Nikkelprisene falt under onsdagens handel midt i en stigende amerikansk dollar mot de fleste store valutaer, sammen med handelsbekymringer og press fra USAs president Donald Trump på Federal Reserve om å kutte renten og på andre land om å inngå en handelsavtale.

Traderne beveget seg forsiktig, i påvente av mer klarhet i denne utviklingen, samtidig som de også forventet publiseringen av amerikanske sysselsettingstall for juni. Dollaren steg litt, men holdt seg nær sine nylige bunnivåer.

Markedsdeltakerne følger nøye med på Den europeiske sentralbankens årlige konferanse i Sintra i Portugal, der sentralbanksjef Jerome Powell tirsdag gjentok at banken vil ha en «tålmodig» tilnærming til ytterligere rentekutt, men utelukket ikke et rentekutt i denne månedens møte, og uttalte at avgjørelsen helt og holdent vil avhenge av innkommende data.

Dette forsterker viktigheten av den månedlige rapporten om lønnsutgifter utenfor landbruket som skal sendes ut torsdag, rett før ferien 4. juli. Data om ledige stillinger i USA (JOLTS) som ble offentliggjort tirsdag kveld, viste robusthet i arbeidsmarkedet, noe som bidro til at dollaren kom seg opp fra sine daglige bunnivåer.

En annen faktor som tynger den amerikanske valutaen er det pågående presset fra Trump på sentralbanksjef Jerome Powell for å senke rentene, noe som reiser spørsmål om sentralbankens uavhengighet.

Mandag sendte Trump Powell et notat med en liste over nøkkelrenter fra globale sentralbanker, kommentert med håndskrevne kommentarer. Han bemerket at den amerikanske renten burde ligge mellom 0,5 % (Japan) og 1,75 % (Danmark), og la til en kommentar om Powells prestasjon: «Som vanlig ... altfor sent!»

I mellomtiden steg dollarindeksen med 0,3 % til 97,09 klokken 15:42 GMT, og nådde en topp på 97,1 og en bunn på 96,6.

Når det gjelder handel, falt spotprisene på nikkel med 1,7 % til 14 900 dollar per tonn klokken 15:53 GMT.

Bitcoin (BTC) handles for tiden innenfor et stramt intervall etter en sterk oppgang forrige uke, ettersom tradere fortsatt er forsiktige i forkant av viktige kommende makroøkonomiske utviklinger.

Rapporter tyder på at fristen for USAs president Donald Trumps «One Big Beautiful Bill» faller på fredag, mens den midlertidige suspensjonen av tollsatser utløper i begynnelsen av juli, noe som potensielt kan legge til et nytt lag med usikkerhet i markedet.

Denne forsiktigheten gjenspeiles i data fra bitcoin-børsnoterte fond (ETF-er), som så over 340 millioner dollar i utstrømning på tirsdag, og dermed avsluttet en 15-dagers rekke med positiv innstrømning siden 9. juni.

Per 12:29 GMT steg bitcoin med 1,2 % til 107 800 dollar på CoinMarketCap.

Tradere reduserer risikoen midt i handelsusikkerhet

En rapport fra K33 på tirsdag bemerket at bitcoin holdt seg innenfor et usedvanlig stramt område gjennom hele uken, med 7-dagers volatilitet som falt til 0,79 %, den laveste ukentlige volatiliteten registrert siden 14. oktober 2023, ifølge diagrammet som er inkludert i rapporten.

Forrige ukes våpenhvileavtale mellom Iran og Israel utløste en oppgang som presset bitcoin opp med mer enn 7 % og sluttet over 108 000 dollar. Oppgangen stoppet imidlertid opp, og bitcoin falt under 106 000 dollar på tirsdag ettersom den politiske diskusjonen rundt Trumps budsjettforslag og relaterte tolldebatter dukket opp igjen.

Det amerikanske senatet vedtok tirsdag lovforslaget «One Big Beautiful Bill» med knappe 51-50 stemmer. Lovforslaget går nå til Representantenes hus, ettersom Trump ønsker å ferdigstille budsjettet sitt innen fredag. I tillegg skal suspensjonen av tollsatser utløpe 9. juli. Begge hendelsene kan påvirke bitcoin, avhengig av om ekspansiv finanspolitikk eller handelsusikkerhet råder.

I tillegg til lovforslaget og tollfristen, kan lav likviditet på grunn av den amerikanske uavhengighetsdagen 4. juli ytterligere øke usikkerheten i markedet, noe som får tradere til å redusere risikoeksponeringen.

Viktige økonomiske data fra USA er også ventet denne uken, særlig rapporten om ikke-landbrukslønninger (NFP) på torsdag, som nok en gang kan påvirke markedets forventninger til rentebanen.

Tidlige tegn på svekket institusjonell etterspørsel etter Bitcoin

Nye data viser tidlige tegn på svekket institusjonell etterspørsel etter bitcoin. Ifølge SoSoValue hadde amerikanske bitcoin-ETF-er en utstrømning på 342,25 millioner dollar på tirsdag, det høyeste nivået av uttak siden 30. mai. Dette avsluttet også en rekke positive innstrømninger som startet 9. juni. Hvis institusjonelle utstrømninger vedvarer, kan de føre til ytterligere nedgang i bitcoinprisene.

I en relatert utvikling ble Arizonas bitcoin-reservelov (HB2324) gjenopplivet forrige måned. Lovforslaget har som mål å opprette et fond av digitale eiendeler konfiskert i straffesaker. Lovforslaget ble imidlertid ikke vedtatt etter at guvernør Katie Hobbs nedla veto mot det på tirsdag.

Hobbs begrunnet avgjørelsen sin med at lovforslaget kunne avskrekke lokale politimyndigheter fra å samarbeide med statlige myndigheter om beslagleggelser av digitale eiendeler.

Bitvis: Bitcoin når 136 000 dollar i juli av tre grunner

Bitwise Asset Management sa at bitcoin kunne klatre til 136 000 dollar i juli av tre grunner.

I en rapport som ble publisert tirsdag, uttalte firmaet at bitcoin kunne overvinne sin typiske sommerstagnasjon og legge opp til en økning på 30 % denne måneden.

For det første vinner bitcoin historisk sett opp etter geopolitiske spenninger som den nylige konflikten mellom USA, Israel og Iran.

For det andre kjøper institusjoner mer bitcoin enn gruvearbeidere bringer til markedet.

For det tredje tilfører globale rentekutt likviditet til markedene, noe som skaper et støttende miljø for bitcoin og kryptomarkedet generelt.

Analytikerne Andrei Dragos og Ayush Tripathi fra Bitwise skrev: «Disse gunstige faktorene skaper et konstruktivt bakteppe for bitcoin og digitale eiendeler når vi går inn i juli.»

Oljeterminprisene steg onsdag etter at Iran kunngjorde at de vil suspendere samarbeidet med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), mens investorer vurderer forventninger om økt tilbud fra store produsenter neste måned midt i fortsatt svakhet i den amerikanske dollaren.

Brent-råolje steg 60 cent, eller 0,9 %, til 67,71 dollar per fat klokken 10:17 GMT, mens den amerikanske West Texas Intermediate steg 55 cent, eller 0,8 %, til 66 dollar per fat.

Brent-oljen har blitt handlet mellom en topp på 69,05 dollar per fat og en bunn på 66,34 dollar siden 25. juni, ettersom bekymringene for forsyningsforstyrrelser i det oljeproduserende Midtøsten avtok etter våpenhvileavtalen mellom Iran og Israel.

Onsdag trådte en iransk lov i kraft som krever at alle fremtidige inspeksjoner av landets atomanlegg av IAEA må innhente godkjenning fra «Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet» i Teheran. Iran anklaget byrået for å være partisk overfor vestlige land og for å rettferdiggjøre luftangrepene utført av Israel.

Giovanni Staunovo, råvareanalytiker hos UBS, sa: «Markedet priser inn en viss geopolitisk risikopremie som følge av Irans handlinger mot IAEA.» Han la til: «Men dette handler om stemning og frykt – det er ingen faktiske forstyrrelser i oljeforsyningen så langt.»

Priyanka Sachdeva, senior markedsanalytiker hos Phillip Nova, bemerket at de planlagte økningene i tilbudet fra Organisasjonen av petroleumseksporterende land (OPEC) og dens allierte, inkludert Russland – samlet kjent som OPEC+ – allerede ser ut til å være priset inn av investorer og neppe vil overraske markedene på dette tidspunktet.

Fire kilder i OPEC+ fortalte Reuters forrige uke at gruppen planlegger å øke produksjonen med 411 000 fat per dag i august, et tall som tilsvarer økningene som ble avtalt for mai, juni og juli.

Staunovo sa: «Alle snakker om at ytterligere forsyninger kommer til markedet, men i realiteten har ikke disse fatene kommet ennå», og påpekte at «dette kan skyldes at disse volumene forbrukes innenlands i produsentlandene.»

Data fra Kpler viste at Saudi-Arabia, de facto lederen av OPEC+, økte sin oljeeksport i juni med 450 000 fat per dag sammenlignet med mai, noe som er den høyeste takten på over et år. Staunovo la imidlertid til at den totale OPEC+-eksporten har holdt seg stabil eller falt noe siden mars, og han forventer at denne trenden vil fortsette utover sommeren ettersom energiforbruket øker på grunn av høye temperaturer.

I mellomtiden fortsatte den amerikanske dollaren å falle, og nådde sitt laveste nivå mot de viktigste valutaene på tre og et halvt år tidlig onsdag. En svak dollar anses som støttende for oljeprisene ettersom den øker attraktiviteten til råolje for kjøpere som bruker andre valutaer.

Tony Sycamore, markedsanalytiker hos IG, sa at kommende amerikanske lønnstall utenfor landbruket som kommer torsdag, vil spille en nøkkelrolle i å forme investorenes forventninger rundt tidspunktet og dybden av rentekutt fra Federal Reserve i andre halvdel av året.

Han la til at rentekutt ville stimulere økonomisk aktivitet, noe som igjen kan øke etterspørselen etter olje.

Det amerikanske energiinformasjonsdepartementet (ENA) ventes å offentliggjøre sine offisielle data om amerikanske råoljelagre onsdag klokken 10.30 østlig tid.

Data som ble offentliggjort sent tirsdag av American Petroleum Institute viste at amerikanske råoljelagre økte med 680 000 fat forrige uke, en periode der lagerbeholdningen vanligvis synker på grunn av høy sommeretterspørsel, ifølge informerte kilder.

Den amerikanske dollaren fortsatte å falle til nær februar 2022-bunnnivåene mot en kurv av store rivaler, ettersom tradere vurderer virkningen av USAs president Trumps massive skattelovforslag og tollfrist.

Nå venter også tradere på viktige amerikanske lønnstall for juni, som er planlagt fredag.

Euroen falt 0,3 % i dag til 1,1774 dollar, fortsatt nær toppen fra september 2021, mens pundet falt 0,15 % til 1,3722 dollar, noe som er langt unna toppen på 3⅕ år.

Dollaren steg med 0,3 % mot den japanske yenen til 143,8, noe som sendte dollarindeksen litt høyere mot 96,744.

Første halvdel av 2025 har vært den verste for dollaren siden syttitallet, på grunn av faktorer som inkluderer:

Politisk usikkerhet som presset fondsforvaltere til å sikre sine dollarbeholdninger

Reduserte langsiktige kjøpsposisjoner på dollaren

Økende satsing på at Fed vil begynne å lette pengepolitikken i år.

USAs president Donald Trumps nylige skattelovforslag skapte bekymring for den finansielle stabiliteten i USA, med vedvarende usikkerhet også rundt amerikanske handelsavtaler.

Investorer satser nå på et raskere tempo i rentekutt fra Fed i år, mens de venter på viktige amerikanske data denne uken, inkludert lønnsrapporten på fredag.

Trump fortsatte å presse den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) til å kutte renten, og sendte sentralbanksjef Powell en liste over renter fra globale sentralbanker, der han sa at amerikanske renter burde ligge mellom den japanske renten på 0,5 % og den danske renten på 1,75 %.

Amerikanske priser

Investorer tolket sentralbanksjef Jerome Powells vitnesbyrd i Kongressen forrige uke som forsiktig, etter å ha sagt at rentekutt er sannsynlige hvis inflasjonen ikke stiger i sommer som svar på tollsatser.

Ifølge Fedwatch-verktøyet var oddsen for et rentekutt på 0,25 % i juli 20 %.

Oddsen for et slikt kutt i september var mye bedre, 93 %.