Bitcoin holdt seg stabilt i mandagens handel etter å ha lidd kraftige tap forrige uke, ettersom bekymringer om avtagende økonomisk vekst i USA og truende handelstariffer tynget investorenes appetitt for risikofylte aktiva.

Bredere kryptovalutapriser opplevde beskjedne gevinster, men forble under press fra forrige ukes bølge av risikoaversjon, med noen investorer som fortsatt tok profitt.

Bitcoin steg med 0,6 % til 114 268,8 dollar per 01:25 ET (05:25 GMT). Til tross for nylige institusjonelle kjøp, endte Bitcoin forrige uke ned nesten 3 %.

Bitcoin vakler på grunn av svake jobbdata og usikkerhet rundt tariffer

Bitcoin falt i takt med Wall Street fredag etter at de amerikanske lønnstallene for ikke-landbruksbedrifter i juli var langt lavere enn forventet. Den kraftige nedjusteringen av sysselsettingstallene de to foregående månedene bidro til frykten for et forverret arbeidsmarked.

I et overraskende trekk kort tid etter at dataene ble offentliggjort, sparket USAs president Donald Trump Erica MacEntarfer, sjef for Bureau of Labor Statistics, noe som skapte bekymring for integriteten til fremtidige økonomiske data fra USA.

Selv om den svake jobbrapporten økte antagelsene om et rentekutt fra Federal Reserve i september, fremhevet den også dybden av nedgangen i verdens største økonomi.

Usikkerheten økte ytterligere av den raskt nærmende implementeringen av Trumps nye tollsatser på viktige amerikanske handelspartnere, noe som ytterligere kan forstyrre den globale økonomiske stabiliteten.

Selv om Bitcoin ikke påvirkes direkte av tollsatser eller arbeidsdata, har endringer i investorsentiment en tendens til å påvirke spekulative aktivapriser. På den annen side har lavere renter en tendens til å støtte Bitcoin på lang sikt.

Bitcoin hopper etter at Metaplanet kjøper 463 flere mynter, og øker beholdningen til 17 595 BTC verdt over 2 milliarder dollar

Det Tokyo-noterte selskapet Metaplanet Inc. annonserte kjøpet av ytterligere 463 BTC som en del av sin pågående strategi for å utvide sine Bitcoin-reserver. Oppkjøpet på 53,7 millioner dollar brakte selskapets totale beholdning til 17 595 BTC, verdt over 2 milliarder dollar til dagens markedspriser.

Dette trekket gjenspeiler Metaplanets fortsatte aggressive holdning til å behandle Bitcoin som en sentral eiendel i egenkapitalen, noe som gjenspeiler en økende trend blant selskaper som søker langsiktig strategisk eksponering mot krypto.

Strategisk ekspansjon og markedstillit

Gjennomsnittlig kjøpspris for den nye Bitcoin-transjen var 115 895 dollar per mynt. Selskapets gjennomsnittlige anskaffelseskostnad er omtrent 14,85 millioner yen per Bitcoin.

Metaplanet begynte å akkumulere Bitcoin i midten av 2024 og akselererte kjøpene etter den offisielle lanseringen av BTC-reserveoperasjonene i desember 2024.

For å finansiere oppkjøpene har Metaplanet benyttet en blanding av driftsinntekter, obligasjonsutstedelser og egenkapitalinnhenting gjennom strukturert finansiering. De planlegger nå å hente inn 3,7 milliarder dollar via evigvarende preferanseaksjer med et mål om å eie 210 000 BTC innen 2027 – tilsvarende omtrent 1 % av den globale Bitcoin-forsyningen.

Med 17 595 BTC i porteføljen for øyeblikket har selskapet nådd omtrent 8,4 % av målet sitt. Hvis det lykkes, vil det rangeres blant de største bedrifts-Bitcoin-eierne globalt.

Ytelsesmålinger og økende institusjonell adopsjon

Metaplanet sporer Bitcoin-investeringen sin via tilpassede målinger som BTC Yield, som måler Bitcoin-beholdninger per fullt utvannet aksje.

I andre kvartal nådde BTC Yield 129,4 %, opp fra 95,6 % i første kvartal og 24,6 % så langt i tredje kvartal. Ifølge administrerende direktør Simon Gerovich har BTC Yield hittil i år nådd en årlig rate på 459,2 %.

Strategien speiler den til det amerikanske firmaet Strategy, ledet av Michael Saylor, som nylig samlet inn 2,5 milliarder dollar via foretrukket egenkapital for å kjøpe Bitcoin. Begge firmaene er banebrytende i finansieringsstrukturer som muliggjør storskala Bitcoin-kjøp uten aksjonærutvanning eller tradisjonell gjeld.

Metaplanet er for tiden rangert som den syvende største bedrifts-Bitcoin-eieren, etter Strategy, Mara Holdings, Riot Platforms og andre.

Markedsreaksjon og bredere implikasjoner

Kunngjøringen presset Bitcoin over 114 000 dollar, noe som gjenspeiler økende institusjonell tillit. Den handles for tiden til 114 635 dollar, en økning på 0,9 % i løpet av dagen.

Denne bølgen av bedrifts-Bitcoin-akkumulering signaliserer en ny fase av institusjonell adopsjon, hvor Bitcoin i økende grad ikke bare blir sett på som et spekulativt aktivum, men som en strategisk finansiell reserve.

Sølvprisene steg i den europeiske handelen mandag, og forlenget oppgangen for andre dag på rad fra et tre ukers lavpunkt, støttet av kjøp fra lavere nivåer og en svakere amerikansk dollar i valutamarkedet.

Svakere enn forventede amerikanske jobbtall har økt sannsynligheten for at Federal Reserve vil kutte renten i september. Investorer venter nå på flere økonomiske indikatorer og kommentarer fra Fed-beslutningstakere for å revurdere disse forventningene.

Prisoversikt

• Dagens sølvpriser: Sølv steg med 1,0 % til 37,40 dollar, opp fra åpningsnivået på 37,04 dollar. Handelsstartens laveste pris var 36,68 dollar.

• På fredag steg sølvprisen med rundt 0,9 % – den første oppgangen på tre dager – som en del av en gjenoppretting fra treukersbunnen på 36,22 dollar per unse.

• Forrige uke falt sølv med 3,0 %, som er det andre ukentlige tapet de siste tre ukene på grunn av gevinsttaking fra 14-årshøyden på 39,53 dollar per unse.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen nådde et ukes lavpunkt på 98,60 mandag, noe som gjenspeiler fortsatt svakhet mot både store og små valutaer.

Nedgangen kom samtidig som svake amerikanske arbeidsmarkedstall og nylig annonserte tollsatser fra president Donald Trump gjenopplivet frykten for en økonomisk nedgang i verdens største økonomi, noe som forsterket forventningene om et rentekutt i september.

Amerikanske renter

• Sysselsettingsveksten i USA avtok mer enn forventet i juli, med en økning på bare 73 000 arbeidsplasser utenfor landbruket, etter en nedjustering til 14 000 jobber i juni.

• Ifølge CME Groups FedWatch-verktøy økte sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter på septembermøtet fra 43 % til 75 %, mens sjansen for uendret rente falt fra 57 % til 25 %.

• Sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter i oktober økte fra 64 % til 95 %, og sannsynligheten for uendret rente falt fra 36 % til 5 %.

• Tradere forventer nå rundt 63 basispunkter med lettelser innen desember – opp fra 35 basispunkter før jobbrapporten.

Lavere amerikanske renter favoriserer generelt ikke-avkastende eiendeler som gull, sølv og andre edle metaller.

Oljeprisene falt mandag etter at OPEC+-alliansen ble enige om en betydelig produksjonsøkning for september, selv om handelsmenn forble forsiktige midt i trusselen om ytterligere amerikanske sanksjoner mot Russland.

Brent-råoljefutures falt med 85 cent, eller 1,2 %, til 68,82 dollar per fat innen 08:46 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje falt med 82 cent, også 1,2 %, til 66,51 dollar per fat. Begge referanseindeksene hadde stengt nesten 2 dollar lavere på fredag.

Organisasjonen av oljeeksporterende land og dens allierte, kjent som OPEC+, ble søndag enige om å øke oljeproduksjonen med 547 000 fat per dag i september. Tiltaket er en del av en rekke raske økninger i tilbudet som tar sikte på å gjenerobre markedsandeler.

Dette steget – som i stor grad ble forventet av markedene – markerer en fullstendig og tidlig reversering fra blokkens største transje med produksjonskutt, som hadde utgjort rundt 2,5 millioner fat per dag, eller omtrent 2,4 % av den globale etterspørselen.

Goldman Sachs-analytikere anslår at den faktiske økningen i tilbudet fra de åtte OPEC+-landene som har økt produksjonen siden mars, vil nå rundt 1,7 millioner fat per dag, ettersom andre medlemmer har kuttet ned etter tidligere å ha overskredet kvotene sine.

I mellomtiden fortsatte investorene å vurdere virkningen av de siste amerikanske tollsatsene på eksport fra dusinvis av handelspartnere.

Markedene var fortsatt skeptiske til potensielle nye sanksjoner mot Russland, etter at president Donald Trump truet med å innføre 100 % sekundærtoll på kjøpere av russisk råolje i et forsøk på å presse Moskva til å stanse krigen i Ukraina.

«På mellomlang sikt vil oljeprisene bli drevet av en blanding av tollsatser og geopolitiske faktorer. Eventuelle pristopper som følge av energisanksjoner vil sannsynligvis være midlertidige», sa Tamas Varga, en analytiker hos PVM.

To handelskilder sa fredag, med henvisning til handelsstrømdata fra LSEG, at minst to tankskip som fraktet russisk olje på vei til indiske raffinerier hadde blitt omdirigert etter de nye amerikanske sanksjonene.

Analytikere hos ING skrev i et notat at omtrent 1,7 millioner fat råolje per dag kan være i fare dersom indiske raffinerier slutter å kjøpe russisk olje.

To indiske regjeringskilder fortalte imidlertid Reuters lørdag at landet ville fortsette å kjøpe olje fra Russland til tross for Trumps trusler.

Den amerikanske dollaren fant noe støtte mandag etter en skuffende amerikansk sysselsettingsrapport på fredag og president Donald Trumps brå avskjedigelse av en høytstående tjenestemann innen arbeidsstatistikk, noe som hadde gitt valutaen et slag og gitt investorenes satsing på et forestående rentekutt fra Federal Reserve.

Data som ble offentliggjort fredag viste at jobbveksten i USA ikke var som forventet i juli, med tidligere tall for lønn utenfor landbruket for de to foregående månedene som ble revidert ned med svimlende 258 000 jobber – noe som peker på en kraftig forverring av arbeidsmarkedsforholdene.

«Kanskje rapporten i seg selv ikke var ekstremt svak, men revisjonene var svært betydelige», sa Mohamed Elsarraf, valutastrateg i Danske Bank. «Det er vanskelig å forestille seg at Fed ikke kuttet renten i september.»

Trump la ytterligere press på markedene da han sparket sjefen for Bureau of Labor Statistics (BLS) Erica McEnturfar samme dag, og anklaget henne for å manipulere sysselsettingstallene.

Den overraskende avgangen til sentralbanksjef Adriana Kugler åpnet også døren for at Trump kunne utøve større innflytelse på sentralbanken tidligere enn forventet, midt i vedvarende spenninger med Fed om det han oppfatter som forsinkelser i rentekutt.

Disse utviklingene på rad ga et dobbelt slag mot dollaren, som falt mer enn 2 % mot yenen og rundt 1,5 % mot euroen på fredag.

Mandag tok dollaren igjen noen tap, og steg med 0,3 % til 147,91 yen i siste handel, men fortsatt nesten tre yen under fredagens topp.

Euroen falt med 0,2 % til 1,1561 dollar, mens det britiske pundet var lite endret på 1,3276 dollar.

Trump sa søndag at han ville kunngjøre nominasjonene til både den ledige Fed-plassen og en ny BLS-sjef i løpet av de kommende dagene.

Dollarindeksen, som følger dollaren mot en kurv av store konkurrenter, steg 0,2 % til 98,88 på mandag, etter å ha falt med mer enn 1,3 % på fredag.

I juli steg dollaren med 3,4 % – den største månedlige økningen siden en 5 %-oppgang i april 2022 og den første månedlige økningen i 2025 – oppmuntret av økende markedstillit til Trumps handelspolitikk og de økonomiske dataenes robusthet i møte med tollsatser.

Amerikanske obligasjonsrenter faller ettersom rentekutt øker

Renten på toårige amerikanske statsobligasjoner falt til et tremåneders lavpunkt på 3,659 % mandag, ettersom tradere kraftig økte satsingen på et rentekutt i september. Den referanseorienterte 10-årsrenten lå også nær et énmåneders lavpunkt på 4,2434 %.

Markedene priser nå inn nesten 90 % sannsynlighet for at Fed vil kutte renten neste måned, basert på svake arbeidsmarkedstall, med rundt 60 basispunkters lettelser innregnet innen desember. Det innebærer to kutt på 25 basispunkter og en 40 % sjanse for et tredje.

«Markedsreaksjonen på hendelsene fredag kveld var rask og avgjørende – aksjer kollapset, dollaren falt, og avkastningen falt», sa Tony Sycamore, markedsanalytiker hos IG.

Dollar stiger mot franc på grunn av tollsatser; Sveits vurderer alternativer

Andre steder i valutamarkedene steg dollaren mer enn 0,5 % mot sveitsiske franc etter at Trump innførte noen av de høyeste tollsatsene hittil for Sveits, som en del av en bredere innsats fra Det hvite hus for å omforme global handel.

Euroen steg også med 0,3 % mot francen.

«Vi så en kraftig nedgang i francen etter kunngjøringen. Hvis disse tollsatsene opprettholdes, vil den negative effekten på den sveitsiske økonomien være relativt betydelig», sa Elsarraf i Danske Bank.

Den sveitsiske regjeringen sa at den ville holde et ekstraordinært møte senere mandag for å diskutere de neste stegene, og uttalte i en pressemelding at den fortsatt er åpen for å revurdere sitt handelsforslag til USA.