet 30. september.

Aktivaprisene reflekterte en optimistisk stemning onsdag, ettersom Bitcoin (BTC) gjenvant nivået på 112 000 dollar og ble handlet til 112 366,98 dollar, mens europeiske aksjer åpnet høyere. Analytikere understreket i økende grad at oddsen for resesjon eller stagflasjon, som følge av de sjokkerende amerikanske jobbtallene, er i ferd med å avta.

Det amerikanske arbeidsstatistikkbyrået (BLS) publiserte tirsdag en slående oppdatering som viser at økonomien sannsynligvis har skapt 911 000 færre jobber enn tidligere rapportert i løpet av de 12 månedene frem til mars 2025.

I store deler av fjoråret veddet aksje- og kryptoinvestorer på at et sterkt arbeidsmarked ville holde økonomien på rett spor til tross for vedvarende inflasjon. Den optimismen ble rystet tirsdag, da Bitcoin raskt falt fra 113 000 dollar til 110 800 dollar.

Noen markedsaktører så på BLS-revisjonen som bevis på en forestående resesjon, men Michael Englund, sjeføkonom i Action Economics, sa at dataene avslørte lite om konjunktursyklusen eller økonomiens helsetilstand.

Englund skrev i en e-post til CoinDesk: «Disse revisjonene forteller oss mer om den strukturelle utviklingen i den amerikanske arbeidsstyrken enn om hvor vi er i konjunktursyklusen. De hevet ikke vår vurdering av resesjonsrisikoer, selv om de indikerer at den langsiktige trenden for månedlig jobbvekst har skiftet fra hundretusenvis til titusenvis. Vi antar nå en strukturell arbeidsstyrkevekst på 90 000 jobber per måned, sammenlignet med 150 000–200 000 jobber under mesteparten av den nåværende ekspansjonen.»

Han forklarte at den kraftige veksten i den amerikanske arbeidsstyrken etter covid-19, som overgikk økonomenes forventninger, i stor grad var drevet av en netto årlig innvandring på omtrent én million mennesker. Men trenden har nå snudd til negativ netto innvandring på anslått mellom én og to millioner mennesker.

Englund la til: «Dette skiftet mot en lavere og mer stabil vekst i arbeidsstyrken betyr lavere vekst i sivil sysselsetting målt ved husholdningsundersøkelser eller lønnslister utenfor landbruket.»

Finansmarkedene ser ut til å ta dette standpunktet, ettersom europeiske aksjer åpnet høyere i dag mens Bitcoin gjenvant nivået på 112 000 dollar. Alternative tokens som Ether (ETH), Ripple (XRP 2,9722 dollar) og Dogecoin (DOGE 0,2401 dollar) hentet også inn mye av tirsdagens tap. Solana (SOL) steg til 222 dollar, den høyeste siden 1. februar. S&P 500-futures ble handlet høyere 0,3 %, og europeiske aksjer viste gevinster tidlig i handelen.

Frykten for stagflasjon er «overdrevet»

BLS-revisjonene og kommende data fra den amerikanske konsumprisindeksen (KPI), som forventes å vise en inflasjon på nær 3 % (godt over Feds mål på 2 %), satte i gang diskusjonen om stagflasjon på nytt – blandingen av høy inflasjon, høy arbeidsledighet og svak vekst som anses som det verste scenariet for høyrisikoaktiva som Bitcoin.

Men disse fryktene virker overdrevne, ifølge Marc Chandler, administrerende partner og sjefsmarkedsstrateg hos Bannockburn Global Forex, som bemerket at USAs BNP fortsatt vokser over Feds estimater for den «ikke-inflasjonsmessige banen».

Chandler fortalte CoinDesk: «Jeg tror at snakk om stagflasjon fortsatt er overdrevet. BNP-trackeren fra Atlanta Fed viser fortsatt vekst godt over Feds ikke-inflasjonsbane.»

Han la til: «Ja, inflasjonen er litt høy og kan stige med torsdagens KPI-data, men Fed-representanter som Waller og Bowman ønsker å se gjennom tollrelaterte økninger. Det virker klart for meg at Fed vil gjenoppta lettelsene neste uke.»

Tradere priser nå en 91 % sjanse for et rentekutt fra Fed på 25 basispunkter til 4 % på møtet 17. september, ifølge CME FedWatch-verktøyet. Noen investeringsbanker og markedsaktører forventer også et større kutt på 50 basispunkter.

Fokus på amerikanske KPI-data

Forventningene om lavere lønnsomhet kan styrkes dersom onsdagens produsentprisindeks (PPI) og torsdagens konsumprisindeks (KPI) viser overraskende tegn på avtagende inflasjon, noe som vil støtte opp om høyrisikoaktiva på forhøyede nivåer på kort sikt.

Men disse økte forventningene kan føre til skuffelse i markedene.

Greg Magadini, direktør for derivater hos Amberdata, sa: «Jeg tror denne ukens KPI-data vil gi oss mer kontekst ... Hvis markedene forventer et kutt på 50 basispunkter, men Fed bare leverer 25 på møtet 17. september, vil vi se bredt basert salg.»

Oljeprisene steg onsdag etter at Israel angrep Hamas-ledere i Qatar og Polen skjøt ned droner, mens USA presset på for nye sanksjoner mot kjøpere av russisk olje. Frykt for overforsyning dempet imidlertid ytterligere oppgang.

Brent-råoljefutures steg med 56 cent, eller 0,8 %, til 66,95 dollar per fat innen 08:35 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje steg også med 56 cent, eller 0,9 %, til 63,19 dollar per fat.

Prisene hadde stengt 0,6 % høyere i forrige sesjon etter at Israel kunngjorde at de hadde angrepet Hamas-ledere i Doha. Begge referanseindeksene steg opprinnelig nesten 2 % umiddelbart etter angrepet, men ga senere opp mesteparten av denne oppgangen.

Andre steder intensiverte geopolitiske spenninger seg etter at Polen skjøt ned droner under et storstilt russisk angrep på Vest-Ukraina onsdag, noe som markerte første gang et NATO-medlem har avfyrt i forbindelse med krigen. Det var imidlertid ingen direkte trussel om forsyningsavbrudd.

Analytikere i SEB Bank sa: «Den mørke skyen av overforsyning fortsetter å henge over markedet, med Brent som handles omtrent 2 dollar under nivåene fra forrige tirsdag. Geopolitiske risikopremier i olje varer sjelden med mindre det faktisk oppstår forsyningsforstyrrelser.»

I mellomtiden oppfordret USAs president Donald Trump EU til å innføre 100 % tollsatser på Kina og India som en del av en strategi for å legge press på Russlands president Vladimir Putin, ifølge informerte kilder.

Kina og India er blant de største kjøperne av russisk olje, noe som har hjulpet Moskva med å styrke finansene sine siden invasjonen av Ukraina i 2022.

Analytikere hos LSEG sa: «Det er fortsatt usikkerhet rundt hvor langt den amerikanske administrasjonen er villig til å gå i denne retningen, ettersom aggressive tiltak kan komme i konflikt med innsatsen for å kontrollere inflasjonen og påvirke Federal Reserves evne til å kutte renten.»

Tradere forventer at Fed vil kutte renten på møtet 16.–17. september, noe som vil øke den økonomiske aktiviteten og oljeetterspørselen.

Forventningene til tilbudet er imidlertid fortsatt nedadgående. Det amerikanske energiinformasjonsdepartementet advarte om at de globale råoljeprisene vil forbli under sterkt press i de kommende månedene på grunn av økende lagre ettersom OPEC+ øker produksjonen.

Data fra American Petroleum Institute som ble offentliggjort tirsdag viste også at amerikanske råolje-, bensin- og destillataksjer steg forrige uke, ifølge markedskilder, med offisielle regjeringstall som ventes klokken 14:30 GMT.

Den amerikanske dollaren holdt seg stabil onsdag i forkant av denne ukens amerikanske inflasjonsdata, som kan bidra til å forme forventningene til Federal Reserves politikk, mens geopolitiske spenninger styrket trygge valutaer som sveitsiske franc.

Sysselsettingstall som ble publisert forrige uke viste at den amerikanske økonomien skapte langt færre jobber det siste året enn forventet, noe som gjør at et rentekutt fra Fed neste uke virker nesten sikkert.

Denne svakheten har imidlertid ikke gjenspeilet seg i tilliten til aksjemarkedet, ettersom indeksene fortsetter å handles på rekordhøye nivåer, og det har ikke hatt en direkte innvirkning på dollaren, selv om investorer vurderer muligheten for et kutt på et halvt poeng neste uke.

Investorbekymringene har forsterket seg med den siste tidens geopolitiske utvikling, ettersom Israel tirsdag satte i gang et luftangrep mot Qatar rettet mot Hamas-ledere, mens Polen skjøt ned droner som kom inn i luftrommet deres under et russisk angrep på Vest-Ukraina onsdag.

Jane Foley, leder for valutastrategi i RaboBank, sa: «Markedet har med rette bestemt seg for at sentralbanken vil kutte renten. Men mye av denne lettelsen er allerede priset inn frem til slutten av neste år.» Hun la til: «På den annen side er geopolitisk usikkerhet, som nyhetene fra Polen og Qatar, ikke betryggende.»

Euroen var stabil mot dollaren, men steg med 0,5 % mot den polske zlotyen til 4,268, den største daglige oppgangen på tre måneder.

Når det gjelder Fed-forventningene, priser traderne for øyeblikket inn et kutt på et kvart prosentpoeng neste uke, med bare en liten sjanse for et kutt på et halvt prosentpoeng. Analytikere bemerket at inflasjonsdata for engrosprisen som kommer onsdag og forbrukerinflasjonsdata på torsdag kan påvirke sannsynligheten for en større bevegelse.

Kieran Williams, leder for Asia FX Trading hos InTouch Capital Markets, sa: «Listen for et kutt på 50 basispunkter er høy. Det ville kreve et klart nedsidesjokk i kjerneinflasjonen for at duene skal ha dekning.» Han la til: «Gitt de stabile tjenesteprisene og Feds preferanse for gradvishet, virker et stort kutt neste uke usannsynlig, men dataene vil avgjøre hvor aggressivt markedet priser lettelsene frem mot slutten av året.»

I en annen utvikling økte usikkerheten med avgangene til statsministrene i Frankrike og Japan denne uken, noe som reiste spørsmål om de økonomiske og politiske utsiktene i to av verdens syv største økonomier.

Euroen var lite endret på 1,1702 dollar etter å ha falt med 0,5 % i forrige sesjon, mens yenen var stabil på 147,49 per dollar, og den sveitsiske francen holdt seg nær en syv ukers høyeste kurs, med dollaren handlet til 0,798 franc.

Dollarindeksen, som måler den amerikanske valutaen mot seks store motparter, var flat. Den har imidlertid falt med 10 % siden starten av året, presset av uroen i amerikansk handels- og finanspolitikk og økende bekymring for sentralbankens uavhengighet.

Markedene viste liten reaksjon på en rettsavgjørelse som midlertidig blokkerte president Donald Trumps forsøk på å avskjedige sentralbanksjef Lisa Cook, en sak som forventes å ende opp i USAs høyesterett.

Data som ble offentliggjort tirsdag viste at den amerikanske økonomien skapte 911 000 færre jobber enn tidligere anslått i perioden frem til mars, noe som indikerer at nedgangen i jobbveksten allerede hadde begynt før Trump innførte strenge importtariffer. Disse dataene ga imidlertid ikke et klart bilde av jobbskapingen etter mars, og forventningene til sentralbankens rentekutt forblir uendret foreløpig.

Matt Simpson, senior markedsanalytiker hos City Index i Brisbane, sa: «Jeg tror et rentekutt på 50 basispunkter kan gjøre mer skade enn gagn på dette stadiet.» Han la til: «Dessuten vil Fed ønske å bevare sitt image og ikke se ut til å bøye seg fullstendig for Trumps ønsker.»

Han fortsatte: «Markedene priser allerede inn tre rentekutt i løpet av de neste tre møtene, og Fed er godt posisjonert til å innrette seg etter disse forventningene eller til og med øke oddsen for ytterligere kutt i 2026 – uten å ty til et trekk på 50 basispunkter neste uke.»