Bitcoin steg litt onsdag og holdt seg over 71 000 dollar, ettersom investorer balanserte pågående spenninger i Midtøsten mot forsiktige tegn til diplomati mellom Washington og Teheran.

Verdens største kryptovaluta var opp 1 % til 71 197,8 dollar klokken 02:27 Eastern Time (06:27 GMT).

Bitcoin hadde falt under 70 000 dollar-nivået tidligere i uken etter hvert som konflikten eskalerte, noe som fikk investorer til å unngå risiko og tynget digitale eiendeler.

Angrep på Teheran til tross for Trumps kommentarer om forhandlingene

USAs president Donald Trump sa tirsdag at Washington «for tiden er i forhandlinger» med Iran, og la til at Teheran «snakker rasjonelt» og virker åpen for å nå en fredsavtale.

Rapporter om at USA hadde presentert Iran for et forslag på 15 punkter for å avslutte konflikten støttet også håp om deeskalering.

Motstridende utviklingstrekk holdt imidlertid investorer forsiktige, ettersom medierapporter indikerte at Israel utførte angrep i den iranske hovedstaden Teheran onsdag, noe som understreket hvor skjøre enhver diplomatisk fremgang er.

Oljebevegelser støtter risikoappetitten

Oljeprisene falt onsdag og ga avkall på deler av den nylige oppgangen, ettersom markedene priset inn muligheten for reduserte forsyningsrisikoer i regionen, noe som støttet den generelle risikoappetitten.

Kryptovalutaer beveger seg i økende grad i tråd med den globale risikosentimentet, og reagerer på endringer i geopolitiske spenninger og energimarkeder, der deres tidligere tap sammenfaller med stigende oljepriser.

Amerikanske aksjeindeksfutures steg også under asiatisk handel, sammen med oppgang i asiatiske aksjer.

Altcoins legger opp til begrensede gevinster

Til tross for det volatile bakteppet, viste Bitcoin motstandskraft nær $70 000-nivået, med analytikere som pekte på fortsatt institusjonell interesse og forbedrede likviditetsforhold som støttende faktorer.

I altcoin-markedet steg Ethereum med 1,2 % til 2 172 dollar, mens Ripple steg med 0,4 % til 1,42 dollar.

Oljeprisene falt med rundt 5 % onsdag etter at rapporter indikerte at USA hadde presentert et 15-punkts forslag for Iran som hadde som mål å avslutte krigen, noe som økte håpet om fremskritt mot en våpenhvile, til tross for fortsatte luftangrep mellom Israel og Iran.

Brent-råoljefutures falt med 5,66 dollar, eller 5,42 %, til 98,83 dollar per fat per 10:22 GMT, etter å ha nådd 97,57 dollar tidligere i handelen. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje falt med 4,82 dollar, eller 5,22 %, til 87,53 dollar, etter å ha nådd et bunnpunkt på 86,72 dollar.

Begge benchmark-råoljene hadde steget med rundt 5 % tirsdag før de reduserte gevinstene i senere volatil handel.

Til tross for prisnedgangen drevet av forventninger om våpenhvile, pekte analytikere på parallelle rapporter om amerikanske troppeutplasseringer i Midtøsten, noe som gjenspeiler fortsatt usikkerhet.

USAs president Donald Trump sa tirsdag at landet hans gjør fremskritt i forhandlingene for å få slutt på krigen, mens en kilde bekreftet at Washington allerede hadde presentert forslaget for Iran.

Noen analytikere uttrykte imidlertid tvil om alvoret i denne fremgangen, og forventet at markedsvolatiliteten ville vedvare.

Larry Fink, administrerende direktør i BlackRock Inc., advarte om at fortsatte trusler fra Iran mot Hormuzstredet kan holde oljeprisene mellom 100 og 150 dollar per fat i årevis, og la til at «vi vil se en global resesjon» hvis prisene når 150 dollar.

Forstyrrelser i oljetransporten gjennom Hormuz

Utviklingen i Midtøsten er fortsatt den viktigste driveren for oljeprisbevegelsene, ettersom krigen har ført til en nærmest stopp i forsendelser av olje og flytende naturgass gjennom Hormuzstredet, som står for omtrent en femtedel av de globale forsyningene.

Det internasjonale energibyrået beskrev situasjonen som den største forstyrrelsen i oljeforsyningen noensinne, med anslåtte daglige tap på rundt 20 millioner fat, noe som innebærer et tap på omtrent 500 millioner fat over 25 dager.

Analytikere bemerket at markedet fortsatt er stramt til tross for muligheten for deeskalering, og understreket at gjenopptakelse av strømningen gjennom sundet ikke nødvendigvis betyr en rask tilbakeføring av stanset produksjon, gitt usikkerheten rundt holdbarheten til en eventuell våpenhvileavtale.

I denne sammenhengen informerte Iran FNs sikkerhetsråd og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen om at «ikke-fiendtlige» fartøy kan passere gjennom Hormuzstredet, forutsatt koordinering med iranske myndigheter.

For å dempe virkningen av forsyningsforstyrrelsene økte oljeeksporten fra Saudi-Arabias havn Yanbu ved Rødehavet til rundt 4 millioner fat per dag forrige uke, sammenlignet med lavere nivåer før krigen.

I mellomtiden ble oljelasteoperasjoner ved Russlands havner i Primorsk og Ust-Luga ved Østersjøen stanset etter at ukrainske droneangrep utløste en større brann, i et av de største angrepene rettet mot russiske oljeeksportanlegg under den pågående fire år lange krigen, noe som økte usikkerheten i de globale markedene.

Det britiske pundet holdt seg stabilt under onsdagens handel, ettersom tradere forble forsiktige med tanke på forsøkene på å få slutt på krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre, samtidig som de vurderte de potensielle økonomiske implikasjonene av konflikten.

Pundet endret seg lite mot den amerikanske dollaren og ble handlet til 1,3402 dollar.

Dette kom samtidig som Israel og Iran utvekslet luftangrep, mens det iranske militæret avviste USAs president Donald Trumps påstander om at Washington fører direkte forhandlinger med Teheran for å avslutte krigen.

I mellomtiden falt oljeprisene, med Brent-råoljefutures som falt med rundt 5,4 % til 95,82 dollar per fat.

På den økonomiske datafronten viste offisielle tall at inflasjonen i Storbritannia holdt seg stabil på 3 % i februar, uendret fra januar, foran forventningene om at den kunne stige igjen ettersom krigen i Midtøsten påvirker prisene.

Luke Bartholomew, assisterende sjeføkonom i Aberdeen, sa at den nåværende inflasjonsrapporten «bare gjenspeiler forholdene før krigen», og bemerket at forventningene har endret seg betydelig med økningen i energiprisene.

Inflasjonsforventningene har steget betraktelig siden krigsutbruddet, drevet av høyere oljepriser.

Som et tegn på konfliktens innvirkning på den britiske økonomien, viste en undersøkelse som ble publisert tirsdag at britisk næringsaktivitet vokste i det laveste tempoet på seks måneder i mars, mens innsatskostnadene i produksjonen registrerte den største månedlige økningen siden 1992.

Renter fra Bank of England

Etter hvert som de økonomiske forventningene endrer seg, har også renteforventningene for Bank of England endret seg.

Markedene priser for tiden omtrent 67 % sannsynlighet for at banken vil heve renten på sitt neste møte i april, med forventninger om minst to renteøkninger innen utgangen av året, sammenlignet med forventningene før krigen om to rentekutt i 2026.

Mange økonomer virker imidlertid mer forsiktige enn markedene når det gjelder sannsynligheten for renteøkninger.

Andrew Wishart, sjeføkonom i Berenberg, sa at bankens reaksjon vil avhenge av om stigende energipriser fører til en bredere inflasjonsbølge på tvers av varer og tjenester, og bemerket at han ikke forventer at dette vil skje.

Han la til at avtagende økonomisk vekst og slakk i arbeidsmarkedet peker på bedriftenes begrensede evne til å heve prisene, samt arbeidernes begrensede kapasitet til å kreve lønnsøkninger, noe som reduserer sannsynligheten for en inflasjonsspiral.

Ved børsslutt holdt det britiske pundet seg også stabilt mot euroen på 86,54 pence.

Gullprisene steg med nesten 3 % i den europeiske handelen onsdag, og forlenget dermed oppgangen for andre dag på rad fra et firemåneders lavpunkt. Dette ble støttet av fortsatt kjøp på lavere nivåer og av nedgangen i globale oljepriser, noe som bidro til å dempe bekymringene for akselererende global inflasjon.

Denne utviklingen kommer etter rapporter om at USA jobber med en 15-punktsplan for å avslutte krigen med Iran, med en måneds våpenhvile som potensielt snart vil bli annonsert under en mekanisme som er under utvikling av Witkoff og Kushner.

Prisoversikt

Gullprisen i dag: Gull steg med omtrent 3,0 % til 4 602,50 dollar, opp fra åpningsnivået på 4 474,62 dollar, etter å ha nådd et bunnnivå på 4 456,17 dollar.

Ved tirsdagens oppgjør steg gullprisen med 1,5 %, den første oppgangen på fem dager, som en del av en gjenoppretting fra et firemåneders lavpunkt på 4 098,23 dollar per unse.

Globale oljepriser

Globale oljepriser falt med mer enn 1 % onsdag, noe som forlenget tapene for tredje dag på rad, midt i håp om å løse forsyningsforstyrrelsene fra Gulfregionen og gjenåpne Hormuzstredet.

I en offisiell uttalelse sa den iranske regjeringen at «ikke-fiendtlige fartøy som tilhører eller er knyttet til andre land, forutsatt at de ikke er involvert i eller samarbeider med aggressive operasjoner mot Iran og overholder erklærte sikkerhetsprosedyrer, har tillatelse til sikker passasje gjennom Hormuzstredet i samarbeid med relevante iranske myndigheter».

Det er ingen tvil om at fallende oljepriser reduserer bekymringen for akselererende inflasjon i store deler av verden og letter presset på pengepolitiske beslutningstakere i globale sentralbanker til å heve renten.

Forhandlinger som avslutter krigen

USAs president Donald Trump sa tirsdag at USA og Iran «for tiden er i forhandlinger», og antydet at Teheran er ivrig etter å komme til enighet om en fredsavtale, til tross for at Den islamske republikken benekter enhver direkte samtale med Washington.

New York Times rapporterte at USA har sendt Iran en plan som inneholder 15 viktige punkter for å få slutt på krigen i Midtøsten.

Kilder sa at en måneds våpenhvile vil bli annonsert under en mekanisme som er under utvikling av Witkoff og Kushner, med forhandlinger om de femten punktene som skal finne sted i løpet av våpenhvilen.

Amerikanske renter

Etter fallet i oljeprisene, og ifølge CMEs FedWatch-verktøy, økte markedene prisingen av sannsynligheten for å holde amerikanske renter uendret på aprilmøtet fra 92 % til 95 %, mens sannsynligheten for en renteøkning på 25 basispunkter gikk ned fra 8 % til 5 %.

For å revurdere disse forventningene følger investorene nøye med på ytterligere økonomiske data fra USA, i tillegg til å spore kommentarer fra tjenestemenn i Federal Reserve.

Gullutsikter

Goldman Sachs sa at den nylige nedgangen i gullprisene i stor grad er i samsvar med historiske mønstre, og viste til stigende renteforventninger og markedsvolatilitet som nøkkelfaktorer bak fallet.

Banken opprettholdt et strukturelt positivt syn, og forventet at gullprisen ville nå 5 400 dollar innen årets slutt, støttet av fortsatt kjøp fra sentralbankene ettersom land søker å diversifisere seg til eiendeler med lavere «geopolitisk og finansiell risiko».

SPDR-fondet

Beholdningene til SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, økte med 0,29 tonn tirsdag. Dette er den første daglige økningen siden 11. mars. Totalen er nå på 1 052,99 tonn, en økning fra 1 052,70 tonn, det laveste nivået siden 17. desember.