Den australske dollaren falt til et treukers lavpunkt mot sin amerikanske motpart i asiatisk handel torsdag, ettersom åpent salg akselererte etter dystre arbeidsmarkedstall fra Australia.

Dataene viste at landets arbeidsledighet steg til sitt høyeste nivå på tre og et halvt år, med færre nye jobber enn forventet i juni. Dette markerte det siste tegnet på avtagende økonomisk vekst i Australia og økte sannsynligheten for et rentekutt fra Reserve Bank of Australia i august.

Prisen

• AUD/USD i dag: Den australske dollaren falt med 0,9 % til (0,6473), det laveste nivået siden 24. juni, ned fra dagens åpningsnivå på (0,6553). Den registrerte en sesjonshøyde på (0,6533).

• Onsdag steg den australske dollaren med 0,2 % mot den amerikanske dollaren – den første daglige oppgangen på fire økter – etter svakere enn forventede amerikanske produsentprisdata.

Det australske arbeidsmarkedet

Tall som ble offentliggjort torsdag av det australske statistikkbyrået viste at arbeidsledigheten steg til 4,3 % i juni, det høyeste nivået siden november 2021, opp fra 4,1 % i mai og overgikk markedets forventninger om en økning til 4,1 %.

Den australske økonomien skapte rundt 2000 nye jobber i juni, langt under markedets forventninger på 21 000 jobber, etter å ha mistet rundt 1100 jobber i mai.

Det svake arbeidsmarkedet er den siste indikasjonen på svak økonomisk vekst i Australia, noe som kan føre til at Reserve Bank of Australia letter på pengepolitikken og kutter renten.

Kommentarer og analyser

• IG-analytiker Tony Sycamore sa: «Det er klare tegn på svakhet i arbeidsmarkedet. Dette reiser spørsmål om RBAs beslutning om å prioritere inflasjon fremfor vekst og sysselsetting på møtet tidligere denne måneden.»

• Sycamore la til: «Det er ingen tvil om at RBA vil være ivrig etter å korrigere kursen på møtet i august.»

• Harry Murphy Cruise, leder for økonomisk forskning ved Oxford Economics Australia, uttalte: «Selv om vi ikke ringer med alarmklokkene ennå, er nedgangen i juni nok en god grunn til at RBA går forsiktig mot rentekutt.»

Australske renter

• I følge arbeidsmarkedstallene innebærer rentebytteavtaler nå mer enn 50 basispunkter med lettelser innen årets slutt.

• Markedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra RBA i august steg fra 76 % til 85 %.

• RBA har kuttet renten to ganger siden februar, noe som bringer referanserenten til 3,85 %, ettersom inflasjonen har avtatt til målområdet på 2 % til 3 %.

Hveteprisene steg onsdag i Chicago Board of Trade, etter at det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) offentliggjorde sine globale prognoser for viktige avlinger for markedsføringsåret 2025/26, ifølge rapporter fra den ukrainske landbruksklubben.

Ifølge USDA-prognosen vil Ukrainas hveteproduksjon for markedsføringsåret 2025/26 synke med 1 million tonn til 22 millioner tonn. Hveteeksporten forventes også å falle med 1 million tonn til 15,5 millioner tonn. Når det gjelder mais, forble både produksjons- og eksportprognosene uendret på henholdsvis 30,5 millioner tonn og 15,5 millioner tonn.

De globale utsiktene for hvetemarkedet for markedsføringsåret 2025/26 peker mot en nedgang i tilbudet (på grunn av lavere startlagre), en økning i forbruket, en nedgang i handelen og en nedgang i sluttlagrene.

Den globale hveteproduksjonen for markedsføringsåret 2025/26 forblir uendret på 808,6 millioner tonn. Produksjonen vil imidlertid falle i Canada (ned 1 million tonn til 35 millioner tonn), Ukraina (ned 1 million tonn til 22 millioner tonn) og Iran, mens den vil øke i Kasakhstan (opp 1 million tonn til 15,5 millioner tonn), EU (opp 0,7 millioner tonn til 137,3 millioner tonn), Pakistan og Russland (opp 0,5 millioner tonn til 83,5 millioner tonn).

Det globale forbruket vil øke med 0,8 millioner tonn til 810,6 millioner tonn, hovedsakelig drevet av høyere fôr- og restforbruk i Kasakhstan og Thailand.

Global handel vil synke med 1,2 millioner tonn til 213,1 millioner tonn på grunn av redusert eksport fra EU (ned 2 millioner tonn til 32,5 millioner tonn) og Ukraina (ned 1 million tonn), delvis motvirket av økt eksport fra Russland (opp 1 million tonn til 46 millioner tonn) og USA (opp 0,7 millioner tonn til 23,1 millioner tonn). Globale sluttlagre for 2025/2026 er revidert ned med 1,2 millioner tonn til 261,5 millioner tonn, hovedsakelig på grunn av reduksjoner i Canada og EU.

Korn

Maisfutures for levering i desember steg med 1,1 % ved slutten av handelen til 4,24 dollar per bushel.

Soyabønner

Soyabønnefutures for levering i november steg med 1,8 % til 10,20 dollar per bushel.

Hvete

Hvetefutures for levering i september endte opp 0,7 % til 5,41 dollar per bushel.

Ethereum registrerte en daglig gevinst på 5,9 % og nådde 3 155 dollar, støttet av en økning på 20,1 % den siste uken midt i en voksende bølge av børsnoterte selskaper som akkumulerer kryptovalutaen i sine statsobligasjoner.

Dette trekket presset Ethereums pris til sitt høyeste nivå siden tidlig i februar, ifølge CoinGecko-data, og førte til likvidasjon av 85,4 millioner dollar i shortposisjoner de siste 24 timene, ifølge CoinGlass.

Tidligere denne måneden annonserte SharpLink Gaming, med base i Minnesota, at de hadde kjøpt opp Ethereum til en verdi av 225 millioner dollar, ifølge en pressemelding som ble sendt ut tirsdag. Selskapet hadde gått over fra markedsføring av nettbasert gambling til akkumulering av Ethereum i mai, etter å ha samlet inn 425 millioner dollar i finansiering og fått Ethereum-medgründer og administrerende direktør i Consensys, Joseph Lubin, inn i styret.

Med dette trekket ble SharpLink det børsnoterte selskapet med den største Ethereum-beholdningen på markedet, med en beholdning på 280 000 ETH etter det siste kjøpet – tilsvarende 884 millioner dollar til dagens pris. Som et resultat har selskapets aksje (SBET) steget med mer enn 1000 % siden overgangen til krypto, ifølge TradingView.

På samme måte annonserte BitMine Immersion Technologies forrige måned etableringen av sin egen Ethereum-reserve. Bitcoin-gruveselskapet hadde samlet inn 250 millioner dollar i slutten av juni for å bygge opp en ETH-reserve, med Tom Lee fra Fundstrat som styreleder.

Siden den gang har selskapet kjøpt Ethereum for mer enn 500 millioner dollar, og aksjen (BMNR) har steget med over 1100 % siden det første ETH-kjøpet, ifølge TradingView. I en bemerkelsesverdig utvikling kjøpte Peter Thiel og hans Founders Fund en eierandel på 9,1 % i selskapet på tirsdag.

Bitcoin-gruveselskapet Bit Digital annonserte også forrige måned at de hadde opphørt gruvedriften for å fokusere på Ethereum-baserte treasury- og staking-strategier. Forrige uke konverterte selskapet hele reservene sine til Ethereum, og nådde 100 603 ETH – verdsatt til mer enn 316 millioner dollar til dagens priser. Deretter annonserte de på mandag et aksjesalg på 67,3 millioner dollar for å kjøpe ytterligere ETH.

Kevin Rasher, grunnlegger av RAACs utlåns- og låneøkosystem, sa i et notat delt med Decrypt: «Ethereum er ikke lenger bare et spekulativt verktøy – det er nå et avkastningsgenererende, programmerbart finansielt aktivum som institusjoner ser på som en verdioppbevaringsenhet. Dette er en viktig faktor som støtter ETHs pris, ettersom statsobligasjoner reduserer sirkulerende tilbud og gjenspeiler langsiktig tillit.»

Dette er bare noen få eksempler på en bredere trend i markedene, der børsnoterte selskaper etablerer kryptovaluta-treasuries for å forbedre aksjeutviklingen, inspirert av Michael Saylors strategiske tilnærming til Bitcoin-adopsjon.

For eksempel omdøpte det kanadiske selskapet Cannabis Sativa seg til Dogecoin Cash før de kjøpte Dogecoin til en verdi av 3,5 millioner dollar.

Nylig annonserte en gruppe investorer et kjøp av den Solana-baserte meme-tokenen Dogwifhat for 540 000 dollar, med planer om å børsnotere selskapet via en omvendt fusjon – et trekk som tar sikte på å ri på bølgen av institusjonelle kryptoinvesteringer.

I skrivende stund var Ethereum opp 9,75 % til 3 363,7 dollar på CoinMarketCap klokken 20:40 GMT.

Forskere fra tre prestisjetunge universiteter – Durham, Oxford og Toronto – har publisert en ny vitenskapelig artikkel som gir veiledning for utforskning av underjordiske hydrogenforekomster, og hevder at planetens reserver i teorien kan dekke alle energibehov i mange år fremover – i en slik grad at tallet som er nevnt kan virke som en fantasifull overdrivelse hvis det gjentas. (Se: Ballentine m.fl. «Natural hydrogen resource accumulation in the continental crust», Nature Reviews Earth & Environment).

Selv om vi ikke vet om disse professorene har rett, vil enhver artikkel som siterer tall av denne størrelsesordenen garantert tiltrekke seg oppmerksomhet.

I mellomtiden fortsetter pengene å strømme inn i sektoren – men ikke nødvendigvis fra de store aktørene innen tradisjonell olje. Vi nevnte tidligere at den australske gruvegiganten Fortescue kjøpte en stor eierandel i et australsk selskap som borer i det amerikanske Midtvesten. Resultater fra disse brønnene forventes i sommer.

Nå har tre store japanske selskaper – Toyota, Mitsubishi og ENEOS Xplora (et oljeselskap) – investert i et australsk selskap med lovende utsikter i Australia, og boringen vil sannsynligvis starte senere i år.

Vi bør heller ikke glemme den nylige oppdagelsen i Frankrike av det som markedsføres som verdens største naturlige hydrogenfelt. Den franske regjeringen har utstedt tillatelser til flere selskaper, inkludert et datterselskap av den franske forsyningsgiganten Engie. Gitt omfanget av funnet og styrken til de involverte aktørene, kan aktiviteten som pågår i Frankrike godt være gnisten som driver denne industrien fremover.

Kan Frankrike bli verdens største leverandør av hydrogen?

All denne utforskende aktiviteten kommer på et kritisk tidspunkt for hydrogenforkjempere. Det er fortsatt dyrt å produsere hydrogen ved hjelp av fornybar energi. De massive anleggene president Trump prøver å stenge ned gjør nettopp dette – og de krever betydelig statlig støtte for å kickstarte den «grønne hydrogen»-sektoren som en bærekraftig energikilde.

I motsetning til dette kan naturlig hydrogen være konkurransedyktig i pris – uten at det trengs subsidier – så hvorfor betale mer for det samme grønne drivstoffet?

Det ville ikke være behov for all infrastrukturen og utstyret som er involvert i industriell hydrogenproduksjon.

Spørsmålet om infrastruktur er imidlertid fortsatt uavklart: hvordan skal hydrogenet transporteres, og i hvilken form? Men det kan bli en sak for senere – når vi vet hvor disse naturlige forekomstene er og hvor utbredte de er geografisk.

Kan fjell føre oss inn i en tidsalder med naturlig hydrogen?

En ny studie identifiserer lovende soner for naturlig hydrogenoppdagelse gjennom tektonisk platemodellering

Å utvikle geologisk bærekraftige energiressurser er en av de største utfordringene for menneskeheten i det 21. århundre. Hydrogengass (H₂) har et enormt potensial til å erstatte dagens fossile brensler, samtidig som det eliminerer CO₂-utslipp og andre tilhørende forurensende stoffer.

Men den største hindringen er at hydrogen først må produseres – og dagens industrielle hydrogenproduksjon, selv når den noen ganger drives av fornybare kilder, kan fortsatt være forurensende hvis den er basert på fossil energi.

Løsningen kan ligge i naturen selv, ettersom ulike geologiske prosesser kan generere naturlig hydrogen. Imidlertid har det frem til nå vært uklart hvor man skal lete etter potensielt store underjordiske ansamlinger av denne gassen.

Et forskerteam ledet av Dr. Frank Zwaan fra seksjonen for geodynamisk modellering ved GFZ Helmholtz-senteret for geovitenskap i Tyskland tilbyr nå et lovende svar på dette spørsmålet.

Ved hjelp av tektoniske platemodeller oppdaget teamet at fjellkjeder som inneholder bergarter fra dypt inne i jordmantelen nær overflaten kan representere potensielle «hotspots» for naturlig hydrogen. Disse fjellkjedene kan ikke bare tilby ideelle miljøer for storskala naturlig hydrogenproduksjon, men også gi rom for betydelige ansamlinger som kan utvinnes gjennom boring.

Funnene ble publisert i Science Advances. Teamet besto av professor Sascha Brune og dr. Anne Glerum fra samme avdeling, samt forskere fra Tufts University (dr. Dylan Vessey), New Mexico Tech (dr. John Naliboff), Universitetet i Strasbourg (prof. Gianreto Manatschal) og selskapet Lavoisier H2 Geoconsult (dr. Eric C. Gaucher).

Potensialet til naturlig hydrogen i tektoniske miljøer

Naturlig hydrogen kan genereres på flere måter, inkludert bakteriell nedbrytning av organisk materiale eller nedbrytning av vannmolekyler forårsaket av radioaktivt nedbrytning i jordskorpen. Som et resultat har det blitt rapportert om forekomster av naturlig hydrogen på forskjellige steder rundt om i verden.

Levedyktigheten til naturlig hydrogen som energikilde har blitt demonstrert i Mali, hvor små mengder utvinnes fra jernrike sedimentære lag via borede brønner.

Men den viktigste og mest lovende mekanismen for storskala hydrogenproduksjon er reaksjonen av mantelbergarter med vann – en prosess kjent som serpentinisering – der mineralsammensetningen omdannes til serpentinmineraler samtidig som den produserer H₂-gass.

Disse bergartene ligger vanligvis dypt under jordskorpen, så tektonisk løft er nødvendig for å bringe dem nærmere overflaten for å samhandle med vann.

Dette fenomenet forekommer vanligvis i to tektoniske omgivelser: havbassenger som dannes når kontinenter splittes fra hverandre, slik at mantelbergarter kan stige når skorpen tynnes ut – som i Atlanterhavet – og fjellkjeder som dannes når kontinenter kolliderer igjen – som i Alpene eller Pyreneene – og skyver mantelbergarter oppover.

Numerisk modellering for å finne naturlige hydrogensoner

For å bedre forstå disse tektoniske miljøene, benyttet GFZ-teamet avansert numerisk platemodellering for å simulere plateutviklingen fra første kontinentale rifting til full fjelldannelse.

I disse simuleringene var forskerne i stand til å identifisere – for første gang – når, hvor og i hvilke volumer mantelbergarter stiger til overflaten, og under hvilke vann- og temperaturforhold serpentinisering og naturlig hydrogenproduksjon blir levedyktig.

De fant ut at fjellkjeder gir langt bedre forhold enn riftbassenger for hydrogenproduksjon, med optimale temperaturer (200–350 °C) mer utbredt og store mengder vann som strømmer gjennom store forkastningslinjer.

Hydrogenproduksjonen i fjellregioner kan være 20 ganger høyere årlig sammenlignet med riftbassenger.

I tillegg er de porøse bergartene som trengs for å fange økonomisk levedyktige hydrogenansamlinger – som sandstein – ofte tilstede i fjellkjeder, mens de vanligvis er fraværende i de dype omgivelsene der serpentinisering forekommer i riftmiljøer.