Den australske dollaren falt i det asiatiske markedet onsdag mot en kurv av globale valutaer, og beveget seg i negativt territorium for andre dag på rad mot sin amerikanske motpart. Dette følger publiseringen av australske inflasjonsdata som var lavere enn markedets forventninger.

Dataene førte til en reduksjon i sannsynligheten for at Reserve Bank of Australia (RBA) hever renten på sitt kommende møte i mai, til tross for advarsler fra finansministeren om at oljesjokket kunne påvirke et bredere prisspekter over hele landet.

Prisoversikt

* **Valutakurs for australsk dollar i dag:** Den australske dollaren falt med 0,25 % mot den amerikanske dollaren til (0,7160), fra en åpningskurs på (0,7179), etter å ha registrert en topp på (0,7190).

Den australske dollaren avsluttet tirsdagens handel med et fall på omtrent 0,1 % mot den amerikanske dollaren, og markerte dermed sitt første tap på tre dager midt i en nedgang i amerikanske aksjer på Wall Street.

Inflasjon i Australia

Data som ble offentliggjort onsdag av det australske statistikkbyrået, viste at den samlede konsumprisindeksen (KPI) steg med 4,6 % årlig i mars, lavere enn markedets forventninger på 4,8 %. Indeksen hadde registrert en økning på 3,7 % i februar.

Mens prisene på bildrivstoff steg med nesten 33 % i mars sammenlignet med februar, forventes det at regjeringens tiltak om å halvere drivstoffavgiften fra april vil lette noe av presset.

Finansminister Jim Chalmers uttalte på en pressekonferanse: «Det vi ser her er i hovedsak en refleksjon av internasjonalt press på oljeprisene. I de kommende månedene forventer vi imidlertid at virkningen av dette oljesjokket vil strekke seg over et bredere prisspekter, og også påvirke de reduserte gjennomsnittsprisene.»

Australske renter

* Etter de ovennevnte dataene falt markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra RBA i mai fra 85 % til 75 %.

* For å avgrense disse sannsynlighetene venter investorene på ytterligere data om arbeidsledighet og lønnsnivåer i Australia.

* Den amerikansk-israelske sentralbanken (RBA) har hevet renten to ganger i år til 4,1 %, som følge av virkningen av den amerikansk-israelske krigen mot Iran på global oljehandel og stigende drivstoffpriser over hele landet.

Meninger og analyser

Stephen Smith, partner i Deloitte Access Economics, sa: «Dagens KPI-data, de første som delvis gjenspeiler stengingen av Hormuzstredet, peker på muligheten for at RBA hever renten neste uke.» Smith la til: «Denne økningen er ikke sikker, men Australias inflasjonsnivå før denne krisen gir sentralbanken få alternativer.»

Tony Sycamore, en analytiker hos IG, bemerket at det finnes et motargument for at RBA bør holde renten stabil i mai for å samle inn mer informasjon, spesielt ettersom bensinprisene har begynt å synke de siste ukene.

Den kanadiske dollaren falt mot sin amerikanske motpart tirsdag, én dag etter et større oppkjøp i energisektoren som kunne ha støttet den kanadiske valutaen, og i forkant av en finanspolitisk oppdatering fra statsminister Mark Carneys regjering.

Den kanadiske dollaren falt med 0,4 % til 1,3680 CAD per amerikanske dollar, eller 73,10 amerikanske cent, etter å ha beveget seg innenfor et intervall mellom 1,3614 og 1,3691. Mandag hadde den registrert sitt høyeste nivå på nesten syv uker på 1,3595.

Shaun Osborne og Eric Theoret, strateger i Scotiabank, bemerket at nyheter om fusjoner og oppkjøp kan ha støttet den kanadiske dollaren i går, men hadde mindre innvirkning i dag ettersom den falt sammen med sine største valutakonkurrenter.

Mandag annonserte det britiske selskapet Shell at de hadde inngått avtale om å kjøpe det kanadiske energiselskapet ARC Resources i en avtale verdt 16,4 milliarder dollar. Analytikere så på dette som en betydelig bekreftelse på den kanadiske energisektorens attraktivitet som investeringsmål, spesielt gitt det de beskrev som den kanadiske regjeringens trend mot å støtte vekst i sektoren.

Den kanadiske finanspolitiske oppdateringen, som er ventet etter klokken 16.00 ET (2000 GMT), forventes å vise en forbedring i budsjettunderskuddet og høyere inntekter for det siste regnskapsåret. Økonomer forventer imidlertid at gevinsten fra stigende oljepriser delvis kan ha blitt oppveid av svakt forbruk og nye statlige utgiftstiltak.

Det kanadiske eiendomsmarkedet fortsetter sin lengste nedgang på flere tiår, noe som legger press på husholdningenes forbruk, selv om det lokale aksjemarkedet på rekordnivåer har bidratt til å skape ytterligere formue anslått til hundrevis av milliarder dollar.

I valutamarkedene steg den amerikanske dollaren mot en kurv av store valutaer ettersom investorer fokuserte på sentralbankens beslutninger. Både den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) og Bank of Canada forventes å holde renten uendret onsdag.

I tillegg steg oljeprisen, en av Canadas viktigste eksportvarer, med 3,4 % til 99,61 dollar per fat, ettersom arbeidet med å avslutte krigen i Iran fortsetter å stoppe opp, noe som holder Hormuzstredet stort sett stengt. De forente arabiske emirater kunngjorde derimot at de ville forlate OPEC og OPEC+-alliansen, noe som dempet noen bekymringer knyttet til forsyningsmarkedet.

I obligasjonsmarkedene steg kanadiske renter over hele kurven, og fulgte dermed sine amerikanske motparter. 10-årsrenten steg med 2,7 basispunkter til 3,530 %, etter å ha nådd sitt høyeste nivå siden 7. april på 3,546 %.

De globale finansmarkedene opplever for tiden det som kan kalles et «Wile E. Coyote-øyeblikk», en referanse til de klassiske Warner Bros.-tegnefilmene «Road Runner». I denne serien jager en coyote en rask fugl og løper uunngåelig utfor kanten av en klippe, forblir svevende i luften et øyeblikk, og ser deretter ned bare for å stupe brått.

Denne analogien er relevant fordi vi forrige uke var vitne til den første offentlige innrømmelsen av at frykt begynner å snike seg inn i tankene til pengepolitiske beslutningstakere på grunn av konflikten i Iran. De forente arabiske emirater ba USA om å åpne en valutabytteavtale, som i hovedsak er et dollarlån mot sikkerhet i lokal valuta.

Jeg tror denne hendelsen kan være starten på en bølge av finansiell panikk som vil spre seg gjennom det globale finanssystemet i løpet av de kommende ukene – en bølge som vil bringe ulike markeder tilbake i samsvar med den fysiske virkeligheten. Denne fysiske virkeligheten består av en alvorlig og vedvarende energimangel og ødelagte forsyningskjeder som fortsetter å forverres ettersom Iran hindrer utgang av viktige energi- og kjemikalieforsyninger gjennom Hormuzstredet, bortsett fra de som tjener landets egne interesser.

De forente arabiske emiraters regjering hevder at behovet for denne linjen ikke er et tegn på økonomisk nød, men bare et forebyggende tiltak. I virkeligheten gjenspeiler dette imidlertid at presset er reelt og kanskje forverres i andre Gulf-stater uten at det er offentlig kunngjort på dette tidspunktet. De forente arabiske emiraters regjering og dens selskaper mottar langt færre dollar i dag fordi krigen med Iran har forstyrret oljeeksporten og svekket turisme og utenlandsk arbeidsflyt. Likevel er det fortsatt gjeld og utgifter som må betales, hvorav mange må gjøres opp i dollar. Det er sannsynlig at det samme presset eksisterer i resten av Gulfen, selv om de ennå ikke har bedt om bistand.

President Donald Trump fortaler oss (gjentatte ganger) at konflikten med Iran vil ta slutt veldig snart. Men denne «snart»-tiden har blitt til uker og deretter måneder. For å forklare hvorfor denne konflikten er så vanskelig å løse, kan man henvise til lange analyser, men bunnlinjen er at vi står overfor det som ligner et «trelegemeproblem» i fysikk, der de motstridende partene har motstridende krav som ikke kan forenes i praksis.

De tre hovedpartiene – USA, Israel og Iran – er ikke i nærheten av noen avtale. Selv om USA og Israel visstnok er i samme leir, er det forskjeller i synet mellom dem. Så har vi de andre Gulfstatene, sammen med stormakter som Russland og Kina. Trepunktsproblemet i fysikk er uløselig. På samme måte virker dette multilaterale geopolitiske problemet også uløselig. Så lenge det ikke er noen avtale, er det sannsynlig at Iran vil fortsette å kontrollere Hormuzstredet, noe som vil begrense strømmen av energi og essensielle materialer fra Gulfen sterkt.

Globale finansmarkedsdeltakere ser ut til å være i dyp fornektelse av denne realiteten. De bør se på De forente arabiske emiraters forespørsel om en valutabytteordning som et varselsignal. Faktisk anser noen denne ordningen som en finansiell redningspakke fordi det, gitt den raske forverringen av De forente arabiske emiraters økonomi, ikke er sikkert at verdien av dirhamen som stilles som sikkerhet mot dollaren vil være lik ved fremtidig veksling, slik det er vanlig i slike operasjoner.

Myndighetene har muligheten til å skape penger og hjelpe hverandre når det er en funksjonsfeil i den globale valutadistribusjonen. Men selskaper må få pengene sine fra kundene, og når de ikke kan selge produktene sine – som olje og gass – fordi de ikke blir levert i det hele tatt, mottar de ikke inntekter.

Som kjent handler det ikke bare om energi; eksporten fra Gulfen inkluderer også enorme mengder gjødsel, petrokjemikalier og helium. Helium er et essensielt element i halvlederindustrien og i driften av MR-maskiner på sykehus. Jeg har beregnet at den nåværende nedgangen i olje- og gassforsyninger tilsvarer et tap på omtrent 4,5 % av den totale globale energien, noe som betyr, gitt økonomiens totale avhengighet av energi, et tap på nesten 4 % av den globale økonomiske aktiviteten. Til sammenligning krympet den amerikanske økonomien med 4,3 % fra starten av den store resesjonen til bunnen.

Store forstyrrelser i forsyningen av energi og essensielle materialer betyr imidlertid mye bredere konsekvenser som strekker seg over globale forsyningskjeder, og gjør stigende priser til faktisk mangel på varer. Dette tyder på at økonomisk aktivitet kan lide (eller allerede lider) mer skade enn bare tapet av energi, og kanskje større enn virkningen av selve den store resesjonen.

Hvis dette «multilaterale geopolitiske problemet» jeg beskrev ikke blir løst, forventer jeg at markedene vil bevege seg mye kraftigere i de kommende ukene enn de har gjort så langt: oljeprisen vil stige kraftig og aksjene vil falle kraftig, ettersom frykten som noen sentralbanker i Gulfen føler nå overføres til globale investorer. Dette ville være et uvelkomment utfall hvis det skjer, men det ville bare være en tilbakestilling av finansprisene for å samsvare med den pågående fysiske virkeligheten.

Jeg antar at partene snart kan komme til enighet om omfattende løsninger, og at Hormuzstredet gjenåpnes for all skipstrafikk. Finansmediene snakker nå riktignok mye om at investorer «ser forbi» denne krisen i Gulfen. Men jeg tror de fleste nye finansjournalister sannsynligvis ikke har sett tegnefilmene «Road Runner» og derfor ikke innser at det de «ser forbi» faktisk kan være kanten av et stup.

Merk: Hvis Hormuzstredet forblir stengt og finansmarkedene holder seg høye uten påvirkning, vil det overbevise meg om at markedene har blitt fullstendig og permanent frakoblet den fysiske virkeligheten. Virker dette som et mulig scenario?

Aluminiumsprisene på London Metal Exchange (LME) viste en sterkere utvikling ettersom spotprisene steg betydelig, og kortsiktige kontrakter hentet seg inn igjen fra tapene fra forrige økt, mens langsiktige kontrakter og varelager fortsatte sin nedadgående trend.

Spotprisen for aluminium steg fra 3 641,5 dollar per tonn den 23. april til 3 683 dollar per tonn den 24. april, en økning på 1,14 %. Tilsvarende steg spotprisen for salg fra 3 642 dollar til 3 685 dollar per tonn, en daglig økning på 1,18 %.

Tremånederskontrakter fulgte samme utvikling, ettersom både bud- og salgsprisene steg med 0,28 %. Budprisen økte fra 3 588 dollar per tonn til 3 598 dollar, mens tilbudsprisen steg fra 3 590 dollar til 3 600 dollar per tonn.

I motsetning til denne oppgangen i spot- og kortsiktige priser, fortsatte langsiktige kontrakter å synke. Både bud- og salgsprisene for kontrakter fra desember 2027 falt med 1,18 % ved slutt, med et fall i budprisen fra 3 135 dollar per tonn til 3 098 dollar, og salgsprisen fra 3 140 dollar til 3 103 dollar per tonn.

LME-referanseprisen for aluminium over tre måneder ble registrert til 3 591 dollar per tonn den 24. april, sammenlignet med 3 620 dollar dagen før, en nedgang på 0,8 %.

På lagerfronten falt åpningslagrene av aluminium på London-børsen til 378 825 tonn den 24. april, sammenlignet med 381 050 tonn den 23. april, en nedgang på 0,58 %. Levende tegningsretter holdt seg stabile på 335 000 tonn, mens kansellerte tegningsretter gikk ned til 43 825 tonn fra 41 275 tonn, en nedgang på 5,82 %.

I mellomtiden stabiliserte aluminaprisen ifølge Platts-indeksen seg på 307,5 dollar per tonn, ned fra 308,69 dollar i forrige økt, en nedgang på 0,39 %.