Nikkelprisene steg noe i løpet av onsdagens handel, støttet av en sterkere amerikansk dollar mot de fleste større valutaer, samt blandede prognoser for industrimetallet.

Ifølge en ny analyse som ble publisert denne uken av UBS, forventes det at det globale nikkelmarkedet vil forbli i overskudd frem til 2026, til tross for nylig annonserte produksjonskutt.

Rapporten bemerket at markedet opplevde et «betydelig overskudd» fra 2022 til 2024, og la til at nåværende nikkelpriser og markedstrender allerede gjenspeiler disse svake fundamentale forholdene. Analytikere forventer ikke en kortsiktig bedring i etterspørselen, med henvisning til redusert produksjon av rustfritt stål og lav sannsynlighet for en oppgang i veksten i batterietterspørselen.

Det har blitt gjort noen fremskritt på tilbudssiden mot å rebalansere markedet i 2024, med produksjonskutt på totalt rundt 250 000 tonn og prosjektforsinkelser på totalt rundt 140 000 tonn. UBS anser imidlertid disse tiltakene som utilstrekkelige, gitt at Indonesia fortsetter å utvide produksjonskapasiteten til tross for noen råvarebegrensninger.

Selv om den globale etterspørselen etter nikkel har vist relativ robusthet sammenlignet med andre basismetaller de siste årene, har overforsyning ført til produksjonskutt i rustfritt stålsektoren i både Kina og Indonesia. UBS forventer at veksten i nikkeletterspørselen vil holde seg sterk på 4 % til 5 % årlig fra 2025 til 2028, sammenlignet med 9 % årlig mellom 2021 og 2024.

Selv om UBS spår et mindre markedsoverskudd i perioden 2025–2028, forventes det fortsatt å være «stort nok til å bidra til ytterligere oppbygging av raffinerte nikkellagre på London Metal Exchange (LME).» Rapporten bemerket at dagens LME-nikkelpriser ligger i den øvre kvartilen (75 %) av kostnadskurven, et nivå som historisk sett har støttet prisene. UBS advarte imidlertid om at nikkel tidligere har blitt handlet innenfor kostnadskurven i lengre perioder.

Utsikter for andre halvdel

Analytikere forventer nå at nikkelprisene vil stige kraftig igjen i andre halvdel av 2025, drevet av mangel på nikkelmalm og nedleggelsen av flere gruver i Indonesia.

I midten av juni 2025 tilbakekalte den indonesiske regjeringen gruvelisenser for flere nikkelgruver etter at det ble avslørt at utvinningsoperasjoner foregikk på lovlig beskyttede øyer der gruvedrift ikke burde være tillatt. Selv om de fire gruvene representerte en liten del av Indonesias totale årlige produksjon, sto de for en stor andel av landets gjenværende forekomster av høyverdig nikkelmalm.

Synkende malmkvalitet i Indonesia, spesielt i reserver med middels og høy kvalitet, hadde allerede begynt å påvirke produksjonen av nikkelråjern (NPI) negativt selv før gruveforbudet.

EUs medlemsland ble separat enige om en omfattende oppdatering av tollprosedyrene, med sikte på å tilpasse seg den digitale og globale handelsutviklingen.

De første endringene forventes imidlertid ikke å tre i kraft før i 2028, og vil i utgangspunktet være begrenset til e-handelsselskaper, som en del av en langsiktig plan for å revidere det europeiske tollrammeverket.

I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen med 0,1 % til 97,4 poeng klokken 15:00 GMT, og nådde en topp på 97,6 og en bunn på 97,3.

Når det gjelder handel, steg spotkontraktene for nikkel med 1,2 % til 15 500 dollar per tonn per 15:11 GMT.

Bitcoin viste små svingninger under onsdagens handel ettersom risikoappetitten forbedret seg etter en handelsavtale mellom USA og Japan. Verdens største kryptovaluta er imidlertid fortsatt låst innenfor et smalt handelsområde etter å ha nådd rekordhøye nivåer tidligere denne måneden.

Per 13:13 GMT var Bitcoin ned 0,5 % til 118 582,7 dollar på CoinMarketCap.

Til tross for nylige oppganger har Bitcoin holdt seg i en teknisk konsolideringssone etter å ha steget til en ny rekordhøy pris over 123 000 dollar forrige uke. Markedet har siden redusert oppgangen under fortsatt overvåking av global regulatorisk og økonomisk utvikling.

Handelsavtale mellom USA og Japan øker den globale risikoappetitten

Den generelle markedsstemningen forble generelt positiv, støttet av president Donald Trumps kunngjøring om en omfattende handelsavtale med Japan, noe som økte risikoaktiva over hele verden.

Trump uttalte at Washington og Tokyo ble enige om en toll på 15 % på all japansk import – lavere enn de tidligere foreslåtte 25 %.

I henhold til avtalen sikret USA seg også 550 milliarder dollar i japanske investeringer i den amerikanske økonomien. Avtalen åpner de japanske markedene for amerikansk eksport, inkludert biler, landbruksvarer og energiprodukter, noe som styrker optimismen rundt global handel og etterspørselsvekst.

Risikoaktiva steg globalt, mens gullprisene falt, noe som gjenspeiler forbedret risikosentiment.

Likevel fortsatte Bitcoin å handles innenfor stramme intervaller, ettersom investorene forble forsiktige og ventet på ytterligere handelsfremgang før fristen 1. august.

Ytterligere løft fra amerikansk kryptolovgivning og Fed-møte i fokus

Kryptomarkedet fikk ytterligere støtte fra den nylige vedtakelsen av viktig regulatorisk lovgivning i USA.

President Trump signerte GENIUS-loven, som etablerte et føderalt regelverk for stablecoins. Representantenes hus vedtok også to andre store kryptorelaterte lovforslag, som begge nå er på vei til Senatet.

Investorenes oppmerksomhet er nå rettet mot det kommende møtet i Federal Reserve 30. juli, på jakt etter signaler om den fremtidige renteutviklingen.

Er Bitcoin klar for en oppgang på 20 %?

Analytikere antyder at Bitcoin kan være på randen av et sterkt utbrudd som kan føre til nye rekordhøyder. Tekniske indikatorer viser at den digitale aktivaen for tiden er i et bullish fortsettelsesmønster kjent som et "bull flag", som snart kan utløse en prisøkning.

Etter å ha brutt det historiske nivået på 122 000 dollar, har prisen gått inn i en konsolideringsfase nær 118 000 dollar, noe analytikere anser som midlertidig. Mange forventer en bevegelse mot 140 000 dollar.

Tekniske indikatorer støtter det positive tilfellet

Bitcoin-diagrammer viser flere bullish mønstre:

– Et okseflaggmønster, et klassisk signal om trendfortsettelse.

- Et invertert hode og skuldre på 3-timersdiagrammet, også med sikte på $140 000.

- Nivået på $139 000 samsvarer med sterk motstand på MVRV Bollinger Band-indikatoren.

Kan Bitcoin falle til 115 000 dollar først?

Til tross for optimisme advarer noen analytikere om en potensiell kortsiktig korreksjon til 115 000 dollar for å teste støttenivåene før den oppadgående trenden gjenopptas. De ser dette som en kjøpsmulighet for investorer, selv om scenariet verken er garantert eller nødvendig.

Samlet sett tyder tekniske signaler og analyser på at Bitcoin er på vei mot en sterk oppadgående bølge. Med prisstabilitet over 118 000 dollar virker målet på 140 000 dollar realistisk, spesielt hvis institusjonell tilstrømning og støttende amerikansk lovgivning fortsetter.

Investorer anbefales å følge nøye med på støtte- og motstandsnivåene for å utnytte kommende markedsmuligheter.

Oljeprisene stabiliserte seg i løpet av onsdagens handel etter tre dager på rad med tap, ettersom en handelsavtale mellom USA og Japan bidro til å forbedre den globale markedssentimentet for handel.

Klokken 09:07 GMT falt Brent-råolje med 12 cent, eller 0,2 %, til 68,47 dollar per fat. Amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje falt også med 14 cent, eller 0,2 %, til 65,17 dollar per fat.

Begge referanseindeksene hadde falt med omtrent 1 % i løpet av tirsdagens sesjon, etter at EU kunngjorde planer om å vurdere gjengjeldelsestiltak mot amerikanske tollsatser midt i svekkende håp om å oppnå en avtale før fristen 1. august.

USAs president Donald Trump sa tirsdag at landet har inngått en handelsavtale med Japan som inkluderer en toll på 15 % på amerikanske importvarer fra Japan.

«Det nylige prisfallet de tre siste øktene ser ut til å ha stoppet opp, men jeg forventer ikke et stort oppadgående press fra avtalen mellom USA og Japan, ettersom forsinkelser og hindringer i samtalene med EU og Kina vil fortsette å tynge stemningen», sa Vandana Hari, grunnlegger av Vanda Insights, et analysefirma for energimarkedene.

Kinas handelsdepartement sa separat onsdag at den kinesiske handelsministeren og EUs handelskommissær hadde hatt åpne og grundige diskusjoner om økonomisk og handelsmessig samarbeid, samt andre problemstillinger begge sider står overfor, i forkant av et kommende toppmøte.

På lagerfronten rapporterte markedskilder som viste til data fra American Petroleum Institute (API) tirsdag at amerikanske råolje- og bensinlagre falt forrige uke, mens destillatlagrene økte med 3,48 millioner fat.

«Denne utviklingen vil gi noe støtte til destillatmarkedet, som i økende grad står overfor en stramning», sa ING-analytikere i et notat, og la til at fallet i råoljelagrene kan gi noe prisstøtte, selv om et stort overskudd forventes å komme inn i markedet senere i år.

I et annet positivt tegn for oljemarkedet sa den amerikanske energiministeren tirsdag at USA vurderer å innføre sanksjoner mot russisk olje som en del av arbeidet med å få slutt på krigen i Ukraina.

Forrige fredag godkjente EU sin 18. sanksjonspakke mot Russland, som inkluderte en senking av pristaket på russisk råolje.

Markedsoppmerksomheten fokuserte onsdag på den japanske yenen, som opplevde kraftige svingninger ettersom tradere vurderte virkningen av den nylig annonserte handelsavtalen mellom USA og Japan og spekulerte i fremtiden til statsminister Shigeru Ishiba.

Yenen steg først til sitt sterkeste nivå siden 11. juli på 146,20 per dollar, støttet av president Donald Trumps kunngjøring om en handelsavtale med Tokyo. Den snudde imidlertid raskt til tap etter rapporter som antydet at Ishiba planla å trekke seg neste måned etter at partiet hans led et stort nederlag i overhusvalget.

Ishiba benektet rapportene og uttalte at påstandene om hans avgang var «fullstendig grunnløse», noe som hjalp yenen med å hente inn noen tap og senere stabilisere seg på 146,83 per dollar.

Handelsavtalen – som inkluderer tollkutt på bilimport og beskytter Tokyo mot nye strenge avgifter – påvirker yenen på to måter: dens effekt på økonomien og på Bank of Japans politikk, som forsiktig har beveget seg mot rentehevinger.

«Handelsavtalen åpner døren for at Bank of Japan kan heve renten i år», sa Jane Foley, leder for valutastrategi i Rabobank. «Det er positivt for yenen og gjør det vanskeligere å komme tilbake til 150 per dollar.»

Hun la til: «Med den fortsatt vedvarende usikkerheten rundt handel og politikk var det tydelig at banken ikke ville handle forhastet. Usikkerheten er selvfølgelig ikke over ennå, noe som vil holde BoJ forsiktig – men ingen forventet raske grep uansett.»

Andre steder var bevegelsene i andre valutaer begrensede på grunn av vedvarende usikkerhet rundt tollsatser og bredere skepsis til hvordan valutaer kan reagere selv om det oppstår klarhet i handelen.

Den amerikanske dollaren har vært en av de største taperne siden Trump først annonserte omfattende tollsatser 2. april. Selv om svakheten fortsatte selv etter en midlertidig suspensjon for å tillate videre forhandlinger, har tempoet i nedgangen avtatt denne måneden.

Euroen falt med 0,1 % til 1,1744 dollar, fortsatt nær fireårshøyden som ble nådd tidligere denne måneden. I mellomtiden steg det britiske pundet litt til 1,1354 dollar.

I motsetning til euroens utvikling, steg europeiske aksjer i håp om at Japan-avtalen kunne bane vei for ytterligere handelsavtaler, inkludert en med EU.

Trump annonserte at EU-forhandlerne ville ankomme Washington onsdag.

Den europeiske sentralbanken forventes å møtes torsdag, men det er usannsynlig at det vil ha noen stor innvirkning på valutaen, ettersom rentene forventes å forbli uendret.

Bedre stemning overfor verdensøkonomien etter handelsavtalen, sammen med stigende metallpriser, støttet også den australske dollaren, som steg med 0,4 % til 0,6581 dollar, til tross for vedvarende markedsforsiktighet.

Klokken 11:57 GMT steg den amerikanske dollarindeksen med 0,1 % til 97,4 poeng, med en topp på 97,5 og en bunn på 97,3 poeng.